søndag, februar 25, 2007

Inn på teppet

Scene: Et kontor på Dagbladet. Bak kontorpulten sitter redaktøren, med et oppgitt ansiktsuttrykk, for enkelthets skyld kalt Red. (Bør ha en viss pondus). Foran en journalist J 1 (som noen av bloggens lesere kjenner fra før) som ser litt beklemt ned på teppet. Rekvisitter ellers er det ikke så farlig med, men en stilig flatskjerm hadde kanskje gjort seg.

Red: Du, nå må du slutte å få alle disse fikse ideene dine i fylla! Som om det ikke var nok med den derre ”sommerføljetongen”! Og økonomisjefen ble jo jævla sur da, da han så den vinregninga. Det var vel forfaen ikke nødvendig å bestille de dyreste vinene!

J1: Øhhh neeeei altsåååå...

Red: Det var jo ikke så jævla moro å bli gjort til latter for hele Oslo-pressa heller, vi skal jo liksom prøve å være litt seriøse her på kulturavdelinga i Dagbladet også da men all right den saken er vi ferdige med...

J1 : (Litt ydmyk avventende) Ja vi har jo snakka om det før ja...

Red: JAMMENIHÆLLSIKE dere vil jo aldri lære!!! Det må da for faenmeg gå an å ta en pinne uten å få en hælvetes masse dusteideer. Og nå er det ”MAMMUTAMBASSADØRER”! Hvorihælsikke får du det fra!

J1 : Nei altså vi satt der på Stopp Pressen da... ja det stoppa jo ikke oss hehe (kaster et engstelig blikk på Red) ja også blei det vel noen halvlitere da....

Red: NOEN halvlitere! Altså den regninga Økonomisjefen viste meg...

J1 : Ja og så begynte vi å snakke om det derre Mammutsalget da, det er jo litt populært blant folk liksom...

Red: Jammenherreguudda! En astrofysiker og en husstellærer!!! Som skal svare på spørsmål om ”litteratur, kokebøker, dansing og barnebøker”. Dere kunne jo ha spurt en bibliotekar for faen. En av de der på barneavdelingen på Deichman for eksempel, de svarer jo alltid hvis det er noe, de er jo glade bare de får navnet sitt i avvisa for faen og bilde og greier...

J1 : (litt mer på hugget nå) HÆ! En BIBLIOTEKAR! Nei men forfaen, da Red! Ja det hadde vel økt trafikken på nettsida det! Webben hadde vel bare klappa sammen. Hahaha. Ja... nei... altså... de to var jo ikke førstevalget akkurat men Ingrid er jo ei som alle liker så det gir folk litt gode følelser liksom og Newth har jo vært på TV2 og greier og er kjent og...

Red : (Med utstudert ironi) Ja du spurte ikke Blomster-Finn også da du først var i farta! Han kunne jo tatt seg av biografier og memoarer for eksempel!

J1 : Ja men altså han kunne ikke...

Red: Men hør nå her da! At noen skriver fagbøker for barn betyr da for faen ikke at de har greie på all annen litteratur og en husstellærer kan jo ikke akkurat uttale seg om tunge filosofibøker, nei faen nå har vi dumma oss ut igjen ... med tilgjort stemme : Og så juksar me litt og så sier vi at vi har lest boka og så tar me berre ein persillekvast og då blir boka såååå god... (Blåser seg opp) ALTSÅFORFAEN HVIS IKKE DU GIIIRDEG SNART NÅ SÅ BLIR’E RETT NED PÅ PAKKERIET!

J1 : Du jeg kom forresten på en annen god ide, nå er det snart Departementets årlige prisutdeling av barne- og ungdomlitteratur igjen. Hva med å gi en pris til den som har det beste ANTREKKET, vi kan jo få Kikki Sørum med i juryen og ... nei ikke det nei...

TEPPE

PS 1: Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Hvorfor må man ha PASSORD for å laste ned mammutkatalogen på PDF?

PS 2: Sånn apropos : da jeg jobbet på barne- og ungdomsavdelinga på Deichman fikk vi alltid konfektesker fra VG til jul. Det eneste vi gjorde var å svare på hva hesten til Pippi Langstrømpe het en gang pr. år. Men fra denne avisa eller denne fikk vi aldri noe. Ingen andre heller for den delen. Skjerp dere!

PS 3: Og det var en ordentlig god konfekt!

lørdag, februar 24, 2007

fredag, februar 23, 2007

Barne- og ungdomsbokbokåret 2007

Her samler jeg de barne- og ungdomsbøkene som jeg leser og som kommer ut i 2007.

BarnebøkerAndersen, Kenneth Bøgh : Djevelens læregutt OVERSATTBjerkeli, Miriam : Cypranus : DEBUTANTColfer, Eoin : Halvmåne Detektivbyrå OVERSATTDahl, Tor Edvin : Marion og mysteriet med det havarerte flyet og to bøker til i samme serie
Djupvik, Laura : Hundre appelsinar og ein fiolin
Ewo, Jon : Marg&Bein-serien
Ewo, Jon : Mannen fra graven
Ewo, Jon : Otto monster og drittungen
Grimsrud, Beate : Klar, ferdig, gå!
Hagen, Guri B : Forfulgt
Hardinge, Frances : Mosca Mye og de forbudte ordene OVERSATT
Holmberg, Bo R Hvem skal jeg velge OVERSATTHurlen, Arne : Ingen dør i Hammerdalen DEBUTANT
Ingvaldsen, Bjørn : Brødrene Bruns beretninger
Keene, Carolyn : Frøken Detektiv OVERSATTLandy, Derek : Skranglebein Likanes OVERSATTLidbeck, Petter : Det mystiske huset OVERSATTLilleste, Lena : Innbrudd på skolen OVERSATTMack, Tracy og Michael Citrin : Sherlock Holmes og gateguttene i baker StreetOVERSATTNimmo, Jenny : Midnatt for Charlie Bone OVERSATTNesbø, Jo : Doktor Proktors prompepulver
Ottesen, Josefine : Demonenes hvisken OVERSATTPorter, Pamela : Emaline og gærnemannen OVERSATTRøssland, Ingelin : Monstertanta
Sage, Angie : Septimus Heap : Magi OVERSATT
Sandberg, Kristin A : EneboerenShadow, Nick : Stemmer (Midnattsgrøss) OVERSATTSortland, Bjørn : Parismysteriet
Svingen, Arne : Marg& Bein-serien
Unenge, Johan : Snøbrødre OVERSATT
Zappa, Ahmet : Makeløse McModigs monstrøse memoarer OVERSATTAamodt, Ingunn : Kannibalen

Ungdomsbøker
Abdel-Fattah, Randa : Ser hodet mitt stort ut med denne? OVERSATT
Abrahams, Peter : Mordet på Crazy Katie OVERSATTArdelius, Gunnar : Når du sover, kikker jeg OVERSATT
Bakthiari, Marjaneh : kall det hva faen du vil OVERSATT
Bredesen, Marit Reiersgård : Alt jeg ser er sant DEBUTANTCacace, Mariangela Johansen : Himmelstøv
Clod, Bente : Body Effex OVERSATTDale, Hildegunn : Skugge under Grønskarvet
Eyre, Lucy : Sokrates veddemål OVERSATTEwo, Jon : XXL
Ewo, Jon : Fortellingen om et mulig drapFriesen, Gayle: Sommeren med Isabel OVERSATTHagerup, Hilde : Bittet
Hoel, Tore Elias : To gutar til Paris
Keaney, Brian : Den glemte byen OVERSATT
Kennen, Ally : Beist OVERSATTKleiva, Rønnaug : På andre sida av Paris
Knudsen, Lise : Svarte vinger
Knutsen, Oda Kornelia : Avtalen OVERSATT
Kolerud, Arnfinn : Zoomarferien
Lunde, Stein Erik : Et dårlig år
McGhee, Alison : Alle elver flyter mot havet OVERSATTMunch, Charlotte Glaser : For slem til å være snill
Nilsson, Per : Svenne OVERSATTPedersen, Hæge Follegg : Game over
Pohl, Peter : Nu heter jag Nirak. Ikke oversatt til norskScheen, Kjersti : Emma3 og ToreHund
Sortland, Bjørn : Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?
Sunne, Linn T. : Happy
Thydell, Johanna : Det mangler en terning OVERSATTØglænd, Finn : Svarte sjeler
Aamodt, Ingunn : Romeo og Javeria

AllaldersChristensen, Emilie : Andungen og jeg (jul)
Hansen, Thore : Drømmer lengsler og mørke skoger

Good morning little school girl

Ungdomsskolen er ingen idyll. Akkurat som om noen hadde trodd noe annet. Men kan det være så ille som i "Alt jeg ser er sant"? Ja, det kan det nok. Forfatteren gir konsise portretter av flere elever i en 9. Klasse ”et sted i Norge”. Også læreren får vi en god beskrivelse av og som alle veit : vis meg hvem som er læreren din så veit jeg hvordan klassen din er. En bra debut. Ikke er den så lang heller.

Noen som likner : Hvis det ikke skulle holde med én klassebok, så anbefaler jeg denne boka av denne forfatteren. Som har mer varme men så er jo også forfatteren selv lærer – antakelig av den typen du kan håpe akkurat dine barn får. (Ingen av bøkene er for tida utlånt, bortsett fra de som ligger og slenger i et klassebibliotek da. De fleste føler kanskje at det er nok med den klassen man selv er medlem av?)

Gyldendal : på tide å oppdatere bildet. Dessuten var det litt plundrete å finne fram til forfatteren, men dere klarer ikke å lure meg! Og Cappelen : hvorfor har ikke dere noen bilder av Marit Reiersgård Bredesen. Hun kan da ikke være så stygg?

PS: En gang jobbet jeg på skoleavdelingen på Deichman og plukket klassebiblioteker an mass. Til noen elever jeg aldri hadde møtt. Og uten å ane hvordan bøkene ble brukt. Eller om de i det hele tatt ble brukt. Ble bokpakka fra Deichman åpnet foran tindrende barneøyne eller ble de bare liggende å slenge i ei hylle bakerst i klasserommet? Hendte det noen gang at noen åpna ei bok? Dette veit vi svært lite om. Jeg sier som Leonard Cohen i denne sangen : Alle the useless things my hands have done. (Skjønt han hadde jo helt andre ting enn klassebibliotek i tankene!)

onsdag, februar 21, 2007

Seriebøker

I 70-åra! Da var seriebøker en styggedom! Og jo lengre serie jo dårligere var den. Vi ville ikke ha dem i biblioteket. Nå har jo det der snudd seg litt. Nå er vi jo blitt helt desperate etter å få unga til å lese.
Jeg husker jo da Grøsserne kom. Vi kjøpe dem inn alle som en. Da følte vi oss riktig så frivole gitt! Litt sånn som pene piker som endelig fikk lov til å være litt rampete. Og så kom jo denne serien. Og denne, da. For ikke å snakke om den her. Men nå gidder jeg ikke å ramse opp serier lengre.

Og her kommer en norsk serie. Eller serie og serie fru Blom. Det er jo bare første bindet som er kommet ut. Og det er jo ikke første gangen forlagene lover oss fortsettelser som aldri kommer.
De som er med. (Et snodig persongalleri):
Nino Glass, 13
Hans far oppfinneren, borte vekk, har det skjedd noe kriminelt?
Delfinen Solo, som svømmer med Nino på ryggen over til England. Akkurat dette gjorde barnebokkritikk.no et nummer av men var ikke det litt kult, da?
Lucas, 16, og dobbelt så stor som Nino, men en trivelig kar.
Diverse skurker og røvere
Og noen snille er jo også med.
Og politimenn fra New Scotland Yard
Intrigen går blant annet ut på å finne igjen far og redde delfinene.
Nei da, ingen stor litteratur men en bra røverroman. Ganske på sida av virkeligheten, men med disiplin. Og – med humor! Og dessuten litt god gammeldags moral. Det er akkurat hva kidsa trenger det! Jeg ønsker denne artige karen velkommen i barnebokheimen. Øistein Borge er også filmmann. Dette omslaget kan jo tyde på at han har gjort seg noen forhåpninger!

PS: apropos serier : noen serier HAR vel gått ut på dato. For eksempel denne?

PS 2: Herregud så mye spetakkel det ble fordi Deichman ikke hadde Hardy-bøkene! Den debatten gidder jeg bare ikke ta lengre. Det finnes viktigere ting. Men det skal du ha Liv. Det innlegget du fikk inn i Dagbladet da debatten blussa opp igjen i slutten av 80-åra var bra! (Forresten : kanskje på tide å skifte bildet på web-sida snart? Det er det samme som har vært der siden ”Deichmanske bibliotek åpnet sine WWW-tjenester 15. august 1995”. Men du har kanskje ikke forandra deg så mye?

PS 3: Og ærlig talt Damm : var det nå nødvendig å blåse støv av denne serien, da?

PS 4: Tormod Haugen elsker visstnok Nancy Drew. Og inspirert av henne skrev han denne boka. Ikke så veldig mye lånt lengre.

PS 5: Blurberen Roy Jacobsens eneste barnebok handler også om en fisk, nærmere bestemt gjedde (ja nå er jo ikke delfiner fisker, jeg veit det nok, men et sjødyr) som oppfører seg mildest talt litt merkelig til fisk å være. Den boka tar virkelig av! Er det noen forbindelse? Har disse to gutta funnet hverandre i en felles interesse for sjødyr eller er det bare tilfeldig. Begge er forresten født i 50-åra, og leste kanskje de samme guttebøkene? For eksempel denne?

PS 6: Skal jeg også gjøre et poeng av at Ingvar Ambjørnsen som heller ikke er helt ung lengre tar med en torsk i bok 2 i sin serie om Samson og Roberto? Er jeg rett og slett inne på noe stort her? En idé til en forskningsoppgave eller kanskje jeg skal gi meg nå før jeg dummer meg enda mer ut?

Blurb

I min flunkende nye serie ”Kule blurber åpner jeg med denne:
”Et litterært hoppeslott for alle elskere av store mysterier...” Roy Jacobsen
Tatt fra omslaget på denne boka
Men det jeg var mest opptatt av nå er:
  • Hvor mye fikk Roy Jacobsen for å skrive denne blurben?
  • Har Roy Jacobsen økonomiske interesser i dette selskapet?
  • Eller synes Roy Jacobsen det bare er kult å se navnet sitt på en blurb?
  • Går det sport i å lage blurber blant forfattere for tida?
  • ”Hvor mange blurber har du skrevet” liksom?
  • Kanskje er det rett og slett slik at forfatterne trygler forlagene og om å få skrive blurber på bokomslagene?
  • Forfatternes form for tagging og peacer?
  • Når kommer forresten den første blurb-konkurransen?
  • For den må vel komme,
  • ”Og årets Gullblurben går til Roy Jacobsen” liksom.
  • En annen teori kan være at Øistein Borge er en gammel barndomsvenn som den mer etablerte forfatteren vil gi litt nødvendig drahjelp.
  • Eller kanskje bare fant de to forfatterne tonen på en bar og etter noen halvlitere tilbyr Roy (ja for de ble jo på fornavn etter en halvliter eller to) seg å skrive en blurb på debutboka til Øistein?
  • Og da er jo ikke Øistein sein om å finne fram papir og penn. Eller en serviett for alt jeg veit.
  • Kanskje de satt på uteserveringa på for eksempel St. Hans-haugen med utsikt mot lekeplassen. Var det da Roy Jacobsen kom på det der lure med hoppeslottet?
Ja slik kan man jo fundere i de lange mørke vinternetter, men jeg tror jeg stopper her.
Og lover å komme tilbake hvis jeg skulle komme på noen nye momenter i saken.

Over til et annet viktig spørsmål: heter det å ”lage en blurb”? Eller er det mer korrekt å si blurbe. ”Han var ikke noen spesielt god forfatter men han var en meget habil blurber”. Eller ”boka var kanskje ikke så god men det du verden så bra blurbet den var”. Eller : ”Ikke rart at den boka ikke selger så dårlig blurbet den er”. Jeg må nok ta meg en tur opp til språkrådet igjen. Eller nei forresten. Da begynner de vel bare å mase om norske ord for å blurbe. Hva skulle nå det være da! Neimen om jeg vil sette dem på den ideen!

Hvordan skal vi uttale ”blurb” forresten? Dette blir et tema i neste blogpost i serien ”Kule blurber”.

PS: Andre berømte blurbere er Philip Pullman og J.R.Rowling

søndag, februar 18, 2007

Skrekk og horror

Og da var jeg ferdig med helgas horrorbok! Fraflytta hus med dyster fortid, skumle kjellere, knirkende dører, døde som ikke finner ro, ondskap, galskap, mumifiserte lik, tåke, vind og fugleskrik. Og ingen dekning på mobilen. (Kanskje det største skrekkscenariet for kidsa?) Nationen skriver at ”den skal ha svært slake nervar som ikkje let seg skake” Barnebokkritikk.no ”vegret ... seg for å ta en tur ned i kjelleren”. Mer her:
Yngve Frøyen plasserer seg et sted mellom seriesuksessen Grøsserne og Stephen King. Han unngår den lett flåsete og prepubertale grøsserne-stilen, og slutter av sin fortelling lenge før King på sitt lengste. (Barnebokkritikk.no)
Hvorfor ble ikke jeg skremt av denne boka?
  • Er jeg helt følelsesløs?
  • Eller bare blasert?
  • Hadde jeg rett og slett en dårlig dag?
  • Gretten fordi NM i hopp ble avlyst?
  • Eller er jeg bare en ordentlig tøffing!
Hvis vi sammenlikner med Stephen Kings bøker er en vesentlig forskjell de levende personskildringene i denne forfatterens bøker. Personene i Frøyens bok engasjerer meg derimot ikke. Derfor er det meg også knekkende likegyldig hvordan det går med dem. Alfa og omega ved enhver skrekkbok er gode personskildringer. (Og det gjelder jo forsåvidt de fleste andre bøker også.)
Eksempler på vellykka grøssere for ungdom er:
  • Djevelen i kirken av Mikael Niemi
  • Vettevær av Börje Lindström
  • Iskaldt av Robert Swindells
  • 7 a av Bjarne Reuter
Klarer ikke å la være å ta med denne boka heller:
  • Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe
Er det noen jeg har glemt så si fra; vi setter dem i produksjon med en gang!
PS: Forfatteren sier han har latt seg inspirere av skrekkfilmer. Ingen tvil om det. Blant annet denne filmen. Sikkert mye også fra denne mannen hvis navn i alle fall ikke jeg klarer å stave riktig. Blant annet fra denne filmen og kanskje også litt fra denne?

PS 2: Så Psychonå nedlagte Parkteateret kino på Grünerløkka. Gjett om stemninga var høy! Nok et eksempel på at film er best på kino. Brenn alle DVD-er!

PS 3: Stephen King har også skrevet en bok om å skrive.

PS 4: Visste du at Stephen King har en sønn som også skriver. Og han heter Joe Hill. Lyder kjent, ja! Ja egentlig heter han Joseph Hillstrom King, men vil kanskje unngå å bli sammenliknet med sin mer berømte far.

lørdag, februar 17, 2007

På den nøgne ø

Etter å ha sagt farvel til den trivelige familien i denne boka (jojo de hadde jo sine særegenheter) skal jeg tilbringe litt av denne helga med en mer dyster familie.
De som er med :
Mor, som arver et digert hus på en forblås øy langt ute til havs.
Far, forgjeldet, forfulgt av kreditorer og som har forhåpninger om å tjene store penger på omtalte hus, og de to barna;
Daniel, 14, ensom og
Elise, som skader seg selv og har vonde drømmer.
Advokaten som kommer på hyppige besøk.
Familien skal tilbringe seks uker der ute, huset skal ryddes og istandgjøres for salg. Huset er preget av uhygge, et maleri og gamle fotografier dukker opp og familehistorien (dyster) avdekkes. Skumle ting skjer...
Jeg har bare lest forfatterens første barnebok og ble ikke imponert. Men på Majorstua er den populær om dagen! Og der har de en rasende flink barne- og ungdomsbibliotekar. Har hun sett noe som jeg ikke har sett? Eller er det forfatterbesøk i området?
Dagens bok er en av kandidatene til den nye ungdomsbokprisen. Det var tre personer som plukket ut 5 bøker. Hvordan kom de fram til akkurat disse?

Var det lange, heftige diskusjoner?
Måtte noen sluke noen kameler?
Var det gråt og tenner gnissel?
Gikk de på bar etterpå og skiltes som venner?
Eller måtte dørvakta skille dem?
Eller møttes de like godt på kafe og kom til enighet over en halvliter eller to som siviliserte mennesker?
Dette får vi nok aldri vite.

Noen kommer til å dø... (Nei ikke de tre som valgte bøkene, dette tar jeg fra vaskeseddelen). Jeg har kommet til side 151 og foreløpig er alle i livet. Men nå må det liksom begynne å skje noe mer snart! Kidsa er bortskjemte på action i våre dager! Boka ja: i tilfelle web-sida til Gyldendal skulle begynne å trøble igjen: den heter Forfedrene og forfatteren er altså Yngve Frøyen. Mer kommer...

PS: Egentlig heter den omtalte filialen Majorstuen filial. Majorstua blir bare brukt blant mindre dannede.

torsdag, februar 15, 2007

En ny vri!

5 mars blir det bestemt hvem som er de nominerte til denne tradisjonsrike prisen. Og den høytidelige utdelinga er den 23 mars! En ny vri på Kultur- og kirkedepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur altså! For min del har jeg jo allerede uttalt meg, akkurat som om noen spør meg! Reneste Oscar – utdelinga! Snart på tide å pusse diamantene og finne fram den stroppeløse!

Ojoj ! For en dramatisk vår dette skal bli!

PS : men nå holder det kanskje med priser snart?

Pris ungdomsboka!

Og da skjønner vel alle at jeg snakker om denne prisen.
Og nå er det en av disse bøkene som gjelder:
Harald Rosenløw Eeg: Alt annet enn pensum
Geir Gulliksen: Hannu Hannu
Ingelinn Røssland: Handgranateple
Yngve Frøyen: Forfedrene
Gyldendal var ikke samarbeidsvillige i dag, men får se å sette boka i produksjon for ikke å blamere oss helt!
Lena Ask: Hitler, Jesus og farfar
(Dette er en tegneserie, ikke lenger mitt bord!)

Hvordan skal jeg holde ut til månedsskiftet mai – juni!

mandag, februar 12, 2007

Og de nominerte er

Og da skjønner vel alle at det er kritikerprisen jeg snakker om
De nominerte for beste barne- og ungdomsbok utkommet 2006 er:
• Helga Gunerius Eriksen: Eg er på veg (Samlaget)
• Stian Hole: Garmanns sommer (Cappelen)
• Ragnar Hovland: Fredlaus (Samlaget)
Jasså. Ingen Rosenløw Eeg i år, altså. Garmanns sommer har jo alle rede fått Brageprisen men det skulle ikke ha noe å si. (Billedbøker er jo ikke mitt bord lengre, men kanskje jeg skal ta en tur opp til barnebokinstituttet og kikke mesterverket!) Og nå kommer jeg til poenget : Hvordan er det mulig å sette billedbøker i samme klasse som ungdomsbøker? Det er jo liksom litt forskjellige sjangere! Og det samme kan man jo si om barnebøker kontra og ungdomsbøker også!

Bortsett fra det : Dette er jo nesten like spennende som denne prisutdelingen!
Jeg tipper nå det blir denne boka!
En ting til : som de eneste i verden produserer vi både Eg er på veg og Fredlaus i blindeskrift!

søndag, februar 11, 2007

Middelaldrende, feit og bedradd

Og da skjønner vel alle at det er denne boka av Zadie Smith som gjelder!
De som er med
Familie 1:
Kiki; middelaldrende, afro-amerikaner, overvektig men fremdeles vakker, gift med
Howard Belsey, hvit, radikal, opprinnelig engelsk, professor i kunst og prøver å publisere noe om Rembrandt , en kunstner som han mener er overvurdert, en ordentlig grinebiter (Howard altså) og har bedratt sin kone, den grabukken! Sammen har de tre barn;
Jerome, følsom og familiens eneste religiøse. Elsker klassisk musikk
Zora, som jeg ikke har fått helt tak på enda, men som ganske utspekulert utnytter farens sidesprang med en kollega for å få plass i dennes populære skriveklasse.
Levy, den yngste i familien og som prøver å "snobbe nedover". Søker en identitet som gangstarapper.
Carl, en talentfull rapper. Ikke medlem i familien men kommer antakelig til å spille en viktig rolle i handlingen.
Familie 2 :
Monty Kipps, afrikansk opprinnelse, opprinnelig fra England, erkekonservativ, selvtilfreds og arrogant, også professor i kunst og har allerede skrevet en tjukk bok om Rembrandt som han har høstet store anerkjennelse for! Howard Belsey og Monty er IKKE venner. Kona
Carlene er svært undertrykket. Hun er ikke frisk. Hun utvikler et vennskap med Kiki. I denne familien er det også voksne barn, men foreløpiq er det bare
Victoria som har utmerket seg. Vakker. Intelligent. Og gjenstand for Jeromes ulykkelige kjærlighet.

Location: Universitetet i Wellington, New England, USA.
Miljø : Intellektuell middelklasse, altså med noen ”utflukter” stort sett foretatt av yngste sønn i Belseyfamilien. Og universitets og studentmiljø.

I et intervju sammenlikner Sarah Waters Zadie Smith med Charles Dickens. Eller rettere sagt sier hun: ”A genuinely Dickensian writer today would be someone like Zadie Smith”. (Burde kanskje ha oversatt til norsk men tar ikke sjansen på å få så mye pepper som ekteparet Risvik har fått for oversettelsen av boka). Og som hos Dickens er denne boka et overflødighetshorn av en fortelling, fortellerglede kalles det visst, personlig digger jeg denne boka, selv om den sure enough med fordel kunne ha vært kortere, men underholdningsverdien er stor, og jeg identifiserte meg selvfølgelig direkte med Kiki, hvem ellers, selv om det er mye som skiller, det er ikke det, Zadie Smith sier jo også mye om det multikulturelle samfunn i dag, om å være svart, hvit eller midt i mellom. Og forhold mellom foreldre og deres (nesten) voksne barn. Personskildringene er gode, om enn ikke så burleske som hos Dickens, og obeservasjonene skarpe.

Boka er forresten sammenliknet med Howards (!) End. Noe forfatterinnen heller ikke legger skjul på. (Den norske tittelen er den samme som den engelske).

Noen bøker går rett til hjertet uten å ta omveien til hjernen, og får meg til å leve meg til de grader inn i dem Jeg er nå kommet til s 276 og har over halvparten igjen. Farvel omgivelser. Mann : ikke forstyrr meg! Sønn : ingen sms-er eller telefoner! Og ingen andre heller! Ja da, det er WC i hopp i dag og men jeg drar til New England, Wellington og står last og brast om Kiki. Ja jeg må jo heller ikke gjemme å fortelle at boka er morsom! Morsom! Morsom!
1) Vil Kiki forlate sin mann?
2) Kanskje hun starter en akademisk karriere og blir den mest populære foreleseren på Wellington? Ingen som bryr seg om Howard lengre!
3) Hva er det egentlig med Carlene? Kommer hun til å dø?
4) Kiki har fortalt Carlene om at hun en gang vurderte å leve lesbisk. Kommer Carlene og Kiki til å innlede et forhold?
5) Hva da med Monty? Kommer han til å forgå av sin egen surhet?
6) Og Howard? Ender som alkoholiker han kanskje?
7) Og hva med yngste sønn Levi. Blir han king of the gangstarappers?
8) Og stakkars følsomme Jerome? Finner han kjærligheten?
Og dette skulle vel en gang for alle bevise at "interaktive" bøker er en sabla dårlig idé.

Og her har du noen anmeldelser: Dagbladet, NRK og Dag og Tid! Velg og vrak!
Her kan du forresten lese hvordan forfatteren selv mener vi skal lese en bok!
Her kommer mine enkle leseregler: (Akkurat som om noen bryr seg om hva jeg mener!)
1) Gi boka hundre sider før du legger den fra deg
2) Du trenger ikke å lese ut en bok du ikke liker
3) For barn og barnebøker gjelder andre regler

PS: Nei! Jeg får ikke et penger fra Aschehoug for hver gang noen klikker seg inn på sida deres fra bloggen! Ikke fra noen andre forlag heller for den delen.

fredag, februar 09, 2007

Opptil flere påstander om bok og film

Var på kino forrige helg og så denne filmen. Jeg har IKKE lest boka men innbiller meg at den er bedre. Det er en dårlig løsning når mesteparten av filmen er basert på en fortellerstemme. Årsaken var kanskje at det var så få replikker i boka? Hvis ikke filmen kan stå på egne bein uten en ” voice over” bør man droppe hele prosjektet.

Kristin Lavransdatter 1 (akkurat som det finnes noen Kristin Lavransdatter 2 eller 3) er interessant kun for oss som har lest bøkene. Spenningen består i hvordan filmen har klart å gjengi handlinga i boka. Ellers er Bjørn Skagestad som Erlend for gammel, han var jo minst 15 år eldre enn romanens Erlend. (Og Elisabeth Matheson var jo søt men ikke vakker slik som Kristin var) .

Filmene Gummitarzan og Otto neshorn, basert på Ole Lund Kirkegaards bøker har klart å finne et eget uttrykk frigjort fra boka. For eksempel har Gummitarzan en lykkeligere slutt i filmen. Regissøren har tatt konsekvensen av at filmen har et eget språk. Bente Erichsen stakkars laget jo filmen Folk og røvere, men der ga Egnerfamilien henne liten frihet i forhold til boka. Hun burde egentlig droppet hele prosjektet.

Andre eksempler på at boka er best:
Ringenes herre 1 – 3.
Filmene var VELDIG actionpregete mens det i bøkene var mange og lange avsnitt med ro og poesi. Og hvor ble Tom Bobadil av? En av de beste scenene fra filmene var slutten på den første, der Sam tvinger seg med i båten til Frodo fordi han er uutslettelig lojal mot sin venn. En scene i den siste filmen hvor Legolas svinger seg opp på et av disse gigantiske monstrumene gir meg derimot assosiasjoner til scene i en Rambo-film. Og slagscenene var like monotone som å sitte å se på at noen spiller dataspill. Ikke at filmene er dårlige, men har lite med bøkene å gjøre. En annen ting er at de som ikke har lest bøkene FØR de ser filmene neppe vil lese bøkene etterpå fordi de tror at det er nok å ha sett filmene.

Dette får meg til å tenke på filmene basert på Astrid Lindgrens bøker. Med unntak fra denne filmen er filmene av ypperste kvalitet men mange som har sett for eksempel Ronja Røverdatter på film spilt dataspillet etc tror at det holder. Nok et eksempel på at filmen kommer i veien for boka. Og bare tenk på Emil fra Lønneberget. Den fantastiske humoren i språket forsvinner i filmen, bortsett fra litt voiceover her og der.

Men : ikke misforstå nå da. For å lage en god film må det være tillatt å bruke alle midler, og et godt manus er alfa omega i enhver film. Og det må være tillatt å plukke fritt. Så får vi heller leve med den ekstra utfordringen det er å fremme BOKA! Lurer forresten litt på hvor mange forfattere som har solgt filmrettighetene til bøkene sine opplever at bøkene virkelig blir til film!

En fantastisk barnefilm er filmatiseringen av Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Mens boka som kom ut i 1909 KAN være vanskelig å forstå for moderne barn. Og tida har definitivt gått fra Little women som kom ut så tidlig som i 1868. Selv om boka den gangen var veldig moderne. Wiona Ryder spilte som kjent en viktig rolle i filmen, dette var før alle skandalene.

Og så kan man jo snakke i det vide og breie om Walt Disneys filmer basert på eventyrene, men de gamle tegnefilmene fra 50 og 60 hadde jo kvaliteter selv om de hadde fint lite med originalene å gjøre. Men denne filmen kunne verden ha klart seg foruten. Denne også!

Danny og fasanjakten var den eneste filmen basert på Roald Dahls bøker forfatteren selv likte. De andre syntes han ble for støyende og masete og det er jeg jammen enig i!

Et eksempel hvor filmen er bedre enn boka er Haakon Haakonson av Nils Gaup. Denne eventyrfilmen baserer seg på den rasistiske boka med samme navn av O.V. Falck-Ytter. Men filmen har en humor og sjarme og den spiller også litt på den voksnes bekymring for hvordan mon regissøren løser dette med ”de ville” på en ”politisk korrekt” måte. Men jammen falt ikke Damm forlag for fristelsen til å utgi denne avlegse boka igjen i kjølvannet av filmsuksessen!

Tatt av vinden av Margareth Mitchell er som kjent en av filmhistoriens store klassikere. Reaksjonær? Jo visst. Men en fantastisk film. Og folkens! Store slagscener uten dataanimasjon. Og så har vi denne filmen da. Som baserer seg på boka av Boris Pasternak. Boris døde 5 år før filmen, og jeg er ikke så sikker på om han ville ha syntes at han gikk glipp av noe, men for min del elsket jeg denne filmen. Og denne sangen fra filmen er jo blitt en klassiker. Musikk OG tekst her i tilfelle du vil synge med. Et tips : IKKE undersøk dette nettstedet nærmere. Det KAN hende du vil finne det litt kvalmende! (Jasså du kunne ikke la være! Ja kom ikke her å si at du ikke ble advart.) Skulle kanskje nøyd oss med en midifil i stedet. Denne har også tekst hvis du vil synge med og dessuten så sier den fra når det er en ”brief Instrumental Introduction” slik at de mindre musikalske ikke dummer seg ut!

Jeg bare MÅ ta med denne filmen også! Som heller ikke har SÅ mye med boka å gjøre men likevel er en fantastisk film. Men hva DENNE filmen har med BOKA å gjøre skjønner jeg nå ingenting av!
Til slutt det gamle bibliotekarmunnhellet : men boka er nå bedre da!
PS: Egentlig hadde jeg Parfymen på denne lista men er ikke så sikker lenger.

søndag, februar 04, 2007

Jeg vil bo på Vesterbro

Mord i mørket av Dan Turèll er første bind i serien Mordserien. (Første gang Borgen forlag 1981). På dansk er det kommet ut 10 bind i serien, på norsk 7 hvis jeg har talt riktig. Vi får aldri vite navnet på fortelleren (jeg-personen) men han har ikke få likhetstrekk med forfatteren selv. Han bodde også på Vesterbro, i selveste smørøyet; Istedgade. Og politiinspektør Ehlers blir også introdusert og siden danner de et litt selsomt radarpar som respekterer hverandre, trass i alle forskjeller. Det skjer flere mord i boka men først og fremst er dette en folkelivsskildring fra Københavns skyggesider, alle barene, de prostituerte, transvestittene, kjeltringene og de utslåtte. Dan Turell elsket denne bydelen og dette gjør danskene det maksimale ut av. Men heller ikke Vesterbro er jo det samme lengre i markedsliberalismens tidsalder. Det er skrevet mange sanger om Vesterbro, blant annet denne:
Jeg vil bo på Vesterbro
mellem folk, jeg kan li
folk jeg kender, gamle venner
jeg vil bo på Vesterbro
Jeg har forgjeves prøvd å lete etter teksten på nettet før, men nå er den lagt ut på en blogg. For dem som vil ha hele teksten. (Håper ikke de 4 svenskene blir sure på meg).
Melodien her, så kan du jo synge med!

I Stjernecafeen (stambaren) var det en jukebox. En svensk forfatter som har skrevet om jukebokser er Åke Edwardson. I den boka finner du masse sakkunnskap om denne nå litt avlegse maskinen.

Og hva hører vår venn på når han er på bar? (Noe han ofte er, det går mest i whisky).
Johnny Cash, Frank Sinatra, Billie Holliday. Med flere. Glemte forresten Charlie Parker. Og så likte han Lou Reed. Og Greatful Dead. (Her er mye musikk, vær så god, bare forsyn deg! Men vær litt tålmodig! Men nå gidder jeg ikke ramse opp flere musikere.
På tide å avslutte denne bloggposten. Til toner av GD, kanskje....
Kunne kanskje ha skrevet noe om ensomme alkoholiserte detektiver som gjør mye dumt men har et hjerte av gull og sliter med kjærligheten etc etc...

PS: For å få fred i heimen: mer GD her. Og her!
(Men nå er jo ikke dette en musikkblogg heller da! Heldigvis!)

SF

Og nå snakker jeg om VM i fotball i 2014. Norge er i VM og uten å røpe for mye : aldri noensinne når vel Norge så langt i et VM i fotball som i denne boka: Vi møter først 13-åringene i guttelaget Dynamo. Og folkens : dette er "gutter med muskler av stål, okser i duellspill, temposterke, spenst som en kenguru og gode med pannebrasken".
Så møter vi gutta igjen 10 år etter og da er det altså VM.
De som er med:
Treneren : Tom Nordlie (!) Har han godkjent manuset? Jaja, ikke mitt problem!
Andreas
Hedda; Andreas kjæreste helt fra guttedagene.
Og Zinedine Zidane. Som også får utdelt noen replikker!
Med flere.
Det er ikke tvil om at forfatteren har greie på fotball. (Det tok jeg litt ut av lufta, innrømmer det). Dette er enda en 10:12-bok. Jeg lurer nå litt på hvor interessante samlivsproblemene til Andreas er for denne aldersgruppa.
Boka har også en moral : det er andre ting en fotball som er viktig. Greit å få med seg.
I denne boka blir guttelaget toppet. Det kan man jo synes hva man vil om men det må gå an å skrive det, siden litteraturen er en gjenspeiling av det samfunnet vi lever i.

Ellers har jeg mer sans for Fotballklubben stjernen av Arne Norlin. Gutta starter et eget lag fordi de er lei av å sitte på benken. Her er det også en god del humor.

Også er jeg nå litt svak for denne lille boka, da! Litt sånn anti fotball.

Men de beste fotballbøkene for ungdom noensinne er 11 mann-serien av Max Lundgren. Bøkene kom ut første gang helt i begynnelsen av 70-åra (på svensk i slutten av 60-åra) og så kom de på nytt igjen for ca 20 år siden.
Her følger vi et fotballag som får ambisjoner om å komme med i Allsvenskan. Med et elendig utgangspunkt får en tidligere landslagsspiller sakte men sikkert skikk på dem. Forfatteren har et budskap; han vil vise hvordan idretten har en positiv effekt og kan gjøre oss til bedre mennesker! Og likevel blir det litteratur av det! Samtidig fletter han inn et bi-tema som fenger og personskildringene er gode og troverdige. Fortelleren er hittebarn og kommer naturlig nok i skyggen av sin ”bror”. Lurer på om bøkene kan brukes i dag, eller om tida har gått i fra dem.

Og da kommer ihvertfall ikke jeg på flere fotballbøker for barn og ungdom med litterære kvaliteter. ja bortsett fra Gutten som ville være en av gutta, da.

PS: Zinedine Zidane har som kjent lagt opp. Materazzi får visst derimot aldri nok!

PS 2: På denne videoen demonstrerer Materazzi et av fotballhistoriens mest kontrollerte ”fall”.

PS 3: Mens vi nå likevel snakker om idrett: attegååååran!

fredag, februar 02, 2007

Peter Pan! NÅ igjen?

Først roer jeg meg ned med noen bibliografiske fakta:
Peter Pan kom ut på norsk første gang i 1946. Oversatt av Zinken Hopp.
Peter Pan og Wendy som filmen baserer seg på kom ut i 1951 på norsk og ble oversatt av Ranka Samuelsen.
Så kom bøkene ut på nytt igjen i begynnelsen av 80-åra og da var det Tormod Haugen som oversatte.
Tormod Haugen ble så inspirert av denne lille karen som ikke ville bli voksen at han skrev Dagen som forsvant. En annen Pan finner du i kapittelet Fløyte i soloppgang i Det suser i sivet av Kenneth Grahame. (En av de beste barnebøker noensinne!) Her er det selveste skogsguden som passer på en liten bortkommet gnagerunge. Nå får det vel holde med det bibliografiske. Eller forresten! Kom på en ting til! Det suser i sivet kom ut på norsk første gang i 1949. Så kommer den ut i igjen i 1973. Begge utgavene er oversatt av Zinken Hopp. MEN: med en vesentlig forskjell: førsteutgaven mangler dette stemningsfulle kapitlet om skogsguden. Hvorfor?
  • Fordi ”hedenske” guder var kontroversielt den gangen?
  • Fordi det kunne være skremmende for barn? (Like etter krigen var man VELDIG opptatt av slike ting).
  • Eller fordi den ikke passet sammen med historiene om Paddas spektakulære eskapader?
  • Eller var det rasjonering på papir den gangen?
Den engelske tittelen på kapittelet er The Piper At the Gates of Davn Smakebiter fra albumet her!

Så litt filmografi :
Filmen om Peter Pan (som Tormod Haugen ble provosert av, fordi den ikke hadde noe å gjøre med den litterære PP) kom ut første gang i 1953.
Og så denne filmen da! (Stønn).
Det finnes en ganske bra film om forfatteren, J.M.Barrie. Spilt av... gjett tre ganger! Både han og den kvinnelige hovedrolleinnehaveren har spilt sammen med en annen kjent skuespiller. Men i hver sin film! Gjett hvem! Og hvilke filmer? Den ene av disse filmene er regissert av en svenske som også har regissert en film som baserer seg på en bok. Hva heter den filmen? Hvis du ikke greier denne nøtta så bli nå ikke helt ”nuts” (Haha den var god!) Fasiten kommer snart!

Den boka jeg egentlig skulle blogge om nå heter Peter Pan i rødt og er en fortsettelse på Peter Pan og Wendy. Av en helt annen forfatter. Hvis J.M. Barrie snur seg i sin grav skjer det i denne byen. Den er ikke dårlig skrevet. Nei da! Litt sånn gammeldags og tro mot engelsk lun humor men begynner vi ikke snart å få nok av Peter Pan og vennene hans? Her har du en kar som ikke er enig...

Eg er på veg!

Nei ikkje eg! Det hadde jo vore ein aldri så liten sensasjon! Men jenta i denne boka! Ho fortel om ei forelsking på ein ferie i syden og i kvart anna kapittel fortel ho om det ho har i magen og korleis det veks og korleis ho smått om sidan godtek at ho skal bli mor. Og Helga Gunerius Eriksen kan skrive, ho! Her finn du og eit fint kapittel om ein kattefødsel. Noko mindre komplisert det, ja!
Andre bøker om unge gravide er til dømes denne boka av Unni Lindell. Og du kan sjå at boka er populær!
Ei anna bok som var populær i 70-åra var Peters baby av Gun Jacobson. Peter går altså siste året på ungdomsskolen, han har eit barn og mora vil ikkje ha babyen lengre. Så no lyt Peter ta seg av han. Då eg leste boka på nytt etter at eg sjølv hadde fått barn skjøna eg jo kor urealistisk denne boka var. Ein kunne jo meist tru at det var ein kanin det handla om. Men boka passa nok for denne tida. Ein typisk ”ung i dag” bok!

Eg er på veg slutar når ungen vert født, og det har eg tenkt å gjere og!
Nei forresten: ei ting til: På omslaget til boka heiter forfatteren Helga Gunerius Eriksen, og det same namnet finn du på tittelbladet. Men på websida heiter ho berre Helga Eriksen! Samlaget, då!

torsdag, februar 01, 2007

Jeg er forbannet!

Nå har blogspot vært ustabilt i hele dag!
Og det gjelder bare de blogspotbloggene som har switscha!
Mens de som ikke har giddet har ikke hatt noen problemer!
Om jeg ikke har annet å gjøre på jobb enn å sjekke om bloggen min virker?
Det var ikke akkurat det som var greia nå!
Da blogspot overtalte meg til å switsche ble jeg lovet at bloggen skulle bli sikrere!
Ha ha ha! Synes jeg ser det!
Og dette har vi betalt for.. eller vent nå litt...
Så vi skal liksom straffes nå!
Fordi vi ikke har betalt!
Ja men JEG har altså ikke fått noen regning!
Og jeg gidder i alle fall ikke betale hvis det skal være så ustabilt!
Men snart kommer det mer bokstoff- hvis bare blogspot.com vil!