tirsdag, oktober 31, 2006

Enda en norsk fantasy!

Hun er debutant.
Hun er norsk.
Og hun er (pur) ung.
(Har Gyldendal gjort den samme (den gang trippel-)tabben som de gjorde for noen år siden?)

Og boka heter Skjelkaagenten.
Handlingen her. Ganske innfløkte saker, hva!

De som er med:
To skjelkaagenter, en kvinnelig og en mannlig. Den mannlige munter og uansvarlig, den kvinnelige helt motsatt. (Mutt, sur og pessimistisk). De er en ikkeorganisk rase (som heter Den’Dn og Degilnide Mym’Hag )skapt av gudedronningen. Deres oppgave er å bestemme om et menneske skal få evig liv eller tvert i mot elimineres på sin 16-års-dag.) (Enten eller!)
En Halv-Fande (menneske med horn)
En fande til
3 ungdommer. (mennesker)
Diverse guder
En hund
Rekvisitter : diverse IT-utstyr

Boka er slettes ikke dum, den. Lett språk, humor er det jammen også. Individuelle personskildringer. Handlingen ikke for innfløkt, men slutten kanskje litt enkel? En absolutt hederlig debut, som det er grunn å ha forventninger til.

Haha: Gyldendal har gjort en tabbe på nettsia si. Kobla boka sammen med 10 - 12-serien. Bare se sjæl!

Sommertida er over

Sturm und schnee

mandag, oktober 30, 2006

Sykkelsesongen går mot slutten

Bare sjekk denne værmeldinga, du! Så snart plinger klokka for siste gang før sykkelen (bare at min er rød og en litt eldre modell) går i vinterdvale.

Sov du vesle sykkel ung... Nei, nå får jeg gi meg! Her får du i stedet et dikt av Harald Sverdrup.

På sykkel
Hun sykler i en deilig dypgrønn bukse.
Kålhoder runder seg til høyre og til venstre
Hennes gule genser tar opp i seg
ettermiddagssolen og en avlang kornåker.
Jeg misunner hennes glatte sykkelsete
og det elegant dreide styret som setter horn på meg.
Påstår du at det går rundt for meg,
så kan jeg svare at også mine hjul går rundt
og måler opp kilometer på kilometer
av drømt kjærlighet.

(Kjærlighet Aschehoug 1973)

Men Arild Nyquist er også opptatt av sykler. Et søk i Deichmans diktbase gir disse treffene. Og så dette diktet som jeg legger ut til våren når sykkelsesongen starter igjen. (Hvis ikke blogspot skulle ha gått nedenom innen den tid, man vet jo aldri med slike gratistjenester!) Arild var visst svært opptatt av sykling, han. Her en biografi om den norske syklisten Jostein Wilman (Født 1954) .

Nok om sykler for i dag! Hvis jeg ikke skulle dra det gamle feministslagordet til slutt, da! En kvinne uten en mann er som en fisk uten en sykkel. Å være en kvinne uten sykkel hadde i alle fall ikke vært så greit.

fredag, oktober 27, 2006

Kunstens tornefulle vei

De som er med:
Fortelleren : en ung norsk jente som går på prestisjefyllt balletthøyskole i Moskva.
Venninnen Ludmila. Flinkere enn hovedpersonen men ingen god venninne. Overfladisk.
Kjæresten Victor. Flinkere enn hovedpersonen og en god og snill kjæreste men kjærligheten ikke gjengjeldt.
Jimmy. Afroamerikaner (som er den korrekte definisjonen), Flinkere enn hovedpersonen. Kjæreste med Ludmilla men også interessert i hovedpersonen. Har en stor ”negerpikk” som det refereres til flere ganger. (Giiiid, sånn skikkelig herlig politisk ukorrekt altså! )
Den strenge (gamle) (kvinnelige) rektoren på ballettskolen, sur og sint og streng men egentlig med et hjerte av gull viser det seg.

Boka handler om:
Forholdet mor datter. (Dårlig/ kjølig/ datter dårlig samvittighet).
Vennskap og forhold til kjæreste.
Litt om landet og Moskva (reiseskildring)
Livet som ballettelev på verdens hardeste ballettakademi
Kunstens tornefulle vei. Skal hun velge dette livet, ER det egentlig dette hun vil. HVA er det egentlig hun vil?
Den historien som dro meg gjennom boka var livet som elev på ballettskolen, VIL hun klare årsprøven på skolen etc. Og det skal jeg si deg: livet som ballettdanser er knallhardt! Og her har du målgruppa : ballettinteresserte unge jenter.
De andre temaene er i grunnen grundigere behandlet i andre bøker. Hvilke bøker??? Nei hør nå her da! Jeg er jo trass alt SYYYYK!

PS : For å få et lite inntrykk av (musikk)livet i Moskva i dag klikk her og skru opp volumet på full guffe
PS 2: Apropos kulturutveksling: noen som har sett denne filmen? Her kommer altså Russland til Helsinki, nærmere bestemt hele Alexandrov Red Army Chorus and Dance Ensemble og spiller amerikanske rockeklassikere med Sweet Home Alabama som det absolutt høydepunkt. Jada : jeg har sett denne filmen også!
PS 3: Ja jeg veit at jeg er på viddene nå! (Har ikke fått ansatt noen redaktør ennå og min indre er nede for telling.)
PS 4: Ja boka, ja! Den heter altså Vinterdansen av Mariangella Johansen Cacace.
PS 5: I går kveld/natt lå jammen de fleste blogspot-bloggene nede! Var det en virus, forårsaket av denne stygge tørrhosten??? Jeg beklager! Jeg beklager! Jeg legger meg flat!
PS 6: Lurer forresten litt på om jeg er i ferd med å pådra meg en lungebetennelse. Et søk på google gir meg 209.000 treff på frasen ”lungebetennelse”. Vær forberedt på en lengre pause på denne bloggen til jeg har funnet mer ut av denne foreløpig usikre diagnosen.

torsdag, oktober 26, 2006

Bob, Bob, Bob!

Og nå skjønner sikkert alle at jeg mener hundedetektiven Bob på Løkka i Oschlo og hans trofaste følgesvenn musa Tim og hele resten av det herlige dyriske persongalleriet. I denne 5. boka i serien Bob tar saken (Dundøden) må vår godhjertede helt ordne opp igjen! En farlig mote brer seg i fugleriket; nå skal alle være syltynne og de møtes på kollektive ribbepartyer. Og en ribbet fugl er som kjent ingen sunn fugl. Bare tenk hvordan det går når kulda setter inn! Og en kynisk mynde trekker i trådene...
De som ellers er med:
Kråker
Duer
Hegrer
Ugler
Og andre fugler
En grevling
En bever
Katter
Et ekorn
En mynde
(Har muligens glemt noen, er tross alt syk!) (Men prøver å holde humøret oppe)
(Har nettopp funnet et fantastisk nettsted, et lydarkiv for all verdens lyder. Det kreves bare litt elementære engelskkunnskaper!)

JammenhvaerdetHEEEERfornoeda! På vaskeseddelen leser jeg: ”Bob er en sjarmerende krysning mellom Varg Veum og Tintin”. (Sitat fra en anmeldelse i Adressavisen.) Jammenherreguuuudamann!! Tintin er da ingen hund! Han må ha forveksla med hunden til Tintin som heter Terry! Eller mener han Rintintin??? Tintin er forøvrig min yndlingstegneserie med Viggo som en god nr to. For ikke å glemme den rølpete og forfylla anden Arne And.

Men Tintin er kongen over alle tegneserier. OG DE SOM VÅGER Å PROTESTERE BLIR AUTOMATISK KASTA UT AV DENNE BLOGGEN FOR EVIG TID. (Akkurat som det var noen trussel...)

Syk og forkjøla

Og det får meg til å tenke på Rottinnen av Günter Grass. Grass fikk en rotte til jul, noe han også hadde ønsket seg. Siden får forfatteren et anfall av forkjølelse og feber - selv en nobelprisvinner kan bli syk det kan jo være til trøst for noen og enhver - og han får en slags akopalyptisk opplevelse hvor hunnrotta som det jo er forteller ham kulturhistoria både bakover og framover sett fra rottenes synsvinkel. Punkerne hadde (eller har? Er det noen igjen???) som kjent ofte rotter som kjæledyr, antar av begge kjønn, gjerne inntil halsgropen, og i begynnelsen av boka forsvarer forfatteren denne forhatte gruppa.

Denne utrolig mangfoldige boka med diverse krumspring og digresjoner og sidesprang og innfall og utfall og krinker og kroker og klokskap og kunnskap skal jeg lese på nytt en gang...

Deichman har 19 eksemplarer av denne boka, tre av dem utlånt og det har de vært veldig lenge... Mon tro om denne bloggposten setter fart i utlånet...

(Og dette sier jo litt om bibliotekaren, selv i fra sykesenga klarer hun ikke å la være å pushe bøker på folket! Yrkesnevrose vil vel noen si!)

mandag, oktober 23, 2006

En forsømt forfatter

i den norske bokfloraen er australske John Marsden. Bare en bok er oversatt til norsk inntil Jevelforlaget tok ansvar, og er i full gang med å oversette en serie om en tenkt krig. Håper inderlig at de kommer i mål før konkursen tar dem. I morgen da krigen kom er første bind i en serie på 7. 7 (eller var det 8?) ungdommer er hovedpersoner og i alle fall i den første boka i serien er det Ellie som forteller. Handlingen er fra landsbygda i Australia og det kommer også tydelig fram. Så kan man jo i det vide og breie diskutere om oversetterens kommentarer er unødvendige eller ikke. Kanskje ikke dumt å forklare at boka kom ut før internett og mobiltelefoner var allemannseie slik altså oversetteren gjør. Hadde disse ungdommene kunnet sende sms hadde handlinga blitt en del annerledes. Og så kan man jo grunne på hvilke konsekvenser bruk av mobiltelefoner og sms har fått for litteraturen. Arne Svingen måtte gjøre et grep for å eliminere mobiltelefoner på denne skogturen. Men han kunne jo ikke late som at denne oppfinnelsen ikke eksisterte heller. Da måtte han i tilfelle lagt handlingen tilbake i tid.

Boka kom ut første gang i 1993, altså for 13 år siden. Har tida gått i fra den? Nei, jeg synes da ikke det selv om boka kanskje bærer litt preg av å ikke være helt ny.Litt 90-talls med andre ord...

Jøss! Boka koster bare 140 kr! Hva er det de tenker på!

Girl power!

No boys allowed! Hah! Endelig en eventyrroman om sterke jenter. Uten gutter og forelskelser og annet fjas! 6 jenter tøffere enn toget hver med spesielle ferdigheter på den kreative siden av loven. Og mye av handlinga skjer altså under New Yorks gater hvor det er en underjordisk by fra for lenge siden. Handlinga er fra nåtid men fikk meg til å tenke på Gangs of New York (filmen). Litt av den historiske bakgrunnen som filmen bygger på her.
Dessuten er det laget en web-side for denne boka. Med flash og musikk og hele greia. Oj! Jøss og jøss! En blogg! Jeg-personen i boka, Ananka, blogger! Og bloggen er en blogspot-blogg Og man kan til og med kommentere på bloggen og siden jeg allerede er logget inn, i mitt tilfelle som elisbabbel! Skikkelig kult altså!

Boka er på hele 364 side og det var vel strengt tatt ikke nødvendig...

Hjelp! Flere vampyrer!

Oj! Nok en vampyrbok! Hovedpersonen er ”betingelsesløst og ugjenkallelig forelsket i en vampyr”. Hun flytter altså til et lite sted med mye tåke, les : lite sol! Jeg siterer fra smussomslaget : ”en perfekt metafor for den seksuelle spenningen som hører med til å være ung”. Altså ikke tåka men vampyren! Andre stikkord er farlig begjær/ hemmelig kjærlighet/ /sitrende romantikk. Og selvfølgelig : finne seg sjæl. Hmm hmm.

Originaltittelen er Twilight. Kunne man ikke ha funnet en norsk tittel som matchet litt mer? Flere enn meg som tenker på denne populære TV-serien nå?

Boka er på 475 sider og jeg har kommet nøyaktig halvveis. Nå er det helt klart for begge at hun vet at han vet at hun vet etc. Wooowwww!

Forfatterinnen er overjordisk vakker
(eller bare fotogen?) akkurat slik som medlemmene i vampyrfamilien i boka.

OM NLB skal produsere denne boka? Yezz yezz :vampyrer ut til folket! Nå!

PS 1: Av en eller annen grunn gir boka assosiasjoner til EC comics – en amerikansk (selvfølgelig) tegneserie med skrekk og horror som spesiale. Også her var handlingen lagt til steder med høy luftfuktighet.

PS 2: Har ennå ikke funnet en høvelig psykolog med vampyrfiksering som spesiale.

PS 3: Den oppmerksomme leser ser sikkert at denne bloggposten er lagt ut på dagtid. Nei, jeg sitter da ikke på jobben og blogger! I dag har jeg lesedag!

PS 4: har reist en del med tog forrige uke, bare vent så kommer det omtale av flere tjukkasbøker, skal bare rødde opp på verandaen for sesongen (Nå er det bare på vår veranda det fremdeles er planter i kassene) og ta meg en joggetur og deretter... nei herregud det er da neppe særlig interessant for lesere av denne bloggen. Får ta litt ekstra med hvitløk i spagettisausen i dag. Eller pasta som det heter i våre dager.

PS 5: Tjukkasbøker: det skal jeg jammen blogge om en dag!

Ca to minutter etterpå:
Da jeg trøkka på publish post-knappen fikk jeg beskjed om at "could not connect blogspot.com" og ca to sekunder etter på var posten 100% publisert! Jeg skjønner ingenting av blogspot.com.

Et siste PS for denne gangen: Noen som husker denne låta
Og når jeg nå sitter her og mimrer så kunne jeg altså ikke dy meg Fra en tid lenge før alle de derre IT-greiene. Og nå slo en tanke meg som lyn fra en klar (nei uklar, bare sjekk met.no )himmel: er vampyrbølgen en reaksjon på alt det derre moderne; en lengsel etter evigheten liksom? Og det opprinnelige, liksom??? I begynnelsen var vampyrene, liksom??? Øhhhj! Over til det jordiske hagearbeidet...

25/10:

Da er boka lest til ende og det måtte jo gå som det måtte. Boka var fryyyyktelig lang og vi blir jo etter hvert godt kjent med vampyren Edward og hans vampyrfamilie. Og de spesielle problemene Edward har med å styre sin vampyrnatur. Han ble rett og slett litt for overtydelig, så noe av magien forsvant. Boka var kanskje ment som en uforbeholden hyllest til kjærligheten? Kjærligheten som trosser all sunn fornuft? Og er sterkere enn døden? Hvis noen finner noe i denne boka som ikke jeg finner så vil jeg gjerne vite det!

torsdag, oktober 19, 2006

Forfulgt av vampyrer

Og nå begynner jeg å få mareritt om natta også! Vampirater (der protesterte stavekontrollen gitt) handler altså om pirater som er vampyrer. (Eller omvendt?) Har forfatteren hatt problemer med å bestemme seg? Skal boka handle om vampyrer eller om pirater, liksom? Nei pytt vi kan da velge begge deler. Boka kom ut på engelsk i 2005 og vi finner også en sjørøverkaptein som er påfallende lik
Johny Depp i Pirates of Caribbean! Flere kjente eventyringredienser: et tvillingpar, gutt og jente 14 år, mister far (kjær) og blir derfor foreldreløse siden de aldri har møtt sin mor.(Død?) De flykter fra barnehjem (grusomt) , kommer ut for en storm (hard), kommer bort fra hverandre og blir tatt opp på hver hvert sitt skip. Og snart går det opp for jenta hva slags folk hun har med å gjøre... Handlingen er fra år 2505. Foreløpig litt usikkert hvorfor forfatteren velger å legge handlingen til framtid. Dette ser ellers ut som dette er første bind i en planlagt serie.

Mer kommer. (Skal bare ta opp med psykologen om jeg tåler å lese mer... Må bare finne en som har greie på vampyrer. En vampolog? Vampsykolog? Psykovamp?
I mellomtida kan du jo more deg med denne stilige webpagen. Med lydeffekter.

Like etter at denne posten ble lagt ut : Har skjekka alle linkene: Vampirater er not found. Men det er ikke meg; det er Gyldendal som ligger nede akkurat nå! Derimot er Johnny Depp oppe! Schluuurp!!!

Siste! Gyldendal er opp igjen, slik er det: det går opp og ned for de fleste også i cyberspace!

mandag, oktober 16, 2006

Walk on the Wilde Side

16 oktober ble Oscar Wilde født. I dag hadde han blitt 152 år! I virkeligheten ble han ikke eldre enn 46. Det er 7 år yngre enn jeg er nå. De fleste kjenner vel til hvordan det gikk med Oscar Wilde. Og hvorfor han havnet i fengsel der han skrev The ballad of Reading Goal er vel også mer enn kjent.

”Balladen” er oversatt i alle fall fire ganger til norsk.
Hæ sier du vel nå: jammen så sjekk hva Deichman sier, da.
Et norsk utdrag (dessverre) av André Bjerkes oversettelse (heldigvis) får du her

Cellen han bodde i er fremdeles intakt men” visitors are not allowed”.


Oscar Wilde ble begravet i Paris på Père Lachaise. Bilde av graven her, så kan man jo lure på hvordan forfatteren selv hadde likt dette monumentet.

Headingen er jeg forresten skikkelig fornøyd med, Walk on the Wilde Side henviser selvfølgelig til denne sangen av Lou Reed. Skal vedde på at han har lest Oscar Wilde også.

Jeg kan forresten anbefale denne filmen med Stephen Fry i hovedrollen. Han er født i 1957 og altså 4 år yngre enn meg. Det vil han alltid være uten å gjøre noe stort poeng av det

Ett søk på google 15 oktober ga omlag 6 410 000 treff som inneheldt "Oscar Wilde". (0,32 s)
Og i dag fikk jeg omlag 7 920 000 treff som inneheldt "Oscar Wilde". (Jeg har valgt nynorskversjonen av google). Så det er altså ikke bare jeg som er opptatt av denne forfatteren. Eller av fødselsdager.

søndag, oktober 15, 2006

Søndagsblogging 2 : Wahl kan man lita på

Mats Wahl har avslutta sin serien om den sympatiske politimannen Fors. 4. Bind i serien heter Hevnen, og denne gangen er det en av tvillingdøtrene til han som ble drept i den første boka (Den usynlige) som er helt besatt av å drepe en av de fascistungdommene som altså drepte hennes far. Og HUN har sittet i fengsel men er nå blitt voksen og politiker med ambisjoner. (For et ekstremt høyreparti). (Denne boka hadde jeg vel strengt tatt ikke behøvd å lese, bare måkt den igjennom NLB’s produksjonskvern, men dette var frivillig lesning, fordi Wahl er en GOD forfatter.) En litt morsom detalj: En av figurene i boka er kioskforfatter. Her skal jeg rett og slett sitere fra s. 201 :

”Jeg skrev dem på den tiden jeg fortsatt brukte adverb. Siden sluttet jeg med adverbene. Salget gikk ned. Nå prøver jeg å venne meg til adverbene igjen. ...Det finnes tre slags mennesker ; dårlige mennesker, veldig dårlige mennesker og sånne som bruker adverb når de skriver. Den tredje sorten er en fæl sort. Jeg prøver å bli fæl. For det blir antatt at adverbene selger.... Fire lik og en flykapring... er ingenting hvis man ikke krydrer med adverb” .

Boka ja! Det er altså Hevnen av Mats Wahl.

Mats Wahl har en hjemmeside som krever både det ene og det andre. Da foretrekker jeg heller landsmannen Peter Pohl’s litt mere hjemmesnekra side. Peter Pohl kan nok virke litt grinebitersk og det kommer fram på hjemmesida hans også og det liker jeg. En ærlig (formoder jeg) og kompromissløs type.

Typisk meg : aldri kan jeg holde meg til saken!

PS: Nå har jeg lest ca 40 barne- og ungdomsbøker siden 2/8 og er still alive!

PS 2 : kanskje det var grunnen til at jeg ikke ble antatt i Damms forlagskonkurranse?
(For få adverb altså?)

Søndagsblogging

2 bøker i samme blogg etter en god middag om jeg skal si det selv. (Lammegryte med en skikkelig god rødvin).
Jon Ewo har begynt på en serie om en dragefamilie. Som vanlig med fotnoter og litt Otto Monster-gørr. Sorry å si det, men dette holder ikke! Ewo har i 2006 skrevet 7 bøker og to remixer så langt ifølge Deichman. (Derav 3 Otto monstre). Boka heter Dragblod og den blå safir. Ta deg sammen Ewo! Du kan bedre!

Og så en debutant:
Røverskogen av Harald Nortun.
Sobert om gamle dager; forfatteren kommer i mål og bra språkføring. Rett og slett vellykka! Kirke og kulturdepartementets debutantpris???

mandag, oktober 09, 2006

Innimellom må man bare lese en voksenbok

og denne søndagen ble tilbrakt i høstsola på verandaen med Vekten av snøkrystaller av Torvald Steen.
Etter litt googling finner jeg ut at kritikken har vært varierende, det er Aftenposten som er mest uforbeholden positiv. Samma søren kan det være, dette er en av de største leseopplevelser jeg har hatt på lenge. Dette er av den type bøker du bare vil dikte deg inn i, og hvor du får lyst til å hhv trøste og filleriste personene i boka.

Hovedpersonen er 14 år, hopptalent, men får en uhelbredelig muskelsykdom. (Som de fleste har fått med seg er akkurat det selvopplevd.) Boka skildrer altså hvordan det må være for et ungt menneske å miste en del av sin identitet. Hjemme har verken far eller mor overskudd eller evne til å ta innover seg sønnens alvorlige sykdom.

Hovedpersonen er enebarn og forfatteren gir et godt bilde av en mamma/ pappa/ barn-familie. Og skildringen av far-sønn-forholdet og mor-sønn-forholdet vil nok mange kjenne seg igjen i. Andre bøker man får assosiasjoner til er selvfølgelig de fleste bøkene til Saabye Christensen. Boka får meg også til å tenke på Kranenes tapte språk av David Leavitt.

(Hvis man nå er på det derre ”noensomliknerkjøret” ) (Er T Steen selv enebarn forresten?)

Boka forteller også hvordan det er å være barn når en av foreldrene får en psykisk lidelse. Moren havner til slutt på Gaustad. Hvor forfatteren som kjent har jobbet selv. I 70-åra var psykiatrien svært lite oppmerksom på BARNA til psykisk syke foreldre. Det er ikke før i våre dager dette problemet har fått oppmerksomhet. (Ops! Kom plutselig på at Sverre Henmo’s serie om Bendik og Maria også kommer inn på dette temaet, og jeg kunne jo ramset opp flere barnebøker om det samme ja nå ser man hvordan vi bibliotekarer driver på... )

Nei, vi går heller tilbake til ”Snøkrystallene”. Boka er jo også en kjærlighetserklæring til hoppsporten og dens stolte tradisjoner. (Bare vent! Når sesongen nærmer seg blir det nok litt blogging om denne idretten over alle idretter!)

Jeg tror jeg liker boka fordi språket er så lavmælt og neddempet i forhold til det dramatiske og opprørende innholdet. Og det gjør bare tragedien(e) enda sterkere.
Forfatteren gir også hovedpersonen en stillferdig verdighet som gjør ham lett å like.

Vekten av snøkrystaller kunne godt vært en ungdomsroman sier denne kritikeren. So what? Ungdommen finner den nok uansett! Det skal da vi bibliser sørge for! Uansett innpakning tror jeg denne boka vil engasjere lesere i flere generasjoner.

Deichman: skjerp dere: det er pr i dag 116 på venteliste på boka og dere har bare greid å skaffe 4 eksemplarer til nå! Boka kommer vel i billigutgave før dere har avvikla den lista! Hvem er det forresten som skrev baksideteksten på boka? En som ikke kan lese?

søndag, oktober 08, 2006

Henmo henrykker!

(Denne headingen er jeg jammen fornøyd med!)
Sverre Henmo er one of the best av våre barne- og ungdomsbokforfattere akkurat nå.

Og nå har han greid den vanskeligste av alle sjangere; realistiske bøker for de mellom 6 og 9. (Det som på bibliotekarspråket kalles b-bøker. Må ikke sammenliknes med B-filmer. B-filmer er ikke for barn, men det er derimot b-bøker, selv om jeg nok MÅ si at unga bør få slippe noen av b-bøkene også)
I serien Bendik og Maria har det kommet to bøker i år
Løp! Og Ut i mørket
Ut i mørket har en trygg grunntone, fra et boligfelt ved Østeråsbanen (forfatteren bor selv noen holdeplasser lengre ned) og rammen rundt i denne boka er Halloween. Hvem skal gå sammen med hvem, kan lillebror få være med og hva vil kameratene si hvis Bendik gå sammen med Maria. Maria er innflytter, strever med å bli akseptert i klassen, moren har angst og depresjon og er på psykiatrisk sykehus. Andre temaer er mot og vennskap.

Ganske trivielle saker, med andre ord. Det er måten forfatteren skriver på som hever boka, hvordan han får personene og sitasjonene levende fram for leseren. Og Marias savn av mor og hennes måte å prøve å takle situasjonen på burde fremkalle tårene hos noen og enhver.

Slag(ord) for dagen:
Kultur og kirkedepartementets barne- og ungdomslitteraturpris til Sverre Henmo nå!
(Akkurat som noen greier å rope et sånt slagord, helt umulig, bare prøv sjæl. Så demoen er avlyst!)

Aprops Østeråsbanen: debuten Sammen er vi en og en starter også på Østeråsbanen. En annen forfatter som holdt til ved Østeråsbanen var jo Arild Nyquist, men da het det Røabanen.

Bøkene om Bendik & Maria er illustrert av Bo Gaustad. Forsida på Ut i mørket er ganske heftig! Men forlaget har ennå ikke lagt ut noe om denne boka på web-sida si. Går’e an de’a

Når far blir vampyr

Hvorfor graver far hull i hagen, hvorfor har han røde lepper, hvorfor er han så blitt så gretten og hvorfor har han snudd på døgnet? Hilfrid, 10 prøver å finne ut av tingene. Moren er død (nei da, ikke vampyr), storesøstra er bare opptatt av kjæresten. Den som støtter henne er kameraten Alf, som går grundig til verks i vampyrforskningen. Han har det heller ikke enkelt hjemme: mor fungerer ikke i hverdagen og Alf må klare mye selv. Dette er skildret med en litt sår humor.

Leseren får flere bekreftelser på Hilfrids mistanke: Søstra’s replikk: ”Vet du ikke hva det er med pappa” og headinger som MISTANKEN/ BEKREFTELSEN/ VAMPYRENE KOMMER.
Forfatteren legger også inn en del gru og grøss. Skikkelig skummelt! Den voksne leser (jeg) sitter og lurer litt: Hvordan skal forfatteren komme i mål med dette prosjektet?

(NB! NB! NB! NB!NB! NB! NB!
Hvis du har tenkt å lese boka STOPP her! Ellers kommer denne karen og tar deg!
)

Men nix: helt på slutten av boka kommer det fram: far er ikke vampyr, det er alkoholiker han er. Og vampyrene i hagen om natta var søstera og kjæresten som hadde kledd seg ut.

Oppklaringen kommer litt brått på. Jeg blir frista til å sammenlikne med en bok av Kjersti Scheen; Kaperøya, hvor noen ungdommer utsettes for mye grøss og gru, og også her er forklaringen av det mer jordiske slaget. (En hverdagstragedie om å bli gammel og senil). Men i denne boka har forfatteren bygget mer opp til oppklaringen i løpet av hele fortellingen.

Sølvstøv og hvitløkpulver av Geir Moseng er forfatterens første bok. Og forfatteren har utviklingspotensiale!
En annen norsk barnebok om vampyrer er Vampyr av Jan Christopher Næss. Dette var et mislykket forsøk på å blande humor inn i vampyrsjangeren. Deichman har 28 ex av boka og 8 er utlånt akkurat nå.

80-tallets store barnevampyrsuksess var Angela Sommer-Bodenburgs vampyrbøker. Her var det varme, humor og også mye skummelt.

Ellers sier jeg som hovedpersonen i dagens bok:
”Jeg orker ikke mer om vampyrer nå”

torsdag, oktober 05, 2006

Lesehesten

er Aschehougs svar på leseløvene. Dette søket skulle vise det meste av det som er kommet ut i år. Bøkene har lekker design og har som regel svært gode illustrasjoner. Når jeg vurderer lesehester til mitt bruk (lesetrening punkt) må jeg overse illustrasjonene og bare tenke tekst. Her gir jeg korte vurderinger etter mitt eget karaktersystem. Hvis man for eksempel sitter i åpent kontorlandskap og det er tilstrekkelig antall PC-er kan man altså på likt etter først å ha talt til tre klikke på hver sin karakter og ha lyden på fullt guffe. Det skulle gi et talende bilde av min samlede vurdering av årets lesehester. Alle på likt! Til plassene! Klar ferdig gå!!!

DE HVITE LESEHESTENE
Den lille ville grisen av Karin Kinge Lindboe SSG Samle Gamle Greia

DE ORANGE LESEHESTENE
De gule dvergene av Jostein GaarderJDD Jajajaikkesåverst Det Der

Linnea og kastanjeprinsen av Kjersti ScheenJDD Jajajaikkesåverst Det Der

Den gongen eg liksom-døydde av Bjørn Sortland JHS Jubler Høyt i Sky
(Den som betjener denne maskina må skru opp volumet extra høyt, og synge med for full hals!)

Spillet av Arne Berggren SSG Samle Gamle Greia

Gordon blir uteligger
av Markus Midré SSG Samle Gamle Greia

DE SORTE LESEHESTENE
Ulvene i veggen av Neil Gaiman JDD Jajajaikkesåverst Det Der

Det røde huset i skogen av Arne Garvang JDD Jajajaikkesåverst Det Der

FAKTAHESTER
Sydpolen av Liv Arnesen. SSG Samle Gamle Greia

Politikk av Aslak Sira Myhre SSG Samle Gamle Greia

ANG. DE ORANGE LESEHESTENE:
Disse har relativt store typer. Frutiger 22 punkt. Men Arial 22 hadde fungert bedre for svaksynte fordi disse typene er større. Det som er bra med typene i lesehesten - i motsetning til leseløver - er at bokstavene ikke har seriffer.

Nå er jeg skikkelig spent på om jeg har fått til alle disse html-greiene! Når det gjelder karakterene har jeg rett og slett limt inn html-språket UTEN å klikke på "insert link" - ikonet. Html må være vår tids magi. Hvis man bare er nøyaktig nok kan jo all verdens herligheter åpenbare seg for en - på nettet. Ett tegn feil er derimot gråt og tenners gnissel! May The Force Be With Me

Stikk! (7)

Sjukepermitert på ubestemt tid. Har snudd døgnrytmen noe. Like greit det. Da kan jeg blogge når det er stille på blogspot i USA. Ringte blodbanken i dag og forlangte noe av blodet mitt tilbake. Har tross alt gitt en del gjennom åra. Fikk til slutt snakke med en overbetalt kvakksalver som kom med noe ullent pisspreik. Er ikke sikker på om han skjønte hva jeg mente en gang... Skal ringe begravelsesbyrået og bestille kiste.

Men nå er det ting som tyder på at jeg har lest NOK vampyrbøker på en stund...

onsdag, oktober 04, 2006

Her er boka!

Endelig er den her! Boka som ble omtalt i denne artikkelen i Aftenposten i sommer og som handler om tre MANNLIGE forlagsredaktører som går i bresjen mot de mer pripne KVINNELIGE forlagsredaktørene. Og den banebrytende boka som beskriver hvordan en helt ekte narkoman setter et skudd heter Gordon blir uteligger av Markus Midré. Det beste med boka er bildene. Som til gjengjeld er skide go’e. (Litt sånn dansk fordi de viser nattesider av det litt forsofne København, strøket rundt Hovedbarnegården og muligens Vesterbro?) Flu Hartberg har klart å kombinere barnebokstilen med melankoli og tristesse. Skikkelig bra! Jeg bare DIGGET de bildene!

Stikk! (6)

Har hatt møte med ledelsen i dag. De truer med å sykepermitere meg. Skjønner ærlig talt ikke hvorfor. Fordi jeg kalte en av lånera en hælvetes sytepave da han klaga over at han ikke hadde fått bøker? Eller fordi jeg kylte tastaturet i flatskjermen da kabalen ikke gikk opp? Var tilfeldigvis innom et begravelsesbyrå på hjemveien. De hadde noen skikkelig kule kister. Det var en kjekk ung mann som betjente meg, la spesielt merke til den hvite lekre halsen hans...

tirsdag, oktober 03, 2006

Stikk! (5)

Sjefen spurte om jeg er overarbeida og om jeg skulle holde meg hjemme noen dager. Det var da voldsomt til omsorg? Ved middagen skjelte jeg ut gubben fordi han hadde hatt for mye hvitløk i maten. (Er det rart jeg har dårlig appetitt?) Må forresten skaffe nye solbriller. Kan ikke huske at høstlyset kan være så skarpt.

mandag, oktober 02, 2006

Stikk! (4)

Dagen begynte litt på tverke. Krangla med en bilist som holdt på å kjøre på meg på Ringveien. Det eneste han hadde å komme med var at jeg sykla mot rødt lys. Deretter skjelte jeg ut en trafikkvakt fra Smestad skole som sto i veien for meg. Ha! Der fikk den lille snørrhovne sosseungen en lærepenge der, tenker jeg! Humøret var ikke helt topp på jobben heller. Burde kanskje ikke ha frest til sjefen bare fordi hun sa god morgen på en sånn irriterende smørblid måte?

søndag, oktober 01, 2006

Framtid 2

Eoin Colfer (han må forresten ha ekstremt dårlig musikksmak – bare hør sjæl) kommer her med sin 7 roman på norsk i tillegg til et par leseløver. Artemis Fowl-bøkene var en nødvendig fornying av fantasylitteraturen med sin elleville humor. Parasittjegeren er derimot ikke vellykket. Altfor hesblesende og masete. Forfatteren må skjerpe seg. (Og det er det jeg gidder å si om denne boka; karakteren blir etter mitt nyskapende system BLN

(På Google får du over en million treff på denne forfatteren, akkurat som om du ikke kunne ha funnet ut av dette selv!)

Framtid

Eirik Newth har skrevet sin første skjønnlitterære roman; Neopangea; En framtidsfabel.
Han har før skrevet over 15 faglitterære bøker, er årsaken til at han denne gangen velger å skrive skjønnlitterært at han da kan fabulere friere?
De som er med:
2 brødre
Foreldre (borte vekk, arrestert)
En vitenskapsmann
En kusine
Alskens rare skapninger
Vitenskapsmannen lager en tidsmaskin og boka fabulerer mye om tid, tidsmaskiner, å hoppe framover og tilbake i tid og problemer dette kan innebære. Tidsmessig beveger vi oss fra ca 2100 til 250 millioner år framover!
Våre helter kommer fra en totalitær stat der Selskapet Globale Sikkerhets-Systemer har makten. Hjernehjelmene gjør det mulig å disiplinere massene. I Neopangea, ca 250 millioner år i framtida møter vi en variert zoologi, blant annet oktingene, som er superintelligente i forhold til mennesker for eksempel. Oktinger er en organisme, bestående av mange personer uten individualitet. De er jo egentlig ganske kule... Det gjelder at leseren holder fokus hele tiden. Det regner jeg med at skikkelig interesserte gjør , boka er neppe beregnet for treige hjerner (som for eksempel min. )

Gutta møter ikke sine foreldre igjen i boka, bortsett fra i en parallellverden hvor foreldrene allerede har to barn som er helt like dem selv. TILSIER ikke sjangeren at du BURDE ha gjort det? GJØR ikke forfatteren det litt lettvint for seg her? Eller skal det komme flere bøker?
Omslaget minner om gamle guttebøker ala Heinlein. Både tidsmaskinen og noen gigantiske insekter er med på omslaget.

Det er også bilde av forfatteren på smussomslaget. Og da slår det meg; som et lyn fra klar himmel:
Er ikke forfatteren påfallende lik Stephen Hawking??? BEGGE er astrofysikere, BEGGE har briller, OMTRENT samme hårfrisyre og DESSUTEN er det noe med blikket. OK at det er forskjeller, Hawking kan ikke snakke (bortsett via en computer) mens Newth ikke har noen problemer her. MEN det er mere som likner: BEGGE har W i etternavnet sitt og EN TING TIL: BEGGE har AKKURAT samme antall bokstaver i fornavnet og etternavnet. Newth 5 + 5 og Hawking 7 + 7!!!! Kan det dreie seg om mutasjon? HAR alle som velger astrofysikk (hvanåihuleste dette faget egentlig innebærer) et felles gen? Eller er jeg helt på jordet? (Antakelig...)

På Google får et søk på Stephen Hawkin over 3 millioner treff mens Eirik Newth gir noe over 99 000 treff.

Med mitt nye karaktersystem (se under) får boka denne karakteren : JDD

Jeg lager et nytt karaktersystem

VG har terningkast, andre bruker tall fra 1-6. Her kommer mitt sinnrikt uttenkte system:

FFH : Fy Faenfornodritt Hodeneburderulleiforlaget. Denne brukes på skikkelige brølere!

SSG : Samme Gamle Greia. Denne brukes på all midt-på-treet-litteraturen. Som det egentlig ikke er no gæernt med altså, MEN... Sammegamlegreeiaomogomigjeeeeeennn! (For dem som vil synge med.) Siden denne garantert blir mest brukt har jeg prøvd å finne en litt bedre lydfil enn den forrige jeg brukte. Ingen skal si at jeg ikke viser omtanke for mine lesere!

JJJ :Jippie! Jippie! Jippie! Dette er det aller beste. Helt topp! Noe av det beste jeg har lest! Lydfila spilles på full guffe! Til gjengjeld er det ikke noen fare for at du får hørt den plagsomt ofte.

Og så må vi ha en for bøker som er bra men som ikke henger så høyt som det aller, aller beste jeg har lest! Men grunn til å Juble (relativt) Høyt i Sky. Du gjettet riktig, karakteren blir selvfølgelig JHS (Og som lydfil har jeg her valgt .... nettopp: En lerkefugl!)

Dessuten burde det være noe i mellom Samme Gamle Greia og Jubel Høyt i Sky. De bøkene som hever seg litt over det helt på det jevne men ikke nok til at JEG går bananas! Jajajaikkesåverst Det Der :JDD. Denne lydfila egner seg utmerker for egentlig ”allrighte” bøker. (Og de som er så historieløse at du lurer på hvorfor det er sauebreking på denne lydfila får heller lese her.)

Og helt til slutt må vi vel ha noe mellom FFH og SSG. Alle kan ha en dårlig dag; Bedre Lykke Nestegang. BLN (Jeg har prøvd å velge en lydfil som illuderer et oppmuntrende klapp på skulderen.)

Fra topp til bunn blir altså systemet slik:
JJJ
JHS
JDD
SSG
BLN
FFH

Enklere kan det (nesten) ikke bli! Og dette systemet skal jeg bruke heretter - helt til jeg går lei...

Stikk! (3)

Var på fest i går. Husker egentlig ikke noe særlig, men jeg pleier da ikke å ha slik hodepine? Og kanskje er jeg litt oppfarende i dag? Gubben påstår jeg er i overgangsalderen. Skjelte ut naboungene som laget et helsikes leven utafor blokka. (Jammen blei de overraska, hæ hæ hæ.) Drit lei alt det derre mølet om at unger må leke og ha det gøy! Sprøyt!