Viser innlegg med etiketten Selma Lagerlöf. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Selma Lagerlöf. Vis alle innlegg

søndag, juni 22, 2014

On the road - again

Regner med at flere av mine blogglesere har revet seg i håret i ren og skjær frustrasjon: hvor fanden bliver det av den årlige reportasjen om Fruerne Lande og Frisvolds årlige litterære utflukt? Har Fru Landes Toyota segnet om? Finnes det ingen litterære reisemål igjen?  Eller er de blitt uvenner?

På ingen måte, men denne gangen valgte de to dannede fruer å prioritere litt anderledes;  de besøkte   to kunstnerhjem.

Men - på veien hjem til Oslo etter en alldeles vellykket kulturtur ble det total bråstopp!

Fru Frisvold : "Men, dette stedet heter jo Jerusalem. Kan det ha noe med Selma Lagerlöfs bok å gjøre? "

Fru Frisvold ( litt seinere): Neimen, dette stedet heter Nås. Og det står at det var her handlingen i Jerusalem av Selma Lagerlöf finner sted!!!

Fru Lande: Ja, men da må vi jo stoppe!

Og det gjorde vi altså. 


Her et tilfeldig bilde av bygda Nås, som etter siste oppdatering av wikipedia (2010) har 417 innbyggere.
 
Her er Västerdalselva som Stor-Ingmar kaster seg uti for å redde noen barn som holder på å forulykke i fossene - med ( for ham) døden til følge! Som det framgår av bildet er forholdene mer idylliske denne junidagen enn i boka og filmen.


 Hvert år spilles Ingmarsspelen til minne om denne romanen, som bygger på faktiske begivenheter.

Her er scenen for de omtalte spelen. I følge en hyggelig dame vi møtte som først trodde at vi var Jehovas vitner (!!!) er dette de opprinnelige bygningene som Selma Lagerlöf så for seg at Ingmar bodde, og som nå er flyttet hit.

Etter denne interessante opplevelsen var tida moden for et kafebesøk. Kaféen hadde ikke åpnet, men det var "inget problem" . Kaffen var nesten klar og eplekaka var ferdig bakt.


 Og her sitter Fru Lande og koser seg med godsakene før ferden går videre. Vel fortjent!

søndag, juli 05, 2009

Selma og Tove

Når jeg sitter og leser Vivi Edströms biografi om Selma Lagerlöf kan jeg ikke unngå å sammenlikne med en annen av mine absolutte favorittforfattere, nemlig Tove Jansson. Av det jeg etter hvert veit om Selma Lagerlöf og det noe mindre jeg veit om Tove Jansson kan jeg i hvert fall si følgende:
  • Begge hadde et nært forhold til sine fedre, selv om disse var svært egosentriske.
  • Begge fedrene var litt drømmeriske og upraktiske kunstnertyper. Selmas far var opptatt av eventyr og sagn og Toves far var billedhugger.
  • Selmas far var svært glad i overdådige fester og bursdagen den17 august ble alltid feiret med brask og bram. Disse festene på Mårbacka var legendariske.
  • Også Tove Janssons far var en festglad herremann, noe som i høy grad gjenspeiler seg i bøkene fra Mummidalen, for eksempel høstfesten i Trollmannens hatt.
  • Toves far var modell for Mummipappa og Selmas far var også modell for flere litterære skikkelser i HENNES verker.
  • Selma viste stor sjenerøsitet overfor sine ansatte og tok også inn flere arbeidsfolk enn hun trengte og strengt tatt hadde råd til. Hun tok også hånd om en foreldreløs gutt.
  • Også Mummifamilien tar til seg hjemløse barn, og det er alltid plass til en til i huset. Både Mårbacka (Selmas hjem) og Mummihuset er sørgelig upraktiske.
  • Både Tove og Selma foretrakk kvinner.
  • Og som Selma og Sophie Elkan bega også Tove seg ut på lang reise sammen med sin livsledsagerske Tuulikki Pietilä. (Skjønt ikke så mange reiser som Selma og Sophie).
  • Begge hatet Hitler og nazistene.
  • Begge skrev både for barn og voksne men nå begynner jeg kanskje å dra det litt langt.
  • Dessuten har Tove Jansson fått både Selma Lagerlöfs litteraturpris og Nils Holgerssonplaketten, en pris som er en belønning ”för framstående författare i Selma Lagerlöfs anda”. Derimot har Selma av naturlige årsaker ikke mottatt Tove Janssons - priset.
  • Og jeg tror nok at den vakre kjærlighetsvisa Höstvisa ville ha appellert sterkt til den svært så pasjonsrike Selma Lagerlöf.
  • Det er sikkert også mye som skiller men det får andre ta seg av.

tirsdag, juni 02, 2009

Skikkelig tabloide greier

Da jeg oppdaget at jeg hadde gått glipp av første del av den svenske serien Selma og Sophie blei jeg ordentlig gretten! Men etter å ha sett den andre og siste episoden er jeg egentlig bare glad til!
Handlinga i episode to går i korthet ut på at Selma Lagerlöf skal få Nobelprisen, hun reiser til Stockholm sammen med sin kjæreste Valborg Olander, her dukker Sophie Elkan også opp og det blir sjalusitrøbbel. Siden jeg nettopp leser Selma Lagerlöf - livets vågspel (Natur och Kultur 2002) av Vivi Edström, veit jeg litt om dette, og jo : akkurat det stemmer. Men kan ikke si at jeg tror på den "såpevrien" filmen viser.

Men at Selma Lagerlöfs tidligere fostersønn, Nils Holgersson, presset henne til å skrive Nobelpristalen på nytt fordi han ikke likte den feministiske vrien i talen stemmer derimot ikke i det hele tatt! Som pressmiddel bruker han i følge filmen noen brev han har stjålet fra Selma Lagerlöf hvor altså Sophie skriver om sin kjærlighet til den store forfatterinnen. Og for å unngå skandale skriver Selma da en helt ny tale!

Bare oppspinn fra ende til annen! Selma fikk Nobelprisen i 1909. I 1914 er fostersønnen 12 år, (s 447 i Edströms bok) det vil si at han bare var 7 år da Nobelprisen ble utdelt! I voksen alder utvandret han til Amerika, og Selma sendte flere brev til ham der, noe hun neppe hadde gjort hvis han hadde behandlet henne slik filmen påstår.

Jeg KAN akseptere at man velger ut NOEN historier fra Selmas lange liv, og en viss dikterisk frihet kan produsenten kanskje tillate seg, men denne historien helt tatt fra lufta blir for drøy! Finnes det ingen grenser for hva slags sprøyt man kan finne på om en person som ikke lenger har muligheter til å forsvare seg selv der hun ligger i sin grav! Hvis ikke svenskene greier å lage bedre dramatisering om en av de største forfattere gjennom tidene enn dette tabloide mølet burde de ha droppet hele greia! Jubileum eller ikke.
Måtte Selma gjenoppstå som ett av de mest grusomme spøkelsene fra bøkene sine og skremme vettet av hele gjengen!

PS: har forstått det slik at svenskene i dag ikke har det store forholdet til Selma Lagerlöf. Kan det være fordi de er blitt tvangsfora med denne boka på skolen? For den ER jo litt drøy som barnebok. Eller som Vivi Edström sier : innimellom er den ”tråkig”! Boka er som kjent kommet ut i flere utgaver og Selma selv forkortet den i en seinere utgave sammen med Valborg Olander!

PS 2: her har dere forresten Selma Lagerlöfs tale i sin helhet, og ikke bare et utdrag som i filmen. Dette er en av de beste taler som er blitt skrevet, og i følge Edstrøm er det den eneste Nobelpristalen som blir husket i dag.

PS 3 : jeg kan forresten varmt anbefale denne boka for alle som liker Selma Lagerlöfs bøker!

tirsdag, november 20, 2007

Hvem har bursdag i daaaag?

Selma Lagerlöf hadde blitt 149 år i dag. Det ville jo ha vært en sensasjon men jeg antar at svenskene firar så det förslår til neste år. Jeg veit nesten ikke hvilken av bøkene jeg liker best, men kan trygt anbefale alle.

Her har du talen
som Selma Lagerlöf skrev da hun fikk nobelprisen i litteratur. Jeg tror ikke at vi skal la oss lure altfor mye av den ydmyke formen for da hun først ble forespeilet at hun måtte dele Nobelprisen med en mannlig forfatter forlangte hun å få den alene. Ellers ville hun ikke ha den. Og det hadde da i tilfelle vært nok en skamplett på Nobelkomiteens historie.

Jeg vil anbefale alle å lese talen, jeg kan vanskelig tenke meg at det er blitt holdt noen bedre tale i forbindelse med noen Nobelprisutdeling. Eller andre prisutdelinger for den delen

Selma var svært glad i sin far selv om han kjørte hele barndomshemmet Mårbacka på dunken. Og i talen gir hun ham mye kred for at hun er blitt forfatter, det var han som førte henne inn i eventyrene og litteraturens verden.

Selmas ”goda vän och resekamrat, som inte bara förde mig till södern och visade mig all konstens härlighet, utan också gjorde hela livet ljusare och rikare!” er nok Sophie Elkan som i flere år bodde sammen med henne på Mårbacka. De hadde et svært nært forhold, noe blant annet brevene i boka Du lär mig att bli fri vitner om. Nå var jo også Selma svært knyttet til Valborg Olander, noe brevene i boka ”En riktig författarhustru” viser.
”ibland försöker jag tro att jag bara älskar din godhet och din omtanke om mig och din trohet och allt sådant andligt, men det är inte bara detta, det är allt det andra också. Måtte vi snart kunna få vara lyckliga med hvarandra och glömma hela världen”.
Her kan vi også lese at "trots de starka känslorna fick Valborg kämpa om Selmas uppmärksamhet med författaren Sophie Elkan. Ja, det var ett riktigt triangeldrama med mycket svartsjuka och ibland rena utbrott”.

Sophie døde 19 år før Selma og da Selma selv lå for døden ville hun tilbringe sine siste dager inne på Sophies rom omgitt av dennes bilder og møbler. Og da var det Valborg som satt trofast ved hennes side. Vakkert hva!

Selma ble født med en hofteskade, og det hevdes at dette var grunnen til at hun ikke ble gift. (Tull og tøys!) Og det faktum at hun var ugift gjorde at hun kunne konsentrere seg helt om skrivingen. (Og akkurat det kan det jo kanskje være noe i.)

Og nå kommer vi til løsningen på min siste gjettekonkurranse :
I boka ”Mårbacka” forteller Selma at hun ble helt lam da hun var barn, men da hun en dag fikk øye en påfugl ble hun så ivrig at hun reiste seg og begynte å gå igjen. Siden fikk hun et helt spesielt forhold til denne eksotiske fuglen og på Mårbacka hadde hun alltid påfugler i et stort bur. Hver sommer er det fremdeles påfugler i det samme buret. Disse blir alet opp i Annefors, og på Mårbacka pleier det å være to stykker (en av hvert kjønn) i sesongen. Og hvis de er riktig heldige kommer det kyllinger også! Men nå er det noen mer hjemlige fugler som føler seg litt tilsidesatt her, vi får vel ikke fred før vi slipper dem til! (Takk takk det holder nå!)

Jeg hadde vel trodd at noen av mine lesere hadde greid å løse gåten, men dette innslaget viser at svenskene ikke er det spor bedre når det gjelder kunnskaper om denne store forfatterinnen.

Her er en websida til Selma Lagerlöfselskapet. Lurer på om Selma selv hadde blitt imponert? Eller hadde hun funnet den litt informasjonsfattig i forhold til den fancy grafikken.

Og så lurer jeg fælt på hvordan fr. Lagerlöf hadde likt at et spa er blitt oppkalt etter henne. Ikke helt i Selmas ånd er jeg redd.

Eller hva med Quality Hotell Selma Lagerlöf ?

Et søk på google gir ”omlag 483 000 treff som inneheldt "Selma Lagerlöf" (Hvis vi begrenser søket til for eksempel japansk må vi nøye oss med 26 treff. Uansett . Selma is the greatest!

PS: Ja, jeg veit hvordan man legger ut hele you-tube-ruta på en bloggpost men da ser det så rotete ut på bloggen.