”Noen bok for barn er det likevel vanskelig å kalle dette”

Da jeg åpnet dagens Dagsavisa trodde jeg knapt mine egne øyne! Hele tre – 3- sider var satt av til barnebokanmeldelser. Noen husker kanskje at jeg for et par år siden gjorde et visst nummer av mangel på anmeldelser på barne- og ungdomslitteratur i Aftenposten og Dagsavisa og hvor den siste kom (enda) dårligere ut. Riktig nok har jeg ikke gjentatt de grundige undersøkelsene jeg gjorde da, men kan love at det fremdeles er temmelig skrint, så det er ikke rart at man skvetter litt til!

I alt anmeldes 6 billedbøker i dagens utgave. Bøkene som anmeldes er

• God natt, natt av Gro Dahle og Svein Nyhus
• Den lille tronen av Maryna Skibinska
• Hva liker Muskatt av Henriette Nilsen
• Schluuk av Rune Johan Andersen
• Skylappjenta av Iram Haq og Endre Skandfer

Og

• Gravenstein av Øyvind Torseter.

Og det er anmeldelsen av den siste boka jeg henger meg opp i. Overskrifta har den kanskje ikke helt originale tittelen ”Et eple om dagen” med undertittel ”Eple med voksenappell”. (!) Hele anmeldelsen er på ca en og en halv avisspalte, derav to tredjedeler beskrivelse av handlinga. (Nei, da! Ingen av anmeldelsene er lagt ut på nettet). Til slutt noen linjer med beskrivelse av bildene, hvor anmelderen konstaterer ”at Torseter er en dyktig tegner, er det ingen tvil om”. Så veit vi det.

Anmeldelsen slutter som følger:

”Noen bok for barn er det likevel vanskelig å kalle dette. Den faller utenfor både peke-, les - for - og les - selv - kategoriene, og passer antakelig bedre for design- og tegneopptatte voksne. Særlig for folk som liker epler. ”

Og det var denne passusen som får meg til å sette meg til tastaturet, selv om jeg egentlig burde ha skrevet julebrev og annet julefaenskap. NÅR skal avisanmelderne lære at

• billedbøker ikke BARE er for barn
• AT en billedbok MÅ vurderes på helt andre premisser enn bare for en bestemt målgruppe,
• at billedboka FORTJENER å bli anmeldt som en selvstendig sjanger,
• rett og slett som kunst!
• Og dessuten: hvis man setter seg ned med et barn og prøver å lese bøker som ”faller utenfor både peke-, les - for - og les - selv – kategoriene” (hva som nå måtte menes med det) , så KAN man få noen overraskelser! BARE prøv!

Hvis de fleste formidlere er like innsnevra (ja jeg BURDE kanskje ha uttrykt meg mer diplomatisk) som demonstreres her har billedboka særdeles vanskelige kår i Norge. (Takk og PRIS for innkjøpsordninga! Noe jeg har vært inne på før!) ) (Og apropos det : Boka er i tillegg til å være påmeldt innkjøpsordninga også blant årets utvalgte billedbøker 2009.)

PS: Siden jeg så smått har vært inne på julesysler: boka er en utmerket julegaveidé både for liten og stor, og det er ingen betingelse at mottakeren liker epler. Ei nødvendigvis heller være spesielt ”design og tegneopptatt”.

PS 2: Til slutt foreslår jeg at vi hisser oss litt ned med denne muntre Grand prix-sangen fra en relativt fjern fortid, framført av Monique Melsen. (For dem som ikke måtte vite det: Pomme er eple på fransk. )

PS 3: da jeg skulle linke til Dagsavisa oppdaget jeg at avisa jo heter Dagsavisen! Å giiiiid! Jeg har vært abonnent på denne avisa (avisen?) i en årrekke og har alltid levd i den villfarelse at avisa heter Dagsavisa - helt siden den skiftet navn fra Arbeiderbladet! Kan dette kalles selektiv dysleksi?

PS 4 er av de mindre vesentlige ting : ser på min rikholdige "etikettsamling" at Ø kommer etter Å. Antakelig ingenting Å gjØre med!

Spenningen stiger!

Og nå snakker jeg selvfølgelig om hvem som får Brageprisen i klassen barne- og ungdomslitteratur i år. Nominasjonene blir offentliggjort 2 november og jeg tipper – med forbehold om at jeg ikke har fått lest absolutt alle av årets bøker - at det blir noen av disse :

• Foten veit av Marry Prinsesse av Europa og Helena Ohlsson. En heftig bok!
• Mor og far i himmelen av Kjetil Walgermo. Eller går ikke det siden han sitter i juryen for skjønnlitteratur? Skjønt kanskje holder jeg heller en knapp på
• Forteljingar om Jolver av Rune Belsvik som går enda mer i dybden. (Tidligere blogget om begge her)
• Personlig håper jeg jo på Super av Endre Lund Eriksen, siden jeg var ”fødselshjelper” for denne boka! Dette er en av svært få bøker med blinde ungdommer i hovedrollen, om ei jente som er tøffere en toget. Og dessuten er boka skrevet med synshemmede ungdommer som konsulenter slik at den skulle være riktig også fra blindes synsvinkel. Hører dere Bragejuryen! (Eller har dere allerede tatt avgjørelsen, kanskje? IKKE for seint å ombestemme seg!)
• Akkurat nå leser jeg Landet under isen av Lars Mæhle, boka er en skikkelig fantasy-murstein, jeg blir ikke forbausa hvis den blir nominert. Ellers hadde jeg jo stor sans for
• Ingen som røyker hopper strikk av Linde Hagerup
• og Dummedagen av Tone Kjærnli.
• Jeg elsker deg av Hilde Hagerup skulle vel også ligge bra an.
• Og jeg hadde jo blitt skikkelig forundra for ikke å si sjokkert hvis ikke Maria Parr blir nominert for Tonje Glimmerdalen. (Maria Parr ble skandaløst forbigått sist gang hun ble nominert til Brageprisen, da var det Arn... eller glem det, jeg GIDDER ikke rippe oppi det igjen nå).

Og så var det billedboka, da. Jeg har lest SVÆRT få av årets billedbøker så her blir det hørrrm ... kvalifisert gjetning. Men kanskje det blir Gravenstein av Øyvind Torseter . En dødlekker liten sak med kreativt fargebruk. Omtalt på utmerket fransk her.

Ellers fikk nå jeg sansen for Det hjertet husker av Bjørn Sortland og Hilde Kramer. Denne boka lå på pulten min etter at jeg hadde landet fra hmmm... en foretningsreise. Boka handler i korthet om ei lita jentes møte med den dødssyke Frida Kahlo. Dette er en bok om sykdom, død og sorg men også om glede. Og om at sorgen er en del av gleden og omvendt. Og om vennskap. Dessuten er det kunstformidling av første klasse! Muligens forfatterens beste bok til nå i hans kunstformidlingsprosjekt. Hilde Kramer må vi heller ikke glemme! Illustrasjonene er fremragende, basert på Kahlos egen kunst og dessuten så vidt jeg kan skjønne fotografier. Det siste oppslaget i boka viser gleden på en SÅ genial måte! Egentlig burde jeg vel ha viet en egen bloggpost om denne boka, men det er grenser for hva man har tid til. Kan bare si som man sier i boligannonsene: den må sees! ( Jeg har også sett denne filmen om Frida Kahlo. Den kunne vel ha vært både bedre og verre. Og - jippie : Her fant jeg den sangen som gjorde slikt inntrykk i filmen! Sangerinnen er Fridas landsmanninne Chavela Vargas og da blei jeg jo frista til å legge ut enda en sang men nå, NÅ, kom jeg jo helt ute på viddene igjen!)

Så : Hvis jeg skal gjette hvilke fire bøker som blir nominert og som det konkurransemennesket jeg er så skal jeg jo det, blir det disse :

• Tonje Glimmerdalen (Den skulle vel være bankers)
• Forteljingar om Jolver
• Jeg elsker deg av av Hilde Hagerup eller ... nei for resten : jeg tipper Foten veit!
• Og antakelig en billedbok. Og da tror jeg at jeg gjetter på Det hjertet husker.

Og hvilken bok som vinner til slutt?
Tonje Glimmerdalen! (Hvem ellers?)

Men EGENTLIG så driter jeg i hele Brageprisen.
EGENTLIG driter (beklager det uakademiske uttrykket) jeg i litteraturpriser i det hele tatt!
Det går da for pokker ikke an å konkurrere i kunst og litteratur!


Men LITT morro er det likevel...