Ikke direkte dårlig ikke spesielt bra

Medvirkende :

• Iris, 13-14, må på grunn av en misforståelse bo alene i farens hus mens moren er på Kanariøyene og jobber,
• Foreldrene, altså skilt,
• En lærer som klår på elevene, noe Iris klarer å sette en stopper for,
• En tidligere bestevenninne, men ikke nå lengre, hun mer interessert i gutter og fester,
• Assar venn, blir det til noe mere, den som lever får se da dette skal være første bok i en serie,
• En jevngammel gutt et annet sted i verden, Ismael, på flukt, som Iris ikke møter. Men antakelig i neste bok. I denne boka henger flyktninghistorien litt i løse lufta.
  

Dessverre Damm, dette er ingen ”kvalitetsroman”. Forfatteren har skrevet en bok til i år, burde kanskje ha konsentrert seg om en i året. Boka blir for pratsom og hvorfor alt dette maset om tarotkort? Intensjonene er de beste, overgrep mot barn og flyktningproblematikk er viktige temaer men som kjent er det ikke nok med gode intensjoner for å skrive god litteratur.

Jeg er drit lei velmente ”Ikke direkte dårlig ikke spesielt bra” - bøker. Gi meg heller en skikkelig brøler!

PS: nei jeg var IKKE på julebord i går!