tirsdag, januar 23, 2007

Ut på tur!

Jeg snørte min sekk, jeg spant mine ski og sola skinte så fagert fra en blå himmel og de snøtunge trærne funklet om kapp i sola! Jeg tråkka meg oppover Voksenjordet men tror du ikke det gikk en forgjenger midt i skiløypa!
Pokker ta alle fotgjengere i skiløypa, brølte jeg!
Pokker ta alle sure halvgamle kjerringer, svarte fotgjengeren. Slutt på alminnelig skikk og bruk i skiløypa, tydeligvis! Hvordan SKAL det ende!
Vel ute på Bogstadvannet ble jeg nesten påkjørt av en kondomdress i midtlivskrisa!
Pokker ta alle kondomdresser i midtlivskrisa, sa jeg!
Pokker ta alle sure halvgamle kjerringer og fotgjengere i skiløypa svarte midtlivskrisa!
Og nærmere Bjørnsbråten dukker en hund opp midt i løypa så jeg måtte bråbremse!
Pokker ta alle hunder i skiløypa, sa jeg!
Pokker ta alle sure halvgamle kjerringer og fotgjengere i skiløypa og kondomdresser i midtlivskrisa svarte den dumme hundeieren! Hundeeiere!
Men som ikke det var nok møtte jeg en hest da jeg kom et stykke oppover bakkene! Det finnes REGLER for ridning i skiløypa altså!
Pokker ta alle ryttere, sa jeg!
Pokker ta alle sure halvgamle kjerringer og fotgjengere i skiløypa og kondomdresser i midtlivskrisa og hundeeiere, sa den snørrhovne vestkantberta!
Etter hvert var jeg kommet inn i skogen, og plutselig braste en elg gjennom kvist og kratt! Skal si jeg skvatt gitt, men tenkte at jeg skal ikke vike! Jeg stirra kvasst på skogkongen og utbrøt:
Pokker ta alle elger i skiløypa! Ødelegger skogens ro for oss skiløpere gjør du!
Pokker ta alle sure halvgamle kjerringer og fotgjengere i skiløypa og kondomdresser i midtlivskrisa og hundeeiere og snørrhovne ryttere og hestene deres, svarte elgen og borte var den! Ha! Feiging! Turde ikke ta åpen konfrontasjon, nei!
Akkurat den løypa jeg var kommet inn på nå var ganske isete, så her måtte man være forsiktig.
Pokker ta Skiforeningen som ikke gjør skikkelig arbeid med løypene, hva er det jeg betaler kontingent for tenkte jeg. Jeg måtte ta en omvei, men tror du ikke en gran sto midt i veien og der frontkolliderte jeg så det sang mellom granleggene.
Pokker ta alle trær som står i veien, sa jeg.
Jeg er dog blott en gran i skogen sa treet, men så begynte den riktig å hisse seg opp!
Pokker ta alle sure halvgamle kjerringer og fotgjengere i skiløypa og kondomdresser i midtlivskrisa og hundeeiere og snørrhovne ryttere og hestene deres og elger som braser rundt som noen villdyr og skiforeningen som ikke brøyter skikkelig!

Og nå ble jeg liggende lenge og vel...
Pokker ta ambulansen som aldri er der når man trenger den, sa jeg. Hva er det jeg betaler skatt for! Men da de endelig kom hadde de forsvarstalen klar, gitt!
Pokker ta alle sure halvgamle kjerringer og fotgjengere i skiløypa og kondomdresser i midtlivskrisa og hundeeiere og snørrhovne ryttere og hestene deres og elger som braser rundt som noen villdyr og skiforeningen som ikke gjør jobben sin og grantrær som står i veien, sa ambulansegutta – som forresten var riktig kjekke...

Og her ligger nå jeg på hospitalet med komplisert benbrudd, dobbeltsidig lungebetennelse og gudene veit hva jeg er blitt dopa på. Hørte jeg noen mumlet amputasjon grunnet koldbrann i gnagsår? Og er jeg ikke skrevet ut så ligger jeg vel her ennå...

mandag, januar 22, 2007

En kar!

Var på dette seminaret i dag og jammen dukket ikke den nye lederen av denne foreningen opp! Gjett om han var! En kjekk ung kar! Han sa alt det man kunne forvente – og tilslutt så han litt beklagende utover forsamlingen. Ja da, Ketil! Sorry! Det SKULLE ha vært flere mannlige bibliotekarer....

Bare en KAR er en ordentlig biblioteKAR!
Noen andre varianter kommer her:
Er du en ordentlig KAR så blir du biblioteKAR!
Han var KAR til å være en biblioteKAR!
De derre biblioteKARKARa er noen skikkelige KARer, de!
Han var litt rar men han var en biblioteKAR.
Eller hva sier jeg! Jeg mener jo
Han var litt rar men han var i alle fall en biblioteKAR.
Det var ikke rare KARen til å være biblioteKAR!
KARen er jo biblioteKAR!
Jasså, du er en ordentlig biblioteKARKAR?
En biblioteKARKAR må gjørra hva en KAR må!

Eller hva med denne da, folkens:
han är öm som en kar - unnskyld bibliotekar -, han är stark som en bibliotekar och han kyyyyyysser som en bibliotekar ska'
(Fritt etter Lill Linfors)

Og da er i alle fall ikke jeg KAR om å finne på noen flere!

søndag, januar 21, 2007

Og det var den boka!

Selvfølgelig var alle mine hypoteser om denne boka gale. Jeg kan vel røpe såpass av handlinga uten å ødelegge for mye av leseopplevelsen! Det er jo ingen krimroman, heller, da! Eller spenningsroman. Eller en ny variant av Da-vinci koden! Og i allefall slik jeg oppfatter det, heller ikke noen samlivsroman takk og pris. Og man kan jo reise til NY om høsten UTEN å delta i New York maraton! Jeg er jo ikke dum heller! I alle fall ikke SÅ dum! Men en fengende roman. Storyen er skrevet som jeg-fortelling, nåtid. JEG tror nok at JEG vil ha gjort noen andre grep hvis det hadde vært MIN mann som hadde forsvunnet i denne storbyen, men nå er det jo ikke MEG denne boka handler om. Heldigvis!

Flere bibelske personnavn; venninnen til moren som hjelper Rakel heter Hanna og hun referer også til de bibelske forbildene. OG som kjent (?) (hva veit vel jeg om hvilke uvitende hedninger som leser denne bloggen) var den bibelske Rakel barnløs i mange år, og denne romanens Rakel er jo også barnløs. (Jaja det er vel ille nok at gubben bare forsvinner hvis hun ikke skulle hatt unger å drasse på også!). OG! Forfatteren selv har jo også et bibelsk navn, men nå tror jeg at i alle fall jeg skal gi meg med det bibelske.

En annen ting jeg lurer litt på! Omslaget! På baksida har vi New Yorks skyline mot havet. Men forsida har prydet av blomster (ukjente for meg, men kan minne om en tapet). Hvorfor?

En annen ting jeg henger meg litt opp i er at fr Kristensen drar den veldig langt med hensyn til a-endelser. Kan man si frakka (???). (Altså frakk i bestemt form). Men det er greit, jeg gidder IKKE å ta heisen opp til Språkrådet denne gangen. Og det heter jo jakka så egentlig er det vel rimelig at det også heter frakka. Eller bakka. Eller krakka. Og hakka (møkk). Og pakka.

Jeg har aldri lest noe av denne forfatterinnen før og hadde ikke B insistert så hadde jeg kanskje ikke lest denne heller! MEN når det er sagt; er jeg henrykt! Henrykt! Over å ha lest den! Og det er jo akkurat det som er noe av hensikten med en leseblogg – som det er altfor få av – at ... jajaja dere skjønner sikkert hva jeg vil fram til...

PS: Ikke for å bli for privat men av en eller annen grunn får ikke jeg min mann med meg til New York. Han bare nekter... men nå kom jeg litt ut på viddene som vanlig...

Lost in New York!

Og da skjønner vel alle at jeg har begynt på denne boka! Rakel, jeg - personen, ca 30? mister sin mann, Hans Olav på La Tour-rommet på Metropolitian Musem of Art i New York under en feriereise. Da hun kommer tilbake fra do er han borte og den kvinnelige vakten, Nicole, mener at han forsvant sammen med en kvinne. Rakel går tilbake til hotellet og han dukker ikke opp. Akkurat nå – ett døgn etter - har hun oppsøkt museumsvakten som noe motvillig prøver å hjelpe henne med flere opplysninger. Hva har skjedd og hvordan skal det gå?

Fant Hans Olav ut at det var denne ukjente kvinnen og ingen annen som er kvinnen i hans liv?
Ble han tatt av mafiaen?
Er han egentlig medlem av en terroristorganisasjon og hadde avtalt å møte den mystiske kvinnen på dette verdensberømte museet?
Eller fikk han plutselig nok av all finkulturen og fant seg en enklere kvinne fra folket og fikk etter hvert fire barn og begynte å stemme på republikanerne.
Eller dro han til en luguber kneipe i New Yorks havnestrøk og tok seg hyre på en argentinsk lastebåt.
Er det bildet Den angrende Magdalena som Hans Olav viser slik interesse for som er noe av løsningen på forsvinningsgåten? (Legg forresten merke til dødningsskallen hun har i fanget).
Rakel er også et bibelsk navn, er det en forbindelse her?
Kommer Rakel til å innlede et lesbisk forhold til museumsvakten?
Og kommer Rakel til å løpe New York Maraton når hun først er på disse kanter?
Tilbake til lesningen...

... og da lukker jeg boka!

En utskjelt yrkesgruppe

Og nå skjønner sikker alle at jeg snakker om denne boka av Frank McCourt.
Forfatteren var altså norsklærer – nei hva sier jeg – altså engelsklærer – for det heter vel ikke amerikansklærer- i 30 år før han begynte å skrive bøker. Og han forteller om sin litt famlende start til han underviste blant annet i kreativ skriving på Stuyvesant High School. Hvor han ble en legende. Altså før han selv begynte å skrive bøker. Han kunne ha valgt seg en jobb med mindre slit og mer lønn men valgte altså elevene sine.

Og hvem er DENNE boka for da?

• For lærere først og fremst Her er mye inspirasjon å finne – og trøst for tunge stunder!

• For oss som har opplevd lærere. Både som elev en gang i en fjern fortid og siden i yrket som bibliotekar. Jeg har møtt engasjerte og rause lærere som gir av seg selv og dustelærere som spør om det er meningen at DE skal være tilstede under klassebesøket, for DE har nemlig annet å gjøre eller de som sitter bakerst i klasserommet og retter stiloppgaver under boksnakkinga. Ingen nevnt – ingen glemt! (Husker for resten en gang jeg med innlevelse snakket om ”Kan du plystre, Johanne” av Ulf Stark og læreren påpekte at DENNE boka kunne elevene ikke regne med å få POENG for fordi den hadde for få sider.) Men ikke for det.. Jammen er det mye rart å finne hos vår egen stand, og... Det er bare færre av oss...

• Men nå vil jeg heller snakke om min egen norsklærer på Rana Gymnas som skolen het den gangen. Han var en gudbenådet forteller. Som fikk oss til å lese Tolstoi og Dostojevskij og andre av de store forfatterne. Fred være over hans minne. Og alle andre norsklærere som har inspirert sine elever! Bless them all!

• For dem som har glemt sin egen ungdom. Eller som ikke har noe kontakt med ungdom. (Herreguuud hva de går glipp av!) Forfatteren deler raust fra sine minner om ungdom fra alle sosiale lag.

• For dem som trenger å fornye troen på hvor mye fortellingene betyr for oss. (Og hvem gjør ikke det innimellom!) Og det var i klasserommet forfatterskapet til McCourt startet, han fortalte historier fra sin egen oppvekst i Irland.

• Og for foreldre! Det MÅ jo lese boka. Spesielt de med skyhøye ambisjoner på sine barns vegner.

• Ungdommen selv da? (For de uheldige) for å få en ide om hvordan en lærer KAN være?

Denne boka får meg selvfølgelig til tenke på denne filmen med Robin Williams i hovedrollen. (Forøvrig hans beste rolle noensinne). Høydepunktet (eller en av de utallige) var elevopprøret i slutten av boka. Nei filmen mener jeg jo! Slik bare amerikanerne kan! Der den ene eleven etter den andre spratt opp på stolen og siterte førstelinja av dette diktet. Og nå fikk jeg selvfølgelig assosiasjoner til en annen film: her er helten en mattelærer som trosser alle odds. Hovedrolleinnehaveren hevet TV-serien Miami Vice atskillige hakk da han ankom serien som den nye politisjefen på dette travle politikammeret. Men nå kom jeg langt ut på viddene, nå! To lærerfilmer til: begge franske : Først denne rørende filmen om en gammel skolelærer på landsbygda som lever for unga sine. Kanskje ikke verdens beste pedagog men med et bankende hjerte! Vi tar med denne filmen også vi, om en musikklærer som klarte å lage det vakreste guttekor av noen riktige dævelunger! Og så vil kanskje noen huske denne filmen, men den var vel egentlig ikke så god.

PS : Frank McCourt har skrevet 3 bøker og debuterte i en alder av 66 år (!) , etter at han hadde gått av med pensjon. Og dette er altså den tredje i en triologi.

PS 2: Nei da : JEG tumler IKKE med slike planer. Ikke barnebøker heller. Forlagsredaktører : ta det heeeelt med ro!

PS 3: Apropos det : En barnebokforfatter som virkelig har lykkes med å skrive gode barnebøker i høy alder inspirert av eget liv, attpåtil fra krigen, er Grete Haagenrud.

PS 4: En litt morsom ting: hvis du staver Grethe Haagenrud feil; altså med h får du også en del treff. Google er grei sånn.

PS 5: PS: Litt moral : hopp over hvis du ikke orker: En yrkesutøver som ikke har evne til engasjement og begeistring må leve et trist liv.

tirsdag, januar 16, 2007

En thriller!

Hvem får Kirke- og kulturdepartementets barne- og ungdomslitteraturpris i år? Her ser du tidligere prisvinnere fra 2005 og bakover. I år tipper jeg at det blir en av disse bøkene:
Hovland, Ragnar: Fredlaus.
Eeg, Harald Rosenløw: Alt annet enn pensum.
Gulliksen, Geir: Hannu, Hannu.
Lunde, Stein Erik: En far.
Henmo, Sverre: Løp! eller Ut i mørket i serien (Bendik og Maria)
Stranger, Simon: Gjengangeren.
Brænne, Trond: Dundøden
Sortland, Bjørn: Den gongen eg liksom-døydde.

Jeg håper at det blir Sverre Henmo, og tipper på Ut i mørket. Ellers kan det jo bli Harald Rosenløw Eeg. (Han har vunnet prisen to ganger før). Ragnar Hovland har bare vunnet debutanprisen i 1980. Trond Brænne kunne også ha fortjent prisen, kunne unne vår røffe men varmhjertede venn hundedetektiven Bob på Løkka litt oppmerksomhet! Nå synes jeg det er på tide at en barnebok vinner prisen, siden barneboka er en vanskeligere sjanger enn ungdomsboka.

Parolen blir derfor: Kultur- og kirkedepartementets barne- og ungdomspris til Sverre Henmo! NÅ!

Nå er det ikke alltid det deles ut en debutantpris. I fjor var det Stian Hole som fikk prisen for billedboka Den gamle mannen og kvalen. Hvis jeg skulle gjette en debutantpris:
Sølvstøv og hvitløkspulver av Geir Moseng tross noen svakheter.
Andre mulige kandidater:
Northun, Harald: Røverskogen (Litt kjedelig? )
Holsve, Mari Moen: Skjelka-agenten. (Litt ujevn. Men gode anslag)
Klepp, Anneli: Lusne forviklinger og varm blåbærpai (eller nei, forresten)

Når det gjelder fagbokprisen må jeg gjette vilt!
Gjetter på denne:
Aamodt, Ingunn: Tutankhamon
Andre kandidater er :
Lindh, Knut: Adolf Hitler : blod og ære.
Pedersen, Kari Gjæver: Vikingkonger.
Eriksen, Esther: Ekspedisjon Brasil.
Hadde vært litt spenstig om Simon Stranger fikk en fagbokprisen for denne boka:
Gjengangeren.

Når det gjelder billedbøker og tegneserier er ikke det mitt bord lengre. Bærum bibliotek: Litteraturprissiden deres er fortreffelig, men dere har glemt denne prisen : Alma-priset til Astrid Lindgrens minne!

Og når vi nå sitter her og spekulerer
Her er årets kandidater til Almapriset
Jeg tipper David Almond
Norsk barnebokforfatterkandidat er Jostein Gaarder. Jeg tipper at han ikke får den/ Jeg er faktisk helt sikker på at han ikke får den/Jeg kan garantere at han ikke får den/Jeg hadde blitt svært forbauset hvis han hadde fått den

Ojjoj : spennende tider i møte!!

Et ekstra lite spenningsmoment er jo om det blir nok hvitvin på Kirke- og kulturdepartementets prisutdelingen. De pleier å gå tomt ganske tidlig. Et tips: ta to glass med en gang, men da kan du få problemer med å spise de lekre kanapeene, du har jo bare to armer. Du kan drikke litt fra det ene glasset, og helle over, men vær nå litt diskret da, du vil vel ikke gi jobben din et dårlig rykte? Du kan jo også sette glasset fra deg på et bord, men det ER jo en sjanse å ta, da! Men hvis du er raskt ut etter seremonien (sett deg så nær utgangen som mulig) så skulle det gå å sikre seg tre glass hvitvin!

mandag, januar 15, 2007

Dagens replikk

I min helt ferske serie Gode replikker fra såpeverdenen åpner vi med denne:
"Du er lige sexy som et folkebibliotek"

søndag, januar 14, 2007

The very best!

Og da skjønner sikkert alle at jeg snakker om den svenske forfatteren Torgny Lindgren! Nå har også jeg lest Dorés bibel. (Mer om boka her!)

De som er med:
Jeg-personen : En særdeles saktmodig person. Han sitter i sitt hus på Avaberget i Västerbotten med en Sony MZN710 og forteller fra Dorés bibel. Ja, egentlig er det jo sitt eget mildest talt merkelig liv han forteller om. Han klarte aldri å lære seg å lese eller skrive. Faren sendte ham på et hjem for ”obildbara” og der ble han til han ble voksen. Man skulle jo tro at dette var en usedvanlig trist bok, men det er det slettes ikke. Han lever i en urokkelig tro på farens kjærlighet, men vi lesere skjønner jo at han baserer seg på en livsløgn. Trass sine usedvanlige lesevansker formidler vår venn en urokkelig hengivenhet overfor litteraturen og fortellingen – og kunsten. Og kanskje fordi han har levd på siden, ser han på verden med et åpent og naivt sinn.

Andre personer i handlingen er:
• En riksadagsledamot, som jeg-personen bor sammen med en stund. Han utvikler etter hvert store ferdigheter i å sette opp hennes lange hår.
• Faren, jägmästare över Åmans norra revir.
• Morfaren, som introduserer ham for verdenslitteraturen og Dorés bibel
• Og fra tidligere bøker av forfatteren:
• Notisskriveren Manfred Marklund som ofte fristes til å fikse litt på sannheten for å skape litt spenning .
• Elis i Lillåberg, hvis hus hoverpersonen kommer til å bo i.
• Og selvfølgelig Doré.
• Og forfatteren Erwin Strittmatter.
• Med flere
Dette er egentlig den tredje boka i en triologi men de kan godt leses uavhengig av hverandre. De andre heter Hummelhonung og Pølsan. Slike bøker skummer man ikke og man bør nok ha litt god tid når man leser dem. Av de (få) bøker som får en til å sveve over den trivielle gørra!

PS
En ting som forundrer meg er at Torgny Lingren har et sete (nr 9) i Svenska akadademien. Jeg får det ikke til å passe med bøkene hans! (Kanskje noe fordomsfullt?) oppfatter jeg ”de aderton” som en ganske åndssnobbete gjeng!

PS 2
Herreguuuuud! Denne boka er jo ikke oversatt til norsk!!!

PS 3
Apropos Doré så finner man flere av hans verker på nettet. Blant annet her. Og her. Det som ikke kommer fram i boka er at Doré også har illustrert eventyrsamleren Charles Perraults eventyr. (Denne eventyrsamleren som levde over hundre år før de to tyske brødrene, hadde forresten fødselsdag sist fredag! Jaja, kan ikke få med meg alt! )

I Perraults versjon av for eksempel Rødhette slutter eventyret når Rødhette er spist opp av ulven! Ingen reddende jegere på lur! Sånn går det når du ikke gjør som mora du sier! Et tips til neste eventyrstund i biblioteket : Print ut dette bildet av Rødhette og ulven i bestemors seng og la unga fargelegge. Den som har fargelagt penest kan for eksempel få en bokpremie! Men ikke en kassert K-fondbok, da!

I min nye serie

"Originale tolkninger av verdenslitteraturen" siterer vi i dag byråd Torger Ødegaard i forbindelse med den planlagte Peer-Gynt – skolen på Søndre Nordstrand.
”Peer Gynt-navnet ble bestemt av Byrådet før jul, med håp om at Gynts positive guts skal bli et varemerke for skolen”.

Vi gratulerer Oslo Byråd med en ny frisk tolkning av nasjonaleposet!
Men som alle veit: hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest.

PS: Jada, det BLIR mer bokstoff, snart!

fredag, januar 12, 2007

Det har ikke rot i virkeligheten

at jeg er gravid! (Takk og pris må jeg vel nesten si!) Men hvis jeg hadde vært:
SELVFØLGELIG VAR SJEFEN DEN FØRSTE SOM HADDE FÅTT VITE DET!
Yssen, da!!!

PS
Men steike Valla du var KUL i studentersamfunnet i de glade 70-åra! Da du sto der i svarte klær på talerstolen med røyken i hånda og hestehalen og ironiserte over kvinnebevegelsen. Og diskuterte med Rød front m-l om det var arbeidsfordelinga eller privatkapitalismen som var årsaken til kvinneundertrykkinga. En del kilo yngre den gangen men hvem var ikke det...
Ja det var tider det...

onsdag, januar 10, 2007

Ich bin ein Bibliothekar

Hvem har skrevet dette spurte jeg i denne bloggposten! Avsløringen kommer her! xxx= Eva Larsson. yyy = Södertälje Stadsbibliotek

Hovedpersonen i boka er altså bibliotekar, og han er født akkurat samme år som meg, men begynte bibliotekarkarrieren et par år før. Altså midt i 70 åra. En herlig tid, da det fløt melk og honning i gatene og bibliotekbudsjettene var så høye at man knapt visste hvor man skulle gjøre av penga. Så møter vi vår venn igjen i nåtid og nå er det markedsliberalismen som rår. Og det er da han skriver sangen Ich bin ein bibliothekar til sin nye sjef.
Forfatteren er forresten selv bibliotekar, så han veit nok hva han skriver om. ”En roman som inte liknar något annat i svensk litteratur!” sier en kritiker. Men Oliver Cromwell (!) Johansson mener jeg nå å ha møtt et par ganger før... Og Eva Larsson, dessverre...

Kollegene til vår mildest talt virkelighetsfjerne bibliotekarvenn er en grepa gjeng! Ingen spyttslikking derigården nei! Og solidariten og samholdet er stort! Det er vel slik svensker er! På personalfesten skjeller en av bibliotekarene ut sjefen i fylla. ”Hvem fan tror du du är?” ( Jäklar vad tuffa dom är i Sverige! )

Og som alle veit, det finnes gode biblioteksjefer og dårlige biblioteksjefer, sjefer som detaljstyrer og sjefer som snakker tåkepreik som ingen skjønner noe av. Nok om det! Nok!

Boka finnes ikke på mange norske folkebibliotek. Av storbyene bare i Bergen! Ett ex på hylla! Hordaland! Løp og lån! Universitets og høgskolebibliotekene litt bedre forsynt. Ellers kan boka skaffes i enhver velassortert bokhandel. Pocketutgaven koster ikke mye. (35 sv kroner). Men dropp nå for all del ARK! Hvis det nå ikke er akkurat denne kjeden som har monpolisert seg der du bor!

Av andre bibliotekarer i litteraturen kan jo nevnes denne boka av Dag Solstad. Den er en metafor over en yrkesfordom.

Og så Høytrykk av Per Knutsen som handler om en kvinnelig bibliotekar som faktisk begår et mord. Det er da noe... (men ikke på sjefen sin hvis noen skulle tro noe sånt!)

Det disse tre representantene for standen har til felles er at de unngår barneavdelingen. Det gjør derimot ikke den mannlige bibliotekaren i denne boka i grøsserserien. Til gjengjeld er han altså et monster. (Denne boka var i en periode kult blant Deichmanbibliotekarene! Ser ut som alle har lest den nå)

Ellers så finnes det jo bibliotekarer i diverse biroller, gode som dårlige. Derimot kan jeg ikke huske å ha funnet så mange rørleggere i litteraturen. Og her kommer jeg til et viktig poenget : skal vi da aldri oppleve å se en bibliotekar toppe resultatlista i den tysk-østerrikske hoppuka!

PS: På Norli nettbokhandel koster denne boka 48 kr, mens den svenske prisen altså er kr 35. I følge dagens valuta tilsvarer 35 svenske kroner 31.71 norske. Det betyr altså at Norli beregner seg nærmere 16 kroner i fortjeneste, det vil si temmelig mye! På en annen side er jo ikke 48 kroner så mye for en slik prima bok, det er bare prinsippet! Nei dra heller til Sverige og kjøp boka sjøl så kan kjedebokhandelen Norli bare ha det så godt med de høye bokprisene sine! Du kan jo for eksempel reise til Södertälje og så kan du jo kolla läget på stadsbiblioteket just nu!

Én bra ting og én dum ting

Vi har nettopp fått vinmonopol på Røa! Her hører du hvordan befolkningen på Røa virkelig fråtser i det selvbetjente fullsortimentet! (Ojsann! Her var viss fru Scnausensnasen litt uheldig!)

Den dumme tingen er at vi har fått en inntrenger på Røa. Og da snakker jeg selvfølgelig om bokhandkjeden ARK! Men vi har allerede bokhandel på Røa! Kjedeløs men ikke kjedelig! (Røa bokhandel, dere får slagordet gratis! )
Så: ARK på Røa! Pakk sammen!

Hvor ble alle kjedeløse bokhandlere av?
Noen som husker BOKHANDELEN Trier bak slottet? Hahaha!
Eller Quist på Drammensveien? Hahaha!
Denne bokhandelen holder derimot stand. Eller blir det snart ARK på Tullinløkka og?

PS: Man trenger ikke gå i en bokhandel hver gang man har vært på polet. Men hvis du insisterer er det nøyaktig 5 minutter å gå til Røa bokhandel. Hvis du synes det er for langt får du heller forsyne deg litt av provianten!

Må vel få med

at jeg har lest denne ungdomsboka også. Slik at ingen skal være i tvil om at jeg fortjener en lesedag igjen snart. Ikke for at jeg veit hva jeg skal finne på, med det elendige skiføret...

Men jeg gidder altså ikke skrive om den. Det har derimot barnebokkritikk.no og Aftenposten gjort! Nå har endelig gutta på Dønski videregående fått en bok om seg sjæl! Det setter fart i lesinga det tenker jeg!

søndag, januar 07, 2007

Gjettekonkurranse! Gjettekonkurranse!

Ich bin ein Bibliothekar
und ich will ordnung haben!
Ich bin ein bibliothekar
und ich glimme jeden stunde!
Ich liebe xxx
und yyy bibliotek*1

*1 : xxx byttes ut med biblioteksjefen, yyy med det aktuelle biblioteket

Hvem skrev dette? Avsløringen (og hele originalteksten) kommer snart...
PS: Ikke juks!

60-åra på bygda

No har eg endeleg lese 1964 av Ragnar Hovland. Han seier sjøl at dette året er ”eit av dei åra han hugsar minst frå”. Men han løyser problemet på ein grei måte. Eg finn ingenting i denne boka som skulle tilseie at handlinga ikkje skulle vere frå 1964. Her kjem nokre døme på tidstypiske 60-tals-ting som du finn att i boka .
• Leskedrikk. (I ein kondomliknande pose, kunne kjøpast i alle fargar, fryste jamvel som tina).
Snurring. Ein slags daud mann på boks-sak som framleis er å finne i handelen.
Døla-is
Toy
Far til fire-bøkene
Sg
• Ukebladet Allers
Fasiten
Doffen
Bobsey-barna
Når det gjeld musikk er hovudpersonen berre 12 og det er ikkje før han vert litt eldre han skal byrja å interessere seg for musikk. Men

Wenche Myhre
er med i handlinga (som statist). Her er det den songen som heiter Oh Sheriff som gjeld.

Kva boka handlar om? Eg gidd då ikkje skrive noko handlingsreferat, du får lese boka sjølv. Men du kan jo lese desse bokmeldingane frå NRK, Dagbladet, og Haugesund avis. Og alle er enige i at det er ei underfundig bok. Det meiner og Adresseavisa seier Samlagets heimesider.

Eg kan tenke meg at Ragnar Hovland er ein av dei forfattarane du anten likar eller ikkje. Eg høyrer med i den fyrste gruppa. Forfattaren skriv og eit forord. På under to sidar fortel han to gonger kor gamal han er (54) og at han ”kjenner for at eg stort sett kan gjere som eg vil”. Dei greiene der vart no eg ferdig med då eg var 53!

Hovland nyttar eit ganske nøytral nynorsk språk. Han skriv til dømes ”begynne” og ”besvime” og det er han i sin fulle rett til har eg funne ut her. Eg er nok meir konservativt når eg skriv på nynorsk, men så gjer eg det jo og berre for dei heilt store høva. Så eg skal no berre halde kjeft! Og vona at eg ikkje drit meg heilt ut!

Det er for resten ein kar som stadig kjem att i boka, utan at han gjer stort anna enn å køyre moped, nemleg Nils-Erik. Det får meg til å tenke på denne filmen av Federicio Fellini. Har forfattaren late seg inspirere? Denne artikkelen kan bekrefte at eg kan vere inne på noko.

Ein annan litt artig ting i boka var då hovudpersonen og venen hans, prestesonen plutseleg får inn såpeoperaen Dynastiet i fargar på fjernsynet, ca 20 år før serien jamvel er laga! Ein annan nynorskforfattar, Rune Belsvik, skreiv jo ei heil bok om denne populære såpeserien. Men eg kan ikkje hugse at sjølve serien var teksta på nynorsk. Det var derimot ein annan ganske populær såpeserie, men eg kan ikkje hugsa kva den heitte. Det samme kan det no og vere. Eg trur eg sluttar her før eg kjem meg heilt ut på viddene.

Post scriptum (Fint skal det vere!)
Eg er no litt plaga over at eg ikkje kan hugse namnet på den såpeserien som var teksta på nynorsk (nei eg tenkjer ikkje på denne serien no) så eg vonar berre det ikkje skal øydelegge dagen for meg.

Nei, sjå her då folkens! Deichman meiner at Fredlaus er ein bok for vaksne! Dessutan har jo forfattaren skrive i alt tre bøker i 2006!

torsdag, januar 04, 2007

Ren tekst

Ja, jeg veit nok hva du tenker på nå. Men jeg snakker om blindeskrift. Kan ikke tenke meg en "renere" tekst. Det var Louis Braille som oppfant blindeskriften og hans utrettelige kamp for denne geniale oppfinnelsen er litt av en historie. Derfor passer det fint å legge ut denne bloggposten i dag siden det er Louis Brailles bursdag!

Punktskrift KAN leses med blotte øyet for de som ser, men vitsen er jo at man skal føle med fingertuppen. En trenet punktleser vil altså få inn teksten via fingertuppen til hjernen eller hjertet. (I overført betydning hva hjertet angår). For en seende som leser trykte bokstaver via øyet til de allerede nevnte organer. Men for den seende med en del distraksjoner som kan påvirke opplevelsen av teksten. En trykt tekst kan ha et utall forskjellige fonter, bokstavene ulike størrelse, farger og sjatteringer. Og så kan jo bøkene være illustrert og ha all slags forskjellig utstyr, layout, vignetter og you name it. Alt dette bidrar til å påvirke opplevelsen av teksten.

Når det derimot gjelder blindeskriften er det ingenting som påvirker leseren annet enn teksten. Da er det bare leseren og forfatteren og INGEN ANDRE forstyrrende ledd. Ja bortsett fra varme, kulde, fuglesang og andre lyder, humør og dagsform selvfølgelig. Og leserens tidlige erfaringer og alt det der, resepsjonsteori heter det vel. Sånn vil det jo alltid være så lenge det er levende mennesker som sitter og leser. (Roboter som leser punktskrift liksom? Jaja ikke for det, noen bøker er jo så dårlige at de kanskje burde overlates til roboter. En ide for en SF-roman? )

Man kan produsere hva som helst i punkt uten å betale for det. Loven om opphavsrett kan bare gå og legge seg! Og en tekst er en tekst, ingen fancy utstyr derigården, nei! (Akkurat som boka blir bedre av å bli stasha opp!) Forfattere burde digge denne skrifttypen! Og blindeskrift går gratis i posten over hele verden. Så for blindeskriften gjelder det gamle anarkistslagordet fred, frihet og alt gratis! Eller for å si det med Dario Fo: Vi betaler ikke!

Har du aldri sett en punktbok sier du? Da kan du komme til oss og ta deg en titt! Gratis adgang! Du kan til og med få et gratis punktskriftalfabet som souvenir ! Og er du i Rana kan du ta deg en tur langt inn i fjellet hvor de fleste blindeskiftbøkene våre nå er plassert. Det eneste dumme med punkt er at det er plasskrevende. Den største Harry Potter-boka er i 15 bind! Men fjell er det nok av her i landet!

Enda litt mer folkeopplysning: visste du at blinde har leselist med punktskrift på laptoppene sine? Ganske listig, hva! Derfor kan blinde også lese web-sider. Men dessverre er ikke alle nettesteder like enkle å lese på list.

Visste du forresten at det bare er ca 500 punktlesere her i landet. I grunnskolen ca 50. Så det er et eksklusivt selskap vi har med å gjøre. Alle forfattere burde se det som en ære å få sine bøker produsert på punkt, selv om de ikke tjener en damned shit på det!

APPENDIKS: Jeg har ikke selv møtt Louis Brailles, det hadde jo vært en sensasjon hinsides alle logiske og fysiske lover men jeg har besøkt hans grav!

APPENDIKS 2: Som du sikkert har oppdaga snakker jeg noen ganger om punktskrift og noen ganger om blindeskrift. Det er det samme men ifølge Offentlig utvalg for blindeskrift (OUB) er den offisielle betegnelsen blindeskrift.

tirsdag, januar 02, 2007

Henry Perownes fiskesuppe

Som en mann av den dannede upper middelklasse lager hjernekirurgen Henry Perowne en fiskesuppe eller egentlig gryte i denne boka. Gryte meg der og suppe meg her: egentlig er det vel hårfine gradsforskjeller.
Innimellom kjøkkensyslene funderer vår mann på trusler mot vår vestlige sivilisasjon, men nå er det fisk som gjelder:

Hakk 3 løker og 8 fed hvitløk:
I en kasserolle med mye olivenolje.
En del tørket chili (bruker nå HAN men jeg bruker fersk) Sammen med den blankstekte løken og hvitløken – og noen klyper safran, som man får billig i diverse innvandrerbutikker for eksempel, er det forresten riktig å si innvandrerbutikker, nei kan vi ikke drite oppi det akkurat nå da... Vi går videre:
Noen laurbærstrimler, strimler med appelsinskall, oregano, fem ansjosfileter, som sikkert skal moses, to bokser med flådde tomater. Og en kvartfull hvitvin oppi gryta.

Og så lager han kraft: Tre skatesjeletter (!) i en kraftgryte, hele hodet med. (Kraft kan jo kokes av andre ting og, og ikke er det forbudt med en fiskebuljongterning heller) , et dusin muslinger oppi sammen med skatene osv osv. Kraften helles jo etter hvert oppi tomatgryta og så skal man ha oppi litt av hvert av godsaker. (Perowne bruker tre breiflabbhaler, muslinger og sandskjell) men som det står: ”Oppskrifter benytter han bare for å trekke ut grunnprinsippene”. Han beundrer kokebokforfattere som snakker om ”håndfuller” og ”et dryss”, om å ”slenge oppi” det ene eller det andre. "De lister opp alternative ingredienser og oppfordrer til å eksperimentere”. (174) .
Hvis du vil ha med deg alle detaljer får du lese boka sjøl. (Innkjøpene blir unnagjort på side 126). (Antar at dette er rein avkobling for Perowne, hjernekirurgi krever jo en helt annen presisjon. Nytter ikke med en dash morfin her, og et par kutt der da, liksom... )

Man kan også lage kraft av rekeskall. ”Skrell rekene og ha skallet i en panne med oppvarmet olivenolje, fres godt og ha alt i en kjele med vann og buljong. Småkok en time og sil” . (Tatt fra Aftenposten den 30/12 men oppskriften er ikke lagt ut på nettet, noe skal man vel ha igjen for å abonnere og.)

Ellers kan man jo frese litt opphakka gulrøtter, potet (litt), sellerirot, evt purre. (Pass bare på at alt er helt mørt før fisken haes oppi). Man kan jo også bruke musling på boks, og bruke kraften i suppa. Og det står ingenting i suppeloven om at man ikke kan bruke frossenfisk. Kapers kan man oppi også. Og opphakket oliven hvis man vil. I stedet for hvitvinen kan man jo bruke sherry.

Men nå kommer jeg til det store clouet,
the real big thing: Creme fraiche (eller rømme eller...), blandes med litt majones. Hvitløk (så mye du tror folk tåler) knuses i egnet presse, gjerne noen sprut tabasco, dill, fersk (hvis du får tak på) eller tørket, og eller gressløk eller hva som helst. Denne sausen serveres ved siden av. Mmm mmm!

Det her er jo en typisk ”spikersuppe”, den kan forenkles eller utvides til hverdags og fest.
Henry Perowne foretrekker rødvin til. Hvitvin sier nå jeg. Men ska’kke gi meg til å krangle med en romanperson.
I boka Sirenene synger av Tor Fretheim møter vi en siciliansk matrone som går hardt ut mot bruk av hermetiske tomater. Det skal være ferske sier nå hun. Nå er vel de sicilianske tomatene litt annerledes enn vi er vant til.
Bon apetit!

Forøvrig: hvis ikke bloggposten allerede hadde vært så lang hadde jeg skrevet litt om mat i litteraturen- kommer muligens tilbake til det en annen gang. Forresten: Noen som har lest Babettes gjestebud. Eller sett filmen?

mandag, januar 01, 2007

"Spekket av livsvisdom"

Boka er lest. Litt googling viser at jeg ikke er den eneste og boka får topp karakteter både her og der.
" «Lørdag» er en roman spekket av visdom” sier Adresseavisa. og forfatteren får ”lirket inn uforglemmelige mengder presise betraktninger om den vestlige verden i dag” sier VG.
Den vestlige verden representert ved en mann fra det høyeste sosiale sjikt? Spør jeg . Med god helse, god økonomi, vellykket familieliv, vellykket på jobb osv?
”Ved å la familien være velstående, blir de et tydeligere symbol på Vestens rikdom og sårbarhet” svarer forfatteren i dette intervjuet. Og slik kan man jo også se det. Hva en enslig mor under fattiggrensa sier er jo noe helt annet. Eller en langtidsarbeidsledig. Eller en... Nei så gretten jeg var i dag da! Forstoppelse av all den feite julematen? For mye øl og vin og dram?

Det som drar en framover gjennom boka er den litt sånn urovekkende undertonen. Noe truer. ”Hva er det som plager ham? ... han har det bra, alt er bra”. Og da han er hjemme og lager middagen og den ene etter den andre av familiemedlemmene er ventet, da sitter man jo og venter seg det verste. Boka viser hvor lite som skal til for at idyllen trues og at alt kan veltes. Det er en hårfin balansegang. Men vår helt har kontrollen. Han er jo hjernekirurg!

Men - var ikke boka litt omstendelig og litt sånn overtydelig? Jeg tror jeg liker bedre de bøkene der man må lese litt mellom linjene. Eller er det bare det at boka ikke passer mitt temperament? Eller er det jeg som bare ikke blir helt betatt av vellykkede og tilnærmelsesvis perfekte menn i slutten av 40-åra? Lesere som er interessert i hjernekirurgi får i alle fall sitt i fulle mon!

Litt morsomt:
Hovedpersonen er lite opptatt av litteratur, han forstår den rett og slett ikke ” "Jeg ville utfordre det litterære miljøet, som ikke kan forestille seg at man kan leve et fullverdig liv uten å lese romaner. De fleste jeg kjenner, leser ikke skjønnlitteratur i det hele tatt, og likevel har de det utmerket.” Sier forfatteren i dette intervjuet.

Litt morsomt 2:
Dessuten lager vår mann en fiskesuppe(gryte) til familieselskapet. Morsomt med oppskrifter innbakt (!) i skjønnlitteraturen!

Og med denne årets første bloggpost kan jeg jo benytte anledningen til å ønske mine lesere et godt nytt år. Eller kanskje jeg heller burde si bokår? Spekket av livsvisdom!