tirsdag, juli 31, 2012

Og ellers

har jeg rydda skikkelig opp på bloggen med den fromme forhåpning at den skal bli lettere å laste opp.

Det er bare fem (mot før 7) bloggposter som vises om gangen, jeg har fjernet mitt kjekke følgegalleri og luket ut noen blogger i mine to bloggroller. Håper ingen blir fornærma på meg. (De som ikke har oppdatert på en stund kan jo bare ha det så godt!) Og når jeg laster opp bilder velger jeg et mindre krevende format hvis det er mange bilder på forsida.

Men den største jobben har jo vært å tynne ut i etikettsamlinga, denne bloggens varemerke. Her har jeg med hård hånd sletta rundt regna 50%. Sikkert gjenstår det noe mer som kan fjernes, men det får heller komme etter hvert. Kanskje til den dagen blogspot.com gjør det litt enklere for en stakkars blogger.

Så folkens. Det er dette jeg får til! Eller for å si det med Dolly Parton: det er all I can do.

mandag, juli 30, 2012

Og da var det kanskje på tide å skrive litt om hva jeg har lest i sommer


Her et bilde av en som vanlig temmelig optimistiske bokbunke som jeg pakket ned i min slitte trillebag før jeg dro på ferie til en viss fransk hovedstad og deretter til et feriehus på Nordskjelland – også som vanlig. Og som vanlig var det danske sommerværet slik at det var rikelig anledning til å sitte med nesa i en bok.

MEN BYGDEROMANEN VAR IKKE DØD
Først leste jeg Hjärtblad av Aino Trosell. Det er en liten tjukkas av en bok som jeg har hatt liggende en stund. Boka er lettlest og passer fint som sommerlektyre.
Hovedpersonen er ei ung jente og handlinga starter i Dalarna i 1860 – åra da nøden var stor. Forfatteren skildrer overbevisende hungersnødens redsler. Hulda viser seg å ha handlekraft og overlevelsesevne, og reiser til slutt til Stockholm hvor hun jobber som hushjelp. Innbakt i handlinga er også en kjærlighetshistorie. Stoff for en dårlig kiosklangserie altså, men nå er det heldigvis Aino Trosell vi snakker om. Forfatteren skriver med innlevelse og varme og har tydeligvis satt seg godt inn i sitt stoff. Dette er et interessant stykke kvinnehistorie om dalkullorna som reiste ut og drev blant annet som handelsreisende. Man kan innvende at denne Hulda kan bli litt vel prektig, men mot slutten skjer det noe med henne som bryter litt med prektigimaget. Det ser ikke ut som at noe av denne forfatteren er oversatt til norsk. Litt dumt for boka skulle være gefundenes gefressen i ethvert folkebibliotek. Forfatteren skriver også en del om den vakre folkemusikken i Dalarna. Og om nødvendigheten av fortellinger og eventyr i tunge tider.

VAD HÄNDER NÄR MAN INTE LEVER SINA DRÖMMAR
Eldar och is av Birgitta Stenberg er også en bok jeg har hatt liggende en stund. Dette er en av hennes selvbiografiske bøker. I denne boka forteller forfatteren om sin mormor, som ble ufrivillig gravid etter å ha blitt forført av presten ( og prestekona) og må gjøre en klassereise nedover. Den gangen var det som kjent svært skambelagt å bli gravid utenom ekteskapet, men hun ”reddes” av gårdsgutten som gifter seg med henne. Den ”uekte” datteren bryter ut av offerrollen og forsyner seg av alle livets goder, også menn, og gir blanke i hva omgivelsene sier. Og i motsetning til hovedpersonen i Trosells bok er hun mer sammensatt og ikke alltid like sympatisk. Disse hendelser er noe som lenge har opptatt Birgitta, og som hun endelig fikk skrevet om i godt voksen alder. Hvem er egentlig hennes foreldre? Til slutt handler det om Birgitta selv, hun har en vanskelig oppvekst og lever et utprøvende liv med harde stoffer men hun klarer seg.

Bare 18 år gammel reiser hun fra Sverige. Det er nettopp blitt laget en film om denne svært interessante forfatteren, Alla vilda, hvor hun igjen møter sine tidligere elskere og elskerinner og alle som har betydd noe for henne. Og her forteller Mian Lodalen litt om hvor mye Stenberg har betydd ”för oss flator” .

Eldar och is er som dere sikkert skjønner en svært interessant, velskrevet og fengslende bok, og jeg tror nok at jeg kommer til å lese flere av Birgittas selvbiografiske bøker om bohemlivet i Paris under 50 og 60 – åra etc. Men uuuups! Det ER noe kjent ved dette navnet, ja! Det er ikke mange av hennes voksenbøker som er oversatt til norsk men det ER altså den samme Birgitta Stenberg som står bak den artige billedbokserien om Billy, illustrert av Matti Lepp.

TRISTERE BLIR DET IKKE
Over til en annen Birgitta, nemlig Birgitta Trotzig, som jeg også lenge har hatt planer om å lese. I sommer leste jeg Dubbelheten og Sammanhang. (Begge bøkene trykt på nytt i en bok). Hun skriver blant annet om den spanske borgerkrigen og om dikteren Lorca som ble drept under den samme. Dette er ganske heavy saker. Men fascinerende nok. Her dreier det seg om skyld, frigjørelse/ undertrykking, og fortellingene er symbolmettede og fulle av bilder. Kanskje litt i meste laget etter min smak. Dessuten litt overlesset. Boka er nok ikke den mest egnede som ferielesning i hagestolen på et feriehus. Muligens heller en bok å lese i mindre porsjoner. Det er bare en bok som er oversatt til norsk av denne forfatteren, Dyndkongens datter : en barnehistorie ( 1986) . Kanskje jeg skal prøve meg på den en gang. Og så bør jeg vel legge til at hun hadde et sete blant de aderton før hun døde i 2011.

DESSUTEN HAR JEG OGSÅ LEST
Etterpå leste jeg Oscar Waos korte, makeløse liv av Junot Diaz. Her handler det også om (særdeles brutal) politisk undertrykking ( i Den Dominikanske republikken) , men Diaz strategi er å latterliggjøre overmakten. Vi møter den stakkars Oscar, overvektig og utenfor, forlest på fantasy og sitter mest på rommet og spiller dataspill og har dårlig drag på damene. Boka handler også om hans meget spesielle mor, den vakre søstra og andre familiemedlemmer. Det er flere fortellere i boka, som alle ser på begivenhetene fra forskjellige synsvinkler. Boka er virkelig tragisk, med brutale skildringer av vold og overgrep, samtidig har fortellerstilen ironi og store doser svart humor. Foreløpig er bare en bok av denne forfatteren oversatt til norsk.

Akkurat nå leser jeg Ned til elva av den amerikanske forfatteren med det norskklingende navnet Leif Enger. Dette er første ( og forhåpentlig ikke siste) oversettelse av denne forfatteren til norsk. Handlinga er fra tidlig 60 tall i Dakota. Dette er stor fortellerkunst og kan gi assosiasjoner til Steinbeck og kanskje Mark Twain. Vaskeseddelen sammenlikner også med John Irving men (med alle forbehold om at det nå er en stund siden eg leste noe av denne forfatteren) det er mindre utenomsnakk i Engers bok. I fokus er to søsken, den beleste lillesøstra er et funn, samt deres far. Dessuten en eldre bror som er på flukt fra myndighetene, av grunner jeg ikke vil røpe her. Boka er også til en viss grad en slags roadroman. Det handler også om mirakler. Med mer. Boka har varme og humor men også en undertone av uro. Press skal ha all ære for å ha oversatt denne boka.

POCKETBOKA KONTRA E-BØKER
Regner med at E-boka er uovertruffen på ferier. Man kan laste ned 1000-vis av bøker på et lesebrett. Men hvis man mister eller legger igjen brettet, eller det går i stykker sitter man jo der. Hvordan var ferien i år, da du. Æsj, nei, jeg mista lesebrettet. Det var dumt, sann. Da er pocketbøker mer driftsikre og veier egentlig ikke så mye. Derfor sverger jeg fremdeles til disse. Men apropos:


I en bokhandel i Göteborg fant jeg en display med disse kjekke bøkene.

Her demonstrerer mitt reisebølge Min kamp del 3s i en særdels lett ( i ordets egentlige forstands) utgave. Bøkene er laget av tynt, tynt papir (type salmebok) og tar  liten plass.

Hvert oppslag har én bokside slik dere ser her. Foreløpig finnes det ikke så mange bøker i dette konseptet, og noe sier meg at dette muligens ikke blir noen stor suksess. men det sa vi jo da internett kom også, gjorde vi ikke?

tirsdag, juli 24, 2012

Hello Russia!

Siden det er så mange russere på bloggstatistikken i dag ( enten årsaken er at de vil selge meg viagra, penisforlengelser, valium  eller bare vil teste sine norskkunnskaper) benytter jeg anledningen til å vise denne videoen.



Litt mer om Pussy Riot her.

fredag, juli 20, 2012

There's a place for you and a place for me, it's the local public library

Eg kan tenke meg meir spanande ting å gjere enn å besøke bibliotek når eg er på ferie. Men denne sumaren har eg besøkt ikkje mindre enn to bibliotek. Det eine biblioteket snubla vi no mest inn i og det andre oppsøkte eg heilt frivillig. Og folkens, det angrar eg ikkje på! På Lom folkebibliotek held dei formidlingsfana høgt skal eg seie dykk, og går ikkje av vegen for "utfordrande formidlingssamtalar! "

Jaudå! Biblioteket kunne ha vore større, bokbudsjettet høgare, personalet fleir og alt det der, men her sel dei dei jordbæra dei har for å nytja BI-språket - og det til gangs. Biblioteket har lege på utlånstoppen i Oppland i mange år., og har vel fortent Bibliotekprisen i Oppland for 2012. 

Bloggen 3 vise kvinner ( som er den beste bibliotekbloggen i heile dette land) synar den gode stemninga i biblioteket og korleis kundane deira vert møtt, her er det lånarane og menneska som er i sentrum. Og sjølvsagt litteraturen.

Så dette var sumaren då vi endeleg skulle vitja denne perla midt i Nasjonalparklandsbyen som denne fjellbygda kallast no.

Og forventningane var høge!

Biblioteket ligg ikkje langt unna den vakre Lomkyrkja.

Nemleg i Prestgarden. Men kor? Bak kanskje?


Og no kan vi puste letta ut!  Her finn vi den kjente, kjære biblioteklogoen frå slutten av 70 - talet. Ups!  SA eg logo? Ja, dei som har følgt med litt har jo fått med seg den heftige logodebatten som har gått den siste tida. Skal biblioteka ha ein felles logo eller ikkje? Men for høvet let eg og mitt reisefylgje logo vere logo. Vi var berre vel nøgde med å bli møtt av  denne smilande jenta som kan stadfeste at biblioteket er ope!


Her poserar mitt fylgje på bibliotektrappa, stinn av forventningar. Endeleg skal han få kome til ein stad der bøkene er i sentrum.


Inne på biblioteket vart vi møtt av den visaste av dei tre vise. (Ikkje til noko forkleining av dei to andre viskvinnene men det er trass alt ho Rita som er sjef!) På veggen bak ho ser dykk eit portrett av Knut Hamsun, som Lomværarane meiner er født i Lom. (Dette faktum kan jo kanskje diskuterast, men kvifor skulle vi øydelegge stemninga med slike bagatellar!)



I denne monteren ser vi fleire utgåver av den store forfattarens bøker oversatt til fleire språk.


Men det er fleire store diktarar knytta til denne fjellbygda. Her eit måleri av Olav Aukrust, som er begravd på kyrkjegarden i nærleiken.

Men vi lyt heller ikkje gløyme Tor Jonsson, som levde slik eit tragisk liv, og som og ligg på den same kyrkjegarden.  


Så får vi vel ta med oss eit par interiørbilete av dei lyse romma med duse fargar. Dette er eit bibliotek kor det er godt å vere. ( Det var jo særs ( nesten skummelt ) ryddig den dagen vi var på besøk, til og med i barneavdelinga, men då skal vi hugse at dette var midt i sumarferien!)


Eg synst og vi lyt ta med kaffeautomaten, kor lånarane kan forsyne seg med gratis kaffi. Eg kan tenkje meg at praten går over koppane i meir travle tider. Og den personlege kontakten er og noko som dei vise kvinnene  legg vekt på. Ingen utlånsautomatar herigarden altså!


Og alle var einige om at dette var biblioteket sitt, noko mitt reisefylgje tydeleg synar her.

EDIT: 22 mars 2013: Bloggposten er stengt for kommentarer siden en eller annen idiot spammer den!

mandag, juli 16, 2012

Fremdeles sommerstille på bloggen

Og så var ferien over for denne gangen, og etter hvert kommer det vel bloggposter om hva JEG leste i ferien -  i den grad det er av interesse for almenheten. Dessuten kan man forvente et par bibliotekbesøk. I hvert fall ett. Pluss diverse. (Idéer er det ingen mangel på, gjennomføringa derimot...) Og så skal jeg vel til å lese litt barne- og ungdomsbøker igjen.

I mellomtida har det poppet opp et utall med spammer på bloggen. (Disse vises ikke på bloggen men går rett til mailen min.) Heldigvis har blogspot.com et alldeles utmerket spamfangeri. Spammerne vil i all hovedsak selge meg viagra og penisforlengelser. Dessuten litt valium.
Gilleleje. Fotoet viser veien ned til stranda. På havet en enslig seilbåt. Tatt i sommer av ... ja det gjettet dere nok.

Men helt på latsida udi det bloggeriske er jeg jo ikke. Jeg tror nemlig at jeg endelig har  funnet ut årsaken til at enkelte av mine kjære lesere ( eller kanskje heller forhenværende lesere) synes at bloggen er såpass tung å laste opp. Årsaken er med all sannsynlighet ( jeg min store idiot at jeg ikke har skjønt det før!!!) at bloggens forside har for mange linker. (Jeg har en mistanke om at det er explorer på PC som lager de største vanskeligheter her) Derfor har jeg nå skjult mine utmerkede følgere. (Håper de ikke blir fornærma på meg).

Men den største synderen er nok min rikholdige emneliste, denne bloggens stolthet. For tida driver jeg derfor med et møysommelig opprydningsarbeide og sletter de mer "kreative" emneordene for fote. Dette er jo en helsikes jobb for å si det slik. Skikkelig straffelekse altså. (Dessverre ser det ikke ut som at blogspot.com for tida gjør det mulig å skjule emneord uten at de slettes helt. ) Jeg skulle forresten ønske at det var mulig å endre et emneord en gang for alle istedet for å gå inn på hver en bidige bloggpost!