Dette bibliotekbesøket glemmer jeg aldri

Sist mandag dristet jeg meg til å ta buss 401 over bygrensa for endelig å besøke Lørenskog bibliotek som for ikke lenge siden har fått nye fræshe lokaler.

Her plassen foran kulturhuset hvor biblioteket holder til i de tre nederste etasjene. Legg merke til den litt stilige plaskedammen til venstre.

Og her er inngangspartiet med glassvegger. På skjermen over døra ser vi at selveste Finn Kalvik skal opptre denne aftenen. (Tida med de amatøraktige håndlagete plakatene er for lengst forbi! Og bra er vel det...) 

Her viser Heidi stolt fram lesetreet hvor unga kan kroe seg med bøker, mens

foreldrene er henvist til  V.I.P - avdelinga hvor de kan lese voksenbøker. For eksempel om barneoppdragelse og andre emner foreldre med respekt for seg sjæl burde sette seg inn i.

Her en gløtt inn i ungdomsavdelinga med publikums-PC-er i forgrunnen. Hva de merkelige greiene i forgrunnen er? Følg med, følg med...

Her ungdomshylla.  (Legg merke til én ting her, folkens. Men dette kommer vi også tilbake til!) 

Men FØRST bokrobotene som sorterer bøkene så personalet slipper, og kan bruke tida til noe annet. Når trallene er fulle tar de heisen opp i riktig etasje! Du store alpakka! Fortsettelse følger...

Men først kan vi jo roe oss ned med en bok med utsikt over motorveien i denne elegante lenestolen. Ikke noe furumøbler herihuset, nei!

Dette liker jeg! Åpent magasin for publikum som liker bøker med lav omløpshastighet og andre rariteter. Ja, dere leser riktig! Personalet på Lørenskog bibliotek er så dristige at de tør å slippe lånera inn i magasinet  - helt på egen hånd!!!!

Nei, la oss roe oss ned men litt hyller igjen. Runde delikate seksjoner. Legg også merke til de store hyllemarkørene. Selv den mest nærsynte skulle med letthet finne krim-hylla!

Nå er vi kommet til "robot-rommet" i 3. etasje med de bøkene  som hører til her, og

her demonsterer Heidi hvordan man kan

vippe trallen opp, slik at personalet enkelt kan sette de sorterte bøkene på riktig hylle.

Og så mine damer og herrer, det beste av alt (lekker arkitektur og glassvegger til tross) : TAAAAA RAAAA: en av mine kjepphester: hyller med BOKFORSIDENE ut!!!!!!! Heidi demonsterer her hvordan man finner fram på hylla. HØRER jeg innvendingene hagle? Tenk om en bok ikke står HELT riktig etter alfabetet og Dewey!!!  ÅÅÅÅÅ,  LA meg få slippe!!!

Og til slutt var det konsert med Finn Kalvik. (Kanskje ikke det beste fotografiet av denne folkekjære trubaduren men til gjengjeld har jeg tatt det sjæl!). Temaet var Inger Hagerups diktning med vekt på Finn Kalviks tonesetting. Og er det noen som får fram de bedre sider hos denne artisten er det vel nettopp Inger Hagerup. Og Kalvik var et oppkomme av fortellerglede. En fin opplevelse. Takk til Kalvik og takk til Lørenskog bibliotek og ikke minst Heidi Arrangementsansvarlig.

Jeg husker for resten en konsert med Hagerup og Kalvik på Clup 7 i de glade 70 - åra. Stinn brakke! Tar jeg ikke helt feil i min presenile tilstand ble begivenheten tatt opp på NRK, men dessverre fant jeg ingenting på YouTube. Hadde det vært for mye forlangt!  Vi får trøste oss med dette opptaket av Hagerups barnesanger.

På vei til bussen etter et mildest talt vellykket  bibliotekbesøk tok jeg dette fotografiet av Lørenskogs nye kulturhus som lyste som et fyrtårn i høstmørkret.

PS: klikk på bildene hvis dere vil forstørre dem.

Og så har man vært på biblioteket igjen

To år etter at jeg sist besøkte stedet tok jeg turen innom igjen. Har det skjedd noe siden sist? Og - i tilfelle hva?
Her har vi hylla for "Skønlitteratur". Og under

et nærbilde av flere titler av Tormod Haugen. (!) Jeg blei jo litt rørt, visste ikke at han fremdeles (?) var så populær blant danske børn og unge!

Danskerne er jo helt "ville med" granitol men for å si det med Mr Shave and a Haircut; You Cant Judge a Book by the Cover.

Her formelig strutter hylla for Antologier og digte, betryggende langt unna Buskerudgeriljaens lange klør. En viss Morgenbladjournalist ville nok blitt rørt til tårer!

Fantasy - hylla. Bøkene står pent på geledd, ordnet etter alle alfabetiseringkunstens regler, klare til å gi kidsa litt fantasi i hverdagen.

Hørte jeg noen som gnålte om å få forsidene ut nå?

Her Alex på eventyr; Spejlørkenens gåde fra 2004.


Enda flere forsider

og enda noen flere. Fornøyd nå!?

Så over til Faglitteratur for børn, med tydelige skilt;

Musikk, Sangbøger,

Håndarbeide,

Cykler Biler Knallerter
Og til slutt Fortidsdyr. Alle i en typisk biblioteknostalgisk stil.

Star Wars går aldri av moten. Her kan børnene sette seg på den røde benken eller slå seg ned på den røde matta og lese en bok eller beundre den stilige Jedi-figuren.

Og her nærbilde av plakaten av den samme Yoda; Read and the force is with you!

Siden sist er Donaldfiguren i Ungdomsavdelinga skiftet ut med selveste

Edward fra Twilight. Her poserer en norsk barne- og ungdomsbibliotekar sammen med tenåringsidolet, som ikke ser så helt fornøyd ut med situasjonen. (Sikkert unødvendig å si men den populære vampyren er altså i papp i naturlig størrelse.)

Ellers et hyggelig bibliotekbesøk, en riktigt sød bibliotekar i skranken som lot meg gå rundt og ta billeder som en annen industrispion og ellers så publikum ut til å trives riktigt godt. Med andre ord; alle var enige i at det var et hyggelig besøk. Dessuten er det aldri for seint å kassere!

PS: Ja, jeg burde nok ha begrensa billedbruken noe men klarte bare ikke å bestemme meg!

Kjærlighetserklæring til en gammel sliter

Første gang jeg møtte Uffe var helt i begynnelsen på 80 – tallet (da 70 – åra liksom ennå ikke var helt over). Møtet fant sted på IKEA og siden har Uffe og jeg vært uatskillelige! Jeg svikter aldri Uffe. Var det kjærlighet med første blikk? Nei, det var nok litt klabb og babb i starten! For eksempel da jeg oppdaget at det manglet flere av disse kjekke tappene som skal være i hullene på gavlene. Men så skjønte jo IKEA at de måtte skjerpe seg, så nå er alle tappene forseglet i sine respektive huller – men ikke verre enn at de lett kan fjernes med en kjekk tang!

Over er også den tida da man dro ut på IKEA og så var pokker meg lageret tomt for hyller, gavler i ønsket bredde og lengde, stag etc etc. Men nå er Uffe blitt en mer pålitelig date! Siden blei jo Uffe norsk og heter Ivar. Men den samme gode gamle! Uffe, jeg svikter deg aldri!









Her burde det vært et bilde av mine gamle Uffehyller, høyde 179 cm bredde 30. Men alle veit jo hvordan en overfull hylle med bøker både på geledd og på tvers ser ut! Et trist syn! Og så burde jeg jo ha fotografert alt støvet også, i tilfelle noen ikke veit hvordan støv i store mengder ser ut! ( Egentlig skjønner jeg mer og mer hvorfor folk bruker bokskap! Det trenger slettes ikke være noe fordømt snobberi!)

Her står jeg glad og forventningsfull foran de nymonterte nye Uffe... unnskyld Ivar-hyllene i høyde 226 cm. Som altså er et par hyller høyere enn den forrige! Med en bokbunke i armene. Klar til dyst! (Ja jeg skal til frisøren snart! Så jeg bedre matcher min nystriglete bokhylle!)

Og her bøkene mens de fremdeles er stablet utover senga


og på gulvet.

Til slutt : Mine damer og herrer : det endelige resultatet. ( 2 fag x 8 hyller. Prøvde også å beregne hvor mange bøker jeg har men mista ganske raskt tellinga. Men det er jo ikke det kvantitative som gjelder når vi snakker om litteratur. ) Og - som man ser: det er god plass - så lenge det varer. (Beregninger viser ca 8 år, men dette kommer vi snart tilbake til! ) (Bokstøttene kjøper jeg på papiravdelinga på Norli bokhandel, enkleste (og mest praktiske) modell, fargene varierer noe med hva som finnes tilgjengelig til enhver tid.)

Bøkene er ordnet etter alfabetisk rekkefølge, på ekte bibliotekarisk vis. Og fagbøker? Jeg har ikke flere enn at jeg følger det samme prinsippet. Sorry Dewey! (Biografier ordnes etter etternavnet på den biograferte person.) Oversiktelig og greit! Dikt, barnebøker, skuespill : alle ordnet i ett og samme alfabet, og selvfølgelig - antologiene først. (Kokebøker, reisehåndbøker etc er et annet sted. )

Denne hylla er mine bøkers siste stoppested. Når hylla blir full kvitter jeg meg med de overflødige etter prinsippet ”det ikkevoksende bibliotek”.

Hvilke bøker beholder jeg? Og hvilke kriterier følger jeg?

• Sentimentale hensyn ( bøker som har betydd noe og som kanskje har formet meg aldrisålittegrann og som har fulgt meg fra sted til sted) og
• bøker jeg muligens kan tenke meg å lese om igjen,
• eller i hvert fall sjekke opp ett eller annet i.

Hvilke bøker som utgår?

• Bøker som det holder å lese en gang ( det er jo ikke så få)!

Hvordan jeg kvitter meg med dem? Og det er jo i grunnen et sabla godt spørsmål:

• Gi bort til biblioteket? (Bokgaver kan erfaringsmessig være noe herk!)
• Antikvariat? (Neppe mye å få for dem der.)
• Bokcrossing? (For tidkrevende.)
• Gi bort? Tjaaa. Hvis jeg er så heldig at det dukker opp noen interesserte i rette øyeblikk. Hallo!!! Noen med hyttebibliotek eller liknende? Bare ta kontakt!
• Loppemarked? (Hvis det faller seg slik i loppesesongen KAN jeg jo sykle bort til nærmeste loppis! )
• Legge igjen på T-banen eller andre offentlige steder. (Hmmmm ... kanskje ikke så dumt!)
• Eller er det muligens like greit å putte rett i papircontaineren!?

Hvor de gamle hyllene høyde 179 cm ble av?
De skal opp på loftet siden enkelte andre familiemedlemmer har ambisjoner om å rydde opp i sin stadigmerevoksendeogikkeundernoenomstenigheterkastenoesomhelstsamling!

Litt tilbake til Uffe/Ivar (stryk det som ikke passer) igjen.

• Ja, jeg KUNNE ha malt dem! Et strøk, to strøk, tre strøk etc etc.
• Eller lakket dem, eller i det minste
• ha pusset dem ned med sandpapir!
• Ja, jeg veit det jeg veit det! Men pokker heller da, hva er GÆERNT med ubehandlet furu! En hilsen fra den store skogen! Med lukt av kvae, kvist og kvast! Og da kan det jo passe fint med et dikt:

Lav på gammel furu

Det piper en olding i kronen.
Ørsmå kongler ligner barnehender.
Bronsebrun ungdom er grodd-til
med ironisk flate ormetegninger.
Pistret skjegglav ned fra haken :
manndommens klovnerolle er endt.
En gren løfter en gammelmannsfinger.
Med tannløs munn mumler han at
det er intet nytt under solen.

(Diktet er fra samlinga Grønn kalender av Harald Sverdrup og er funnet i Samlede dikt1948 – 1982. Et eksempel på en av de bøkene som verken vil havne på loppemarked, bokkrossing eller i en container. )

En ting til slutt : det ER kanskje noen poenger med den derre E-boka? Så kunne jeg jo hatt et pent bilde på veggen istedet. Av ei furu for eksempel.

Se, jeg drysser!

I går kveld sivet plutselig opp i mitt hode bruddstykker av noe jeg husket fra en bok jeg har vært borti i en litt fjern fortid. Og det jeg husket var dette:

”eg drysser”

Og så begynte jeg å scanne huet mitt på beste bibliotekarvis. Kunne det være Sissel Bjugn? Kunne det være Hans Sande? Eller Jon Fosse, kanskje. (Nei, det var jeg sikker på. Hundemanuskripta var det ikke). Arnt Birkedal, da? Folkens! Et sant MARERITT for oss bibliotekarer.

Men SÅ fikk jeg en lys idé! Hva med å prøve Nasjonalbibliotekets nyvinning Bokhylla.no?

• Et søk på ”drysser” fikk vel mange treff.
• ”eg drysser” Sorry : Ingen treff for søket: '"eg drysser"'
• KUNNE boka ha vært på bokmål likevel? OK, da! Jeg får prøve meg på ”Jeg drysser”! Voila! Jeg FANT boka. Det er denne! Hund får besøk av Cecilie Løveid og Marek Woloszyn, Gyldendal 1992. En HERLIG bok. Og man kan altså BLA i boka. (Jeg sier det med en gang, tilgjengelighet for alle på nett gjelder ikke her.)

...Nei! Kom! Skal vi ule sammen? Det er farlig! skriker Sofie og Emilie i munnen p?? hverandre Ta imot meg! Se, jeg drysser! (????????????) ?? Gyldendal Norsk Forlag A/S 1992 Omslag og illustrasjoner: Marek Woloszyn ISBN 82...

En annen bok jeg fikk fram da jeg søkte ”jeg drysser” var Harry Potter og de vises stein.

..hun var desperat etter å bevise at hun ikke var et kålhode. «Potter!» sa Slur plutselig. «Hva får jeg hvis jeg drysser pul verisert asfodelus-rot oppi et avkok av malurt? » Pulverisert hvaforno-rot oppi et avkok av hva da? Harry skot...

Som kjent er Harry Potterbøkene ganske omfangsrike, i motsetning til Løveid og Mareks bok, så for å slippe å bla gjennom hele boka : på hvilken side står denne frasen? Jeg klikker på tittelen : men sorry! "IKKE TILGANG".

Lettere desperat nå klikker jeg på tittelen under; Engelen på det sjuende trinn. Heller ikke her er det noen tilgang. Antakelig fordi de er utenlandske.

Derimot hadde jeg hellet med meg med hensyn til Dikt i samling av Georg Johannesen.

..fugl Fredag Jeg gjør steinen til lærer for min sønn: Uforanderlig er jorden Jeg lærer min datter å ligge med hoggorm Jeg drysser DDT over min mor Jeg gir rotten hemmelige tenner Jeg lærer bjørnen å skjule labbene Jeg lærer tyven å skjule tyvegodset: Legg...

Hvis vi er litt tålmodige nå så kommer snart boka opp. Og – så kan man klikke på det gule bokmerket. Der har vi diktet!

Jeg drysser DDT over min mor
Jeg gir rotten hemmelige tenner
Jeg lærer bjørnen å skjule labbene

(Fra diktet Hvileuke)

At sidene er litt treige nå betyr sikkert at det er flere enn meg som vil teste ut disse sidene!

Takk og PRIS at Løveid og Woloszyns bok kom ut på 1990 – tallet! Ellers hadde jeg aldri fått fred i min sjel!

På tide å ta seg en joggetur. Tenker at svetten vil DRYSSE rundt meg. Eller : jeg drysser svette! Eller : enda bedre : jeg drysser!

En klagesang over døde bibliotekhyller

Når jeg kommer inn på et folkebibliotek pleier jeg alltid å saumfare hyllene, spesielt ungdomsbokhylla, som påfallende ofte er plassert i barneavdelinga. (Hvorfor det egentlig?)

Og jeg MÅ innrømme, det KLØR i fingrene! Jeg har sett hyller som er så kompakte at det er et under hvis noen så mye som orker å dra ut en eneste bok. Og med gamle bøker fra 70 og 80 – åra som bare står og står og står år ut og år inn! Eller gamle K-fondbøker som aldri er åpna! Fysj!

Strengt tatt burde det ikke være mer enn MAX to eksemplarer av samme bok i hylla. Det var barnelærdom allerede den gangen jeg gikk på bibliotekskolen i ... jaja når og hvor det nå var igjen. Inn i magasinet med resten! Eller KAST. Og færrest mulig rygger ut. Fyll maks en tredjedel av hylla! Jo flere forsider fram jo bedre.

Det beste er selvfølgelig hvis man har sånne kjekke utstillingsgreier å plassere bøkene på, men hvis budsjettet ikke strekker til får man la bøkene balansere uten. Det går helt fint. Hvis det ser litt svingstang ut i løpet av dagen viser det jo bare at noen i det minste har tatt på bøkene.

Bibliotekene har mye å lære av bokhandlerne. For eksempel ”anbefalelsesstikker” som du finner på ARK. ”Kari har lest Hundene sover og synes det er noe av det sterkeste hun har lest.” Eller aktiviser lånerne! Ja du finner nok på noe! Kan bokhandleren være kreativ skal da jammen ikke vi være dårligere.

Jeg har sett så mange triste bibliotekhyller i det siste at jeg MÅTTE bare si det! Hvor? Haha, det et sier jeg ikke!

VEKK MED HYLLEFYLLET!