I anledning dagen

2013 IDAHO Project 'One Fine Day'

Lettlest, en krevende sjanger

Og SÅ har jeg lest noen kilo med lettlestbøker igjen. Lettlestsjangeren er krevende. Ikke bare å SKRIVE gode lettlestbøker for  jammen kan det være en prøvelse å lese dem også. Mange lettlestbøker er uhyre intetsigende. Regner med at det er en viss utfordring å lage en god begynnelse, et høydepunkt, en skikkelig avslutning og dessuten personskildringer som sitter på få sider.

LESELØVER

Først noen leseløver igjen. Eldrid Johansen har skrevet et par grøssere; Jenta fra den andre siden og Den onde busken, begge med en temmelig søkt slutt. Dessuten er illustrasjonene stive og glorete.

Da likte jeg Lekser er kjipt av Janne Aasebø Johnsen – også en leseløve altså - bedre. Det er en stund siden jeg leste denne boka men den handler altså om ei jente ( 4- klassing) med dysleksi. Kjipt nok, men ingen stakkarsliggjøring her, og jentungen blir framstilt med bein i nesa. De tegneserieaktige illustrasjonene har også en mer stødig strek enn i de forrige bøkene. Fortellerstemmen ( jeg-person) fungerer godt.

En virkelig virtuos er jo Lisa Aisato, som har illustrert Fotballskoene av Brynjulf Jung Tjønn, en bok i serien Løveungene. Aisatos illustrasjoner gir virkelig fart til handlinga. Noen vil kanskje si at gutta blir påfallende lik Karius og Baktus, neppe tilsikta. I serien Løveungene er illustrasjonene like uunnværlige som teksten.

Det var dagens leseløver, så over til Aschehoug.

LESEHESTER

I serien Lesehesten ( den hvite) finner vi Sam og Noa vil fange huggorm av Karin Kinge Lindboe. Og da går det som det må. En bokstavelig talt jordnær og passelig dramatisk bok, hvori opptatt litt kunnskapsstoff om dette krypdyret.

Ganske vellykket som nybegynnerlesning er også Lena lager parfyme av Ida Jackson.  ( Også dette en hvit Lesehest-bok. Vanskelighetsgradene på de forskjellige fargene i denne serien får dere heller finne ut av sjæl. ) Et forsøk ( parfymelaging altså) som ender i ei skikkelig gørre. Lene er ei riktig handlekraftig 7 – åring som ikke gir seg så lett. Ellers ser det ut som at forlaget har lagt seg spesielt i selen for å finne gode illustratører til denne serien.


LETTLESTE FAKTABØKER 

Er Omnipax startfasen med en lettlestserie med faktabøker? Til nå er Fakirer av Bengt-Erik Engholm og Mumier av Malin Lilja kommet ut, begge bøkene oversatt fra svensk og med spenstige illustrasjoner av Jojo Falk. Bøkene tar utgangspunkt i barns ståsted og hva det kan være grunn til å anta de synes er interessant. Passe ekkelt og spektakulært!

OGSÅ FOR UNGDOM

Elefanten i rommet av Kari Saanum henvender seg til eldre barn eller ungdom. Temaet er alkohol i familien. Boka har fått støtte fra Leser søker bok og er særdeles enkel i stil og oppsett. Noen ganger har jeg lurt på om enkelte Leser søker bok – støttede ungdomsbøker kan være vanskelig tilgjengelige for lesere uten lesetrening (som for eksempel de ellers utmerkede bøkerne av Tor Fretheim) fordi det blir for mye å lese mellom linjene. Dette skulle derimot ikke være noe problem med denne boka.

Serumsekspressen av Geir Svardal ( også en omnipax-bok) er vel strengt tatt ikke noen lettlest-bok i den forstand, men kan fungere for ungdom som mangler lesemotivasjon. Her er action for alle penga. Selma 10 år er blitt bitt av en mink og trenger et serum, men så er det altså storm og all verdens hindre for at hun kan få dette serumet i tide. Helten er en 19 år gammel rallykjører som med hjelp av politiet ( kanskje ikke helt realistisk men pytt) og en kartleser, ei ung jente, kjører fra Oslo til Kristiansund for å komme fram med serumet i tide. Heller ikke dette noen stor litteratur men det skjer akkurat så mange forviklinger og ulykker at det blir skikkelig både gripende og spennende. Forfatteren er selv aktiv i racerbilmiljøet, og det merkes at han har kjennskap til det han skriver om. Kan legge til at han også slår et slag for Aukrusts artige univers med Ludvig og Solan i spissen. Kanskje for å inspirere til videre lesning.

PS: dette er på ingen måte et fullstendig oversikt over lettlestbøker utkommet den siste tida. Det skal da også noe til.

Skal si tida går....

Bare å avfinne seg med det ...

Huldre, troll og dvergzfinxer

Alva og Ormekongen er skrevet av Ingrid Wreden Kåss og dette er hennes første bok. Hovedpersonen, Alva 12 år, bor hos noen slemme fosterforeldre som eier en pub hvor hun må jobbe tidlig og seint. Foreldrene ble kidnappet da hun var 4 år gammel, og disse frister tilværelsen hos geriljaen langt inne i jungelen hvor de har utviklet seg til habile bridgespillere (!) . Alva har en venn, Pelle, som heller ikke har det enkelt og som introduserer henne for eventyr og fantasi. Nødvendigheter av fantasi og fortellinger er da også et viktig budskap i boka.

Via omstendigheter jeg kanskje ikke bør røpe her kommer Alva til fantasyverdenen. Inne i berget møter hun tusser, troll og huldre. Alva er utpekt til å redde barna ( og dermed eventyrene også i vår verden) som er tatt til fange av den stygge Ormekongen, som alle skjønner et farefylt oppdrag.

Fortellingen har en god del humor, hvilket er en positiv ting, ikke minst i en såpass forslitt sjanger som fantasy, men - den er aaaaaaaltfor laaaaaang! Her er det mange ”darlingser” som burde vært ”killed”, og mange unødvendige gjentakelser og forklaringer. Forfatteren burde også ha stolt mer på leserens forståelse av budskapet eller rettere sagt budskapene for hun har mye på hjertet. Si meg, hvor HAR forlagsredaktøren vært hen?

Det er også en litt pussig blanding fra ulike fantasyverdener, i tillegg til det persongalleriet vi finner fra norske eventyr, som tusser, troll, huldre, vetter, marer etc finner vi vampyrer, zfinxer ( for eksempel dvergzfinxen Dolly) pantere og slanger med mer. De små morsomme minisjørøverne som herjer rundt i badestampen da Alva tar seg et bad inne i berget er jo artige, men også litt pussige anakronismer. Det samme kan man si om den rosa nipsehunden tilhørende en strikkende (!) mare.

Landet heter Sagalia, litt usikkert om det er trykk på første eller andre stavelse.

Boka er på 451 sider, og jeg har lest de 256 første sidene og rundt 50 sider på slutten. Pernille har med all sannsynlighet lest hele boka og har skrevet en utmerket anmeldelse i barnebokkritikk.no.

Av mangel på norske zfinxer legger jeg her ut et bilde av en zfinx som troner over en gate i  Paris, dessverre husker jeg ikke hvilken. 

Hvorfor får ikke norske forfattere (og forlag) dreisen på denne sjangeren? Mens det titt og ofte kommer ut gode REALISTISKE norske barne- og ungdomsbøker glimrer den riktig gode norske fantasyboka med sitt fravær. Et hederlig unntak er Landet under isen av Lars Mæhle som også fikk Kulturdepartementets pris for beste barne- og ungdomsbok utkommet i 2009. Andre unntak er Tore Hansens beste bøker fra Skogland ( disse var heller ikke så UHORVELIG lange) , men da må vi helt tilbake til slutten av 80-tallet. Og så bør vi vel heller ikke glemme Tormod Haugens bøker enda noen år før.

Årsaken kan være at dette er en SVÆRT krevende sjanger. Det gjelder å bygge opp en intrige, lage troverdige personskildringer og på alle måter skape et univers som overbeviser leseren. Dessuten bør en vellykket fantasybok ha en touch av magi, og helst litt humor og originalitet.

I anledning dagen

Auf, auf zum Kampf zum Kampf