tag:blogger.com,1999:blog-292628092024-03-08T05:20:17.237+01:00elis lesebabbelIch bin eine Bibliotekarin. Og thats it!elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.comBlogger1404125tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-47936203049349094112016-01-01T17:01:00.000+01:002016-01-01T17:01:39.696+01:00I wondered Should I go or should I stay.Etter å ha vurdert litt fram og tilbake har jeg funnet ut at det kan være på tide å avslutte denne bloggen, som jeg mer eller mindre trofast har drevet siden 2006. Ni og et halvt år må man da også kunne si er ganske lenge til en blogg å være, men jammen har jeg hatt mye moro underveis. <br />
<br />
Før jeg avslutter med (nok) en god gammel sviske fra populærmusikken vil jeg takke alle som har vært innom denne bloggen, og ikke minst de som har giddet å komme med en og annen kommentar eller flere. Takk takk alle som én!<br />
<br />
For mine norske lesere: Tusen takk <br />
<br />
For my American readers : Thank you very much<br />
<br />
Für meine deutschen Leser : Vielen Dank<br />
<br />
Pour mes lecteurs français : Merci beaucoup<br />
<br />
Для моїх читачів українських<br />
<br />
För mina svenska läsare: tackar så mycket<br />
<br />
For my English readers : Thank you very much<br />
<br />
Voor mijn Nederlandse lezers : <span class="short_text" id="result_box" lang="nl"><span class="hps">duizend </span></span>dank<br />
<br />
<span class="short_text" id="result_box" lang="hi"><span class="hps">अपने भारतीय</span> <span class="hps">पाठकों के लिए</span> <span class="hps">धन्यवाद</span></span><br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/7eBRMMYYE8s" width="560"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=7eBRMMYYE8s" target="_blank">Lenke til Youtube-videoen</a><br />
<br />
Og dermed fikk jeg jo også gjort litt ære på Petula Clark før denne bloggen toner ut i The Last Waltz! elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-59815222291642259932015-12-05T17:56:00.006+01:002015-12-05T22:23:56.644+01:00Du och jag, Astrid, eller hvor heldig går det egentlig an å bli?Den aller største opplevelsen på den<a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2015/11/i-strindbergland.html" target="_blank"> tidligere omtalte</a> Stockholmsturen var – og hold dere fast nå folkens – daaaa raaaa : et besøk i Astrid Lindgrens leilighet i Dalagatan 46!!! Ja, dere leser riktig, jeg av alle har vært en av de heldige som har fått lov til å sette mine ben i dette nettopp nyåpnede forfatterhjem, som er <a href="http://www.astridlindgrensallskapet.se/om-astrid-lindgren/nas-och-dalagatan/" target="_blank">fullbooket langt ut i 2016</a>! Hva jeg har gjort for å fortjene dette? Absolutt ingenting! Bekjentskaper, folkens! Bekjentskaper. Takk og takk til fru Landes venninne <a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Lena_T%C3%B6rnqvist" target="_blank">Lena Törnqvist</a> (kanskje verdens største kapasitet på Astrid Lindgren) som viste oss rundt og øste av sitt overflødighetshorn av kunnskaper om den største barnebokforfatter gjennom alle tider! Ohhhh lucky meeeee! <br />
<span id="goog_402805227"></span><span id="goog_402805228"></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOMEpqgeqgMjVBcBKHcIobFK4-qu6D_XRRt1f9cZlywaeFtht-gMiO60xwufNZougdAnj4WUhNQc0Sgyoc1uzzXn_wk5Wq2iOkSv7roTMqdyoXayb_1a34Lc6c_HjZfYBrRKGBig/s1600/IMG_4613.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOMEpqgeqgMjVBcBKHcIobFK4-qu6D_XRRt1f9cZlywaeFtht-gMiO60xwufNZougdAnj4WUhNQc0Sgyoc1uzzXn_wk5Wq2iOkSv7roTMqdyoXayb_1a34Lc6c_HjZfYBrRKGBig/s400/IMG_4613.JPG" width="400" /></a></div>
<span id="goog_402805227"></span><span id="goog_402805228"></span><br />
Her er det altså! Huset i Dalagatan hvor Astrid Lindgren bodde fra 1941 til hun døde i 2002. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihjjMa5I_xQonr0UAaAc5HuSdxw0NqNjJlYWmUH5Be-Px3NBgo-i1ZpWg7tDfqGiKxtlpdDkBtnvEcgFZXyMFeTnp7jXvpiG0MwHBiQhhAmD-rig03p8HCFb4tKhUjq9d2-aUCVA/s1600/IMG_4607.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihjjMa5I_xQonr0UAaAc5HuSdxw0NqNjJlYWmUH5Be-Px3NBgo-i1ZpWg7tDfqGiKxtlpdDkBtnvEcgFZXyMFeTnp7jXvpiG0MwHBiQhhAmD-rig03p8HCFb4tKhUjq9d2-aUCVA/s400/IMG_4607.JPG" width="400" /></a></div>
Og her ser man en forventningsfull fru Frisvold utenfor gateporten<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsJE3GUGrarhuTTsJQjFm35KtkqFQVfgxe_rvTNmSZTOH1_Lsy_et0KC4GmIINgYt7pCyEkrRz9nLaHCHsDuVTr27zyd2qeJ6xo4xJlaqsu82tTRWXt7QqZBhXrJCEfDaUYhho7w/s1600/IMG_4611.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsJE3GUGrarhuTTsJQjFm35KtkqFQVfgxe_rvTNmSZTOH1_Lsy_et0KC4GmIINgYt7pCyEkrRz9nLaHCHsDuVTr27zyd2qeJ6xo4xJlaqsu82tTRWXt7QqZBhXrJCEfDaUYhho7w/s400/IMG_4611.jpg" width="300" /></a></div>
og her en sikkert like forventningsfull fru Lande.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqsFkoIB6YqYf126lKxcv4tQTc9Ps26W6JO4Ev1-jzGEJvN4m46SoXDSnYMFBoqDqRYcVHnmr3Qb6mQwN8bEzhCNtXnNP1CkJk8YQE07keoJirWCmNM6LP5uxWinB8Y5gbh2H6hA/s1600/IMG_4623.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqsFkoIB6YqYf126lKxcv4tQTc9Ps26W6JO4Ev1-jzGEJvN4m46SoXDSnYMFBoqDqRYcVHnmr3Qb6mQwN8bEzhCNtXnNP1CkJk8YQE07keoJirWCmNM6LP5uxWinB8Y5gbh2H6hA/s400/IMG_4623.JPG" width="400" /></a></div>
Døra inn til det aller helligste. Astrid Lindgren var like lite glad i reklame som alle oss andre.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZYh-NJtv7rPIwOZKtTBfLSVKcXq_jEAKPCkalqrYrFYROCyWEtzQWrZPxvc_iuw2c45CjyYm7LhMU7TNkJK8lF1OPd-DqpF9vpX7rGGSD5ghdpNZ3HguOXl7FTOe5KKqLSQwgdA/s1600/IMG_4615.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZYh-NJtv7rPIwOZKtTBfLSVKcXq_jEAKPCkalqrYrFYROCyWEtzQWrZPxvc_iuw2c45CjyYm7LhMU7TNkJK8lF1OPd-DqpF9vpX7rGGSD5ghdpNZ3HguOXl7FTOe5KKqLSQwgdA/s400/IMG_4615.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Oversiktsbildet av leiligheten. Og bordet hvor Astrid samlet familien sin til middag om søndagene. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjphmTCwZBp9Hg5ugtfxaGj85dqLgP3hRHOsuVhrJFMhpp_AwPuDCTKwUzevQc-ycDa-wEHBLnmXedBZl8yVrwDZvZqG0IvQ3PiH0FUrSMZkVrrd4vYpFfHSIpkGA6YVzmyqPsT9A/s1600/IMG_4618.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjphmTCwZBp9Hg5ugtfxaGj85dqLgP3hRHOsuVhrJFMhpp_AwPuDCTKwUzevQc-ycDa-wEHBLnmXedBZl8yVrwDZvZqG0IvQ3PiH0FUrSMZkVrrd4vYpFfHSIpkGA6YVzmyqPsT9A/s400/IMG_4618.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
Av ærefrykt, respekt og pietetsfølelse gikk ikke Fru Frisvold kamera så varmt som det pleier. Men Astrid skrivepult med utsikt over Vasaparken, hvor blant annet småfolket Peter og Petra (fra Per Pyssling you know) gikk på skøyter måtte med. Og skrivemaskinen hvor hun førte sin enorme korrespondanse - med hjelp fra sin sekretær. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrpMLnLe_-Nc2y16A57927d5pH3SYDyxwYRZrMYw90iMyv_0dQ4r_viC-L9hX1hyphenhyphenFpfEDV1d7grqmbxSE9VyXSU25d47i-NtbCeMgXUN3kmzujyQccr2OkGgjd1WmKXNEv5l7__Q/s1600/IMG_4619.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrpMLnLe_-Nc2y16A57927d5pH3SYDyxwYRZrMYw90iMyv_0dQ4r_viC-L9hX1hyphenhyphenFpfEDV1d7grqmbxSE9VyXSU25d47i-NtbCeMgXUN3kmzujyQccr2OkGgjd1WmKXNEv5l7__Q/s400/IMG_4619.JPG" width="400" /></a></div>
Nærbilde av brillene og forstørrelsesglass. Som alle veit fikk Astrid Lindgren svært forverret syn med alderen, og ble mer eller mindre blind.<br />
<br />
Men stikk i strid med hva man kanskje kunne tro, var det ikke her hun skrev bøkene sine. <br />
<blockquote class="tr_bq">
"På förmiddagen ligger jag i sängen och skriver, sen går jag till förlaget och talar om för andra författare hur de ska ändra sina böcker så att de bliver läsvärda, sen går jag hem och arbetar vidare, det går som ett urverk utan uppehåll, så fort jag har en ledig stund, så arbetar jag. (Brev till Louise Hartung i Berlin)"</blockquote>
Jeg har fotografert senga til flere store forfattere, men jeg fikk meg ikke til å fotografere i Astrid Lindgrens soveværelse. Kanskje fordi det ble for nært i tid. Det er jo ikke så lenge siden hun døde. Og kanskje fordi Astrid som person føles nærere enn f. eks. Strindberg, Victor Hugo og Charles Dickens. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgK2M5K6CCO0UUDKE94x7SllTPVLqf2xC6H580BI95H6LkSnp1jUJPeRZXon5a00VJsa9pPEXaxwpP8dxxmlGTO-wH3IdIlDg7Ng6KneTtazma4SNRIGoR0-0hwMFhqYD2QsFMrpQ/s1600/IMG_4622.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgK2M5K6CCO0UUDKE94x7SllTPVLqf2xC6H580BI95H6LkSnp1jUJPeRZXon5a00VJsa9pPEXaxwpP8dxxmlGTO-wH3IdIlDg7Ng6KneTtazma4SNRIGoR0-0hwMFhqYD2QsFMrpQ/s400/IMG_4622.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Derimot tillot jeg meg å fotografere datteren Karins seng, hvor Pippi Langstrømpe ble født. Historien skulle vel være kjent for de fleste: i 1941 var Karin 7 år gammel, hun var syk, og ba sin mor fortelle om Pippi Långstrump. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR5KkcJ_Fbx0CfvUyssEorGefVFCW3jpgPtjIqoZxy_VoTJUzVy45ug7sjdLUlflnm1wH3JuHwTM2VZg1IXQKk-p_hFZNW8dX6iHuikt-M_CIlOsuyRzIppujEyQGfp5f7TYFemQ/s1600/IMG_4616.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR5KkcJ_Fbx0CfvUyssEorGefVFCW3jpgPtjIqoZxy_VoTJUzVy45ug7sjdLUlflnm1wH3JuHwTM2VZg1IXQKk-p_hFZNW8dX6iHuikt-M_CIlOsuyRzIppujEyQGfp5f7TYFemQ/s400/IMG_4616.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Av alle de utallige "prylar" som befant seg i den innholdsrike leiligheten knipset jeg dette vakre fatet som hun fikk av - av alle - Boris Jeltsin! Ganske rørende at denne brumlebassen hadde et forhold til Astrid Lindgrens bøker! (Ellers er hver eneste liten ting, nips, gaver og diverse hedersbevisning nøye bokført av Astrid Lindgren-sällskapet.) <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_jAfS6xQFVI49vla36fcFbAYr5IHlvxchWxdAnw7rKS-csXr8OZgWHkhI1CBEeBkrKaJmPIlH_UUiOcIgC9diL0qX5QhTLiY8zuCWgAiGh4gRCmFnQPDnhyphenhyphenuMZknRH-f0NvmhPQ/s1600/IMG_4621.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_jAfS6xQFVI49vla36fcFbAYr5IHlvxchWxdAnw7rKS-csXr8OZgWHkhI1CBEeBkrKaJmPIlH_UUiOcIgC9diL0qX5QhTLiY8zuCWgAiGh4gRCmFnQPDnhyphenhyphenuMZknRH-f0NvmhPQ/s400/IMG_4621.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Det er ca 4000 bøker i leiligheten, alle selvfølgelig behørig registrert, her et nærbilde av Durrells Aleksandriakvartetten, som det er grunn til å tro at Astrid må ha lest! Bøkene vitner om at Astrid Lindgren var en særdeles allsidig leser. Derfor må det ha vært ekstra tungt å miste synet og bli avhengige av at andre leste for henne. Og akkurat Astrid, hvis bøker har betydd så mye for så mange!<br />
<br />
Etterpå gikk vi gjennom Tegnérlunden i den kalde novembersola. Akkurat det samme gjorde Astrid Lindgren utallige ganger på veg til Rabén & Sjögren hvor hun arbeidet i en årrekke for å "tala om för andra författare hur de ska ändra sina böcker så att de bliver läsvärda". <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8WsOng-uL58fhwCERhcnfbEUACNfyn_K-o3RKIr7OquB_p6BaGzVM4hRFTZCA2Sgfm3rSEFU8pt9wsE0ysLNSyulGzjN3FGAFlYsFU52MV1GYXSKm2zSOqzApklBLzdea45N_9A/s1600/IMG_4626.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8WsOng-uL58fhwCERhcnfbEUACNfyn_K-o3RKIr7OquB_p6BaGzVM4hRFTZCA2Sgfm3rSEFU8pt9wsE0ysLNSyulGzjN3FGAFlYsFU52MV1GYXSKm2zSOqzApklBLzdea45N_9A/s400/IMG_4626.jpg" width="300" /></a></div>
Omtrent midt i parken finner vi Astrid Lindgren - skulpturen. Det var ikke vanskelig å få fru Lande til å posere.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiITq06f9ADmue7gGX7Pln3oJcFraI-50n5_-z_D69Eee23ErVvxpVVHeMdJyeTmAtSEVaF29PfXGP2EoWa1Fjr0rr2VMVBcpRExjSwk2G01xiZEOqjfZDrAdJPJw5xxbrPxopKUQ/s1600/IMG_4624.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiITq06f9ADmue7gGX7Pln3oJcFraI-50n5_-z_D69Eee23ErVvxpVVHeMdJyeTmAtSEVaF29PfXGP2EoWa1Fjr0rr2VMVBcpRExjSwk2G01xiZEOqjfZDrAdJPJw5xxbrPxopKUQ/s400/IMG_4624.jpg" width="300" /></a></div>
Nærbilde av et par av figurene på skulpturen, nemlig Peter og Petra! <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrEzBHicvhFNcYBewePPmvXiBc6S5-ZJGC_ewNBwKBeBMToU7JteR6UHhbXAt5vzRZFGgNzOIUhjGUiRKtWzG6qZFt1sHzm2Bet6QZnKkHE5-YnyXkEjS1ZLzKV3Q4x3kRzVXpaQ/s1600/IMG_4543.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrEzBHicvhFNcYBewePPmvXiBc6S5-ZJGC_ewNBwKBeBMToU7JteR6UHhbXAt5vzRZFGgNzOIUhjGUiRKtWzG6qZFt1sHzm2Bet6QZnKkHE5-YnyXkEjS1ZLzKV3Q4x3kRzVXpaQ/s400/IMG_4543.jpg" width="300" /></a></div>
Og selvfølgelig måtte både fru Lande<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQ2U7PihP_vNCDMrmeWrN_m9YnpO10Am7_yzTWITD3UPgOuu01pdp2bxZYilmYAyzU0DDVgWz4iNgD65auN6OA-e0gMKEOZwPTBUtkyQQeA8IOcuHQ2mHJ1XzTUIGaS-NPz6LEMQ/s1600/IMG_4600.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQ2U7PihP_vNCDMrmeWrN_m9YnpO10Am7_yzTWITD3UPgOuu01pdp2bxZYilmYAyzU0DDVgWz4iNgD65auN6OA-e0gMKEOZwPTBUtkyQQeA8IOcuHQ2mHJ1XzTUIGaS-NPz6LEMQ/s400/IMG_4600.JPG" width="400" /></a></div>
og undertegnede posere på Bosses benk! <br />
<br />
Til slutt tilbake til vår unge venn i Strindbergmuseet, som sjarmere de to litteraturreisende fruer. Da han 5 år gammel kolliderte med Astrid Lindgren på sykkel i Vasaparken ble selvfølgelig moren svært forskrekket. Ha ha ingen ønskedrøm for en mor, akkurat! Men Astrid som tok det ikke helt uventet pent! elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-10230995175906151372015-11-28T20:04:00.000+01:002015-12-02T21:07:27.725+01:00I StrindberglandSå har endelig fruerne Lande og Frisvold kommet seg ut på kulturtur igjen. Og dermed kan jeg berolige de av mine lesere som bekymret har ventet på oppdateringer om nye kulturelle eventyr med de dannede fruer. Nei, fru Landes Toyota har ikke gått heden. Fruerne er ikke blitt uvenner og det er fremdeles forfatterhjem igjen å besøke. <br />
<br />
Denne gangen tok de dannede fruer toget på riktig så miljøvennlig vis, nærmere bestemt SJs snabbtog Oslo – Stockholm tur retur. Billig var det også! <br />
<br />
Da de seint om kvelden ankom Nordens Venedig var de så utmattede at de satte seg inn i en drosje, og under over alle undere: til slutt fant taxisjåføren med hjelp av diverse gps-er Hotell Strindberg i Tegnergatan. Side resepsjonen stenger tidlig på dette hotellet som er oppkalt etter en av Sveriges største forfattere gjennom tidene måtte fruerne utstyrt med en kode selv låse seg inn. <br />
<br />
Dette viste seg lettere sagt enn gjort, men etter at en av de dannede skjønte at her måtte det rå makt til, praktisk talt ramlet de inn i en resepsjon hvor hotellpersonalet heldigvis hadde husket å legge fram nøklene, deretter gikk de gjennom den mørke gårdplassen og låste seg inn i nok en resepsjon med en ubetjent bar.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd5dVWdJ6psa6Mq40NMSu7qPEXsfUqikTRqVun4Pf3LffejkHsKt3elJvRP7aYYFGIhhAIMj3YznPcWnmFB7_ld45ch4WbVMLVv7BJpIPpVyfwf9If46NBPD01dAbok7SlH0cApQ/s1600/IMG_4657.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd5dVWdJ6psa6Mq40NMSu7qPEXsfUqikTRqVun4Pf3LffejkHsKt3elJvRP7aYYFGIhhAIMj3YznPcWnmFB7_ld45ch4WbVMLVv7BJpIPpVyfwf9If46NBPD01dAbok7SlH0cApQ/s400/IMG_4657.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Gårdsplassen, her i dagslys. </span></td></tr>
</tbody></table>
Så gikk de oppover trappa, hvor flere portretter av Strindberg skulte stygt på hotellgjestene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFpoj6cd8rmRNay2vy0z1WtPXsVxTBQQyZX970uMQck42V1kWFMP0fyFwT1LoWBwgl3ynr-dO8xO9PVbm2Fki_ybNof1ON5z4ZxSx4V7l5JKuRHPfn03naoxpNJnYfc1Xmti03dQ/s1600/IMG_4652.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFpoj6cd8rmRNay2vy0z1WtPXsVxTBQQyZX970uMQck42V1kWFMP0fyFwT1LoWBwgl3ynr-dO8xO9PVbm2Fki_ybNof1ON5z4ZxSx4V7l5JKuRHPfn03naoxpNJnYfc1Xmti03dQ/s400/IMG_4652.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs1rK0WPn_eHYJYLzhpz15BSVbHHHHsNu1WsSZF4fBnEGOlaDjIbqoVB0Tt92uqJ1YYaB796NDFT8CYhEmdkF1qgVP3POGCqwt0pE90SEQadi5VsBGpxI0C1g5L6JgifWy83CRoA/s1600/IMG_4653.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs1rK0WPn_eHYJYLzhpz15BSVbHHHHsNu1WsSZF4fBnEGOlaDjIbqoVB0Tt92uqJ1YYaB796NDFT8CYhEmdkF1qgVP3POGCqwt0pE90SEQadi5VsBGpxI0C1g5L6JgifWy83CRoA/s400/IMG_4653.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2E9fWgh2VU0tn9ZjfJTkj-Uty4Hbboh76oMPoh5wCqeiQdGf7pcJ8qN_cNvQ2F8gTVlNrt6W9LXd0ed8sAbLMeFjKYojYkFi-Gpi5X1rxdsyIWE4GVnVfppHQvgg7NA0wkj38nQ/s1600/IMG_4602.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2E9fWgh2VU0tn9ZjfJTkj-Uty4Hbboh76oMPoh5wCqeiQdGf7pcJ8qN_cNvQ2F8gTVlNrt6W9LXd0ed8sAbLMeFjKYojYkFi-Gpi5X1rxdsyIWE4GVnVfppHQvgg7NA0wkj38nQ/s400/IMG_4602.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Deretter inn i en egen entré, og så kunne fruerne endelig låse seg inn på hvert sitt rom. Og under over alle undere: begge nøkkelkortene virket. <br />
<br />
Men: var de alene i bygningen? Her var det intet tegn til liv! Etter å ha tatt seg et par glass rødvin på nærmeste bar steg motet og begge sovnet søtt.<br />
<br />
Og da de skulle ned i frokostrommet morgenen etter oppdaget de at de heldigvis ikke var hotellets eneste gjester. Styrket av en relativt plain men nærende frokost var de klare til å møte alle byens kulturelle tilbud, hva det nå måtte være.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhifL4nS0SnaZU5YfGFd-B3uOeeDYieBu2vb3SIT3imwRStiprf32GRIpTnhQjKU6YOHIO3F4vKLAVVOQW7edaNcqraSre3uHTqEygVTcYvw1zO9jOixXYLD9Law1wCK5ERsza4zA/s1600/IMG_4603.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhifL4nS0SnaZU5YfGFd-B3uOeeDYieBu2vb3SIT3imwRStiprf32GRIpTnhQjKU6YOHIO3F4vKLAVVOQW7edaNcqraSre3uHTqEygVTcYvw1zO9jOixXYLD9Law1wCK5ERsza4zA/s400/IMG_4603.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Frokostrommet, ikke alt for overbefolket. </span></td></tr>
</tbody></table>
Ett av reisens mål var selvfølgelig August Strindberg<span style="font-size: small;">museet</span><span style="font-size: small;"> i Drottninggatan 85, </span>men først gikk turen gjennom Tegnerlunden hvor man kan beundre Strindbergmonumentet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMreTPsXYmSB5WYJgXs6So0PTgj2lVxAGW_A-daDGwgyDkmszK78vTlYFJX_vJ3SGOmb1b0bXvuVgyCU3pyv4E4Q-Ym1BeizMZPjwPu4P8RGLQii0N6aIpO6BBIjaCO5qVvWqz9w/s1600/IMG_4629.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMreTPsXYmSB5WYJgXs6So0PTgj2lVxAGW_A-daDGwgyDkmszK78vTlYFJX_vJ3SGOmb1b0bXvuVgyCU3pyv4E4Q-Ym1BeizMZPjwPu4P8RGLQii0N6aIpO6BBIjaCO5qVvWqz9w/s400/IMG_4629.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Siden fikk de dannete fruer vite at Strindberg slettes ikke var så muskuløs som skulpturen gir inntrykk av. Modellen til Strindbergs kropp var en ung mann ved navn Nathan Söderlund som siden ble - hold dere godt fast - biskop.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo0MTSwQJYGDU7VNXnkGt-DDOmVKYovXBMGjzfz3m9I4MkfJeixbJNf9WcEN-OdLQ0sAWznLglmIQRGhM-4-9QnB1Lk6rf5WiiuuzrwMnpxKxoRL_LD18AxFU71IAMSckkctbYmQ/s1600/IMG_4574.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo0MTSwQJYGDU7VNXnkGt-DDOmVKYovXBMGjzfz3m9I4MkfJeixbJNf9WcEN-OdLQ0sAWznLglmIQRGhM-4-9QnB1Lk6rf5WiiuuzrwMnpxKxoRL_LD18AxFU71IAMSckkctbYmQ/s400/IMG_4574.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Her en forventningsfull fru Lande før fruerne med fare for sine liv tar heisen opp til <a href="http://www.strindbergsmuseet.se/" target="_blank">Strindbergmuseet. </a></span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmph59Akkp6qcBFD92gdOaDWmsrQ1KuvpQdBdOFTeB4irjOj13J7rQPc3yuh_6D0LyJpwfJGe7GOcTRrHkAVGWUFdF1FjV2v-AzhXc51IBwco8dMxI8MC7i8gmdDo499-DilpGbw/s1600/IMG_4575.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmph59Akkp6qcBFD92gdOaDWmsrQ1KuvpQdBdOFTeB4irjOj13J7rQPc3yuh_6D0LyJpwfJGe7GOcTRrHkAVGWUFdF1FjV2v-AzhXc51IBwco8dMxI8MC7i8gmdDo499-DilpGbw/s400/IMG_4575.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
Museet huser også Strindbergs siste hjem, hvor han bodde til han døde i 1912.<bilder><br />
</bilder><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUfXG6xFeQO7Q8DG8olgTqY0lsr0XRSSiWORxRLQgFqh7tSpt-_d30IvLiLTAMi3XDyra2qGDeLjzY1N5w9f6qjqGyBcKkGBff7hiXmLPog0J3i6RTMpgGyEgUwr-H3uYijn31JQ/s1600/IMG_4587.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUfXG6xFeQO7Q8DG8olgTqY0lsr0XRSSiWORxRLQgFqh7tSpt-_d30IvLiLTAMi3XDyra2qGDeLjzY1N5w9f6qjqGyBcKkGBff7hiXmLPog0J3i6RTMpgGyEgUwr-H3uYijn31JQ/s400/IMG_4587.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Her er balkongen hvor Strindberg på sin bursdag 22 januar 1912 mottok jubel fra over 10.000 personer, i hovedsak arbeidere. </span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwaLVVxSFmcVYrmgtn61wwAOUo1dZY4VNO9XiR1KPVaR3SRgVRWkaR5gCw7sfwyqtPIV5NNqO8yckK1sOOH-FdbVRwQbQll-76zmbt7zc691Y9h16LQ8U6VIT_opzQBbQXXuT7hg/s1600/IMG_4589.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwaLVVxSFmcVYrmgtn61wwAOUo1dZY4VNO9XiR1KPVaR3SRgVRWkaR5gCw7sfwyqtPIV5NNqO8yckK1sOOH-FdbVRwQbQll-76zmbt7zc691Y9h16LQ8U6VIT_opzQBbQXXuT7hg/s400/IMG_4589.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Og her er sengen hvor han døde 14 mai 1912.</span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0CNMQykIU1o6jLLaKbpF3QrYNk9OhMIUvoSI0YlP6krRrRzA_d8y0qqzjEX1lokvPpodqLGQFxnNKli9hbNxnJPZzLeph7MGkY7I_lUZ726s-t11FenhZiddThW-nOKqKW2LJTg/s1600/IMG_4592.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0CNMQykIU1o6jLLaKbpF3QrYNk9OhMIUvoSI0YlP6krRrRzA_d8y0qqzjEX1lokvPpodqLGQFxnNKli9hbNxnJPZzLeph7MGkY7I_lUZ726s-t11FenhZiddThW-nOKqKW2LJTg/s400/IMG_4592.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Og ved dette bordet, for anledningen duket for fest, spiste han maten.</span></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><br />
</span></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><br />
</span></td></tr>
</tbody></table>
Leiligheten mangler kjøkken, så forfatteren fikk all maten brakt. Siden fikk de dannede fruer vite at forfatteren skrev små notiser hvor han kommenterte matens varierende kvalitet. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3EQoVfUa9tgk1Z_YSh5LDr6sCJAi4U1vTW9D5qCubKxmi_PXKj_Y5ZLqL_XFY-u9QgpKg0F7dj-o8z-ndJy5M6IEfBLdksbDhyphenhyphenQWdC1cXHpIbK-WzZJlzqEJCiAcD0j4cc5_bmw/s1600/IMG_4595.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3EQoVfUa9tgk1Z_YSh5LDr6sCJAi4U1vTW9D5qCubKxmi_PXKj_Y5ZLqL_XFY-u9QgpKg0F7dj-o8z-ndJy5M6IEfBLdksbDhyphenhyphenQWdC1cXHpIbK-WzZJlzqEJCiAcD0j4cc5_bmw/s400/IMG_4595.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Kanskje vi også kan ta med Strindbergs piano. Beethoven var den muligens største favoritten. </span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm2CzsM9EsQ1nGtKHNE_ANGfYf5cPoUMcgFPllSllkNnlFnLl6kMTS2OA0f0TF8vFMngvl64kOISba3l5diXHYfTR54t5ZJtJgkD6d9w9LHuY74332GAURvtqJBgIMKt2MV4tGLg/s1600/IMG_4599.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm2CzsM9EsQ1nGtKHNE_ANGfYf5cPoUMcgFPllSllkNnlFnLl6kMTS2OA0f0TF8vFMngvl64kOISba3l5diXHYfTR54t5ZJtJgkD6d9w9LHuY74332GAURvtqJBgIMKt2MV4tGLg/s400/IMG_4599.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Og her en beskjeden navnelapp utenfor entrédøra.</span></td></tr>
</tbody></table>
<bilder></bilder><bilder>Vi kan også anbefale resten av museet, som viser hvilken sammensatt person vi har med å gjøre.</bilder><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdlbQLe8jiIFBiTifE8THgo1z_lfm0d2zeZHDN17sOKhpFEp9_PsgBKaacFxKOgcuzRzS3msLJNLZyQeZl7_FjAJT347zI2Q7l2x-91Qz-CqjgNJua5Yd5KxUJ8hCNLIn08knE_A/s1600/IMG_4580.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdlbQLe8jiIFBiTifE8THgo1z_lfm0d2zeZHDN17sOKhpFEp9_PsgBKaacFxKOgcuzRzS3msLJNLZyQeZl7_FjAJT347zI2Q7l2x-91Qz-CqjgNJua5Yd5KxUJ8hCNLIn08knE_A/s400/IMG_4580.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<bilder>Til slutt et fotografi av museumsvärden, en riktig søt ung mann som smeltet begge de dannede fruers hjerter. Han kunne også fortelle en litt artig historie fra sin egen barndom. Da han var 5 år gammel syklet han i Vasaparken og kom til å kollidere med en annen profilert forfatter fra Vasastaden. Mer om denne forfatteren (dere har sikkert allerede gjettet hvem) i neste bloggpost! <br />
<br />
</bilder>elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-17521097428652775192015-11-25T21:02:00.000+01:002015-11-25T21:03:45.148+01:00FasitenSå er endelig de 101 beste barnebøkene ( og ungdomsbøkene) utgitt på norsk de siste 10 år kåret. For dem som ikke har fått det med seg: <a href="https://de101beste.wordpress.com/2015/11/23/de-101/" target="_blank">her er lista. </a>Og for dem som heller ikke har fulgt utvelgelsesprosedyren på facebook: det er kritiker Guri Fjeldberg som har stått for utvelgelsen with a little help from friends. <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2014/05/101-bker.html" target="_blank">Dette har jeg skrevet mer om her. </a><br />
<br />
Morten Haugen Olsen <a href="http://www.barnebokkritikk.no/nyttig-bok-overbevisende-gjennomfort/#.VlX6CXuui_U" target="_blank">har omtalt boka i positive ordelag på barnebokkritikk.no</a>. Han sitter forøvrig i juryen for Kritikerprisens klasse barne- og ungdomslitteratur sammen med Guri Fjeldberg , så han er vel nærmest for kollega å regne, men pytt pytt, la oss se stort på det. Det er jo fandenmeg jul snart! <br />
<br />
Først skulle alle som ville foreslå 5 bøker – verken mer eller mindre - og under ser dere min forslagsliste fra mai i år: <br />
<br />
<ul>
<li>Tjuven av Rune Belsvik Cappelen Damm 2008</li>
<li>Foten veit av Marry, prinsesse av Europa (Som alle veit er Sissel Solbjørg Bjugn, og da rakk også hun å komme med på lista.) Samlaget 2009</li>
<li>Kurtby av Erlend Loe Cappelen Damm 2008</li>
<li>Arnt Birkedal må være med, og da er jo Gaulevik et glimrende valg. Samlaget 2008</li>
<li>Kjære miss Nina Simone av Tor Fretheim Cappelen Damm 2012.</li>
</ul>
<br />
Og hva ble fasiten? Det er bare å innrømme det, ingen av mine forslag er tatt med. (Kan vel ikke akkurat påstå at jeg har ligget søvnløs om nettene, men resultatet er jo ikke akkurat oppløftende.)<br />
<ul>
<li>”Foten veit” var den eneste muligheten til å få med en barnebok av den fantastiske ( og dessverre nå avdøde) forfatteren Sissel Solbjørg Bjugn på denne lista. </li>
<li>Arnt Birkedal, som også er en av mine favoritter og som de andre forfatterne på min liste har mottatt flere priser og nomineringer, er heller ikke blant de 101 utvalgte. (Og han har i motsetning til Bjugn gitt ut en bråte bøker i dette tidsrommet.)</li>
<li>Erlend Loe har gitt ut i hvert fall tre barnebøker de siste 10 år. Heller ikke Kurtby, som også var ett av mine mitt forslag, er kommet med. Faktisk er ingen bøker av Erlend Loe å finne på lista. </li>
<li>Og det samme gjelder jammenmeg Tor Fretheim. </li>
<li>Derimot er Rune Belsvik representert med en annen boken enn den jeg forslo, nemlig Verdas søtaste turist fra 2014. Et aldri så lite ”trøstemål” altså. </li>
</ul>
Og jeg som trodde jeg hadde greie på barne- og ungdomslitteratur! Hæ! Skal jeg bryte sammen i krampegråt? Kaste inn håndkle og bare innse at jeg er ferdig som barne- og ungdomsbibliotekar? Eller skal jeg si som Nina Simone :<br />
<blockquote class="tr_bq">
"You've got to learn to show a happy face<br />
Although you're full of misery<br />
You mustn't show a trace of sadness<br />
Never look for sympathy"</blockquote>
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/sHw3UK2o97g" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=sHw3UK2o97g" target="_blank">Lenke til You-tube-videoen</a><br />
<br />
PS: jeg kan forresten skryte av at jeg har lest det nette antall av 69 titler på 101-lista, og har dermed facebookrekorden til nå. Så det er da noe. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-37604792740957397962015-11-14T10:50:00.000+01:002015-11-14T13:33:11.798+01:00<span style="font-size: xx-large;"><b>Non!</b></span>elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-27912466452236080052015-11-04T17:52:00.000+01:002015-11-25T21:23:11.294+01:00Nok en dysfunksjonell familieAndrea Bræin Hovig har tidligere skrevet flere småbarnsbøker, mens <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/Boeker-for-ungdom/Vanessa-Svartmo" target="_blank">Vanessa Svartmo</a> er hennes første ungdomsbok. <br />
<br />
Dette er en dagsbokroman skrevet av ei jente på 15. Som jeg har vært inne på før, å gi stemme til en ung person slik at det blir troverdig for leseren og uten at den voksne bryter for mye gjennom språket er krevende. Noen forfattere får dette til. Andre ikke. Enkelte forfattere har det også med å bomme fullstendig på ungdomsslangen. <br />
<br />
Bræin Hovig lykkes delvis, men noen ganger – spesielt i begynnelsen av boka – får jeg problemer med å tror at en 15-åring kan få seg til å skrive akkurat slik. Noen eksempler under: <br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
”Snurre film? Er det ikke Tøfflus i NRKs gamle syretrip av en julekalender som sier det?” s 21</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<br />
”Jeg prøver å si det så casual som overhodet mulig, men enhver idiot ville kunne høre at her kommer det informasjon med samme viktighetsgrad som det som kom fra Neil Armstrong på månen i 1969” s 35</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<br />
"... mamma må for all del ikke eksponeres i sin nåværende form for noen som er lønna for å besøke skrale hjem. s 57</blockquote>
Vanessa har tilbrakt mye tid på Deichman og lest mange voksenbøker, så her garderer forfatteren seg litt, men likevel blir det litt to much! <br />
<br />
Men innimellom svinger det mer: <br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
... og ikke én gang fikk mamma det fjerne blikket som gjør meg så redd. Hun hadde ikke dusja akkurat, men samma det. Dette var faen så fint.” s. 63</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<br />
”Fy faen i helvete, mamma, dette klarte du. Ingen andre i hele verden ville gjort akkurat dette like bra som du” s. 166</blockquote>
Og noen ganger blir språket blomstrende på en slik måte en kan godta at en 15 – åring KAN uttrykke seg. Jentungen banner så det lyner (selv Pelle og Proffen blir jo reineste søndagsskoleguttene i forhold) men språket er – når det funker – såpass energisk at det ”bærer” alle banneordene. På det beste har teksten intensitet og høy temperatur. Og når Vanessa motvillig må skrive om lillebroren som døde – både i en versjon rett fra hjertet og en mer ”selvsensurert” blir det både fint og sårt. <br />
<br />
Men er det vanlig at ungdom i Oslo bruker så mange svenske uttrykk, av ”typ” -.... ja... f.eks. "typ"? <br />
<br />
Som det allerede burde ha kommet fram av tekstutdragene over, Vanessas mor sliter. Både med alkohol og nerver. Faren –”mikrokriminell” - har forlatt familien. Det var da lillebroren døde at familien gikk i oppløsning. Så trist som det kan bli altså.<br />
<br />
Det er Vanessa som må ta seg av moren. De har ikke råd til noen ting, og er sosialt isolert. Vanessa tør heller ikke ha med seg jevnaldrende hjem, fordi hun aldri kan vite hva slags tilstand moren er i. Med andre ord: ikke noe uvanlig tema i dagens barne- og ungdomslitteratur. Men Vanessas ståpåvilje og heftige språk gjør at leseren ikke flater helt ut. Forfatteren får fint fram 15 – åringens uro og bekymringer for moren. Og hvordan hun gjør alt for å unngå at moren skal få dårlig samvittighet fordi hun ikke strekker til. Det er mye ”lys og varme” i boka, og forholdet mellom mor – datter og Vanessas oppgitte overbærenhet overfor den håpløse faren er godt skildret.<br />
<br />
Et vendepunkt for Vanessa er når hun begynner i en gruppe sammen med tre andre ungdommer som også sliter, ledet av en noe parodisk – eller for alt jeg veit ikke helt urealistisk - kvinnelig sosiallærer. <br />
<br />
Sentralt i handlinga er når de fire ungdommene skal medvirke i et teaterstykke basert på deres liv på Malersalen på selveste Nationaltheateret som en slags terapi. Forfatteren er jo selv skuespiller så vi må regne med at hun kjenner dette miljøet på godt og vondt. <br />
<br />
Det er vel vanskelig å unngå annet enn åpen slutt i en slik bok, men dette er gjennomført med temperament og nerve!<br />
<br />
Det er grunn til å ha visse forventninger til denne forfatteren. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/8T9Aa1V5oyo" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8T9Aa1V5oyo" target="_blank">Lenke til You-tube-vidoen </a><br />
<br />
Siden det stadig blir lengre og lengre mellom hvert innlegg på denne bloggen, får vi vel spille litt musikk igjen. Og da kommer i hvert fall ikke jeg på noe mer passende enn å spille en god ganmmel Rollong Stones-klassiker, her i en artig dragversjon!elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-26816222977401747982015-10-12T20:31:00.000+02:002015-10-13T09:16:55.344+02:00De sjenerte og stille bibliotekarerKristin Storrusten, kommunikasjonsrådgiver i den utmerkede foreningen Norsk bibliotekforening har nettopp skrevet et innlegg med den litt artige tittelen ”Gi meg de bitre og steile som ikke har frykt i sitt blikk” i Klassekampen ( som vanlig ikke på nett), hvor hun blant annet uttaler seg om bibliotekskoleelevers ( lave) interesse for lederstillinger, bibliotekarers manglende bruk av utestemme etc etc. Og siden har debatten bølget på bibliotekpostlista, med alle grader av uenighet og skinnuenighet. <br />
<br />
Spesielt denne passusen<br />
<blockquote class="tr_bq">
Ӂ bli bibliotekar er virkelig ikke bare for de sjenerte og stille som vil gjemme seg i et magasin eller bak en skjerm".</blockquote>
har jo falt mange tungt for brystet. <br />
<br />
Da jeg begynte på Bibliotekskolen i 1976 (sic) ble jeg fortalt at typiske bibliotekarer var damer med svinenakke og trange skjørt. Men det er altså snart 40 år siden. <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsysGRj9W0OSrDrR62Tve3Voi52nmwsd8tyr7oBn6T4zoB60mnmlvh0Aan2lnp4mpG4Oexzjg_NhFuI5d86tYzQ90BBxEgr7txJpOGxZZJgPIoo9Nba3_DpszHqm415jya7Q6gSg/s1600/svinenakke.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsysGRj9W0OSrDrR62Tve3Voi52nmwsd8tyr7oBn6T4zoB60mnmlvh0Aan2lnp4mpG4Oexzjg_NhFuI5d86tYzQ90BBxEgr7txJpOGxZZJgPIoo9Nba3_DpszHqm415jya7Q6gSg/s400/svinenakke.jpg" width="299" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her eksempel på en velpleiet svinenakke. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Og vi veit jo at enkelte yrkesveiledere anbefalte ( forhåpentlig i imperfektum) folk med sarte sinn å bli bibliotekarer fordi de da kunne forvente seg en rolig arbeidsplass. <br />
<br />
Og alle har vel lest Dag Solstads roman T. Singer fra 1999 – som på alle måter fyrte oppunder de fleste yrkesfordommer om bibliotekarer. Denne boka kom altså ut for 16 år siden. <br />
<br />
Og det er jo ikke mer enn 5 år siden Hege Varsi kritiserte Mette Marit fordi hun hadde sett ut som en <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2010/08/en-traust-kopi-av-en-kjedelig.html" target="_blank">”traust kopi av en kjedelig bibliotekar”</a> ( assåherregudda, det er da ikke bare bibliotekarer som kan ha et uflatterende ytre) så vi skal ikke se bort fra at det fremdeles finnes en og annen pussig forestilling om oss bibliotekarer der ute. <br />
<br />
Men altså: hvis ingen andre bidrar til å holde bibliotekarmyten ved like, så klarer jo vi bibliotekarer det så utmerket godt selv! <br />
<br />
Da den unge bibliotekaren Heikki Knutsen for noen år siden ble ansatt som biblioteksjef i Bærum, følte han behov for i et intervju med Ukeavisa ledelse å forsikre om at det var slutt på ”hornbrillebibliotekar” og ”nedstøvete lesehester” i biblioteket. <br />
<br />
Og en ung bibliotekar i Drammensbiblioteket kunne for et knapt år siden <a href="http://dbib.no/2014/12/hoye-brol-og-fotballprat-vekk-med-bibliotekarmytene/" target="_blank">fortelle oss </a>at bibliotekar verken hysjer, driver med håndarbeid i skranken, bruker strikkejakker, hornbriller ( stønn - igjen!) eller helsesko. Alle bibliotekarer er ikke eldre myndige damer, og det stemmer heller ikke at alle bibliotekarer foretrekker rolige kvelder framfor sport. Noen går til og med på fotballkamp, dere! Men hvis det nå faktisk er slik hun sier - hvorfor er det da så viktig å fortelle det for allverden, eller i det hele tatt å sette folk på idéen om noe annet? (Det kan minne litt om Kristelig skolelag i Rana Gymnas tidlig på 70 – tallet, som gjorde alt de kunne for å overbevise oss hedninger om at kristne SLETTES ikke er noen hengehoder og at de godt kan både fleipe og slå av en vits.)<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin0WenGQEasOxO6idxFTaDwm0RzUCRmYW4Bh7FUTJ7lFAJOCIcMORDyIr9d6OwZUGuCoD-NMaD4n_afqXD7gOHPUsqV97TL7PohTGMBG-cmxDk_NPsSH1yo-j-Ny3OvjeRQ-Xw1A/s1600/Linn.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin0WenGQEasOxO6idxFTaDwm0RzUCRmYW4Bh7FUTJ7lFAJOCIcMORDyIr9d6OwZUGuCoD-NMaD4n_afqXD7gOHPUsqV97TL7PohTGMBG-cmxDk_NPsSH1yo-j-Ny3OvjeRQ-Xw1A/s400/Linn.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Min gode kollega Linn, som gjør en alldeles utmerket jobb. Legg merke til den artige tatoveringen av en bibliotekar på leggen - MED hornbriller. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
Herregud, kan vi ikke bare få VÆRE den vi er! Hvilke andre yrkesgrupper er så opptatte av å bedyre for allverden hvor helt vanlige og akkuratsomalleandremenslettesikkeogderemåikketroetcetc de er? Ærlig talt tror jeg at lånerne våre gir blanke bare vi gjør jobben vår, og gir dem et godt og trivelig bibliotektilbud. Med eller uten svinnakke, hornbriller og helsesko. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-2194336910505814982015-09-24T21:36:00.001+02:002015-09-24T22:11:57.714+02:00Lost in translationHvilke hensyn bør man ta når man oversetter bøker for barn, som naturlig nok har færre referanser enn voksne? Hvor mye skal man tilrettelegge for norske forhold på bekostning av originalen? Regner med at det kan være en del harde valg å ta for en oversetter. <br />
<b><br /></b>
<b>Å FLYTTE SVERIGE TIL NORGE</b><br />
<br />
Da serien om Bakkebygrenda av Astrid Lindgren første gang kom ut i Norge på slutten av 40 – tallet, ble hele grenda flytta fra Småland til Norge, og da ungene skulle feire typisk svenske skikker som påskekjerring ble dette forklart med at moren til en av dem var svensk. (Mulig dette kunne ha noe med krigen å gjøre, at det ble viktig å ta vare på det trygge og hjemlige?) <br />
<br />
Siden den gang har trendene snudd. Barn har blitt mer ”internasjonalisert” og forskjellene mellom barn i de ulike I – land er mer utvisket. Og vi voksne har kanskje fått mer tiltro til barns kunnskapsnivå og evne til kristisk tenking. Derfor ble jeg jo <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2009/06/yo.html" target="_blank">litt overraska </a>da rapperen Elling Borgersen flytta hele handlinga i Kong Steves Selvlysende Hip-hopbibel av den svenske forfatteren Thomas Fröhling fra en drabantby i Stockholm til Holmlia og Oslo så seint som i 2009. (Cappelen Damm) <br />
<br />
<b>FRANKRIKE</b><br />
<br />
I den norske oversettelsen av den franske barnebokklassikeren Le Petit Nicolas har <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2011/10/oversette-fra-det-franssiske-2.html" target="_blank">oversetteren valgt å fornorske</a> alle egennavnene. (Stenersen 2011). Noe som kan forsvares siden dette er beregnet for norske barn, hvorav de færreste er fortrolige med franske navn. Hvis originalnavnene hadde blitt brukte kunne disse rett og slett ha forstyrret leseopplevelsen. Derimot er de franske stedsnavnene beholdt. Hvis også disse hadde blitt fornorsket kunne det lett ha blitt forvirrende siden det franske skolevesenet er såpass ulikt det norske. <br />
<br />
<b><br /></b>
<b>NEW YORK, NEW YORK</b><br />
<br />
Så over til et par av årets b & u – bøker (faktisk årsaken til at jeg tar meg bryderiet å skrive denne bloggposten), og vi starter med et besøk i øvre amerikansk middelklasse i New York. (Ikke for første gang i oversatt barne- og ungdomslitteratur, neppe heller siste.) <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/9-13-aar/Tapper-tvillingene-gaar-til-krig-mot-hverandre" target="_blank">Tappertvillingene går til krig ( mot hverandre) </a>av Geoff Rodkey er en riktig fornøyelig og velskrevet bok. Teksten består av intervjuer gjort av søsteren Claudia, og det 12 – år gamle tvillingparet Claudia og Reese Tapper kommer til ordet hver sin gang gjennom hele boka, supplert av brorens kamerat som er en skikkelig runner og Claudias venninner. I tillegg får vi ta del i ganske heftige sms-utvekslinger mellom ungenes prøvede foreldre. Vi kommer inn på vanlige ting i tweens liv av i dag, dataspill, sosiale medier, nettmobbing, med mer – uten å gå så veldig i dybden. Noe som neppe heller er meningen. <br />
<br />
Og – igjen - hvor mange fornorskninger BØR en oversetter foreta uten at det nasjonale særpreget i boka forsvinner. Likevel : kanskje ( med trykk på kanskje) oversetteren ( som for resten er Egil Halmøy, en meget flittig oversetter for tida) burde ha funnet et annet ord for ”fembot”, som så vidt jeg veit er et ganske ukjent fenomen i Norge.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-CUBQWXal8py9O6LEggoB98ckfv-sfmhyaxf2DEzIgvzZNMm6G6alrNufm2nlYyZ8jz9FIsBESvWDNIn1cMXSWhsoTE0tz-3GvMFrnKCAlloP3jKD21qzGvmWYkSGvntlzDKwXA/s1600/fembot.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-CUBQWXal8py9O6LEggoB98ckfv-sfmhyaxf2DEzIgvzZNMm6G6alrNufm2nlYyZ8jz9FIsBESvWDNIn1cMXSWhsoTE0tz-3GvMFrnKCAlloP3jKD21qzGvmWYkSGvntlzDKwXA/s400/fembot.jpg" width="393" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Her et bilde av noen "fembots" funnet fra et billedsøk på google av en nysgjerrig blogger. </span></td></tr>
</tbody></table>
Det konsumeres dessuten en god del ”Poptart” i boka, noe jeg tviler på inngår i dietten til norske barn. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEic3i7WrxV6luxjy7CVsp2WHtA_rv38SXXBJvQLP_zMReZEljowHgZYhz8RizJ_4T50LFV_vpn5eCCUHOisnS5oBbrC82RA3kcd9ZNbhgB5H6QSIYXvG80JLVVLQpjtgXoJF6U_Ow/s1600/Potart.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEic3i7WrxV6luxjy7CVsp2WHtA_rv38SXXBJvQLP_zMReZEljowHgZYhz8RizJ_4T50LFV_vpn5eCCUHOisnS5oBbrC82RA3kcd9ZNbhgB5H6QSIYXvG80JLVVLQpjtgXoJF6U_Ow/s400/Potart.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Bilde av en Poptart, som det også finne masse av på nettet. Har mine tvil om at denne glassurpyntede kjeksen hadde blitt noen suksees i Norge. </span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
Burde oversetteren ha funnet en norsk variant for dette bakverket? Da for eksempel The Cather in the Rye ble oversatt første gang til norsk i 1952 ( med tittelen Hver tar sin så får vi andre ingen (!)) av J.D.Salinger valgte oversetteren å la Holden ta seg en kjøttkake (!) da han var ute på byen, noe som strengt tatt blir litt pussig for norske lesere. Da boka ble oversatt på nytt en god del år seinere var jo hamburgere for lengst blitt en del av norsk fastfoodmeny. Kanskje oversetteren av den første utgaven burde ha valgt en annen løsning, for eksempel pølser. (Likevel fikk Åke Fen Bastianprisen for denne oversettelsen!) <br />
<br />
Tilbake til Tappertvillingene. Jeg stusser også litt over at Claudia til stadighet bruker uttrykket ”Whatever” i den norske oversettelsen, men for alt jeg veit kan jo dette ordet ha blitt vanlig i vokabularet til dagens norske 12 – åringer. <br />
<b><br /></b>
<b>BANNING OG ANNET FAENSKAP</b><br />
<br />
Siden vi nå befinner oss i USA; den samme Egil Halmøy har også oversatt kinoaktuelle <a href="http://www.aschehoug.no/nettbutikk/jeg-og-earl-og-jenta-som-dor-aco.html" target="_blank">Jeg og Earl og jenta som dør</a> av Jesse Andrews, enda en av årets oversatte bøker som fortjener oppmerksomhet. Boka skildrer blant annet et vennskap mellom to 17 – åringer, den ene fra den trygge opplyste middelklassen, den andre fra en fattig og dysfunksjonell familie. Spesielt denne Earl er en interessant skikkelse. Forfatteren Jesse Andrews jobber også med film, og slår i boka et slag for de smale filmene. Som Fitzcarraldo, Fish Tank og Mulholland Drive. Neppe filmer en gjennomsnittelig 17 – åring ville brukt tida si på, uten at dette på noen måte er noen innvending mot boka. <br />
<br />
Det bannes friskt og antakelig er det en utfordring å oversette amerikanske banneuttrykk til norsk. Amerikanerne tyr som kjent gjerne til Jesus og / eller Christ når de trenger til et kraftuttrykk, mens vi her til lands påkaller de mørkere makter. ”Herre Jesus i horehuset” ( s 179) er neppe noe typisk norsk banneord. Nå veit jo ikke jeg hva som står i originalen, men prøvde å google flere varianter av uttrykket på engelsk, uten treff. Derimot fikk jeg litt mer match på ”Fucking Jesus Christ”. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/g47K7V7Ub6w" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=g47K7V7Ub6w" target="_blank">Lenke til Youtubevideoen. </a><br />
<br />
Apropos poptarts og andre amerikanske søtsaker, plutselig rant en god gamle klassikeren fra det glade 60 - tallet meg i hu. Så da kan vi jo til slutt høre litt på den. Sugar sugar øh øh øh honey honey øh øh øh etc. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-39527880979479432812015-09-21T21:14:00.000+02:002015-09-21T21:14:12.958+02:00KANSKJE PÅ TIDE med liten oppdatering igjen, uten at jeg akkurat tror at noen av mine lesere ( hvis det fremdeles er noen) var i ferd med å bryte sammen i krampegråt. <br />
<br />
I år har jeg <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/p/lest-2015.html" target="_blank">pr dato lest</a> i alt 71 bøker og kan selvfølgelig ikke skrive om dem alle. Dessuten kjenner jeg jo ganske mange ”bransjefolk” etter hvert så kanskje jeg ikke burde skrive om noen. <br />
<br />
<b>DYSTOPISK</b><br />
<a href="http://samlaget.no/nn-no/barn%20og%20unge/ungdom/bouvetoeya-2052/innbunden.aspx" target="_blank">Bouvetøya 2052 av Lars Mæhle</a> er enda en norsk framtidsroman med dystopiske elementer. Skal det ingen ende ta på endetidslitteratur. (Ha ha håper dere fikk med dere ordspillet!) Ikke overraskende for oss som leser en del barne- og ungdomslitteratur, hever Mæhles bok seg godt over det meste av norsk dystopi. Boka er spennende, og hovedpersonen er en artig outsidertype. Som i serien Hunger games er det også her en verdensomspennende realitykonkurranse. I 2052 har det skjedd en del på IT-fronten, blant annet har man skjermer operert inn i hånda og holografi er i hyppig bruk. Altså at personer står foran deg i tilsynelatende egen høy person, men så er det bare en holografisk gjengivelse. Spesielt det med hånda er jo litt fikst, og minner meg om en gammel mobiltelefonvits fra 80 – tallet som jeg ikke skal plage noen med her. (Kanskje dere kan prøve å overtale meg hvis dere møter meg i festlig lag en gang!) <br />
Hovedtemaet i boka er klima. Forfatterens prosjekt er å lure litt klimabevissthet inn i de bortskjemte kidsa. Og jeg har jo vært inne på dette før: hvor mye faktaopplysninger er det mulig å pakke inn i fiksjon før ungdommen takker for seg? <br />
<br />
Ellers vil jeg minne om en bok av Saci Lloyd som kom ut for noen år siden, nemlig Karbondagboka 2015, som på en særdeles humoristisk og elegant måte behandler klimakrisa. (Den boka kom ut på Cappelen Damm i 2009).<br />
<br />
<b>HMMMMMM...</b><br />
<br />
Noe som aldri slutter å forbause meg er hva et forlag kan få seg til å slippe gjennom av uferdige barne- og ungdomsbøker. (Er forlagene like slappe når det gjelder voksenbøker? Siden jeg må bruke den avmålte ”voksentida” mi med en viss omhu kan jeg bare lure.) <a href="http://www.mangschou.no/netthandel/products/10-000-timer" target="_blank">10000 timer</a> av Ingvild Nielsen er en bok som kunne trenge en skikkelig språkrøkt. Forfatteren jobber i NRK , så vidt jeg skjønner med manus. Men når det gjelder språk og troverdige personskildringer er det noe å gå på for å si det slik. Bedre lykke neste gang. Temaet i boka er blant annet fotball og at livet kan være viktigere enn å være best. Ikke vanskelig å være uenig i det. <br />
<br />
Et annet eksempel på en bok som strengt tatt burde ha hatt noen runder til før utgivelse er <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/Boeker-for-ungdom/alfahann" target="_blank">#alfahann </a>av Jan Tore Noreng (Gyldendal 2015). Boka handler om jenter, mer eller mindre "deilige", med pupper av varierende størrelser, ville fester, kjærlighetssorg, ukritisk bruk av stereoider, livet på sosiale medier med mer. Jegpersonen er en ung gutt, 16 år, som kommer fra en trygg og god familie, og som det likevel går gæernt med. Kvinnesynet er for å si det mildt noe tilbake å ønske. Selvfølgelig må ungdomsboka få gjenspeile virkeligheten slik den er og ikke slik vi mener den burde være. Men teksten burde ha vært strammet betydelig inn. Boka slutter så fælt og brutalt at det krever stor litterær kompetanse for å matche dette. Er slikkelig spent på hvordan denne vil bli mottatt av ungdommens selv på Foreningen Les! Umerkede <a href="http://uprisen.no/" target="_blank">Uprisanmelderside. </a><br />
<b><br /></b>
<b>TIL SLUTT NOEN OVERSETTELSER</b><br />
<br />
<b>SÅ TRIST SOM DET KAN BLI</b><br />
<br />
En forfatter som har det trøkket og nerven som skal til for å skildre tunge temaer er danske Kim Fups Aakeson. Den første boka som kom ut på norsk var om en ung mann i psykisk krise ( Gyldendal 2000). Siden kom det ut noen riktig artige barnebøker, om ikke helt på høyden med landsmannen Ole Lund Kirkegaards ( det skal da også mye til) så både originale og spenstige. (Og som Kirkegaards, illustrert av forfatteren selv.) <br />
<br />
Årets bok <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/9-13-aar/Jeg-er-William" target="_blank">Jeg er William</a> er derimot ikke spesielt morsom, tvert imot. Faren til hovedpersonen, William, er nettopp er død, og mor er innlagt på psykiatrisk sykehus. Han bor hos sin småkriminelle onkel som i tillegg drikker som en svamp og på ingen måte er noen sympatisk person. Motvillig tar han hver uke med nevøen på sykebesøk hos moren, som virkelig er i en begredelig tilstand. Dessuten er han ( William altså) mobbeoffer. Og tristere enn som så er det vel vanskelig å gjøre det. Men Fupz Aakeson klarer å gjøre dette til stor litteratur - med elementer av magi. Forfatteren gir vår unge helt integritet, og lar ham komme styrket gjennom de prøvelser han må igjennom.<br />
<br />
<b>KLAUSTROFOBISK</b><br />
<br />
<a href="http://www.mangschou.no/netthandel/products/meto-huset" target="_blank">Meto; Huset</a> av Yves Grevet, er en bok jeg ikke riktig veit hva jeg skal synes om. Den har mottatt intet mindre enn 13 (!) franske litteraturpriser. (Hvor mange litteraturpriser kan det egentlig være i ett og samme språkområde? ) Når det gjelder oversatt litteratur har mangschou mye bra i katalogen, men her sleit jeg litt med slutten, som ble litt refererende. Vi befinner oss i et totalitært samfunn, alt foregår inne i ett hus, persongalleriet består av gutter som blir undertrykt etter subtile metoder. Hvor kommer disse guttene fra, hvorfor er de der og hva skjer framover? Dette får vi muligens vite i de to neste bøkene i serien. Jegpersonen er en sterk person, som til slutt klarer å finne fram til noen han kan stole på for å finne en vei ut av elendigheten. <br />
<b><br /></b>
<b>LITT SPEKULASJONER TIL SLUTT</b><br />
<br />
Til slutt: er det for tidlig å tippe årets brageprisnominasjoner? Av de bøkene som har utmerket seg til nå av de jeg har lest vil jeg nevne:<br />
<ul>
<li>Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo.</li>
<li>Med beina på nakken av Arne Svingen </li>
<li>Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå (Aschehoug 2015) </li>
<li>Fyrvokterne av Inga H. Sætre </li>
<li>Eksperimentet av Harald Nortun (Samlaget 2015) </li>
</ul>
<br />
Fuck verden av Monika Steinholm (Schibsted 2015) er en interessant debut, men ville forbause meg om denne når opp. Men kanskje en kandidat til Departementets debutantspris til våren.elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-87338710828854858272015-09-04T21:55:00.004+02:002015-09-05T12:04:37.998+02:00Og så har man vært på fagdag ...... om ungdomslitteratur og formidling på Litteraturhuset. Gratis program, 200 påmeldte og 100 på venteliste. Og det skulle vel si noe om hvor stort behovet for slike arrangementer er.<br />
<br />
Det etter min forstand beste innslaget var ved en lærer ved navn <a href="http://writereadteach/" target="_blank">Vidar Olav Haraldsen-Jupskå</a>s og som dreide seg om litteraturformidling i klasserommet. Alle som har vært i bransjen en stund har vel sine historier om håpløse lærere man har møtt på diverse skolebesøk i litteraturformidlingens tjeneste. Som for eksempel han som spør om ”det er meningen at jeg skal være tilstede, jeg har nemlig annet å gjøre”. Og etterpå sitter bakerst i klassen og demonstrativt retter prøver. Eller han som spør ”skal dere hit? Kommer dere NÅ?” etc etc.<br />
<br />
<div style="text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhO59VgxXTCFfV1boJZ7vfmhh8Zk8uCVltQFnf6ozjf82jLcR5VrWIV6_nGz4aUbnxa1Q0fHyyt5o8iVEAaLrrwF0e8_1QeWDKls8TctC4janrmEav8bUUrJGCAcqNDwup0urzYFA/s1600/Djups.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhO59VgxXTCFfV1boJZ7vfmhh8Zk8uCVltQFnf6ozjf82jLcR5VrWIV6_nGz4aUbnxa1Q0fHyyt5o8iVEAaLrrwF0e8_1QeWDKls8TctC4janrmEav8bUUrJGCAcqNDwup0urzYFA/s400/Djups.jpg" width="300" /></a></div>
Da er det alltid like morsomt å møte de hederlige unntakene, slik som den omtalte Haraldsen-Jupskås fra Rommen skole i Groruddalen. Som sier at Lesekvart bare er tull. Hvorfor ikke bruke en time i uka på lesing. Lesing er jo det viktigste av alt! Få ungene ut av klasserommet for å gjøre lesning mer attraktiv, bruk puter og madrasser, la de ha beina på bordet etc.<br />
Og – læreren – skal selvfølgelig også lese sammen med ungene. Og hvem har ikke møtt den læreren som sier at "denne boka er for vanskelig for deg". La dem prøve seg, men kanskje med hjelp fra læreren. <br />
<br />
Han hevdet også at man må la dem lese det de selv vil. (Dette kommer jeg muligens tilbake til.)<br />
(Selfien til venstre er rappa fra Haraldsen-Jupskås twitterkonto. ) <br />
<br />
Så kom superformidlere Ragnhild Malfang og Gjertrud Øverland, (hvorav den sistnevnte har vunnet NM i litteraturformidling) og holdt engasjerte innlegg. Når man så supplerer med heftet ”Formidling – tips og erfaringer fra Foreningen !les skulle enhver være godt rustet i litteraturformidlingens edle kunst. Og snart kommer det en egen bok om temaet. Bare å sette i gang, da, hva!?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7OW_8fsPrnhMht-rc_vxm9AVvoo5CjtOqCsU2oUlzFOJ7I9aJ_RI616cf3CX7yBuWLnB_SZqnn0vsibnbwPz0-B6dX3k7E5kteQjkzDDi3AEKbqeGnrcUlEHj_Lw32ebebWwplw/s1600/IMG_3860.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7OW_8fsPrnhMht-rc_vxm9AVvoo5CjtOqCsU2oUlzFOJ7I9aJ_RI616cf3CX7yBuWLnB_SZqnn0vsibnbwPz0-B6dX3k7E5kteQjkzDDi3AEKbqeGnrcUlEHj_Lw32ebebWwplw/s400/IMG_3860.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Her har jeg gjort noen hederlige forsøk på å catche Ragnhild Malfang</span></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZlrES_5PfX3ambIJW64HWDzltxLdwdeQRUbBUml_CLOHEXi2auHucESypWcG-hzyBBiZqCSfWTbthL4MbTGOezgCbM4sJN1YHuaFA7oV-gEvVdCHH7_y0ki45-uL01410jh0pkQ/s1600/IMG_3861.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZlrES_5PfX3ambIJW64HWDzltxLdwdeQRUbBUml_CLOHEXi2auHucESypWcG-hzyBBiZqCSfWTbthL4MbTGOezgCbM4sJN1YHuaFA7oV-gEvVdCHH7_y0ki45-uL01410jh0pkQ/s400/IMG_3861.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">-men som alle veit lar ikke denne dama</span></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTUiKO8YXlIfnrMzPSl0RgbBLHayuVftk3IBF46T4DCgYtXQkrkjSh88Mzl0z0682nZM8PfQLb3BiVrsoclYfkPoIzqKTGPUj5pF96pCA5S9WK-mn5DnT6pNWdmM0L6L2H1-1DUg/s1600/IMG_3862.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTUiKO8YXlIfnrMzPSl0RgbBLHayuVftk3IBF46T4DCgYtXQkrkjSh88Mzl0z0682nZM8PfQLb3BiVrsoclYfkPoIzqKTGPUj5pF96pCA5S9WK-mn5DnT6pNWdmM0L6L2H1-1DUg/s400/IMG_3862.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">seg fange så lett!</span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiORV4Pc0ND_t5ff99Pa7f5Gic0SiloF3J1j-fpKietrOjUQEPkysJQlE5YYSMIBhO9ALm_KsPpy8ESzG0gQl6oD45jgiEsS1pEZK3Y1bYLpJ21lTOOW9zbMX8betXFpNOkm2qFuw/s1600/IMG_3863.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiORV4Pc0ND_t5ff99Pa7f5Gic0SiloF3J1j-fpKietrOjUQEPkysJQlE5YYSMIBhO9ALm_KsPpy8ESzG0gQl6oD45jgiEsS1pEZK3Y1bYLpJ21lTOOW9zbMX8betXFpNOkm2qFuw/s400/IMG_3863.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Gjertrud har en litt annen stil. Her demonsterer norgesmesteren hvordan man står godt plantet med beina rett under skuldrene under formidlingen. </span></td></tr>
</tbody></table>
Jeg husker jo da JEG begynte på Deichman som barnebibliotekar i det herrens år 1980. Den gangen skulle alle barnebibliotekarer holde klassebesøk enten de ville eller ikke. De skulle ta imot samtlige 2. og 5. klasser i kretsen. (Filialtettheten i Oslo var noe større den gangen.) Og en ”klasseundervisningsbibliotekar” reiste rundt på filialene for å vise de nyansatte hvordan det skulle gjøres. (For etterpå bare å gi blanke og gjøre det på sin måte.) <br />
<br />
Skal man bli god på formidling er det det eneste som nytter å gjøre det om og om igjen, og etter rundt regna 100 ganger eller der omkring burde det sitte ganske bra. Plutselig tar jeg meg i å spørre her jeg sitter : KAN alle bli gode til å snakke om bøker, og inspirere ungene til å lese? Eller MÅ man ha det i seg. Jeg regner med at det er en dose talent og resten øvelse. <br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdZMoDxRPIk0Q5jhBgm0TwFDEPfVKyo-sEsl1u2v7arqWyybkXCyxdLxkjZ5Kbi8LSlB5Y7RoVk2L-g6D2dpYqyV7JHtPqwfT88s5R12pcAVJfb4f0UzBCJlHD5qJkPSLoFPIHng/s1600/IMG_3867.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdZMoDxRPIk0Q5jhBgm0TwFDEPfVKyo-sEsl1u2v7arqWyybkXCyxdLxkjZ5Kbi8LSlB5Y7RoVk2L-g6D2dpYqyV7JHtPqwfT88s5R12pcAVJfb4f0UzBCJlHD5qJkPSLoFPIHng/s400/IMG_3867.JPG" width="400" /></a></div>
Av tilstedeværende forfattere deltok Lars Mæhle, Annette Münch og Neha Naveen, (debutant av året)så vi får vel i rettferdighetens navn legge ut et bilde av dem også!<br />
<br />
Lars Mæhle snakket blant annet om ”den oppslukende lesemåten” , og nevnte som eksempel Sigbjørn Mostues bok som som kjent vant Uprisen i år. Mæhle sa også at ”mange ungdomsbøker bare er gode for ungdom”. (Ikke noe nytt kanskje, men veldig OK at det ble nevnt.) Og der må jo JEG for egen regning si at Mostues er et godt eksempel på dette, en fengende bok med cliffhangere og alt mulig – men litteratur er det strengt tatt ikke.<br />
<br />
Mæhle mente også ( under forbedhold om at jeg har fortått ham riktig) at mange kritikere mangler målgruppeperspektivet. Selv har jeg alltid hevdet at vi trenger kritikere som går inn i teksten og anmelder barne- og ungdomsboka som et stykke litteratur – uten å skjelne til målgruppa eller hva den voksne TROR ungdommen liker. Da kan det lett bli surr og rot. <br />
<br />
Men seff: vi skal respektere ungdommens ( ikke alltid gode) litterære smak. Når f. eks. min kollega og jeg omtaler bøker på websida vår, på facebook eller YouTube skal gudene vite at dette ikke alltid er våre egne favoritter vi promoterer. (Dette i tilfelle noen trodde noe annet. Herregud hvor mye rart leste jeg ikke sjæl da jeg var fjortis. )<br />
<br />
Eivind Myklebust, kritiker i barnebokkritikk.no, <a href="http://www.barnebokkritikk.no/drivstoff-og-fyllstoff/#.Veh8ic4ie_W" target="_blank">har flere interessante tanker</a> i sin omtale av fagdagen. Han sier blant annet: <br />
<blockquote class="tr_bq">
"Sett halvveges frå utsida, framstår det som eit paradoks i fagmiljøet at målgruppetenking rår samstundes som dei fleste insisterer på at også ungdomslitteratur er «vanleg» litteratur. Som kritikar strevar eg med dette i nær sagt alle meldingar eg skriv om
barne- og ungdomslitteratur, og eg trur Lars Mæhle sin påstand kunne
vore eit tydeleg startskot for ein debatt om dette: Det finst mange gode
ungdomsbøker som berre er gode for ungdom, og ikkje for vaksne
samstundes, sa han. "</blockquote>
Eivind mener også at formidlerne må jobbe for de gode ikkealltidlettformidlede bøkene, og ikke bare gi kidsa ”det de vil ha”.<br />
<br />
Men nå begynner denne bloggposten å bli fryktelig langt, og hvor mye tekst gidder egentlig folk å lese på en nettside. Den som vil ha en mer utførlig redegjørelse om fagdagen – enten de trenger en rekapitulering eller vil vite hva de har gått glipp av – kan lese Neha Naveens <a href="http://barnebokinstituttet.no/arrangementer/fengende-formidling-pa-litteraturhuset/" target="_blank">grundige artikkel om begivenheten.</a><br />
<br />
Takk til <a href="http://www.bibliotekrom.no/enkeltbibliotek/skedsmo-bibliotek" target="_blank">Skedsmo bibliotek</a>, <a href="http://www.bibliotekrom.no/enkeltbibliotek/sorum-bibliotek" target="_blank">Sørum bibliotek</a>, <a href="http://ubok.no/" target="_blank">Ubok</a> og <a href="http://foreningenles.no/" target="_blank">Foreningen !les </a>som gjorde dette arrangementet mulig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig0sINQ2Z4gZUo8LRK5lQSfY8pXQjOpQ5F1AdRgOFgbKdYTpurEbzjklt3oUm1VmZw98sz070CeKRcXech6lCOhW6bXqap7t2n2Px_H7ascVVLZde4tvWwJzw0njIhebRIYp1Vwg/s1600/IMG_3852.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig0sINQ2Z4gZUo8LRK5lQSfY8pXQjOpQ5F1AdRgOFgbKdYTpurEbzjklt3oUm1VmZw98sz070CeKRcXech6lCOhW6bXqap7t2n2Px_H7ascVVLZde4tvWwJzw0njIhebRIYp1Vwg/s400/IMG_3852.JPG" width="400" /></a></div>
Og - ikke minst den utrettelige Nina Aalstad som også fortjener et bilde av seg på denne bloggposten. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVdB43lUnFh590HAmG8aMPx-ES_shS5xAjGi9BK66DrR_DRVQ1kznvm2bMNlakNbkgVN7Nk2ETMLxsAvkP83dMGwDF7T54xO80bczgMux7QGpZcSDV3FSeQNcvJaCPgQ9MdBJqoA/s1600/IMG_3868.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVdB43lUnFh590HAmG8aMPx-ES_shS5xAjGi9BK66DrR_DRVQ1kznvm2bMNlakNbkgVN7Nk2ETMLxsAvkP83dMGwDF7T54xO80bczgMux7QGpZcSDV3FSeQNcvJaCPgQ9MdBJqoA/s400/IMG_3868.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Uuups!! Glemte jo nesten innslaget med Den Norske Fantasydronninga herself, Siri Pettersen, som kunne fortelle forsamlinga at det er fantasyen som skal redde verden. Og alle som ikke liker fantasy er ”daue på innsida” . <br />
<br />
Til slutt var det gratis sjampis til alle. Mer av dette! (Nei ikke gratis børst, men flere fagdager!) elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-80569489452343514622015-08-31T20:56:00.003+02:002015-09-01T19:15:27.480+02:00Jeg - en First TimerOg så har man vært på IFLA – konferanse (hva nå fanden jeg hadde der å gjøre) for første – og med all sannsynlighet siste – gang i mitt syndige liv! ATT jeg skulle få oppleve dette før jeg kaster inn nøkkelkortet for godt! (Det er muligens bare bibliotekarer som vil skjønne hvor stor dette er, så resten kan vel egentlig bare slutte å lese her. Og det kan forresten også de som er ute etter de store avgjørelser og vyer <a href="http://conference.ifla.org/ifla81/" target="_blank">etter det 81 IFLA-møtet</a> noensinne.)<br />
<br />
Og som ikke det var nok: Denne gangen fant IFLA-konferansen sted i Cape Town, South Africa. Og jeg – som aldri før har vært utenom Europas grenser!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRaChhNEzsjpFkL7twnxaXMhzEnnm0-6Bdfehl0UsvmCtdQudMmlCJjP9ebKXWmDdqDxuUbqCiBT6yoXdLzmE0bXLjhRJP6kh3Q27AWXnGEBQrCHn1WFCChUV-cV5F-nQv8kV1fA/s1600/IMG_3380.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRaChhNEzsjpFkL7twnxaXMhzEnnm0-6Bdfehl0UsvmCtdQudMmlCJjP9ebKXWmDdqDxuUbqCiBT6yoXdLzmE0bXLjhRJP6kh3Q27AWXnGEBQrCHn1WFCChUV-cV5F-nQv8kV1fA/s400/IMG_3380.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Her stiger man inn i salen hvor the Newcomers Session skal finne sted ( altså for oss som er på IFLA-konferanse for Aller Første Gang), (ukristelig) tidlig en søndag morgen. Stemninga er til å TA og FØLE på! Bare å beklage hvis ikke fotografen har klart å få fram den høytidelige på grensa til den sakrale stemninga.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirieGm9ej9B0e4GcqbkpOhhHBaP6VMdx-y-b2ydm05_JY1Cu0PjE8z6JhVm7-w-knlJQSv37stXL5e-WMwNqWvNiR3JKYfokSJPwoMF8YweI_k29T5Qhu8fnvOmcEviSAtP7f64Q/s1600/IMG_3382.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirieGm9ej9B0e4GcqbkpOhhHBaP6VMdx-y-b2ydm05_JY1Cu0PjE8z6JhVm7-w-knlJQSv37stXL5e-WMwNqWvNiR3JKYfokSJPwoMF8YweI_k29T5Qhu8fnvOmcEviSAtP7f64Q/s400/IMG_3382.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Her er man så uerbødig at man drister seg til å ta en selfie med en drøss andre Newcomers i bakgrunnen.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRImOnyVauinaOPBL2f_IhoI5oTWYueEkEZc5YtXw_qBENMK3H97XNjwZpxqm4Sr4xjAdC0B6oQgueE_2enjtzIAUm5uObQeWd5KO7qTZqqxOoxQBm7H6GiZvGwusWBYoTEUYq5w/s1600/IMG_3402.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRImOnyVauinaOPBL2f_IhoI5oTWYueEkEZc5YtXw_qBENMK3H97XNjwZpxqm4Sr4xjAdC0B6oQgueE_2enjtzIAUm5uObQeWd5KO7qTZqqxOoxQBm7H6GiZvGwusWBYoTEUYq5w/s400/IMG_3402.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Og her Fru Frisvold First Timer, temmelig preget av situasjonen kan man vel si. Som det også muligens framgår er bildet tatt i en dokø, noe som med all ønsket tydelighet skulle dokumentere travelheten på slike konferanser. (Takk til min kjære sjef som stilte seg til disposisjon for å ta dette historiske bildet! ) <br />
<br />
Og som man ikke hadde blitt oppstemt nok av Newcomers Session og erhvervingen av First Timer – trofeet ( festet nederst på badgen etter ALLE kunstens regler!!!!, folkens!!! jeg skal ta det med meg i graven!!!) var det rett på den høytidelige åpninga av hele konferansen. Og tro meg : afrikanerne kan dette med å sette preg på en bibliotekkonferanse!!! <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV6dDmnkO-7Gsy9YbgXmd2V9vZd0QB2CO4Y0JdVOZBF7IVBvd29A7kXoBA83zKGmNIc1NWA3tj3cv6MneUuQw-aidl5x7yjB-PtJo3Vr4wTSXhy3TyJZAmFDIE30ejRtxb08DleA/s1600/IMG_3385.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV6dDmnkO-7Gsy9YbgXmd2V9vZd0QB2CO4Y0JdVOZBF7IVBvd29A7kXoBA83zKGmNIc1NWA3tj3cv6MneUuQw-aidl5x7yjB-PtJo3Vr4wTSXhy3TyJZAmFDIE30ejRtxb08DleA/s400/IMG_3385.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Musikalsk velkomst foran inngangen til The Opening Session. </span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNCVsEgYkV0ufmjidf_NaMvt0Tm9YhSTw7tplJk8tm1-e8N4P9q4M9EU2YELc8vss66QrnjiwMeyDj7ywpTF8fn44zlUkXxTe2gNtJhvTcWyYM1gud3mwi3nSwOgGmLV4nx-0MFA/s1600/IMG_3399.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNCVsEgYkV0ufmjidf_NaMvt0Tm9YhSTw7tplJk8tm1-e8N4P9q4M9EU2YELc8vss66QrnjiwMeyDj7ywpTF8fn44zlUkXxTe2gNtJhvTcWyYM1gud3mwi3nSwOgGmLV4nx-0MFA/s400/IMG_3399.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Siden det ikke var mulig å ta bilder som ytte de opptredende retteferdighet nøyer jeg meg med å legge ut dette bildet av noen særdeles talentfulle ungdommer - som fikk hele den internasjonale bibliotekverdenen til å koke av begeistring! <br />
<br />
Dessuten taler etc fra diverse prominenser som måtte kjempe en hard kamp om oppmerksonheten. <br />
<br />
Som alle veit er Afrika en fattig verdensdel, og sammenliknet med norsk standard (og det enda vi kan klage aldri så mye, men herregudda, vi sammenlikner jo oss med de som det er mest naturlig å sammenlikne oss med) er bibliotekvesenet temmelig tilbake å ønske.<br />
<br />
Men - de gjør det beste av det de har. Eller kanskje like korrekt - det de ikke har. Her et par filmtrailere som viser hvor livsviktig biblioteket er for å gi folk et anstendig liv i et fattig land. <br />
<br />
Først <a href="http://www.kirjastokaista.fi/en/the-street-librarian-teaser/" target="_blank">en trailer til en film som viser en ”gatebibliotekars”</a> utrettelige kamp for å spre IT-kunnskap og bibliotek ut til folket i Tanzania.<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="281" mozallowfullscreen="" src="https://player.vimeo.com/video/129033180" webkitallowfullscreen="" width="500"></iframe> <br />
<br />
Jeg så også en film om to ungdommer som jobber som frivillige i et bibliotek som gjør alt med særdeles få ressurser - med det formål å gi folk et bedre liv.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="281" mozallowfullscreen="" src="https://player.vimeo.com/video/58452787" webkitallowfullscreen="" width="500"></iframe> <br />
<a href="http://www.kirjastokaista.fi/en/gateway-to-the-world-trailer/" target="_blank">Lenke til videoen</a><br />
<br />
Og hva fanden hadde nå JEG å gjøre på IFLA-møtet? Ja, det kan man jo virkelig lure på, hva?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE5EgaBfIK7f7kcwe5ZR7abUpu5zQs4NvSxoQ0VUX-4fBjBTgs04wKdML0cEbPMIIw_PBWWPQu88f9YYGAS7MsYaw3I6ZZ6wIkmsQodDWg_yyRui4yIYdOuGwhGLAHBSrjO5WSGQ/s1600/11873750_993634257342207_4667654392918442502_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="226" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE5EgaBfIK7f7kcwe5ZR7abUpu5zQs4NvSxoQ0VUX-4fBjBTgs04wKdML0cEbPMIIw_PBWWPQu88f9YYGAS7MsYaw3I6ZZ6wIkmsQodDWg_yyRui4yIYdOuGwhGLAHBSrjO5WSGQ/s400/11873750_993634257342207_4667654392918442502_n.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Her et – kanskje ikke altfor godt bilde tatt med en I-PAD - av undertegnede og kollega Ingvild som holder et innlegg om Writing Camp på Session 123 arrangert av en av underorganisasjonene; <a href="http://www.ifla.org/lpd" target="_blank">Libraries Serving Persons with Print Disabilities</a><br />
<br />
Takk og takk til NLB som betalte DEN lange reisa og opphold for et 20 minutters innlegg. Og takk til alle gode krefter som bidro til at teknologien, både film og powerpoint funket etter forventningene - dette i motsetning til på enkelte andre presentasjoner vi bivånet. (Asså hva fanden er gæernt med overhead?)<br />
<br />
PS: ja, det er en stund siden IFLA-konferansen nå, og jeg er for lengst tilbake til gamlelandet, men det er altså ikke før nå jeg har hatt tid til å blogge om begivenheten.elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-25137506034113313122015-08-03T20:17:00.000+02:002015-08-03T20:19:00.862+02:00What have they done to the Rain eller ( nok en gang) hvordan skrive faktabøker for barn. For en stund siden <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2015/06/vill-ni-se-en-stjarna.html" target="_blank">blogget jeg om</a> en bok som handler om det gamle Observatoriet på Skillebekk. Her ble det gjort et - etter min forstand - ikke helt vellykket forsøk på å bruke skjønnlitterære metoder for å formidle faktastoffet. <br />
<br />
Erna Osland har skrevet flere faktabøker for barn om naturen, mest om dyr, men denne gangen handler det om vær og klimaforandringer. Muligens et tema for LITT spesielt interesserte. Hun har også lagt inn en historie om en oppdiktet person, Styrk, i tillegg til faktastoffet. Hun gjør klart rede for at historien om Styrk ikke er virkelig, ”Men ho er sann likevel”. <br />
<br />
Mens ”Observatoriet” gir et noe rotete inntrykk, både i layout og tekst, er <a href="http://www.samlaget.no/nn-no/barn%20og%20unge/faktaboeker/naar-det-regnar-i-afrika/innbunden.aspx" target="_blank">Når det regnar i Afrika</a> ryddig og oversiktelig. Foran er det flere forslag til hvordan boka kan leses, og historien om vår venn Styrk er konsekvent satt på venstre side av hvert oppslag. Handlinga i denne fortellingen (som er ganske kortfattet, noen ganger bare en setning på hver side) gjenspeiles ofte i faktastoffet på høyre side. Men det er også fullt mulig å hoppe over hele fortellingen, hvis man bare vil lese faktastoffet. <br />
<br />
Forfatteren gjør ikke noe forsøk på å gi en dypere personsskildring – det er da også utenfor denne bokas rammer – men fortellingen er dramatisk nok, og fungerer som en slags konkretisering av faktastoffet. Styrk bor i Norge, moren er høygravid og kommer opprinnelig fra Senegal. Faren er for tida i Senegal for å hjelpe Styrks mormor med et vanningsanlegg. Mens det er for lite regn i Afrika er det desto mer i Norge og Styrk må til slutt ut på taket i regn og sterk vind for å spikre fast en løs plate på taket slik at vannet skal slutte renne inn. Et annet spenningsmoment er om far rekker å fikse vanningsanlegget slik at han kan dra hjem til Norge før babyen kommer. En enkel historie som kan engasjere og fenge.<br />
<br />
I motsetning til ”Observatoriet” der fortellerstoffet var forstyrrende, har jeg større tro på at rammehistorien om Styrk og hans familie kan bidra til å føre ungene inn i faktastoffet. <br />
<br />
Per Ragnar Møkleby er en prisbelønt illustratør, og hans illustrasjoner er et prima supplement til teksten. Vår helt er blitt svært uttrykksfull, noe som også kan bidra til at leseren fatter interesse og får sympati for personen.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9akFNXCxNO2h273I2PXiN8-q9lzcvEIgcTTy9LX0ihhCGa4qi0Zd4DsW_dQopXT3QCnINFC5UubYGSFcoKeV-esISHeYRrbyuJDOxYF6kufE0QgoPONedSGo8_J_MG0Rv2CcsFA/s1600/IMG_2965.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9akFNXCxNO2h273I2PXiN8-q9lzcvEIgcTTy9LX0ihhCGa4qi0Zd4DsW_dQopXT3QCnINFC5UubYGSFcoKeV-esISHeYRrbyuJDOxYF6kufE0QgoPONedSGo8_J_MG0Rv2CcsFA/s400/IMG_2965.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Dette er en illustrasjon av Styrk og mor, plassert på venstre side av opplaget. </span></td></tr>
</tbody></table>
Bildene kan faktisk minne litt om illustratøren Ezra Jack Keats, som laget noen fantastiske billedbøker på 70 tallet.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB-8Mb7XEVYal9A3WAGS7nkaQp_FOGXWyBRwk4x0SGyRhDqlh7XAGxQSJxokvNSbmJj1XfHecxhiXPY1CkrjxkEVCR58G_TiVCOvWpmtNUNMXwznIKiy0B2qIJ8P1_Q8SoHx14oA/s1600/keats-k32-goggles.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="195" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB-8Mb7XEVYal9A3WAGS7nkaQp_FOGXWyBRwk4x0SGyRhDqlh7XAGxQSJxokvNSbmJj1XfHecxhiXPY1CkrjxkEVCR58G_TiVCOvWpmtNUNMXwznIKiy0B2qIJ8P1_Q8SoHx14oA/s400/keats-k32-goggles.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Dette er en illustrasjon fra boka Brillefint av Ezra Jack Keats som kom ut på norsk i 1974. Også her personer med afroamerikansk utseende. Keats var en av de første til <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ezra_Jack_Keats" target="_blank">introdusere det "multikulturelle"</a> i amerikanske billedbøker. De store brillene til gutten til høyre gjør jo at han likner litt på Styrk - eller omvendt. </span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
Osland er en dreven forfatter ( som som kjent også skriver skjønnlitteratur) og har jeg ikke påstått (minst) en gang tidligere at skjønnlitterære forfattere gjerne har bedre forutsetninger for å skrive gode, levende og kreative faktatekster for barn. (Muligens en oppgave for barnelitteraturforskningen?) Fortellerstemmen er lun, og ofte henvender hun seg direkte til leseren. (”Og da veit du, ...”. ) Dette bidrar til å lette litt på faktastoffet og gjøre det mer levende for alle som ikke er så kjempeinteresserte i klima og CO2 og alt til faget henhørende. At det er brukt fagkonsulent er også betryggende. (Skulle vel også bare mangle når vi har med et etablert forlag som Samlaget å gjøre.) <br />
<br />
Boka er delt opp slik:<br />
<ul>
<li>Regn</li>
<li>Skyer</li>
<li>Vind</li>
<li>Sol</li>
</ul>
Enkelt og oversiktelig, altså.<br />
<br />
I den siste delen av boka; ”Kven tok regner til mormor?” forklares hvorfor det nå regner mindre i Senegal enn før. I margen er det korte og konsise oppsummeringer av faktastoffet. Så kommer forfatteren inn på nødvendigheten av å redusere utslippene, og det dilemmaet at vi som virkelig KAN gjøre noe, IKKE mangler regn slik som mormor i Afrika. Boka gir ingen løsning, men avslutter med en oppfordring. Vi mennesker må ta ansvar – og også bry oss om regnet i Afrika. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/z98NEVWGi2w" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=z98NEVWGi2w" target="_blank">Lenke til You-tube-videoen </a><br />
<br />
Siden det så sjelden popper opp oppdateringer på denne bloggen for tida, får vi vel finne fram litt musikk igjen. Men HVEM av de utallige som har spilt inn denne sangen skal vi gi æren? Jeg foreslår at vi kan høre litt på en pur ung Marianne Faithfull.<br />
<br />
Regner med at dette er en bok som vil komme i betraktning når den strenge juryen for KUDs priser for barne- og ungdomslitteratur skal dele ut fagbokprisen.elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-85862994734973002582015-07-19T18:22:00.003+02:002015-07-20T10:59:05.394+02:00Til fyretInga Sætre har i hovedsak laget tegneserier. ”Young adult”-tegneserien Fallteknikk (Cappelen Damm 2011) ble behørig priset og nominert da den kom ut. Med <a href="https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/h%C3%B8ytlesning/fyrvokterne-inga-s%C3%A6tre-9788202432768" target="_blank">Fyrvokterne </a>(Cappelen Damm 2015) har hun forlatt tegneserien og skrevet en fortelling med egne illustrasjoner. <br />
<br />
Først trodde jeg at dette skulle være enda en temabok om fyr for barn – det har jo kommet en del slike etter hvert, er dette forresten et typisk norsk fenomen? – men Fyrvokterne er rein diktning. Så her er jo forfatteren i godt selskap med Virginia Woolf, Jeanette Winterson, Tove Jansson med flere. <br />
<br />
Siden det er to eldre damer som er hovedpersoner i boka ble jeg litt usikker på målgruppa – kanskje barnebok for voksne? Eller en bok å lese sammen, og som gir litt til alle aldre. I hvert fall må leseren godta at forfatteren beveger seg en smule utenfor det helt realistiske. Stilen er naivistisk og lettere absurd, og språket er lekent, med humor og poesi. Etter gjentatte lesninger oppdager man stadig nye ting i denne originale boka. (Hadde vært artig å testet ut denne boka sammen med et våkent barn.)<br />
<br />
Vi møter altså to søstre, fyrvokterdøtre må vite, som bor ute på en øy med et gammelt fyr og som ikke kjenner noen annen tilværelse. Sammen med dem bor en sau, Bæen.<br />
<br />
De lever etter enkle regler <br />
<ul>
<li>Forlat aldri øen</li>
<li>La deg ikke friste</li>
<li>Tenn fyret ved mørkets frembrudd ( selv om de aldri ser noen skip)</li>
<li>Spar på mat og drikke. Man vet aldri hva som kan skje.</li>
<li>Åpne alltid ukjente kasser, med stor skrekk og havfryktighet.</li>
<li>Stormens og bølgenes gaver må hentes hver morgen</li>
<li>Ikke spis alle eggene på en gang.</li>
<li>Og man må loggføre alt de finner på stranda. </li>
</ul>
<br />
Astrid datt i sjøen da hun var liten, og etter det har hun knapt vært på stranda. Så det er Sølvi og Bæen som må påta seg jobben å ”hente stormens gaver” hver morgen.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUV-WRfHpUvdyA4fy75Pid3_rSkDUJKba_G9RKQfSoND-gK3BIWL6UAj1Npd4WMCwHYakTNX1cWFnCxepPPhr1KegakCznkhcbhr-nD2hz4XLF1WjfjukflXcIx2lbKZLELfcNiQ/s1600/IMG_2924.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUV-WRfHpUvdyA4fy75Pid3_rSkDUJKba_G9RKQfSoND-gK3BIWL6UAj1Npd4WMCwHYakTNX1cWFnCxepPPhr1KegakCznkhcbhr-nD2hz4XLF1WjfjukflXcIx2lbKZLELfcNiQ/s400/IMG_2924.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Bilde av Sølvi på et gammelt skipsvrak.</span></td></tr>
</tbody></table>
<blockquote class="tr_bq">
<br />
"Hver morgen vasser Sølvi ut til Kapteinen for å røyke pipe ute på det forliste skipet D/S Benedikte. Benedikte braste inn i Dødeskjæret i 1948, og Kapteinen har aldri forlatt sitt synkende skip. Når det er fjære, stikker akterenden opp over bølgetoppene."</blockquote>
For å atsprede seg om kveldene leses Ukas novelle høyt, noe som får denne leseren til å føle seg hensatt til barndommens kulørte blader. <br />
<br />
Og - hva lever de av? Fiske kunne man kanskje forvente. Nei, faktisk ikke, her går det mest i hermetikk – eller ”sølvbokser” - som skyller i land. Og pannekaker. En dag i uka er det Pannekedag med egg fra øyas fugler. Og slik går livet på denne øya. Penger har de aldri vært borti, så når det en dag dukker opp en kasse med sedler aner de ikke hva det er. <br />
<br />
Så kommer vendepunktet. Det ”skjer noe som aldri har skjedd før.” Av alle ting ankommer en dørselger med en innholdsrik koffert. (Hvorfra og hvordan liksom, men det er ikke vesentlig i denne boka.) Han representerer den moderne tid, med ”eiendom”, ”investering”, ”potensial”, ”oppgradering” og ”mersalg” og andre ”BI-gloser” som en del av vokabularet. Og vips ble det slutt på harmonien. <br />
<br />
Men selvfølgelig – etter hvert ( neppe nødvendig å legge ut noen spoilervarsel) ender alt med fryd og gammen. Damene kommer faktisk styrket ut av denne hendelsen. For – i tillegg til toalettveska - etterlater dørselgeren en fiskestang, så kanskje blir ernæringa også mer variert heretter? <br />
<br />
Jeg drister meg til å legge ut noen flere bilder av illustrasjonene – som ( unødvendig å si kanskje) på ingen måte rettferdiggjør originalene. (Håper ingen blir sure på meg nå.) <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLg2nubMu-SXggwso-COf5WEPnPxAdJtrWiKuhVABDL465Nu2YWc3-tZGQcLGAt1Ho25S7_eo8v8EVc-ca1dng79rLLMqzZL5vQbNgzqyzW_lg9tQvLjlEvbYS2lGxaCL1I5UZDg/s1600/IMG_2927.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLg2nubMu-SXggwso-COf5WEPnPxAdJtrWiKuhVABDL465Nu2YWc3-tZGQcLGAt1Ho25S7_eo8v8EVc-ca1dng79rLLMqzZL5vQbNgzqyzW_lg9tQvLjlEvbYS2lGxaCL1I5UZDg/s400/IMG_2927.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Opp i skrenten Sølvi med pipa, Astrid som fisker i fjæra og Bæen som står på en stein. </span></td></tr>
</tbody></table>
Her nok et eksempel på hvordan illustrasjonene utfyller teksten på - nettopp! - forbilledlig vis. Bildet over bekrefter for det første at damene faktisk begynner å fiske og dessuten at Astrid har kommet over sin vannskrekk. (Det siste ikke omtalt i teksten.)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYpG31b-SJfxyMMapEnRFKS26hArl5_qL-ZfZrAzrZ9YD8ewm_EtKyO9qUfWvOYiROzH2Vy8yci1YqJT_1q_EAQdvcAS-1RbEz5Tgz-M8h-wK3lIVsMxvMC6TKaqf-uiY3MwLxlA/s1600/IMG_2926.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYpG31b-SJfxyMMapEnRFKS26hArl5_qL-ZfZrAzrZ9YD8ewm_EtKyO9qUfWvOYiROzH2Vy8yci1YqJT_1q_EAQdvcAS-1RbEz5Tgz-M8h-wK3lIVsMxvMC6TKaqf-uiY3MwLxlA/s400/IMG_2926.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
Ellers falt jeg veldig for denne illustrasjonen som viser Sølvi og Bæen i tåka. <br />
<br />
Det hadde forundret meg veldig hvis ikke denne boka i det minste blir nominert til diverse priser. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-39816568183989684652015-06-01T18:54:00.003+02:002015-07-01T22:18:32.796+02:00Vill ni se en stjärna...I jobbens umiddelbare nærhet befinner seg det gamle Observatoriet. Før jeg ble flytta til et annet sted i kontorlandskapet hadde jeg en nydelig utsikt mot denne den vakre bygningen.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVpvi-kk4NTlLVjzKySX_-oPBo4BkKrcFsc3IFtGJzUf9ithLfsw8d07KXpijwVN2GHw4s400ON-wtgSN6UTA_6OVrm9AucNN_00ffjmWbN7f8eOp-QG8wwNDN1nriVe8YUB2vQQ/s1600/Observatoriet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVpvi-kk4NTlLVjzKySX_-oPBo4BkKrcFsc3IFtGJzUf9ithLfsw8d07KXpijwVN2GHw4s400ON-wtgSN6UTA_6OVrm9AucNN_00ffjmWbN7f8eOp-QG8wwNDN1nriVe8YUB2vQQ/s400/Observatoriet.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Her et bilde av Obeservatoriet i vinterskrud. Ser man bort fra lyktestolpen kan man med en viss velvillighet si at ikke mye er forandret siden det ble bygget i 1831 - 33. </span></td></tr>
</tbody></table>
<bilde med="" tekst="">Derfor var interessen på topp da jeg oppdaget boka <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/Faktaboeker/Observatoriet" target="_blank">Observatoriet; Huset som fant Norge av Gunhild B. Aasprang og Tone Skramstad. </a><br />
<br />
Fra starten huset Observatoriet vitenskapsmannen Christopher Hansteen med familie. Hansteen gjorde et viktig arbeid for å sette Norge på kartet, og foretok oppmålinger og observasjoner av alle slag. <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hansteen_%28astronom%29" target="_blank">Mer om dette her. </a><br />
<br />
Hvordan få dette relativt tunge stoffet til å fenge barn, og framfor alt dem som i utgangspunktet ikke er spesielt vitenskapelig interessert?<br />
<br />
Forfatterne har valgt å lage en rammehistorie med Christopher Hansteens barn i sentrum. I forordet får vi blant annet vite at vi skal være med på skøyteløp, barneball og en ung gutts første forelskelse. Første kapittel starter med at Harald ( 12 år) og søsknene leker gjemsel i Observatoriet. Gjemsel? Hvor spennende er det liksom? For dagens barn? <br />
<br />
Mye av faktastoffet er pakket inn i samtale mellom Christopher Hansteen og ungene. Jeg har <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2007/10/en-problematisk-sjanger.html" target="_blank">tidligere vært inne på problemer med faktabøker blandet med fiksjon</a>, og jeg synes heller ikke at Aasprang / Skramstad får det helt til. Det hele blir noe oppkonstruert, og replikkene er stive. Personsskildringene er heller ikke spesielt levende. Jeg lurer jo også litt på hvor mange unge lesere som blir beveget av den historien om forelskelsen mot slutten av boka. Og barn som virkelig ER interessert i dette stoffet vil med all sannsynlighet oppfatte rammehistorien som forstyrrende. <br />
<br />
Innimellom er det en del faktaruter. Noen gjenforteller – med færre ord – en del av brødteksten. Til irritasjon for gode lesere, men muligens en støtte for de mindre lesevante. Noen ganger dukker faktarutene midt oppi brødteksten. Dette kan ødelegge leseflyten for mer utrente lesere. Regner med at det også kan forvirre når faktarutene plutselig inneholder stoff som ikke har noe med resten av innholdet i kapittelet å gjøre. <br />
<br />
Forfatterne vil også gi oss et bilde av den gangens Christiania. Blant annet er vi med på en tur innom Vintermarkedet på Christiania torg. Sleden passerer blant annet <a href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php/R%C3%B8verstatene" target="_blank">Røverstatene</a>, datidens slum. Dette blir i boka framstilt som noe skremmende og skummelt, og synet av de fattige barna i ”skitne og hullete klær” som ”kom løpende og ba om penger og mat” får lillesøsteren Nana til å gråte, og moren må trøste. Og det er det vi får vite om byens fattigste. Muligens tatt med for å vise hvordan datidens bedre stilte så på de mindre priviligerte? <br />
<br />
Bokas layout og billedmateriale er derimot overdådig. Bruken av eldre malerier fra Christiania funger godt. Dessuten flotte fotografier av interiøret slik det ser ut i dag – samt Hansteens reisedagbøker. Skikkelig lekkert! Forlaget har også sluppet til tre illustratører fra Dongerykollektivet. Jeg gjetter på at det er de som står for de mer anakronistiske illustrasjonene. Kanskje for å tilføre boka litt humor? <br />
<br />
Er det i det hele tatt mulig å blande fakta med fiksjon på en vellykket måte? Boka minner meg litt om ”Et eventyr om Norge i tekst og tegninger” av Zinken Hopp og Odd Borchmann ( første gang 1943 og på nytt i 1978). Denne boka tar utgangspunkt i utviklinga av en fiktiv norsk by gjennom tidene. Men her makter forfatterne å skape et mer fargerikt persongalleri. <br />
<br />
Et annet eksempel på en forfatter som har godt tak på denne ”sjangeren” som jeg faktisk ikke er helt sikker på hva man skal kalle, er Jon Ewo. Han er jo også en dreven skjønnlitterær forfatter, mens verken Aasprang eller Skramstad ser ut til å ha noen bakgrunn i det skjønnlitterære. <br />
<br />Enda en forfatter som kan nevnes i denne forbindelse er Bjørn Sortland og dennes kunstformidlingsprosjekt. Det mest nærliggende eksempelet er kanskje serien Kunstdetektivene, for ikke å snakke om den ypperlige ungdomsboka Kva tåler så lite at det knuser om du sier namnet på det, der forfatteren slår et slag for Felix Nussbaum, og på glimrende vis klarer å flette sammen handlinga i boka med dennes triste liv.</bilde><br />
<bilde med="" tekst=""><br /><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/t6fb36z5upc" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=t6fb36z5upc" target="_blank">Lenke til YouTubevideo. </a><br /> </bilde><br />
<bilde med="" tekst="">Til slutt litt musikk igjen. Siden vi nå er inne på stjerner viser vi dag et par av de aller største gjennom tidene. <br />
</bilde>elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-45849764996384441652015-05-26T21:06:00.002+02:002015-05-26T21:08:00.784+02:00Og så burde jeg kanskje ha blogget om...Når jeg går gjennom liste over <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/p/lest-2015.html" target="_blank">bøker lest i 2015 </a>ser jeg at det er flere bøker jeg BURDE ha blogget om, men som jeg ikke har prioritert av mangel på tid. Fankern heller, man har da så mye annet å gjøre på fritida si enn å henge over et tastatur!<br />
<br />
<b>Omar, Filip og Moa gjør alle glade av Kristina Aamand og Elisabeth Kiertzner </b><br />
(Gyldendal 2015) er en riktig så sprelsk lettlestbok, med barn av ikkeeuropeisk opprinnelse – uten at dette på noen måte er tematisert – i ledende roller. Forfatterne klarer å lage en engasjerende og god historie av hverdagslige hendelser. <br />
<br />
<b>Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå </b><br />
(Aschehoug 2015) er en langt over middels god bok om et ikke altfor originalt tema, en forelder – her mor – som (med all sannsynlighet) har begått selvmord. Forfatteren lever seg godt inn i et ungt jentesinn. Hun lar hovedpersonen se at også omgivelsene – for eksempel faren – sliter. Troverdig er også jentas (som jeg skam å bekjenne ikke husker navnet på akkurat nå) motstand mot omgivelsenes – velmente - forsøk på å få henne til å erkjenne sorgen, slik at hun kan komme videre. Akkurat når jeg tok meg i å tenke at nå BURDE det kanskje skje noe, stikker hun av til København en tur – en hendelse som blir håndtert på utmerket litterært vis. Boka har også en del humor. Så vidt jeg husker var det også en forelskelse med i handlinga. <br />
<br />
Det ser ut som at Aschehoug i år har satset en del på etablerte voksenbokforfattere som tidligere ikke har skrevet for barn og unge. Deriblant Kjersti Annesdatter Skomsvold med boka Meg, meg, meg. Denne boka har fått strålende kritikker, men personlig er jeg litt i tvil om hvordan boka vil fenge barn. Barnebokkritikk.no har gitt anmeldelsen headingen <a href="http://www.barnebokkritikk.no/vaksenbok-for-barn/#.VWS4CWYie_U" target="_blank">”Vaksenbok for barn?”</a> men gir den eller de beste skussmål. <br />
<br />
En annen forfatter som har mottatt gode kritikker er <b><br />Heidi Sævareids ”Slipp. Hold. </b>” <br />
(Mangschou 2015.) Hun skal ha kred for å være den første norske forfatteren som har skildret body suspension - miljøet fra innsiden. Skal bli artig å se hvordan denne blir mottatt i målgruppa når Uprisen sparker i gang igjen til høsten.<br />
<b><br /></b>
<b>Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan</b> <br />
(Gyldendal 2015) er den andre gode boka som er kommet ut i år med homofile i ledende roller. Dette er et overflødighetshorn av en bok, om kjærlighet og vennskap. Og om ærlighet. Og å tørre å gi av seg selv. Med mer. Vi møter to unge gutter ( 17 år så vidt jeg husker, eller var det 16?) med akkurat samme navn hvorav den ene er homofil, som møtes ved en tilfeldighet. Green og Levithan tar seg av hver sin i annethvert kapittel. Bokas motor er den overvektige, hemningsløse, temperamentsfulle og til overmål hjertelig tilstedeværende og sjenerøse homsen Tiny, som faktisk minner denne leseren litt om Oscar Wilde. Mens flere bøker av John Green er blitt oversatt til norsk i den senere tid, er bare en av David Levithans bøker oversatt tidligere, nemlig Hver dag (Gyldendal 2013) som er en bok som utfordrer manns og kvinnerollen. Det er da også han som tar seg den <u>homofile</u> Will Grayson, ikke så underlig kanskje siden Levithan <a href="http://davidlevithan.com/about/faq/" target="_blank">selv er gay.</a> Og kanskje vi kan håpe på flere oversettelser til norsk også av denne forfatteren, for å bøte på den skrikende mangelen på homselitteratur for ungdom. Jeg burde kanskje ha blogget mer om denne boka, men har dessverre ikke tid. Sorry sorry! <br />
<br />
Mangschou skal ha kred for å ha brakt en asiatisk forfatter til den norske bokheimen, nemlig <br />
<b>Du, jente! av Fatima Sharafeddine</b>, <br />
som kommer fra Libanon. Boka har fått støtte av Norsk kulturråd. Ikke den beste av de oversatte bøkene – uten at jeg her og nå skal diskutere hvilke oversettelser som fortjener støtte framfor de som får – men så avgjort en hederlig bok med unge jenters rett til utdannelse og arrangerte ekteskap som tema. Fortellingen er lagt i munnen til Faten, ei ung jente som må forlate landsbyen og skolen for å jobbe som hushjelp med mangelfulle faglige rettigheter hos en rik familie i Beirut. Dette for å fø på familien sin hjemme i landsbyen. Handlinga er fra Beirut i 1987 og Midtøstenkonflikten er et dramatisk bakteppe. <br />
<br />
<b>Stupekontroll av debutanten Neha Naveen</b>, <br />
enda en forfatter fra Norsk barnebokinstitutts forfatterskole, fortjener også oppmerksomhet fordi hun viser et miljø mange av oss veit lite om; i sentrum for handlinga er en indisk familie i Oslo, og vi får innblikk i hinduistiske tradisjoner og mytologi. Her er to unge søstre i fokus. (Gyldendal 2015) <br />
<br />
Og dermed har jeg i hvert fall lettet litt på min dårlige samvittighet. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/HBNCdCmkSoY" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=HBNCdCmkSoY" target="_blank">Lenke til Youtube-videoen. </a><br />
<br />
Og aprops dårlig samvittighet for sviktende oppdateringer på bloggen; jeg sier som Marianne Faithfull: det finnes verre synder. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-83405665990249171872015-05-25T14:32:00.002+02:002015-05-25T14:32:22.129+02:00Og så har Unge NLB vært på Youtube igjenSiden det er en stund siden det skjedde noe på denne bloggen, kan jeg kanskje legge ut <a href="https://www.facebook.com/UngeNLB" target="_blank">Unge NLB</a>s siste stunts på Youtube mens vi venter på neste post.<br />
<br />
Jeg BURDE kanskje – siden jeg nå er i bransjen – for lengst ha skrevet noe om å LESE inn lydbøker. Om å finne rett stemme til rett bok, hvor mye innlevelse og dramatisering som skal legges inn uten at det ødelegger for teksten, hvor viktig det er at innleseren har kjennskap til stoffet han/hun leser om, og hvilke tabber som kan gjøres ( og som er blitt gjort) og som bør unngås, hvilke feller innlesere kan falle i, hvor vanskelig det er å finne gode innlesere, etc etc. For å bøte på denne forsømmelsen kan vi i dag spille en video hvor en av våre flinkeste innlesere forteller om å lese skikkelig triste bøker, eller lese bøker hun ikke liker. Noe som også er en ufordring.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/zfj0GuF6pP0" width="560"></iframe> <br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=zfj0GuF6pP0" target="_blank">Lenke til Youtubevideoen </a><br />
<br />
Samtidig med denne filmen laget vi som vanlig en film beregnet for barn, og her er det småkryp i alle former som er tema. Også i denne filmen har Unge NLB en guest star, nemlig Linns kosedyrmaur. Takk også til dyrepasseren. Og ikke å forglemme vår utrettelige Jørgen som står bak kamera og ellers har en hånd med det meste.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/SCdzqBKvmh4" width="560"></iframe> <br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=SCdzqBKvmh4" target="_blank">Lenke til Youtubevideoen</a>elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-86111703416174550232015-05-12T20:42:00.003+02:002015-05-12T21:24:53.299+02:00Picnik med døden the Finlandian way<a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/9-13-aar/Big-Game-Jakten-er-i-gang" target="_blank">Big Game; jakten er i gang</a> av Dan Smith er noe så sjeldent som en villmarksbok for barn og ungdom, hvori opptatt en god del american action! (Det siste noe mindre sjeldent.)<br />
<br />
Handlinga er fra de dype finske (!) skoger, og hovedpersonen er Oskari, som etter tradisjonen skal gjennom den store manndomsprøven like før 13-årsdagen. Den består av å overnatte ute, og å skyte et dyr ( helst så stort som mulig) - med pil og bue. Hvis han ikke lykkes vil han ikke bare dumme seg ut for hele landsbyen, han vil også skuffe faren. Problemet er at Oskari er en litt sped gutt, som ikke helt når opp til machokravene på dette stedet, ei bygd som kan minne litt om filmen Picnik med døden. <br />
<br />
Men så kommer han plutselig opp i et skikkelig terrordrama midt ute i villmarka, hvor selve den amerikanske presidenten – en skikkelig nice guy viser det seg - er truet på livet. Og – håper ikke jeg røper for mye nå – tatt i betraktning denne guttens - i hvert fall i starten - noe puslete fremtoning, er det snart ikke måte på hvilke utfordringer han takler i kampen mot all verdens terrorister og banditter. <br />
<br />
Boka er tilegnet ”alle som en gang har tenkt at de ikke var gode nok”. Ellers er budskapet i boka at villmark og natur er bra saker, men som man må lære å mestre, og tar du deg riktig sammen blir du til slutt en mann. Det er mye ondskap i verden, men det gode seirer til slutt, og man kødder ikke ustraffet med den amerikanske presidenten. <br />
<br />
Boka baserer seg på manuset til filmen med samme navn ( hvor selveste Samuel L. Jackson spiller hovedrollen) og er sant å si skikkelig spennende. ( <a href="https://www.youtube.com/watch?v=fxGQz367T8g" target="_blank">Filmtraileren</a> kan tyde på at boka er komponert på en litt annen måte enn filmen.) Dette burde også være en bok for de gutta som liker villmark, jakt og fiske. Som i filmen Picnik med døden er kvinner fraværende – med unntak av Oskaris minner om moren – som døde for noen år siden. <br />
<br />
Vi bør vel også legge til at forholdet til faren er godt. Selv om sønnen ikke helt når opp til bygdas krav til et ekte mannfolk, er faren oppriktig glad i sønnen og viser på sin måte omsorg.<br />
<br />
Ellers skriver Linn <a href="http://www.barnebokkritikk.no/maskulint-spill/#.VUuzs2Yie_V" target="_blank">mer utførlig om boka på barnebokkritikk.no. </a><br />
<br />
Når vi nå er inne på Picnik med døden, kan vi kanskje spille en av filmens siste scener, (og en av filmhistoriens beste musikkinnslag gjennom tidene, og forøvrig denne filmens høydepunkt) nemlig klassikeren Dueling banjos. (Her opptrer også se en riktig så muskuløs Burt Reynolds i en yngre utgave. )<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/myhnAZFR1po" width="560"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=myhnAZFR1po" target="_blank">Lenke til YouTubevideoen </a><br />
<br />
PS: det vanligste er nok at boka kommer ut før filmen. Her er det altså omvendt. Dette er ikke alltid vellykket, men her fungerer det fint. Et annet eksempel på dette er Jón Sveinbjørn Jónsson Håkon Håkonsson (1990) som baserer seg på filmen med samme navn av Nils Gaup. Denne igjen er en (heldigvis) veldig fri adapsjon av den FØRSTE boka om Håkon Håkonson av Oluf Vilhelm Falck-Ytter. Som jeg ikke anbefaler dagens barn å lese. (Denne kom forresten ut på nytt i forbindelse med filmen, en skivebom fra forlaget.) <br />
<br />
PS 2: wikipedia kan fortelle at Billy Redden – som spiller Lonnie som altså spiller banjo i samspill med Ronny Cow i Picnik med døden – ikke spiller selv. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Billy_Redden" target="_blank">Mer om dette her for spesielt interesserte.</a> <br />
<br />
PS 3: når vi likevel er kommet såpass ute på viddene kan vi kanskje <a href="https://www.youtube.com/watch?v=TmMk9tsCjsc" target="_blank">høre litt på originalen</a> også.elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-39189300183967985312015-04-30T20:53:00.001+02:002015-04-30T20:56:58.526+02:00You are my sister<a href="http://www.samlaget.no/nn-no/barn%20og%20unge/9-12-aar/eksperimentet/innbunden.aspx" target="_blank">Eksperimentet av Harald Nortun</a> er ei bok som utfordrar kjønnsrollemønstra. Det har kome ut nokre slike den seinaste tida, til dømes Forvandlerne av T Cooper som kom ut på Aschehoug i fjor. Eller jenta fra Mars av Vicky Janssen som kom ut på cappelen Damm i år, og som eg blogga om for ikke så lenge sidan.<br />
<br />
Det byrjar med at to tvillingar, Amund og Amanda ( sånn ca 13 år?) på ei togreise til besteforeldra vert einige om å bytte identitet, altså slik at Amund blir Amanda – og omvendt. Vel framme hos besteforeldra møter dei eit anna syskenpar, Silje og Stefan, som er på omlag same alder. <br />
<br />
Det er Amund ( no som Amanda) som er forteljaren. Dette er ein heilt ”vanleg” gut, som eg trur kan vere lett for lesaren å identifisere seg med. Språket er enkelt, og flyt godt. Vi trur på denne guten, som altså ikkje kjenner seg heilt vel i den tradisjonelle og stereotype guterolla. <br />
<br />
Som alle veit er det meir akseptert for jenter å vere ”gutejenter” enn det er for gutar å vere feminine. Den gutaktige Amanda finn seg svært godt tilrette i den nye rolla si, som gut.<br />
<blockquote class="tr_bq">
”Eg var like god til å køyre som han som eig motorsykkelen. Dette hadde eg aldri fått vere med på viss eg var jente”. S 105. </blockquote>
Fleire barnebøker – utan at eg no kjem på ei einaste (eller forresten, eit godt døme er jo Skyggen over steinbenken av Maria Gripe) – syner då òg korleis jenter oppdagar at dei blir friare dersom dei kler seg som gutar. Ei anna eksempel er den historiske romanen Grevens datter av Jean-Claude Rijckeghem & Pat van Beirs. (Mangschou 2014). <br />
<br />
Men Amund trivst og godt i den nye rolla si som jente, likevel er det vanskelegare for han enn for systera. For han vil det bli meir problematisk dersom det blir oppdaga at han eigentleg er gut. Eller dersom nokon han kjenner ser bilete av han med sminke og jenteklede. <br />
<br />
Medan Amanda hatar måten jenter kommuniserar på og korleis dei heng seg opp i klede og utsjånad, kven som er ven med kven, sladder etc, synst derimot Amund at det er artig å følgje med på kva folk driv med og er interesserte i. ”Gutar spring berre rundt og knuffar og slåst heile tida”. <br />
<br />
For Amund blir det å ha på seg kjole ei god oppleving, ( medan systera nektar å gå i noko slikt) og han er einig med Silje i at kjolen passar perfekt. <br />
<blockquote class="tr_bq">
”Inst inne må eg innrømme at Silje har rett i ein ting. Denne kjolen er perfekt til meg” </blockquote>
Han likar og det nære venninneforholdet med Silje. <br />
<br />
Det er og interessant at samstundes som Amund reagerer på korleis venninna Silje spelar opp til andre gutar, og gjer seg meir hjelpelaus enn ho er, faller han sjølv inn i den same rolla når nokre eldre og sterkare gutane tilbyr seg å hjelper han. Boka synar og korleis ytre staffasje som sminke og jenteklede får Amund til å kjenne seg meir feminin. <br />
<br />
Amund slit med å finne ut av kjønnsidentiteten sin, eg oppfattar han ikkje som transseksuell, eller jente i gutekropp, han finn seg berre ikkje tilrette i den tradisjonelle rollen som gut – den som søstera hans elskar.<br />
<blockquote class="tr_bq">
”Eg er den tredje tvillingen. Ein som ikkje passar inn, ein som ikkje finst” s 114</blockquote>
Kanskje eg og burde seie noko om dei greier å halde denne rollebytinga løynd for omgivnadene heile ferien, men dette er ikkje det vesentlege med denne boka. Eg skal heller ikkje røpe noko om dei til slutt avslører løyndomen sin for Silje og Stefan. Det som er interessant er alle dei tankene og oppdagingane Amund gjer seg denne sumarferien. <br />
<br />
Dette er ei viktig bok! Dette må vere ei framifrå bok å bruke i klassen. At ho er på nynorsk er jo berre ein ekstra bonus.<br />
<br />
Nei, folkens, no synst eg vi til slutt skal spele You are my sister av
Anthony att, her i nydeleg samspel med ein perfekt sminka Boy George! <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/VhYiz9FRKAc" width="560"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=VhYiz9FRKAc" target="_blank">Lenke til Youtube-videoen </a>elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-36236185783280562872015-04-25T16:19:00.002+02:002015-04-25T19:14:04.381+02:00Troverdige barnestemmer Jeg leser og leser den ene barne- og ungdomsboka etter den andre, men det er ikke så mange bøker jeg får blogget om, selv om det er flere som fortjener oppmerksomhet. <br />
<br />
For tida kommer det som kjent ut en strøm av de litt rølpete liksomdagbøkene, som Pingles dagbok, Dustedagboka etc – av varierende kvalitet. <br />
<br />
Maja Lunde har gitt sitt bedrag med boka <a href="http://www.kagge.no/?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1044794&b_id=1458470" target="_blank">”Verdens kuleste gjeng”</a> som skal være den første i en serie på flere. Dette er enda en bok om det sosiale spillet i klassen, å være i den innerste sirkelen, eller omvendt: å være utafor. <br />
<br />
Fortelleren er Bjørg , ei jente helt utenfor det sosiale fellesskapet. Men så begynner Helena i klassen, ei jente full av energi, uten hemminger og som går rett på samme hvem hun støter på – og som fungerer som bokas motor. <br />
<br />
Familien hennes har ubegrensede midler, noe som blant annet gjør det mulig å kjøpe det utstyret som trengs til å starte bandet ”Verdens kuleste gjeng”. Mulig jeg må legge inn en ****SPOILER***- varsel igjen, men herregudda, hvilke unger er det som gidder å lese en litteraturblogg, men i motsetning til Anne Audhild Solbergs utmerkede bok om Superbitchene (som også tar opp et tilsvarende tema) går det riktig gæernt med DENNE bokas helters bestrebelser udi det musikalske. <br />
<br />
Man kan jo kanskje si at personene i boka blir litt klisjeer, våre fire gjengmedlemmer er<br />
<ul>
<li>Bjørg, fortelleren (”med verdens dølleste navn”), som altså er helt ordinær</li>
<li>Helena, som er ei riktig artig jente, noe overvektig</li>
<li>Ivan, pen men dum, og </li>
<li>Alfred, professortypen, den mest motvillige til å bli medlem av gjengen. </li>
</ul>
Boka kan jo også gi litt assosiasjoner til Roald Dahls Willy Wonka, da Helenas fars har en godterifabrikk der ingrediensene består av mye E-er og andre tvilsomme kjemikalier. <br />
<br />
Fortellerstemmen er lett og troverdig. Forfatteren greier å gi leseren illusjoner om at Bjørg uttrykker seg som en "ekte" 7 – klassing. I det hele tatt er boka riktig morsom, dramaturgien fungerer, ikke mye unødvendig snikk snakk, men mange artige formuleringer. Det settes også spørsmål ved ”kulhetskravet” og retten til å være den man er. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHfSoD_B_dCG42CL1O7UFCrhEjNvaoE96XctrLv1Xq3d8W05VQHUb8DFtH_oAregSfUVnff29kj6YjmoDKXX6DNaZjMPZl4y9lRyod3orMGk3rPGpUJTub5ByRltsyoCE_i7eSzQ/s1600/IMG_1322.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHfSoD_B_dCG42CL1O7UFCrhEjNvaoE96XctrLv1Xq3d8W05VQHUb8DFtH_oAregSfUVnff29kj6YjmoDKXX6DNaZjMPZl4y9lRyod3orMGk3rPGpUJTub5ByRltsyoCE_i7eSzQ/s1600/IMG_1322.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Boka er illustrert av Tegnehanne, hvis naivistiske strektegninger passer fint til teksten. Stripene over sida gir inntrykk av at teksten er skrevet på en kladdebok. Det er også - i moderat grad - brukt tegneseriebobler. (Litt dumt for oss som er i punktproduksjonsbransjen. ) På dette bildet ser man altså gjengen samlet, og Ivan sier: "Fordi man aldri kan kan dra tilbake dit man har dummet seg ut? Da er det ikke så veldig mange steder jeg kan være."</span></td></tr>
</tbody></table>
Til høsten kommer bok nr 2 i serien. Skal bli artig å se hvor stor interesse det blir for denne serien. Har unga gått lei av fiktive dagbøker nå, eller er behovet utømmelig? <br />
<br />
Jeg vil også nevne at jeg har lest <a href="https://www.energica.no/_barn-og-ungdom/6---9-%C3%A5r-/m-for-mistet-elin-lindell-9788283150278" target="_blank">M for Mistet </a>av den svenske forfatteren Elin Lindell. (Hvor er det blitt av websida dere, Omnipax) Dette er også en jegperson, noe yngre enn fortelleren i Lundes bok. Også her er det vanlig dagsligdagse ting som tas opp, og også i denne er det en ny jente i klassen som setter i gang handlinga. Hovedtemaet er venninnetrøbbel, sjalusi, dårlig samvittighet med mere. Ikke spesielt originalt altså, men godt fortalt, enkelt og med humor og varme. Boka er innkjøpt av Norsk Kulturråd. <br />
<br />
Den svenske originaltittelen er Borttappad – katt, kompis, kalsong. Hvorfor det norske forlaget har forandret på tittelen er litt uforståelig.<br />
<br />
PS: apropos innkjøpte oversettelser for barn og unge av Norsk Kulturråd. Hadde faktisk en plan om å gå gjennom lista fra i fjor, men så glemte jeg hele greia. Noen burde ta saken, for tror at det kan være noen unnlatelsessynder her. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-69258553395039295102015-04-17T21:01:00.000+02:002015-04-25T16:28:06.150+02:00Den aller beste ungdomsboka jeg kan huske å ha lest på aldri så lengeer <a href="http://www.aschehoug.no/nettbutikk/gresshoppejungel-aco.html" target="_blank">Gresshoppejungel</a> av den amerikanske forfatteren Andrew Smith. <br />
<br />
I fokus er tre ungdommer, Austin (bokas forteller), Robby og Shan. (Forkortelse for Shannon hvis jeg ikke husker helt feil.) Austin og Robby er bestevenner, Robby er homofil og Austin er like forelsket i dem begge. Dette er usedvanlig sterk skildring av et vennskap. Og altså en kjærlighetshistorie. <br />
<br />
Handlinga er et lite ( fiktivt) sted i Iowa; Ealing, som er beskrevet som et sted i forfall. Arbeidsløsheten er stor, butikker legges ned og utkastelsesvarsler florerer i blokkoppgangene. <br />
<br />
Humoren er svart, fortellerstilen er røff og lakonisk og med en god dose ironi. Men også melankoli og sårhet. Kanskje litt spesielt at to 16 – åringer kan snakke slik som Austin og Robby gjør; en mellomting mellom slik man kan forvente at unge gutter snakker og samtidig en røffhet og blaserthet ala personene i en tegneserie av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Kellerman" target="_blank">Kellerman</a>. (Men likevel troverdig.)<br />
<br />
I tillegg til brutaliteten og røffheten er teksten poetisk, dvelende og suggererende med en del gjentakelser – uten å bli trøttende. <br />
<br />
Først trodde jeg at dette skulle være en helt realistisk skildring, men der tok jeg feil, gitt. Plutselig oppdager jeg at det er (nok en) undergangsfortelling vi har med å gjøre, men denne går det meste av det jeg har lest til nå en høy gang. Selv ikke Pesten av Chris Weitz, som jeg nettopp har blogget om i rosende vendinger, når opp til dette. Dette er stor litteratur. (Og da holder det kanskje med superlativer.) <br />
<br />
Persongalleriet er variert og sammensatt. Forfylla vietnamveteraner og andre forhutlede personer, en gal vitenskapsmann, og noen fæle beist av noen knelere ( i menneskestørrelse med en abnorm appetitt både på føde og sex), som formerer seg med imponerende hastighet og som er i ferd med å erobre hele verden. Mer grotesk en dette kan det neppe bli! Kan jo også ta med labradoren Ingrid. Og bisoner. Og amerikanske presidenter. Og babyer med to hoder. Og Gud. Og et polsk helgen. Og James Arness, en stjerne fra Kruttrøy. Altså bare for å nevne noen. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwd2jI3eqmV5JNdO-Y8pD-0E86WFkkHGE8PfjvyT2ygoixzhSFIMJbKsYbhCmJ9LMrmFNKDjtftrRJXY1SVh_PSu_UPPAlozmk2PFGjy6LdjFN5sExE7QoznHqE1SY49ANJ9K4Zw/s1600/Kneler.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwd2jI3eqmV5JNdO-Y8pD-0E86WFkkHGE8PfjvyT2ygoixzhSFIMJbKsYbhCmJ9LMrmFNKDjtftrRJXY1SVh_PSu_UPPAlozmk2PFGjy6LdjFN5sExE7QoznHqE1SY49ANJ9K4Zw/s1600/Kneler.png" height="400" width="380" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Her et foto av en kneler, som vanlig stjålet fra nettet. Og så kan man jo bare tenke seg denne i menneskestørrelse. Uæææææhhh! </span></td></tr>
</tbody></table>
Dessuten inneholder boka et stykke polsk innvandrerhistorie, av det burleske og fargerike slaget. <br />
<br />
Og hvordan slutter dette? Man kan vel trygt si at boka har en overraskende slutt. Som hos Weitz som jeg nettopp refererte til, slår også denne forfatteren et slag for det analoge:<br />
<blockquote class="tr_bq">
”Bøker har alt i seg. Etter verdens undergang kan du ikke lære en drit foran pc- eller tv-skjermen. Det var ingen som tenkte på det – at menneskeheten bare kunne bevares ved hjelp av hulemalerier eller bøker eller vinylplater. ” </blockquote>
Ellers kan jeg ikke huske at jeg har lest en ungdomsbok med såpass mye røyking. Og alle kan vel være enige i at sigaretter ikke er sundt, men det er ingenting å si på den LITTERÆRE behandlinga av alle trekkene Austin og Robby tar sammen. <br />
<br />
Jeg mener at det skal finnes en del røyking i litteraturen, men kommer i skrivende stund ikke på et eneste annet eksempel. Derimot et par filmer, som den <a href="https://www.youtube.com/watch?v=_N_6cvEoMY0" target="_blank">sjarmerende filmen Smoke</a> etter et manus av Paul Auster og med Harvey Keitel i en av de bærende rollene. Og i samme slengen kan vi jo ta med <a href="https://www.youtube.com/watch?v=P_7uQsP2TBk" target="_blank">Coffee and Cigarettes </a>av Jim Jarmusch. <br />
<br />
Og når vi er inne på film: forfatteren slår et skal for filmen Five Easy Pieces fra 1970, som Robby mener er ”antakelig den beste filmen som er lagd”. I hvert fall ingen dårlig film, med Jack Nicholson i toppslag. Bokas lydspor er to Rolling Stones-album: Exile om main street og Let it bleed. Og det er jo ikke så lett å velge fra to slike høydepunkter i populærmusikken, men Gimmie Shelter kan jo passe godt inn i bokas handling. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/oOYlcXF0ok4" width="560"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=oOYlcXF0ok4" target="_blank">Lenke til YouTube-videoen </a><br />
<br />
Som bokas jegperson Austin har forfatteren ”skrevet hele livet”, helt til han ble overtalt til å gi ut bok. Så er det bare å gratulerer forlaget med å ha kapret seg dette forfatterskapet. Håper det kommer flere og at det ikke blir med denne boka! elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-58779447704611882742015-04-14T22:05:00.001+02:002015-04-16T17:51:24.560+02:00Forbudt kjærlighetDet er de siste åra kommet ut flere oversatte realistiske ungdomsbøker som fortjener oppmerksomhet. John Green, Rainbow Rowell m. fl er et velkomment tilskudd til det norske bokmarkedet. Disse bøkene har ofte en intensitet og et temperatur som jeg savner i mange av de norske ungdomsbøkene.<br />
<br />
<a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/Boeker-for-ungdom/Bare-i-Brooklyn" target="_blank">Bare i Brooklyn</a> er Una LaMarches første bok på norsk. Jeg har tidligere skrevet at for å finne bøker om forbudt kjærlighet i dag må man gå til dystopiene. (Ung jente møter ung mann som ikke er den som makthaverne har pekt ut til henne men som tvert i mot er en av opprørerne.) Men her tok jeg feil. <br />
<br />
I Bare i Brooklyn møter vi to tenåringer som begge er i 16 – årsalderen, Devorah og Jaxon. Devorah kommer fra en ultraortodoks jødisk familie, det <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B8%A4asidisk_j%C3%B8dedom" target="_blank">hasidiske</a> miljøet i New York. Jaxon er en mer vanlig afroamerikaner. De møtes tilfeldig og søt musikk oppstår som det heter. <br />
<br />
I motsetning til de mannlige hovedpersonene i mange andre amerikanske kjærlighetsromaner for ungdom er Jaxon ingen slem gutt, men derimot søt, snill, sympatisk og flittig på skolen. Og fryktelig sjarmerende og lett å like. <br />
<br />
Dette er et umulig kjærlighetsforhold. Det er utenkelig for ei ultraortodoks jødisk jente å bevege seg utenom den hasidiske folden. Hun kan ikke en gang VISE seg sammen med andre gutter enn den hun er tiltenkt. Hun lever under sterk kontroll og reglene for hva hun kan og ikke kan gjøre er svært strenge, og kan skremme noen og enhver fra vettet. For eksempel den stakkars fjortisleseren. (Regner med at mange vil eeeelske å opprøres over alt stakkars Devorah må finne seg i.) Kanskje også muslimsk ungdom kan kjenne seg igjen her.<br />
<br />
Det er to svært levende og sterke personligheter vi møter ( de forteller selv i annethvert kapittel) og vi bare håper at det skal ende slik at de får hverandre. Devorah vet at hun må gå langt – veldig langt – hvis hun skal velge Jaxon foran familien. Og hvilke muligheter har to så unge mennesker til å bryte tvert med familiene? Som en voksen mer kritisk leser er man jo også litt opptatt av om forfatteren kommer i mål på troverdig vis. Jeg kan vel røpe at det gjør hun. <br />
<br />
Dette er ingen svart-hvitt historie. Forfatteren skildrer Devorahs tallrike jødiske familie nyansert og med mye varme, og Devorah finner selv mye positivt i dette miljøet. <br />
<br />
Møtet med Jaxon blir et formidabelt kultursjokk for Deborah, som er blitt holdt utenfor all verdslig populærkultur. Bokas lydspor er Will you still love me tomorrow med the Shirelles. (Kanskje litt rart at en ung gutt av i dag hører på Shirelles, men i hvert fall en bra låt!) Egentlig hadde jeg tenkt å spille denne sangen, men siden Percy Sledge nettopp har forlatt oss (ikke mange av de store igjen nå) synes jeg vi skal høre litt på ham. Warm and tender love er da heller ikke noe dårlig alternativ.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/EfG7A5JLSg8" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=EfG7A5JLSg8" target="_blank">Lenke til Youtube-videoen </a><br />
<br />
Boka kan minne litt om bøkene til den amerikanskjødiske forfatteren Chaim Potok. (I hvert fall ) én av dem er filmet, nemlig <a href="https://www.youtube.com/watch?v=RAMz8_MoqrM" target="_blank">The chosen</a> fra 1981 som skildrer vennskap mellom to jødiske gutter i New York like etter den 2 verdenskrigen, hvorav den ene var sønn av en rabbi i det hasidiske miløtet ( med hatt, korketrekkere og alt tilhørende) mens den andre kommer fra en mer ”verdslig” familie.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbctckfBrCV4WTL6I_D5zXJMepXNbmMl2oNDc2xmUuqgyHqE-9RaD12K2h5tgSOTFE0cVe7OrpfaQehDE-vGiPgFIYbZ8q1oqAt-dOR3K_OTSD8j4WhOu2M0Qn_vmmZSKEPjSlPQ/s1600/Bare-i-Brooklyn.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbctckfBrCV4WTL6I_D5zXJMepXNbmMl2oNDc2xmUuqgyHqE-9RaD12K2h5tgSOTFE0cVe7OrpfaQehDE-vGiPgFIYbZ8q1oqAt-dOR3K_OTSD8j4WhOu2M0Qn_vmmZSKEPjSlPQ/s1600/Bare-i-Brooklyn.jpg" height="320" width="199" /></a></div>
<br />
Kanskje jeg skulle si litt om omslaget også. Det norske forlaget har valgt å lage et nytt omslag tegnet av tegneserietegneren av Inga Sætre, som blant annet vant Brageprisen og Kulturdepartementets pris for tegneserien Falleteknkk i 2011. Jeg synes ikke at denne – ellers helt utmerkede - tegneren har lyktes så godt med omslaget. Den kan være litt vanskelig å selge inn. Bra det er mange god formidlere der ute. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0QnETHYqvp_8q0hUBxbAfuy5pY89GrX9No2b_HtbuJ8XFeKSV8k-cDKLbzkpB03dCMUTE47YemqBTgVTnVOr_0H1oYx8G6BnTG01CdQ-FYBoHyJ1Aak1tkKyrfr3P3dsXvXgBgA/s1600/Like+No+Other.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0QnETHYqvp_8q0hUBxbAfuy5pY89GrX9No2b_HtbuJ8XFeKSV8k-cDKLbzkpB03dCMUTE47YemqBTgVTnVOr_0H1oYx8G6BnTG01CdQ-FYBoHyJ1Aak1tkKyrfr3P3dsXvXgBgA/s1600/Like+No+Other.jpg" height="320" width="210" /></a></div>
Til sammenlikning har vi originalforlagets omslag her. Begge med våre
helter stående foran Brooklyn Bridge, og på begge forsidene holder Jaxon ( som i boka er beskrevet som ganske høy) armen rundt Devorah. <br />
<br />
Kanskje ikke det mest banebrytende i omslagskunst dette heller, men til sammenlikning er det nesten litt vanskelig - i hvert fall ved første øyekast - å se hva den norske omslagstegningen forestiller, mens originalomslaget er mer iøyenfallende. Men for å sitere nok en stor poplærmusiker som dessverre også har forlatt oss, nemlig mister shave and a haircut Bo Diddley: You Cant Jugde a Book by the Cover. <br />
<br />
Originaltittelen er altså "Like no other" mens den norske tittelen er "Bare i Brooklyn". Når man leser boka skjønner man hva som menes, men kanske litt intetsigende for en som ikke er invidd i handlinga. <br />
<br />
<br />elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-67930219571646820282015-04-08T21:13:00.002+02:002015-04-09T21:10:44.124+02:00New York, New YorkHvis du absolutt MÅ lese én dystopi ( og ikke en hel bråte som vi stakkars barne- og ungdomsbibliotekarer må ) - eller apokalypse eller endetidsroman eller hva pokker man insisterer på å kalle det - kan jeg varmt anbefale <a href="http://fontini.no/utgivelser/young-adult/7/pesten.-the-young-world-9788293346043.html" target="_blank">Pesten av Chris Weitz. </a><br />
<br />
Handlinga er fra New York, tida er bare to år fram i tid. Som boktittelen angir er det brutt ut en pest, og bare ungdom under 18 har overlevd. (De dør altså når de fyller 18.) Ganske triste saker altså, men – i motsetning til mye annet i sjangeren er det her bøttevis med humor, ofte av det svarte slaget. Språket har trøkk med overraskende vendinger, gjerne med sarkasme og ironi. Fortellerne er vekselvis Jefferson og Donna, to innbyrdes svært forskjellige personligheter, noe som også gir boka et ekstra driv. <br />
<br />
Som i <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2015/03/kill-kill-kill.html" target="_blank">den forrige dystopien jeg blogget om</a> er det mye action, men også flere vakre og vemodige scener som gir leseren ro. Savn og sårhet har også fått plass, som f. eks. når Donna tar sjansen på å bruke av mobiltelefonbatteriene for spille en liten filmsnutt av den nå døde lillebroren sin. <br />
<br />
Denne boka utmerker seg med særdeles levende og interessante personsskildringer, alle personene har sine ulike særpreg, og replikkene har nerve og snert. Forfatteren har klart å skape spennende og fantasifulle miljøer – både over og under jorda. New York er delt inn i flere territorier hvor det er alles kamp mot alle. De ulike grupper som har fordelt byen mellom seg, som f. eks. Undergrunnerne ( de som er lavest på rangstigen) Uptownerne ( den opprinnelig overklassen) eller den merkelige sekten som har slått seg ned i New York Library. Alle skildret med særpreg. Og som i den systopiske romanen Veien av Cormac McCarthy ( som burde være et referanseverk for alle som jobber med ungdomslitteratur selv om denne egentlig er en bok beregnet for voksne) finner vi også kannibalisme. <br />
<br />
Intrigen går i korthet ut på at våre helter – som forsvarer sitt territorium på Washington Square – bestemmer seg for å dra til et bestemt sted på Long Island for å prøve å finne ut av årsaken til pesten og hvordan overvinne den. Med andre ord en farefull road-trip. Et av faremomentene – i tillegg til fientlige bander - er de ville dyra som har rømt fra dyrehagen og nå streifer rundt i Central Park. <br />
<br />
Forfatteren har mye på hjertet, og stiller kritiske spørsmål ved vår egen sivilisasjon, som for eksempel hvordan vi kommuniserer ved hjelp av IT-teknologi.<br />
<blockquote class="tr_bq">
”Det kjipeste av det kjipe i disse nettverksløse tider er at man faktisk må oppsøke folk i virkeligheten hvis man vil snakke med dem. Jeg hadde begynt å ta for gitt at man bare kunne sende en tekstmelding og liksom ”Hva skjeeeer’a” eller ”Heeeii” (det var liksom uhøflig å ikke bruke tommelenergi på de ekstra bokstavene) hvis du ville snakke med noen. Nå må jeg faktisk gå hele veien bort til Peter.” s 57 </blockquote>
Da ”Det” skjedde kræsjet alle serverne, og alle statusoppdateringer, tweets og blogger ble slettet og forsvant.<br />
<blockquote class="tr_bq">
”Men på en måte fantes de egentlig aldri - de fantes ikke i den virkelige verdenen. Og da klikket det for folk. Tjue år tidligere hadde folk ikke hørt om e-post og nå var Internett plutselig avgjørende for folks psykiske helse. Men bøker – bøker er praktisk. Man kan bare ta vare på tanker som er nedskrevet på papir i flere århundrer, og hvis du vil finne noe, så står det bare der”. Donna 92. </blockquote>
Som i "Skogen av klør og tenner", som jeg nettopp refererte til, er det også i denne en god del voldelige scener. Det flyter av skytevåpen – ikke så underlig kanskje med de liberale våpenlovene de har der borte. Men - i Weirds bok problematiseres dette. For eksempel får Jefferson store problemer med samvittigheten da han i selvforsvar må bruke vold. <br />
<br />
Boka er oversatt av Tiril Broch Aakre, som nettopp vant Kulturdepartementets oversetterpris. Dessverre er boka skjemmet med litt for mange trykkfeil – noe neppe oversetteren kan lastes for. <br />
<br />
Regner med at de heldige som har vært i New York får ekstra utbytte av å lese denne boka, siden det refereres til flere kjente steder og landemerker. (Note to self: skulle jeg selv en gang være så heldig å komme dit må jeg ta en tur på det vakre New York Library. )<br />
<br />
Så til slutt kan vi kanskje spille litt muntrere toner fra denne verdensbyen over alle verdensbyer. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/9KJQNMqVIug" width="420"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=9KJQNMqVIug" target="_blank">Lenke til YouTube-videoen.</a><br />
<br />
PS: Ikke for å lage noe stort nummer av det, men Stuart Little av E.B. White heter strengt tatt Stuart Mus på norsk. Til gjengjeld er det ikke kommet ut noen nye utgaver etter den første i 1948 (oversatt av Zinken Hopp), og boka er knapt tilgjengelig mer på norske folkebibliotek. <br />
<br />
PS 2: Det irriterer meg at forlaget har valgt å beholde den amerikanske serietittelen: The Young World istedet for å oversette også denne til norsk. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-22880771494645269422015-04-01T19:05:00.000+02:002015-04-02T11:11:10.142+02:00Og de nominerte ble...Akkurat kl 11 i dag ble nominasjonene til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris klare. Dette gikk jo ikke helt upåakta hen, påske eller ikke. <br />
<br />
Noen ganger – eller i hvert fall<a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2012/02/elis-lesebabbel-diskuterer.html" target="_blank"> en gang fø</a>r – går jegt gjennom alle nominerte barne- og ungdomsbøker for de fleste priser ( alle skal da virkelig noe til) på denne bloggen. <br />
<br />
<b>La oss begynne med Brageprisen, som kåres allerede om seinhøsten. </b><br />
<br />
I fjor var de nominerte i klassen barne- og ungdomslittertur:<br />
<ul>
<li>Lisa Aisato: En fisk til Luna, Gyldendal Norsk Forlag</li>
<li>Lars Joachim Grimstad, Solkongen, Aschehoug Barn og ungdom</li>
<li>Oda Faremo Lindholm, Bullshitfilteret, Gyldendal Norsk Forlag</li>
<li>Anette Münch, Badboy Steroid, Cappelen Damm</li>
</ul>
Altså én billedbok, en barnebok, en faktabok (av listas eneste debutant) og en ungdomsbok. Og vinneren ble som vel de fleste har fått med seg: Anette Münch, Badboy Steroid, Cappelen Damm. <br />
<br />
Disse bøkene har jeg kommentert før, og her er <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2014/11/og-sa-var-hstens-brageprisnomineringer.html" target="_blank">en reprise</a> for interesserte.<br />
<br />
I juryen satt følgende brave medlemmer:<br />
<ul>
<li>Marius Emanuelsen, barnebokkritikk.no</li>
<li>Gjertrud Øvland, Deichmanske bibliotek</li>
<li>Harald Bache-Wiig, UiO</li>
<li>Synne-Eline Loftesnes, Tanum bokhandel</li>
</ul>
Altså en barne- og ungdomsbibliotekar, en litteraturkritikere, en universitetsansatt og en bokhandleransatt. Jeg burde kanskje ha gått nærmere inn på hva slags formell litteraturkompetanse medlemmene har, men det tar det litt for lang tid å finne ut av. Sikkert prima folk alle som en. <br />
<br />
<b>Kritikerprisen </b><br />
nominerte følgende i klassen barn og ungdom :<br />
<ul>
<li>Lisa Aisato: En fisk til Luna, Gyldendal</li>
<li>Rune Belsvik og Inger Lise Belsvik (ill.): Verdas søtaste turist, Cappelen Damm</li>
<li>Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.): Akvarium, Cappelen Damm</li>
<li>Amund Hestsveen og Torborg Igland: Flukten, Gyldendal (Kan jo legge til allerede nå at Hestsveen er debutant, men det er ikke Igland.) </li>
</ul>
Det vil altså si; en billedbok, en barnebok eller kanskje heller allaldersbok, en billedbok til og en bok for ungdom. Ingen debutanter bortsett fra at én av forfatterne til Flukten ikke ser ut til å ha skrevet noen bøker før. Denne boka <a href="http://elislesebabbel.blogspot.no/2014/04/framtid-og-andre-triste-greier.html" target="_blank">har jeg også blogget om</a>, og var kanskje ikke SÅ imponert som juryen. <br />
<br />
Og i juryen satt<br />
<ul>
<li>Guri Fjeldberg (litteraturkritiker og tidligere leder av Barnebokkritikk.no ), </li>
<li>Morten Olsen Haugen (bibliotekar, tidligere medlem av juryen for Brageprisen og litteraturkritiker i Barnebokkritikk, Adresseavisa og Aftenposten ) og </li>
<li>Geir Vestad (også litteraturkritiker og tidligere juryleder av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. ) Med andre ord: Også en solid gjeng med erfarne medlemmer.) </li>
</ul>
Vi må jo ikke glemme vinneren, som ble Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.): Akvarium, Cappelen Damm. <br />
<b><br /></b>
<b>Så over til Kulturdepartementet,</b> <br />
som har delt ut priser siden 1948 ( under forskjellige navn, alt etter den til enhver tid rådende regjering) og er den prisutdeleren i hvert fall jeg setter høyest. ( OG det ikke på grunn av gratis børst på prisutdelinga, i tilfelle noen skulle mistenke meg for det.) De deler som kjent ut flere priser i flere kategorier. <br />
<br />
De nominerte til selveste Litteraturprisen var<br />
<ul>
<li>Taran Bjørnstad : Krokodilletyven, Cappelen Damm </li>
<li>Nina Elisabeth Grøntvedt Supersommer…eller?, Aschehoug</li>
<li>Liv Marit Weberg: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til, Aschehoug. </li>
</ul>
Og vinneren ble altså Liv Marit Weberg: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Weberg er debutant, utdannet ved NBI. Jeg likte boka veldig godt, men blei kanskje litt forbauset over at det var en young adult- bok som stakk av med den gjeveste prisen. Jeg hadde nok holdt en knapp på Bjørnstads Krokodilletyven, som er en bok i den krevende sjangeren bøker for barn opp til 9 år. <br />
<br />
De nominerte til billedbokprisen var<br />
<ul>
<li>Eli Hovdenak Øya, Cappelen Damm</li>
<li>Mari Kanstad Johnsen Ballen, Gyldendal </li>
<li>Camilla Kuhn Samira og skjelettene, Cappelen Damm</li>
</ul>
Og vinneren ble: Eli Hovdenak Øya, Cappelen Damm (Også Hovdenak er utdannet ved NBI og debuterer som forfatter med denne boka.)<br />
<br />
De nominerte til Fagbokprisen: <br />
<ul>
<li>Stein Erik Lunde (forf.) og Ragnar Aalbu (ill.) Dra krakken bortåt glaset. Ei bok om Alf Prøysen, Gyldendal </li>
<li>Beate Muri Historien om 17. mai, Omnipax Illustrasjoner: Line Halsnes</li>
<li>Ellisiv Reppen Sjakk. Slik blir du helt konge, Cappelen Damm Illustratør: Flu Hartberg</li>
</ul>
Og her ble jo vinneren Stein Erik Lunde og Ragnar Aalbu med Dra krakken bortåt glaset. Ei bok om Alf Prøysen. Riktig artig, siden boka har fått litt blanda kritikk, mens jeg likte den godt. <br />
<br />
Det deles også ut en tegneseriepris, ( som også ble vunnet av en debutant) illustrasjonspris og oversetterpris men av de gjenværende nevner tar jeg bare med lista over de nominerte til debutantprisen her<br />
<ul>
<li>Lise Forfang Grimnes Kaoshjerte, Aschehoug</li>
<li>Ayse Koca Yoko Onur – et balleliv, Omnipax </li>
<li>Alexander Løken Trollskallen, Cappelen Damm </li>
</ul>
Og her ble vinneren Lise Forfang Grimnes Kaoshjerte. (Som også er utdannet på NBI. Det samme er Koca mens Løken så vidt jeg veit ikke er.) ) Et godt valg må jeg si. (Jeg har blogget både om Grimnes og Løkens bok også, men hvor mange linker skal jeg gidde å legge ut!) <br />
<br />
Og juryen er som vanlig en solid gjeng; <br />
<ul>
<li>Anne Schäffer (leder) kritiker, </li>
<li>Brit Bildøen forfatter og oversetter, </li>
<li>Ketil Kolstad teatersjef, Nord-Trøndelag teater ( har også vært leder for Foreningen Les!) </li>
<li>Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket ( har også sittet i Bragejuryen og i diverse andre komiteer, sist i Dagbladets jury for å kåre de beste norske ungdomsbøker gjennom tidene) og </li>
<li>Lars Rune Waage førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger.</li>
</ul>
<br />
Alt i alt er det 6 debutanter blant de nominerte hos KUD, og 4 fikk pris<a href="http://barnebokinstituttet.no/uncategorized/debutantene-kommer-her-er-vinnerne-av-kulturdepartementets-priser-for-barne-og-ungdomslitteratur/" target="_blank"> i følge NBI</a>. Flere er også utdannet ved forfatterutdanninga ved NBI. <br />
<b><br /></b>
<b>UPrisens nominasjoner </b><br />
ble kunngjort i januar ( og ikke for å skryte men denne gangen klarte <a href="https://www.youtube.com/watch?v=i8aQ-t5U8Eo" target="_blank">NLB</a> å ha alle bøkene klare på lyd innen fristen) og lista er som følger:<br />
<ul>
<li>De som ikke finnes av Simon Stranger Cappelen Damm</li>
<li>I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue Cappelen Damm</li>
<li>1957 av Jon Ewo Cappelen Damm </li>
<li>Soledad av Tor Arve Røssland Aschehoug</li>
<li>Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes Aschehoug.</li>
</ul>
Denne prisen deles ut 27 mai på litteratutfestivalen i Lillehammer.<br />
<br />
Her er det ungdommen selv som har anmeldt, nominert og til slutt skal kåre sin favoritt. Vi kan jo ta en titt på juryens egen presentasjon av nominasjonene: <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/gQVIjyF486E" width="560"></iframe><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=gQVIjyF486E" target="_blank">Lenke til YouTubevideoen</a><br />
<br />
<b>Og så altså til slutt Nordisk råds litteraturpris</b>,<br />
som skal henge svært høyt:<br />
<br />
De <a href="https://www.blogger.com/null" target="_blank">nominerte </a>er .....taaaa raaaa!!!: <br />
<ul>
<li>Simon Stranger : De som ikke finnes (Cappelen Damm 2014) </li>
<li>Geir Gulliksen og Anna Fiske (Ill.): Joel og Io. En kjærlighetshistorie. Roman, Aschehoug, 2014.</li>
</ul>
<a href="http://www.norden.org/da/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/nominerede-2015" target="_blank">(Resten av de nominerte her. )</a><br />
<br />
<a href="http://www.norden.org/da/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/bedoemmelseskomiteen-for-nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris-1" target="_blank">”Bedømmelseskommiteen”</a> er solid, og de norske jurymedlemmene er Lise Männikkö som også er medlem av NBU og Jonas Bakken som blant annet har en doktorgrad i litteraturvitenskap. Dessuten er Endre Lund Eriksen oppnevnt som suppelant. <br />
<br />
<b>Et forsøk på konklusjon: </b><br />
<br />
Vinneren av Brageprisen; Anette Münchs Badboy Steroid ble nominert bare til denne. <br />
<br />
Vinnerne av Kritikerprisen; Gro Dahle og Svein Nyhus Akvarium ble bare nominert til Kritikerprisen, og ingen andre priser. <br />
<br />
Faktisk er ingen av PRISVINNERNE nominert mer enn én gang, men Lisa Aisato ble nominert to ganger for boka En fisk til Luna. (Brage og Kritikerprisen, uten å nå helt opp. ) <br />
<br />
På listene over er det flere debutanter: Én fikk selveste litteraturprisen hos Kulturdepartementet, én billedbokprisen ( også KUDs), i tillegg var det én debutant på Brages liste over nominerte, nemlig Oda Faremo Lindholm med boka Bullshitfilteret. Dette er en fagbok, men hos KUD ble hun verken nominert til debutantprisen eller til Fagbokprisen. <br />
<br />
Det kan jo også nevnes at ingen av de nominerte bøkene på lista til UPrisen ( hvor altså målgruppa selv er enerådende) er med verken hos Brage, Kritikerprisen eller hos KUD. <br />
<br />
Men så skjer det altså noe interessant: Den nordiske barne- og ungdomsprisen som kårer the tops of the tops i hele Norden ( og hvor bare to er nominert fra hvert land; én fra de mindre språkområdene) har tatt med følgende NORSKE bøker på nominasjonslista:<br />
<ul>
<li>Geir Gulliksen og Anna Fiske (Ill.): Joel og Io. En kjærlighetshistorie. Roman, Aschehoug, 2014.</li>
<li>Simon Stranger : De som ikke finnes (Cappelen Damm 2014) </li>
</ul>
Anna Fiske ble nominert til ( og vant) illustrasjonsprisen, ”for sitt samlede bidrag til illustrert litteratur for barn og unge i 2014” hos KUD. Men selve BOKA er ikke nominert før.<br />
Derimot er - som det skulle komme fram for dem som ennå henger med - Simon Strangers bok nominert to ganger, både hos UPrisen ( altså av målgruppa selv) og nå Nordisk råd! Verken Brage, Kritikerprisen eller KUD har vurdert denne boka som god nok til å bli nominert på sine lister! <br />
<br />
Med andre ord er det bare to bøker som er nominert mer enn én gang av alle barne- og ungdomsbøker utgitt 2014 i den mangslugne litteraturprisjungelen vi har her i landet. (Når det gjelder voksenbøker er det litt flere overlappinger, men her sender jeg dere bare over til Leffe som <a href="http://leffeslab.com/bokpriser-stort-sprik-i-juryenes-vurderinger/" target="_blank">har gjort en grundig redegjørelse for "voksenprisene".</a>)<br />
<br />
Mulig det også finnes andre konklusjoner å trekke men nå begynner det å gå alldeles trill rundt i mitt stakkars hode! Til slutt kan jeg vel bare gjenta meg selv: vurdering av litteratur er ingen eksakt vitenskap!elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-9331770376062715762015-03-27T18:23:00.001+01:002015-03-27T21:22:40.167+01:00God påske alle sammen!For å komme riktig i påskestemning anbefaler vi i dag <a href="https://www.facebook.com/UngeNLB" target="_blank">Unge NLB</a>s nyeste YouTubevideo! Noen vil kanskje si at lyden er litt støyende, men som det skulle framgå var det en riktig vindfull dag da filmen ble tatt opp. Dere kan jo bare innbille dere at dere er på påskefjellet. <br />
<br />
Bør vel legge til at det er min gode kollega Ingvild som står bak de fantastiske kreasjonene - som vanlig! <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/pX6TE2mO6q0" width="560"></iframe><br />
<a href="https://youtu.be/pX6TE2mO6q0" target="_blank">Lenke til YouTube-videoen. </a><br />
<br />elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29262809.post-78754842427823816722015-03-26T20:51:00.004+01:002015-03-26T20:51:45.442+01:00Så har man vært på pensjonistkurs... eller seniorkurs som det strengt tatt heter. Før jul fikk vi tilbud om å melde oss på et tre dagers kurs i Statens pensjonskasses regi. (Takk til Pappa Stat og alle skattebetalerne som gjør dette mulig. Og til min arbeidsplass NLB.) <br />
<br />
Vi kunne velge mellom flere steder rundt om i landet. Går det så går det tenkte jeg, og sa at jeg ville til Røros. Dit hadde heller ikke min kollega noe imot å dra, og jammen fikk vi ikke grønt lys! <br />
<br />
Her kommer en aldri så liten billedreportasje med vekt på stedets store sønn, Johan Falkberget.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH6JmNiXeZKM-30I8ulJ4IPP0si5CyRoKCX-pJXEBpbf4j9bOA1ctI2Q01GNtiu6RigH26y5gosBkclyYXWOvdJQg07ZcwFQBmpTVOpjpMRRGYLVSGJQPQxg44JtFA4fDUs3q_QQ/s1600/IMG_0837.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH6JmNiXeZKM-30I8ulJ4IPP0si5CyRoKCX-pJXEBpbf4j9bOA1ctI2Q01GNtiu6RigH26y5gosBkclyYXWOvdJQg07ZcwFQBmpTVOpjpMRRGYLVSGJQPQxg44JtFA4fDUs3q_QQ/s1600/IMG_0837.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Lokalene til den legendariske avisa Fjelljom hvor Falkberget i sin tidlige ungdom jobbet som journalist. Elva heter Hytteelva. </span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiapPmpxM5ONC3T2j_GfMzSYVbkRN0cyRgcVn0j7HBJPhAzvwx2IKV5AerqGSVWVKJO3oExOg-pHi4xDkKm_zX8pgK9jYeYnrXXQ_Z4iLi58qGQFFpjRinT5ltA5YDVZA2OUgA_Lw/s1600/IMG_0844.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiapPmpxM5ONC3T2j_GfMzSYVbkRN0cyRgcVn0j7HBJPhAzvwx2IKV5AerqGSVWVKJO3oExOg-pHi4xDkKm_zX8pgK9jYeYnrXXQ_Z4iLi58qGQFFpjRinT5ltA5YDVZA2OUgA_Lw/s1600/IMG_0844.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Undertegnede midt i Sleggevegen. </span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5S8n0atFrqGqrDoeTgdtZ6ZgBzm9ZssoWiXTJqq3UFwRykpIQq9C_v2kzfOFmS79V17eww8LERgBSuf6etAIKIDukFAPkYWcAuNlg6qEgXfvC_Uot1ErmKJPy6r5Rb06Owsjjlw/s1600/IMG_0846.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5S8n0atFrqGqrDoeTgdtZ6ZgBzm9ZssoWiXTJqq3UFwRykpIQq9C_v2kzfOFmS79V17eww8LERgBSuf6etAIKIDukFAPkYWcAuNlg6qEgXfvC_Uot1ErmKJPy6r5Rb06Owsjjlw/s1600/IMG_0846.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Min medkursist skuer utover Slagghaugen. (Også kalt Slegghaugen.) I bakgrunnen toppen av kirketårnet.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: small;"></span></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEih8WyDFyT-vXZ4Tb20GdiXJ-JptS8I0npJtiP_1hD7v61puFkuxaAv47Cf24nejxi0wAnsoEtKvyJERelE1uqeJmEhk9vl0gYWxqT4tystHOdnI_RE5Qc323oLuXytNSY-3xT3fg/s1600/IMG_0848.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEih8WyDFyT-vXZ4Tb20GdiXJ-JptS8I0npJtiP_1hD7v61puFkuxaAv47Cf24nejxi0wAnsoEtKvyJERelE1uqeJmEhk9vl0gYWxqT4tystHOdnI_RE5Qc323oLuXytNSY-3xT3fg/s1600/IMG_0848.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Klassisk Rørosmotiv fra Slagghaugen. </span></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><br /></span></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTvddTPwWgOWHGLG1ggLDvKf0bNMCZ7xdeEb39633knXySsb9uTnTORjntnksZg5F42cI_Xnsprg2A2v18NLsOEka6Doyfpl7itxWE8jlw0ckvuuIykt4_-zdCKAx6EzZRFc7KPg/s1600/IMG_0902.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTvddTPwWgOWHGLG1ggLDvKf0bNMCZ7xdeEb39633knXySsb9uTnTORjntnksZg5F42cI_Xnsprg2A2v18NLsOEka6Doyfpl7itxWE8jlw0ckvuuIykt4_-zdCKAx6EzZRFc7KPg/s1600/IMG_0902.jpg" height="400" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Undertegnede starstruck av Johan Falkberget-statuen. </span></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYv-UZEcQsD2OIOVInbPFkSSUxTY-a1t4ZIPGZ1jjgNCEd_CvtCGCsfh6L8t0NHC6i_-6ykq61V3fGX9iwVrxLUYf8tpq2FBoZ8xj8NibY4bLzlcUtZ3o9dnVQRRH7lGwHyHGWpQ/s1600/IMG_0873.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYv-UZEcQsD2OIOVInbPFkSSUxTY-a1t4ZIPGZ1jjgNCEd_CvtCGCsfh6L8t0NHC6i_-6ykq61V3fGX9iwVrxLUYf8tpq2FBoZ8xj8NibY4bLzlcUtZ3o9dnVQRRH7lGwHyHGWpQ/s1600/IMG_0873.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Minnesmerket over den store dikter på kirkegården... </span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjk6TIJP71dPkCjX3znims0-J6HOtoc_KcPkau7ZIeSiQaVBDRSdahr4j1Syff5HzA8ztFsbC0-edt-UPDDibN0Lj8R2Or60PiJDCbI1g7Xe9_2cZ61lT3XdOeZoBoLtSoLvTwxZQ/s1600/IMG_0913.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjk6TIJP71dPkCjX3znims0-J6HOtoc_KcPkau7ZIeSiQaVBDRSdahr4j1Syff5HzA8ztFsbC0-edt-UPDDibN0Lj8R2Or60PiJDCbI1g7Xe9_2cZ61lT3XdOeZoBoLtSoLvTwxZQ/s1600/IMG_0913.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">... og hvis man snur seg 180 grader; Falkbergets grav. </span></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheMXn4gbC45PhK2vmXsx7jnljJIZntqKstNMA3qJVOs9WGGyB_5dgJA26MhlLv45HhyBmbmn5HydiwWu_JdixTmWsHxZ3oZyViIEuhusjgYTpQ25Jf2nWMhYweAJBjnZzGCrBU0Q/s1600/IMG_0821.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheMXn4gbC45PhK2vmXsx7jnljJIZntqKstNMA3qJVOs9WGGyB_5dgJA26MhlLv45HhyBmbmn5HydiwWu_JdixTmWsHxZ3oZyViIEuhusjgYTpQ25Jf2nWMhYweAJBjnZzGCrBU0Q/s1600/IMG_0821.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Storstuggu, stedets utmerekede kulturhus</span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnTmQXYGGh0-u9Za0omaeI5KcYacnQN0wsGhyphenhyphen9lR5UNhAsZLetOP-UKzmzYhJTcPecAZEp6YYUXOGQmdx1Bl5Nk97kjAWq33dFAVOqAEXkBYuhPx9fOwYvbh1TnLnpmgTsl6c2NQ/s1600/IMG_0861.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnTmQXYGGh0-u9Za0omaeI5KcYacnQN0wsGhyphenhyphen9lR5UNhAsZLetOP-UKzmzYhJTcPecAZEp6YYUXOGQmdx1Bl5Nk97kjAWq33dFAVOqAEXkBYuhPx9fOwYvbh1TnLnpmgTsl6c2NQ/s1600/IMG_0861.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">... og nærbilde av An-Margritt-statuen med Hovistuten. (En av norsk litteraturs mest profilerte okser?) </span></td></tr>
</tbody></table>
Den siste dagen ble både T og jeg litt lei av alle gamlingene og alt pensjonssnakket at vi valgte å gå på en musical framført av 10 - klassinger fra Røros skole i den tidligere omtalte Storstuggu - i stedet for middag på hotellet. Musicalen <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/An-Magritt_%28musikal%29" target="_blank">An-Margritt </a>ble første gang satt opp på Trøndelag Teater i 1988. Det viste seg å være et godt valg. I pausen ble det servert hjemmebakst ( nam nam) og kaffe. Det er på bygda det skjer! <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTMKXG8EKul0N3slGFfuyXg6nPdtQlda3OQdX7fLSW0qvJ4mVl3030xQxJFTgNgejK_jja_7zM9MyxiwipQh9kN6Z_maN4GwMIvXwRYJ3XLrYzWR188GqMjhFVmDy2ZTsi5_OTEQ/s1600/IMG_0918.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTMKXG8EKul0N3slGFfuyXg6nPdtQlda3OQdX7fLSW0qvJ4mVl3030xQxJFTgNgejK_jja_7zM9MyxiwipQh9kN6Z_maN4GwMIvXwRYJ3XLrYzWR188GqMjhFVmDy2ZTsi5_OTEQ/s1600/IMG_0918.JPG" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Til sist et fotografi av de talentfulle ungdommene. Fra finalescenen. </span></td></tr>
</tbody></table>
Og begge var enige om at det hadde vært en vellykket tur, både kulturelt, gastronomisk og pensjonsfaglig. elis lesebabbelhttp://www.blogger.com/profile/10236521636948666042noreply@blogger.com0