mandag, juli 30, 2007

Journalistar, drankarar og andre odde folk i Odda

Dei som er med
  • Robert 38, journalist tilsatt i BT med eige lokalkontor i Odda kor han og er født, noko ukritisk med alkoholbruken og dessutan drit lei jobben sin.
  • Irene, svigerinna, som han er forelska i og ho i han, utan at mannen og altså bror til Robert
  • Frank veit om det. (Vonar dei) Politimann på staden.
  • Ronaldo, ein einsam 9 år gamal gut som bur på asylmottaket
  • Og nokre andre asylbuarar frå mellom anna Serbia og frå Midtausten
  • Nokre rasistar og heimevernungdomar
  • Eit variert utval frå lokalbefolkninga. Oddingar som dei kallast. Noko forfattaren gjer eit lite poeng av.
  • Fleire journalistar. Mellom anna frå hovudstadpressa. Som oppfører seg dumt og tåpeleg. Slik journalistar ofte gjer i slike bøker. Og sjølvsagt kjem det og ein
  • tåpeleg journalistspirrevipp frå BT som skal kødde det til. Orsakinga til at alle journalistane er på denne tidlegare men snart ikkje lengre industristaden er altså
  • ein ung gut, daud, er han myrda?
FAQ
1 ) Er dette ein kriminalroman?
Ja sei det, du. Boka fekk jo Rivertonprisen i 2005, men nokon krimbok er det vel eigentleg ikkje. Dårlege tider for norsk krim dette året? ”Stedvis roper «Flytande bjørn» etter å bli lest i en fettete pocketutgave med tjukke, spottlakkerte gullbokstaver på omslaget” skriv Dagbladet. Kva dei noe meiner med det.

2 ) Politisk roman, då?
Njaaaa. Forfattaren skriv jo om storkapitalen og nedlegginga av industrien og om korrupte AP-politikarar og rasisme og anna styggedom. Men å kalle det ein politisk roman er vel å gå noko langt. Men manna for gamle raddisar det er det jo.

3 ) Slike som deg då, kanskje?
Å hald no tåta på deg.

4 ) Eksistensiell roman då?
Tja det kjem no nett an på korleis ein les boka. Men boka er no riktig artig, eg tok meg sjølv i å le mange gonger både høgt og hjarteleg. Dersom du ikkje trur meg er det berre å forhøyre seg i nabolaget sidan eg framleies insisterar på å lese på verandaen trass i det ustadege sommarveret.

5 ) Kan det kallast heimstaddikting då? Forfattaren kjem jo sjølv i frå denne tettstaden.
Ja dersom du no absolutt må setje ein stempel på denne boka så kan ho vel kallast så. Ikkje å undre på at Oddabuarane er stolte av å ha vorte skildra så grundig i samtidslitteraturen noko som og kjem fram på denne nettstaden. Kvar onsdag i juli kan du til dømes ”bli med på bikubegang, ei vandring i Frode Gryttens mytiske Odda”. Kva dei no meiner med ”mytisk”.

6 ) Kva seier BT, då. Forfattarens gamle arbeidsplass? Den avisa vert jo ikkje noko særleg smigrande skildra i boka.
Nei dei vert no litt sure så dei skriv at ”Flytande bjørn kan under alle omstendigheter ikke kvalifisere til betegnelsen en stort tenkt og utført roman fra Frode Gryttens side” Medan Dagsavisen til dømes er mykje meir positiv i si bokmelding, som har den noko Behnske overskrifta Trist som Odda. Ikkje særleg fantasifullt då Dagsavisen!

7) Kvifor er vestlandsforfattarar så opptekne av Memphis og andre stadar i USA? Er orsaka at når dei sitt der mellom bakkar og berg og stirar og stirar utover havet så vert det nett så dei ser Amerika skimte i horisonten?
Ja spør du meg så spør eg deg...

8 ) Kor mange etikettar som dei kallar det har du på bloggen din no, då?
Eg er oppriktig glad for dette spørsmålet. Ikkje for å skryte men no er eg faktisk oppe i den nette sum at 250 etikettar! Så no kan eg vel snart kalle meg dronninga av etikettar. Eller kva med etikettdronninga?

lørdag, juli 28, 2007

”Han ser menneskers sjeler”

Blurben først:
”Banville har en nifs nådegave : han ser menneskers sjeler” (Don DeLillo)
De som er med:
  • Hovedpersonen og bokas forteller Max Morden, kunstskribent som tenker tilbake på sitt liv.
  • Hans dødssyke kone Anna som dør ett år etter diagnosen ble gitt.
  • Den noe eksentriske familien Baines, mor, far og tvillingbarna; en gutt : Myles og ei jente : Chloe som jegpersonen har sterke (og forbløffende detaljerte antall år tatt i betraktning) minner om fra sin barndoms ferier på kystbyen Ballyless i Irland. (Ikke akkurat Saltkråkan hvis dere skjønner hva jeg mener!) Møtet får sjelsettende opplevelser for ham.
  • Vertinnen på pensjonatet der familien bodde og hvor hovedpersonen nå tar inn etter at kona dør for å .... tja... bearbeide sorgen?
  • Obersten, litt av en skrue
  • Med flere, blant annet foreldrene, ikke akkurat mønsterforeldre.
  1. Banville er en mester, en kunstner med total kontroll over sitt håndverk” sier Times.
  2. Banville er en av vår tids store stilister” sier Spectacor.
  3. Det er en mesterlig studie av sorg, minner og kjærlighet." Sier John Sutherland, juryformann for Bookerprisen som forfatteren mottok i 2005, og som det skulle komme fram på bildet i forlagsreklamen : var svært fornøyd med å få. Og hvem hadde vel ikke vært det.
Når det gjelder den norske pressen synes
  1. Aftenposten at det er ”vakkert, stilisert og enerverende om havet, døden og kjærligheten” .
  2. Vårt Land skriver under headingen Havet og døden og sånn at det var unødvendig å ta med at badekaret hadde løveføtter og
  3. Haugesund avis synes at boka var et litt tunglest tilbakeblikk på irsk barndom.
  4. Jeg er ikke direkte uenig med noen av dem og syntes egentlig det var greit at boka ikke var på mer enn litt over 200 sider.
Kan det være noe med den norske folkesjela i forhold til den britiske?
  • Litt mindre sofistikerte her på bjerget?
  • Ikke helt kommet ut av skauen ennå?
  • Litt mye gråstein og skigard?
  • For mye rømmegraut og hjembrent?
  • Eller er det amerikanera og MacDonald som har skylda?
  • Disney og dassney og annen uheldig kulturpåvirkning?
  • For det er vel litt billig å skylde på oversetteren?
Etter en rask skrolling gjennom 63 treff på google er det mye som tyder på at Ballyless er et fiktivt sted.
Og boka heter altså Havet og forfatteren er John Banville.

PS 1 Og da går turen til industribyen Sauda eller Odda var det kanskje for nå skal jeg lese en "Vellaget spenningsroman med smak av tragedie og komedie knivsoddspisset med pikant politisert pepper" (Kunne ikke sagt det bedre sjæl!). Passer bedre for oss gråsteinhuer det tenker jeg! Og deretter skal jeg til London og kanskje en tur til Dublin etterpå. (Ikke James Joyce akkurat! Haha dere gjetter det aldri aldri aldri!)

Til innbruddstyven : jeg mente altså å reise i litteraturen!

PS 2 Hva en "blurb" er ? : mer om dette her!

PS 3 : der er kanskje litt humøravhengig hvorvidt du vil like denne boka eller ikke. Men det kan man jo si om all litteratur?

PS 4 : kanskje helst en bok for oss "som har levd en stund"?

The queen of fantasy

Og nå er det Aud Kristine Johnsen jeg snakker om. Bare sjekk nettstedet Det fantastiske hjørnet. Aud har mer sans for fantasysjangeren enn det jeg har og bra er jo det.

Aud er forøvrig en tidligere kollega av meg og er tøffere enn toget. Kreative entusiaster kan bibliotekvesenet aldri få nok av! Folkens : dere skulle sett henne i den råkule regnhabitten sin! Hun kunne gått rett inn i en Harry Potter-universet.

PS: dritfint bilde av deg Aud! Har du laget ørepynten sjæl?

PS 2 : Biblioteksentralen : ikke helt lett å finne dette hjørnet på web-sida deres!

torsdag, juli 26, 2007

Advarsel! En idiotisk test!

Testen heter Hvem er du i Mummidalen og er like dum og overfladisk som filmene og absolutt ikke i Tove Janssons ånd.
Bildet som følger testen er også tatt fra en av de dumme filmene.
Sky testen som pesten!
Hilsen en Hattifnatt.

PS: på tide å finne på noe mer fornuftig snart. Vaske huset for eksempel.

”Jeg skriver om det gode, om seier, glede og kjærlighet”

En bok om å overleve mot alle odds.
Og om ikke å gi seg selv om omgivelsene hele tiden lar deg høre at du ikke er verdt noe. Dessuten handler boka om å se mennesket på tvers av funksjonshemminger.
Boka er skrevet uten sentimentalitet. Men med humor (til tider ganske svart) og varme.

Her er Ruben Gallegos kronikk i Dagbladet det året boka kom ut
Kan jo legge til at Eli Knøsen, politisk konsulent i Norges handikappforbund ble provosert til å skrive en motkronikk.
Og her et intervju fra Amnesty Norges nettside.

Boka handler om forfatterens oppvekst på diverse barnehjem i Sovjet fra han ble født i 1968. Et tøft liv. Det er et mirakel at forfatteren lever i dag. Ikke bare på grunn av funksjonshemmingen men også på grunn av omgivelsenes holdninger. Men leser du boka (som jeg absolutt anbefaler!) skjønner man jo at Ruben Gallego er en helt spesiell person. Som han selv sier . ”Jeg er en helt”. Da forfatteren var 15 ble han stua bort på gamlehjem, noe som betydde den sikre død i Sovjetstaten. Ikke på grunn av alderdom men av vanskjøtsel.

Tittelen Hvitt på svart referer til de gamle datamaskinene hvis noen husker dem der skrifta var hvit på svart underlag. Forfatteren bruker to fingre når han skriver.

På slutten av boka får forfatteren sjansen til å komme til USA. Og beskriver forholdene der som et paradis for en funksjonshemmet. Og der har jo vi her på berget også noe å lære hva tilgjengelighet angår. Bare tenk på oppussinga av Oslos såkalte paradegate. Helt utilgjengelig for rullstoler. Eller de fine nye turveiene i Frognerparken.
Funksjonshemmede i Norge har også flere rettigheter enn i det gamle Sovjet. (Og antakelig også sammenliknet med dagens Russland. ) For alle som kjenner dem og orker å sloss for dem. Og det kan jo kreve sin mann. Eller kvinne.

PS: Boka kom ut på Kagges forlag i 2005, samtidig som den russiske originalen. Denne sommeren leser jeg visst bare to år gamle bøker. Men som alle veit : en hver bok du ikke har lest er ny.

PS 2 : Linken til Amnesty Norge er litt treig i dag men funka i går

Et innspill i anledning sommerens engleagurk

Jeg regner med at hestene også har skytsengler i følge vår førkronnåkunprinsesses nyskapende teologi. Og det må jo i tilfelle være pegasusen. Som jo også passer fint inn i vår førkronnåkunprinsesses andre bigesjeft : litteraturformidlinga. Eller litteraturformidlingen heter det vel i de kretser. Märtha : her er det duka for mange kreative vrinsk! Du får ideen gratis! Eller nei for resten : jeg må nok ta en liten avgift. Kr. 2000,- er vel ingen upris? Hvis du vil at jeg skal utvikle idéen og kanskje også koble til det derre med lysfontenen er jeg åpen for prisforhandlinger. Momsen kommer selvfølgelig i tillegg.

Raudalsmerra syntes i hvert fall at dette høres spennende ut og er mer enn klar for å "finne sin indre kilde av sannhet og gjennoppta sin naturlige kilder med englene" mens Svartdalsmerra bare snøfter foraktelig. (Men nå har jo den dama aldri vært noe særlig visjonær heller da!)

Hva agurkene mener har jeg ikke funnet ut av. Ei heller englene da ”det gudommelige i hjertet mitt” dessverre ikke lyktes å oppnå kontakt.

PS: Jeg kan tilby kurslokaler. Sameiet vårt har et finfint kjellerlokale som "venter på dere". Med toalett. Sentralt plassert midt mellom mellom Slottet og nærmeste stall. Ser det er under tre uker før kursstart så det gjelder å handle raskt. Kr. 12.000 per halvår skulle vel være rimelig. En aldri så liten ombygging må påregnes.

PS: Märtha: Av hjemmesida deres konstaterer jeg at englefrisyren allerede er anlagt!

tirsdag, juli 24, 2007

Siste om Bienes hemmelige liv for i dag

Boka er altså skrevet av den pene hvite sørstatsforfatteren Sue Monk Kidd. Den er ikke verdens beste bok men en av de mest omtalte i nyere tid. Og boka er altså anvendelig sett fra en formidlingssynsvinkel. Boka sjokkerer ikke, utfordrer ikke og slutter bra.
  • Hovedpersonen (en av de få hvite aktørene) Lily blir opptatt i et religiøst kvinnefellesskap som har laget en litt artig vri på religionen. Mariadøtrene dyrker en svart kvinnestatue av tre. Årets høydepunkt for denne sekten er å dynke omtalte statue med honning. Harmløst om enn noe klissete. Morro med litt aparte religioner men denne dama tar nå kaka da! (Tenker dette blir sommerens slager i den norske bloggverdenen!)
  • Birøkt er ellers sentralt i boka. Dette er jo som kjent også denne forfatteren opptatt av i denne boka, ellers er det vel ikke så mye som er likt.
  • Det lages også lys av bikaker i boka og disse er flittig i bruk. Dette fyrer jo opp under alle fordommer om at lesning er en sånn derre kvinnegreie og at menn blir skremt fra bokhandelen fordi det er så mye kvinnebøker og bokklubbene og blablablablabla.
  • Zach (farget) sjokkerer Lily fordi han var så kjekk. ”Jeg er sjokkert over at han var så kjekk” . Han hadde nemlig ikke de ”leppene og nesene til de svarte” som skolekameratene hennes hadde gjort narr av. Et lite snev av rasisme her?
Jeg anbefaler heller disse bøkene:
Her er i hvert fall bok to på lista filmet og det siste jeg gjør på denne bloggposten er å sjekke hvordan det står til med filmatiseringen av dagens bok. Jepp! Tenkte jeg det ikke!

For resten, en ting til: Den norske utgaven av boka siterer Sissel Benneche Osvold (Dagbladet)
”Derfor, alle kvinner som ikke skal på afrikanske trommekurs, style hjemme eller på poweryaoga i helga : Navnet er Sue Monk Kidd” .
Hva i svarten mente du med dette, Sissel!

Bør vel gi siste ordet til biene som også har noen kommentarer angående omtalte verk.

Haha! Gjetta riktig ja!

Sue Monk Kidd er hvit. Og det er jo ikke noe gæernt i det. Og selvfølgelig må hvite forfattere få skrive om fargete både i Sørstatene og andre steder. Det var jo heller ikke det som var poenget med denne bloggposten. Men jeg hadde rett! (Akkurat som om det var noe å skryte av!)

Ikke skal jeg kommentere utseendet hennes heller. For det er jo ikke noe gæernt med å være pen og vefrisert på håret. Selvom man er en kvinnelig forfatter. Nå må jeg jammen gi meg med å kommentere forfatters utseende. Det er jo helt andre kriterier man går etter når det gjelder denne yrkesgruppa.

En bok som kanskje ikke er så god

Men som mange liker. Og som kan anbefales til mange. ”Nestenvoksen” ungdom for eksempel. Som ikke er helt modne for alle voksenbøker ennå. Eller for ”snurpenoter” over 70. Som ikke vil ha bøker som utfordrer deres holdninger. For alle er jo enige i at ”negrene” ble behandlet dårlig i Sørstatene i 60-åra. Og at ”negrene” også burde ha stemmerett. Og at forhold mellom svarte og hvite burde være helt OK. I alle fall så lenge det ikke er ditt eget barn det gjelder. Og nå har sikkert flere gjettet at det er Bienes hemmelige liv jeg snakker om.
Jeg er ganske sikker på at forfatteren er hvit, og det skal jeg sjekke nå!

Fortsettelse følger...

søndag, juli 15, 2007

I Karen Blixen-land

Nå har også jeg vært på Karen Blixen-museet i Rungstedlund. Hvor forfatterinnens barndomshjem og seinere forfatterhjem befinner seg. Og en hage med fuglereservat.

Og fant ut følgende:
  • Det er en svært trafikert bilvei foran eiendomen. Det hadde jeg liksom ikke ventet.
  • Det var påfallende mange nordmenn der.
  • Maten var grei nok, men ikke akkurat Babettes gjestebud . Vår Club Sandwich var jo grei nok men salaten var litt vissen.
  • Akkurat som de store blomsterbukettene museet påsto å skifte ut hver dag. I hagen var det en egen ”skjærehage” hvor man akkurat som navnet sier skar blomster til de nevnte buketter. Men altså ikke den dagen da vi var der. For dårlig vær kanskje.
  • Det var en strand like ved og flere serveringssteder i følge en turistguide. Et tips hvis altså været etc etc.
  • Det går buss fra stasjonen hvis man ikke gidder å gå.Det går helt fint å gå gjennom haven og lunden tilbake til stasjonen. Ta med kartet du får utdelt i billettluka ellers kan du gå deg bort. Eller havne i hestehagen. Nei da frøken billettselger. Det var ikke nødvendig å bruke støvler selv om det har regnet meget denne sommeren.
  • Stuene til Karen Blixen åpnes hvert kvarter hvis jeg ikke tar feil. Og de må du jo bare få med deg. Det er jo tross alt på grunn av dem du har kommet!
  • Karen Blixen er etter eget ønske begravet på ”Ewalds høj”, oppkalt etter 1700-tallsdikteren Johannes Ewald. Graven ligger under et stort eiketre i "fuglelunden".
  • I dokumentarfilmen om KB som vises titt og ofte på museet : ”Forestil dig – Karen Blixens forfatterskab” er det også et klipp fra denne filmen. Lurer nå svært på hva forfatterinnen selv hadde ment om den.
  • Jøss : filmen ble jo laget i 1985! Som tida går!
  • Kan heller ikke unngå å nevne Babettes gjestebud som bygger på boka med samme navn. Stedet for filmen er i Skagen men i boka foregår handlinga i Berlevåg. Lenge før et visst mannskor slo igjennom.
  • Karen Blixen skrev først bøkene på engelsk og oversatte dem etterpå til dansk
  • Det var ikke syflisen som tok knekken på henne men medisinene som hun brukte lenge etter at hun ble frisk uten at hun altså var klar over at hun var blitt frisk. Jaja akkurat dette trenger du jo ikke å dra til Rungsted for å finne ut.

Helt borte vekk!

Jeg har vært borte vekk. Ja egentlig har jeg vært her men i praksis der. Og da skjønner vel de fleste at det er Vi, de druknede av Carsten Jensen jeg snakker om. Denne boka er det mange som har skrevet og blogget om så jeg går rett på FAQ-en:

1) Er det nå nødvendig å skrive en bok på over 690 sider?
Ja hvis den er så god som denne så.

2) Men var det da ingen longører i boka.
Jo en liten downperiode midt i kanskje...

3) Ganske tøffe skildringer fra krigen. Kan neppe anbefales for sarte sjeler?
Verst for dem.

4) Tenker du skumma ganske kraftlig som vanlig jeg.
Kanskje max gjennom et par sider. Måtte få med meg alt! Jeg var besatt av denne boka!

5) Men hva syntes reisefølget om at du satt med nesa klistra i en bok i dagevis? Litt usosialt kanskje?
Hakke peiling! Var helt borte vekk i den Slesvig-Holstenske krigen, skolegutters kamp med sadistiske lærere, det harde liver til sjøs, mishandling av førstereisegutter, konvoifart under andre verdenskrig...

6) Litt sånn macho da liksom? Kvinnene var vel kanskje ikke akkurat framtredende i boka? Bortsett fra hun Klara Friis men hun fucka jo det skikkelig til. Også hun hva var det nå hun het igjen men hun ble jo framstilt som en skikkelig flyfille. Det var jo tross alt kvinnene som...
Jammen herregud forfatteren har da sin fulle frihet til å...

7) Og du som liksom er feminist siden 70 åra! Og det her sitatet da. Som du legger ut som heading på en bloggpost attpå til? Kvinneforakt er liksom blitt kult, nå!
Nei altså hør nå her kremmt kremmt... nå var altså denne forfatterens intensjon å skrive om livet til sjømannen. Andre kan da skrive om de kvinnene som ble igjen og måtte dra hele lasset og ... Ja men det hadde altså vært en annen bok, ja jeg mener...

8) Takk det klarer seg nå. Men du må innrømme at det tipper litt over på slutten? Det der med den babyen liksom, det er da ikke særlig sannsynlig...
HYSJ!! Ingen spoilere i denne FAQ-en takk!

9) Og det derre fargerike felleskapet helt på slutten, hva gir du meg, nå må da forfatteren ha forsynt seg litt vel meget av snapsen...
Ja men det er jo kanskje forfatterens kommentar til Danmarks restriktive innvandrerpolitikk. De har jo fandeme tetta igjen grensene fullstendig der nede.

10) Jammen hva med helt på slutten, da. Da alle de døde dukker opp igjen liksom og...
For meg fungerte det kjempefint, men jeg skjønner du har lest kritikken i Dagbladet. Han skulle jo riktig vise seg den kritikerspirrevippen. Og Aftenbladet er jo heller ikke borte ser jeg. ”Såpeopera i skumsprøyt” Flinke gutter! Er det noe gæernt i å skrive med hjertet også nå da. CJ tilhører jo ikke akkurat ironigenerasjonen heller.

11) Hvorfor tror du forfatteren bruker vi-formen? Kan ikke huske å sett det før.
Ikke jeg heller. Men har på følelsen at det ikke noe helt nytt. Synes det fungerer brillefint.

12) Vil du si at dette er den beste boka du har lest?
Det er sterke ord. Men den beste boka på veldig veldig lenge! Jeg bare elsket den!

13) Hvordan var for resten været på Nordskjelland?
Typisk dansk sommervær. Hver time med sol er bonus. Men vi drukna i hvert fall ikke!

PS:
Leser ikke danskene på senga? I alle de sommerhus vi har leid gjennom tidene er det helt håpløse leselamper! Og denne latterlige ”book lighten” anbefaler jeg i hvert fall ikke!

PS 2 :
Kom plutselig på : filmen Longtime Companion ( fra 1990) som var en av de første filmene som handlet om homofile og AIDS i 80-åra hadde en scene på slutten der alle de som hadde dødd i løpet av filmen kom løpende ut på stranda og blandet seg med ”de gjenlevende” . For så å forsvinne igjen og de levende fortsatte turen som om ingenting var hendt. Tipper CJ har latt seg inspirere av denne scenen!
Dette nettstedet er for resten fabelaktig. For å finne tilbake til filmtittelen måtte jeg søke opp en annen film som jeg visste en av skuespillerne deltok i. Det var for resten denne. Husket ikke hva skuespilleren het men hvordan hun så ut. Hvordan klarte vi oss før all den derre internetten?

PS 3
Filmen kom ut for 17 år siden og er kanskje gått ut på dato?

”Det skal komme en dag da alle kvinner skal ligge i grøfta og be om pikk. Men da skal det ikke gis dem så mye som en tomme.»

Gjetter du hvilken bok dette sitatet kommer fra? Oppklaringen kommer før du aner!

søndag, juli 01, 2007

Den store tomheten

I morra skal jeg gå på badet hvor jeg garantert er førstemann og etterpå spise en stille frokost på et tomt kjøkken. Jeg skal ikke stå i dusjkø, jeg veit at det er ledig på do og jeg trenger ikke hjelpe andre enn meg sjæl når jeg skal ordne meg med mat. Ingen Isabell eller Daksha eller Mirnesa holder meg i armen når jeg går over gårdsplassen. På jobben er det ingen å tulle med og ingen å fjolle med og ingen å le sammen og ingen inspirerende samtaler og bare trivialiteter å snakke om. TV-serier og servere som er oppe eller nede og vaktlister og rapporter og mappami og herremegguuuud! Der er det ingen som forlanger at jeg skal danse på bordet. Ingen Kristin å ordfjolletulle med og ingen Marius å gå ut og røyke med. Ingen Bernt som hamrer løs på klaviaturet så djevelen selv kan gå å legge seg. Ingen støyende Mirra med den herlige dialekta si som leser en dramatisk fortelling fra virkeligheten høyt for meg fordi hun gruer seg sånn til å lese den til DAISY-lydboka. Ingen å spille ALIAS med til over midnatt og vel så det under latter, skrik, skrål og full jubel. Ingen gåtefull nysgjerrig forskende Stina med sin forunderlige innviklede filosoferende tanker som er i dypeste laget for meg men jeg prøver å la være å vise det. Ingen pianospilletrilletralling nei da jeg hadde nok tålt Til Elise en gang til. Ingen vakker Martestemme og da var jo aldri Isabella med silkehåret langt unna heller med sitt yndige henførte nydelige ansikt. (Litt mange adjektiver men jeg måtte ha dem med). Ingen tålmodige Ingunner å forstyrre på datarommet når jeg skal prøve å skrive blogginlegg med innvendig mus. Ingen glade Christinaer som viser fram fangsten fra Skriveleirens obligatoriske shoppingrunde. Ingen å snakke om litteratur med under middagen, frokosten, kveldsmaten og i dusjen. Ingen flere beskjeder som skal gis om nye håndklær eller dagens program eller oppmøtetider på gårdsplassen eller andre ting. (Gudene veit om noen hører etter, men er’e så nøyea!) Jeg føler meg tom tom tom men jeg burde vel bare være glad glad glad for at det ble vellykka denne gangen også. I Idas tale til deltakerne takket hun meg også for at hun fikk oppleve dette men det er jeg som skal takke. I morra skal jeg sette meg på sykkelen, trille nedover mot gryta og sørge for at deltakerne får lønna si. Og snart skal jeg legge ut tekster på NLB-webben, sende ut DAISY-boka, slette alle mailer som jeg ikke har turt å slette for alle tilfellers skyld. Kanskje noen kommer til å spørre meg hvordan det gikk med skriveleiren også og ikke bare for å være høflige. På tide å hive skittentøyet i vaskemaskina.

Festen er over

Alle er reist
Ja da: Både ”denne forfatteren”, ”denne forfatteren” og ”denne forfatteren” kom. Og Simon Bugge og Mikkel Stranger! En pangduo! Den ene avløser den andre og sammen går de opp i en høyere enhet. Og alle ledsagerne! De sto på døgnet rundt. Takk Ellen, Evelyn, Ida, Inga, Kristine, Mari og grillmester Roy -Arne! Og takk til Aina, Anita, Bernt, Christina, Daksha, Ellinor, Ingunn, Isabell, Kari - Janne, Kristin, Linn, Marius, Marte, Mirnesa og Stina for deres blinde tillit til at jeg skulle få til dette. Takk for alt dere ga av dere selv og alle de gode tekstene dere skrev.

Nei været gikk til helvete så det ble ingen tur til ”denne” øya.
Jada! Jeg bestilte et PA-anlegg for drøye 4000 som ikke ble brukt.
Ja da : det BLE kjøpt unødvendig mye mat til grillinga. Og vi KUNNE ha klart oss med noe billigere.
Nei, da! Den vaffelregninga fra Hønselovisa ble sikker ikke billig.
Og jo da, honorarutgiftene i forbindelse med programinnslagene BLE det dobbelte av budsjettet.
Ja, jeg BURDE ha tenkt på å bestille bil med skikkelig bagasjerom.
Det VAR dumt at vi måtte bestille en ekstra drosje til de som skulle videre til leiren på Hurdalen.
Nei da, jeg HAR ikke den fulle oversikten over økonomien akkurat nå
Og jo da, SELVFØLGELIG klarte de å overtale meg til å danse på bordet!

PS:
Takk til personalet på Rønningen for alle hjelpsomhet og positive innstilling. Bare en ting: det er greit at dere er YMCA men dere kan da ikke bare stenge av dette nettstedet!

PS 2: herregud jeg holdt jo på å glemme Aasmund! IT-Aasmund som satt trofast dag etter dag fra morra til kveld. Ingen skriveleir for synshemmede uten IT! Av IT er du kommet av IT skal du bli!

Kristin og Ingunn har laget en

blogg!