Lettlest, en krevende sjanger

Og SÅ har jeg lest noen kilo med lettlestbøker igjen. Lettlestsjangeren er krevende. Ikke bare å SKRIVE gode lettlestbøker for  jammen kan det være en prøvelse å lese dem også. Mange lettlestbøker er uhyre intetsigende. Regner med at det er en viss utfordring å lage en god begynnelse, et høydepunkt, en skikkelig avslutning og dessuten personskildringer som sitter på få sider.

LESELØVER

Først noen leseløver igjen. Eldrid Johansen har skrevet et par grøssere; Jenta fra den andre siden og Den onde busken, begge med en temmelig søkt slutt. Dessuten er illustrasjonene stive og glorete.

Da likte jeg Lekser er kjipt av Janne Aasebø Johnsen – også en leseløve altså - bedre. Det er en stund siden jeg leste denne boka men den handler altså om ei jente ( 4- klassing) med dysleksi. Kjipt nok, men ingen stakkarsliggjøring her, og jentungen blir framstilt med bein i nesa. De tegneserieaktige illustrasjonene har også en mer stødig strek enn i de forrige bøkene. Fortellerstemmen ( jeg-person) fungerer godt.

En virkelig virtuos er jo Lisa Aisato, som har illustrert Fotballskoene av Brynjulf Jung Tjønn, en bok i serien Løveungene. Aisatos illustrasjoner gir virkelig fart til handlinga. Noen vil kanskje si at gutta blir påfallende lik Karius og Baktus, neppe tilsikta. I serien Løveungene er illustrasjonene like uunnværlige som teksten.

Det var dagens leseløver, så over til Aschehoug.

LESEHESTER

I serien Lesehesten ( den hvite) finner vi Sam og Noa vil fange huggorm av Karin Kinge Lindboe. Og da går det som det må. En bokstavelig talt jordnær og passelig dramatisk bok, hvori opptatt litt kunnskapsstoff om dette krypdyret.

Ganske vellykket som nybegynnerlesning er også Lena lager parfyme av Ida Jackson.  ( Også dette en hvit Lesehest-bok. Vanskelighetsgradene på de forskjellige fargene i denne serien får dere heller finne ut av sjæl. ) Et forsøk ( parfymelaging altså) som ender i ei skikkelig gørre. Lene er ei riktig handlekraftig 7 – åring som ikke gir seg så lett. Ellers ser det ut som at forlaget har lagt seg spesielt i selen for å finne gode illustratører til denne serien.


LETTLESTE FAKTABØKER 

Er Omnipax startfasen med en lettlestserie med faktabøker? Til nå er Fakirer av Bengt-Erik Engholm og Mumier av Malin Lilja kommet ut, begge bøkene oversatt fra svensk og med spenstige illustrasjoner av Jojo Falk. Bøkene tar utgangspunkt i barns ståsted og hva det kan være grunn til å anta de synes er interessant. Passe ekkelt og spektakulært!

OGSÅ FOR UNGDOM

Elefanten i rommet av Kari Saanum henvender seg til eldre barn eller ungdom. Temaet er alkohol i familien. Boka har fått støtte fra Leser søker bok og er særdeles enkel i stil og oppsett. Noen ganger har jeg lurt på om enkelte Leser søker bok – støttede ungdomsbøker kan være vanskelig tilgjengelige for lesere uten lesetrening (som for eksempel de ellers utmerkede bøkerne av Tor Fretheim) fordi det blir for mye å lese mellom linjene. Dette skulle derimot ikke være noe problem med denne boka.

Serumsekspressen av Geir Svardal ( også en omnipax-bok) er vel strengt tatt ikke noen lettlest-bok i den forstand, men kan fungere for ungdom som mangler lesemotivasjon. Her er action for alle penga. Selma 10 år er blitt bitt av en mink og trenger et serum, men så er det altså storm og all verdens hindre for at hun kan få dette serumet i tide. Helten er en 19 år gammel rallykjører som med hjelp av politiet ( kanskje ikke helt realistisk men pytt) og en kartleser, ei ung jente, kjører fra Oslo til Kristiansund for å komme fram med serumet i tide. Heller ikke dette noen stor litteratur men det skjer akkurat så mange forviklinger og ulykker at det blir skikkelig både gripende og spennende. Forfatteren er selv aktiv i racerbilmiljøet, og det merkes at han har kjennskap til det han skriver om. Kan legge til at han også slår et slag for Aukrusts artige univers med Ludvig og Solan i spissen. Kanskje for å inspirere til videre lesning.

PS: dette er på ingen måte et fullstendig oversikt over lettlestbøker utkommet den siste tida. Det skal da også noe til.

”You’ve got to do the right thing”

Maja Mill helt tilfeldigvis meg av Bjørn Olav Hammerstad er en litt pussig bok med et klart moralsk budskap. For å sitere forlagsreklamen:

”Boken formidler på en realistisk måte menneskets, og også barnets, evne til å fange opp en indre uro, lete etter- og ansvarliggjøre seg selv, og i møte med klokskap erfare sannheten i Ibsens ord: ”Lykke, det er først og fremst den stille, glade, trygge følelsen av skyldfrihet."

Videre har forlaget for sikkerhets skyld lagt til et PS;
”Boken har et allment innhold/ er ikke forkynnende.”

Budskapet i boka er som følger:

• Du skal ikke lyve
• Ikke komme for seint på skolen
• Ikke skulke
• Og gjøre opp for seg hvis man har gjort noe galt.

Ikke vanskelig å være enig i noen av disse punktene, men det skal vel noe til å lage stor litteratur av det. Jeg lurer litt på hvor bekvemme unge lesere føler seg når de blir utsatt for såpass mange imperativer. Boka har 40 (!) kapitler, mange av kapitteltitlene med en klar formaning, noen (heldigvis) med litt humor.

Hovedpersonen er rundt 10 år. Hvor sannsynlig er det egentlig at et barn i den alderen tror at Sherlock Holmes eksisterer i virkeligheten? Jeg er også litt i tvil om 10-åringer kan få seg til å tro at en rektor prøver å kvitte seg med dårlige elever for å heve nivået slik at skolen kommer bedre ut av det på nasjonale prøver. Bokas beste side er fortellerstemmen, forfatteren har fått et ganske godt tak på jegpersonen, men handlinga burde vært stramma en god del inn. Likevel har boka fått ganske mye oppmerksomhet, blant annet er den med i Leselystaksjonen og Lydbokforlaget har produsert boka som lydbok.

KK GID 4 ever av Janne Aasebø Johnsen har også et klart budskap; mobbing i digitale medier og nettvett. Hovedpersonen (Vibeke) er 13 og altså noe eldre enn hovedpersonen i den forrige boka. Det er tydelig at hun er forfatterens talerør. Mens Maja Mill må ledes inn på den rette vei (av de voksne som veit best) er det Vibeke som her er den som ordner opp og prøver å snakke kompisen til fornuft. Også denne boka er fortalt i første person, fortellerstemmen er troverdig og levende og boka er ganske fengende.

Vibeke bruker er en del slanguttrykk, og bruk av slang i barne- og ungdomsbøker KAN jo være litt risikabelt, men får håpe at forfatteren kjenner ungdomsspråket bedre enn meg. Jeg reagerer også på noen litt pussige ”stavefeil” ; hun bruker konsekvent ”vaffal” og ”ånkli” mens teksten ellers er riktig stavet.

Også KAN man kanskje lure på om ikke onkel politi burde kjenne til mulighetene for å sende mailer fra andres PC-er med hjelp av hacking, uten at Vibeke – etter at hun ved en tilfeldighet selv oppdaget denne metoden – må streve for å overbevise politiet - for å reinvanske kameraten. Men dette kan kanskje stå på kontoen for dikterisk frihet. Dette er forresten andre boka om Vibeke og vennene hennes mens det ser ut som at Bjørn Olav Hammerstad er debutant.

Tittelen på denne bloggposten er et Malcolm X-sitat som filmtittelen Do The Right Thing av Spike Lee fra 1989 er inspirert av. Dette er kanskje den beste filmen av denne filmskaperen. Så da kan vi jo se litt på traileren før vi gir oss. Eller forresten, når vi likevel har beveget oss såpass langt vekk fra norske barns hverdag kan vi kanskje avslutte med Do The Right Thing av hip hop-gruppa Redhead Kingpin and the F.B.I. , også fra 1989.