mandag, mars 31, 2008

Hvorfor driver jeg nå egentlig med dette

PÅ TIDE Å GJØRE OPP STATUS
(Edit februar 2010 : kan vel legge til at det meste av det som står her gjelder fremdeles! Dermed ingen grunn til å lage noen ny bloggpost!)
Dette er bloggpost nr 500 på Elis lesebabbel – under forutsetning at jeg har regna riktig! Skal ikke gjøre noe stort leven av akkurat det men kanskje på tide å gjør en oppsummering så langt. Hensikten var at bloggen skulle være et ”forum for folkelige og spontane meningsutvekslinger om bøker, litteratur og beslektede emner” og jeg synes fremdeles at jeg er tro mot denne opprinnelige intensjonen. Så får vi se hvor lenge jeg gidder å holde på!

BLOGGENS MÅLGRUPPE
er alle som er interessert i bøker. Selv om jeg skriver mest om bøker for barn og ungdom er bloggen EGENTLIG beregnet for voksne som av en eller annen grunn er interessert i barn- og ungdomslitteratur. Men har selvfølgelig ingenting i mot yngre lesere.

MEST OM LITTERATUR
Jeg skriver om de fleste bøkene jeg leser, både voksen – og barne- og ungdomslitteratur. Siden jeg har lest såpass mye er jeg etter vært blitt ganske selektiv, og ser ingen grunn til ikke å skrive hva jeg mener. Debutanter prøver jeg å behandle pent. Men hender jeg retter skyts mot forlagene som sitter med ansvaret.

KVALITATIV SYNSING?
Min bakgrunn er som følger: Jeg er utdannet bibliotekar med eksamen fra 1979 og lest ”det meste” av det som er kommet ut av barne- og ungdomslitteratur siden. Og en god del av det som kom ut før. Ellers har jeg ingen formell litteraturkompetanse, bortsett fra noen småkurs i ny og ne. Jeg mener likevel at jeg har en viss peiling, uten at dette på ingen måte er noen garanti for deg, kjære leser!

KOMMENTARER? JATAKK!
Kommentarer forhøyer enhver bloggpost! På denne bloggen kan alle – også anonyme (uten egen blogg eller google-konto) - kommentere, og for at også blinde skal ha muligheten har jeg droppet ordbekreftelsen. (Svært sjelden jeg får spam-kommentarer.) Det er faktisk noe av vitsen med hele greia. At dette ikke skal være noen enveiskommunikasjon. Men et forum for folkelige og spontane meningsutvekslinger. Terskelen skal være lav for å kommentere! Alle kommentarer kommer rett til min mailadresse, uansett hvor gamle bloggpostene er. Så jeg får med meg alt!

SKOLELEVER
som snubler over bloggen min bør vite at verken denne bloggen eller wikipedia er pålitelige kilder. Hvis du mener jeg er en sur gammel kjerring når jeg kritiserer favorittboka di har du sikkert rett.

ANDRE TING DU KAN FINNE HER
Alt fra salamandernes skjebne i Besserudtjernet til det meste. Etter at jeg oppdaget youtube og fant ut hvor enkelt det er å legger ut videoer på bloggen har jeg startet en ny serie:

HØYDEPUNKTER FRA MITT UMUSIKALSKE ROTEHUE
Hver mandag – så lenge jeg ikke går lei - legger jeg ut musikk som jeg drar frem fra glemselen eller rettere sagt underbevisstheten. Jeg er opptatt av tilgjengelighet på nett for alle. Derfor legger jeg også ut linken til videoen slik at også leselistbrukere (en list med blindeskrift koblet til PC-en) skal ha muligheter til å få med seg videoen. Jeg vil oppfordre alle som legger ut youtube-videoer til å gjøre det samme. Er det for mye forlangt! ? Her en blogger som har fulgt oppfordringen.

SJANGERBLANDING
Noen ganger lar jeg fantasien løpe litt løpsk. Slik som her. Da hender det at jeg får litt kjeft, men regner med at de fleste klarer å skille mellom fakta og fiksjon. Har holdt meg på matta en god stund nå, men ingen skal føle seg trygge!

KJEDELIG LAYOUT?
Denne bloggen har ikke gjennomgått store visuelle forandringer siden starten. Med unntak av noen små justeringer er bloggen fremdeles orange. Og slik skal den forbli så lenge blogspot gjør det mulig for meg.

ILLUSTRASJONER
finner du ikke på denne bloggen. Men du kan gå inn på Elis billedbabbel, tidligere Elis babbel. Her legger jeg fra tid til annen ut fotografier tatt med mitt digitale kamera.

MÅLFØRE
Noen har spurt meg hvorfor jeg noen ganger skriver på nynorsk.Dersom eg skriv om nynorske bøker skriv eg sjølvsagt på nynorsk. Eg freistar å skrive så korrekt som mogleg. Noen ganger faller jag för frästelsen att skriva på svenska, om det faller sig så. Da garanterer jeg ingen ting.

OPPDATERINGER
Man kan vel ikke akkurat klage på antall bloggposter, pr dato har jeg skrevet 64 poster bare i 2008. Noen ganger kan det ta noen dager til neste oppdatering for plutselig å komme flere nye poster på no time! Reineste ketchupflaska altså. Sorry for dere som har sjekket forgjeves men det er noe som heter RSS. Og så kan man visst abonnere, det er muligens det samme.

FOR ORDENS SKYLD
Denne bloggen er noe jeg holder på med på fritida, med en privat maskin. Og representerer kun meg selv. Hvis (eller kanskje mer korrekt når) jeg dummer meg ut er det bare meg selv det går ut over. Jeg kan ha en røff stil men er opptatt av å unngå sjikane og ellers oppføre meg som folk. Hvis jeg skulle komme til å bruke et stygt ord er det sikkert en god grunn til det. Jeg er tross alt ingen pusekatt!

Hey Joe!

13 år gammel hadde jeg min største musikalske opplevelse noensinne. Da så jeg Jimi Hendrix framføre Hey Joe på TV og siden har ikke livet mitt vært det samme. Her kommer en fantastisk versjon av den samme låta framført av Willy Deville. Nei, den er ikke bedre, men annerledes.



Linken her
Han er også den eneste jeg veit om som kler bart og outrert hockeyfrisyre. I rein pietet kan jeg jo heller ikke la være å ta med Jimi Hendrix versjon, muligens den samme som jeg så på svensk TV i 1966.

(Folkens! Det var bare tre medlemmer i bandet inkludert Hendrix himself! Hvordan kan det være mulig!)

Kanskje ikke helt nødvendige kunnskaper

  • Braanivärldar uppstår av intet som bubblor
  • Zenergi är energi man får från månen
  • Hjärtat bildar sine egna celler
  • Grapefruktjuice håller hjärnan smidig
  • Världsalltets svarta natt, då inga stjärnor ännu hade tänts, varade i 400 miljoner år.
  • Spindeln har en parasit som får den att spinna en puppa åt dens larv, til spindelens undergång.
  • Man har hitta fåglar som har tänder
  • Neutralinon är en supersymmetrisk partikel.
  • På jorden finns det 6 miljoner insektsarter som aldrig har klassificerats
  • Man har utvecklat ett intelligent golv som kan styra en städningsrobot
  • Kring tjugoen galaxer kan man iaktta krystalliska moln som påminner om krossade glas
  • Et studsande sond söker efter is i månens mörka kratrar
  • För länge sedan hade ormarna ben.
  • Tiden har en gräns
  • Solvinden kan omvandlas till musikk
  • I kallare trakter bor det ensammare bin.
  • Inni den här jorden finns en andra sol.
  • Det finns et blötdjur som odlar svamp til föda åt sig själv.

Spindel = edderkopp
Svamp = sopp

Hvilken bok får meg til å sette meg ned og skrive av opptil flere setninger på svensk?
Mer kommer....

lørdag, mars 29, 2008

1968 og alt det der

Skrevet av en som var der for ungdom i dag. Annika Thor er født i 1950 og altså 18 år i 1968.
I boka Nå, i morgen møter vi 4 ungdommer rundt 18 år, to jenter og to gutter
  • Li (egentlig Elisabeth) aktivisten, lager stensiler (flygeblader) om Vietnamkrigen og deltar i demonstrasjoner, sloss mot politiet, kommer fra et borgerlig hjem, foreldrene skjønner ingenting etc,
  • Anders, hemmelig forelsket i Li, tilbakeholden og beskjeden, far sosialdemokrat, liker ikke at gutten leser Steppeulven, Blikktrommen i stedet for å lese pensum,
  • Helena, hippiejenta, sammen med
  • Micke, som har sluttet på skolen og jobber på et lager, noe han misliker, vil helst være fri og drømmer om motorsykkel.
Handlingen fra Göteborg i løpet av et døgn. Bokas ender opp i en forviklingshistorie mellom de fire. Men i siste kapittel : OBS mulig spoiler**** : er alle blitt venner igjen, samtidig som vietnamesiske bønder hjelper en skadet amerikansk soldat i Vietnam; dette for å understreke forsoningsscenen?

Hvem er denne boka for og hvordan vil den fungere?
For de ( for eksempel meg) som var unge den gangen virker boka noe overfladisk. Jeg blir ikke berørt av dette. Dessuten litt parodisk. Noen eksempler her:
”At du forstyrrer undervisningen. Særlig i samfunnskunnskap og historie. ... Engelsklæreren din var svært opprørt forleden uke. Em masse tullprat om ”USA-imperialismen". Som om det hadde noe med et engelske språket og gjøre” S 92
Eller hva med denne:
”- Når han er på vår alder, sier Li,- da har revolusjonen seiret i hele verden.”
På en annen side, vi var jo steike naive den gangen... (Det som slår meg fra den tida var jo akkurat optimismen og trua på at revolusjonen var like rundt hjørnet.)

For dagens unge som lurer på hvordan det var den gangen finnes det andre bøker jeg heller ville anbefale, dette blir noe enkelt.

Annika Thor har skrevet bedre bøker før, som for eksempel bøkene om Steffi og Nelly. Bak i boka et etterord, sett på bakgrunn av at hun selv var midt i ”68-er-smørøyet” er det litt rart at boka ikke har mer ”trøkk”. Bokas tema er drømmen om en bedre verden, nå og i morgen. Selv om ett av slagordene fra den gangen var "Don't trust anybody past 30" tviler jeg ikke på at dette er ærlig og oppriktig ment men altså litt bleikt.

Så litt musikk:
Forfatteren refererer til Jimi Hendrix besøk i Göteborg i 1968, og teksten fra May this be love blir brukt i boka. Her er sangen, denne gangen med cover fra en LP –en ”Are You Experienced ?” (1967). Anders hører på Procol Harum - A whiter shade of pale . Ikke dårlig den heller!

Nå er ikke Annika Thor den eneste som har skrevet om ungdomsopprøret fra den gang dazumal; Per Nilsson kommer inn på denne tida i boka Alltid 17 (Cappelen 2004) sett fra et noe annet perspektiv; en som var ung i 70-åra ser tilbake på drømmene man hadde den gangen og hvordan det til slutt endte. Andre bøker som kan nevnes er jo:
  • Gymnaslærer Pedersen
  • Eller Små forandringer av Marge Piercy, denne boka kom ut på Pax i 1979 og på nytt igjen i 1984. (Pax kvinnebibliotek). Men finnes ikke i sortimentet i dag.
Til slutt litt oversetterpirk:
Ikke helt vellykket å oversette det populære ballspillet ”brännboll” med brentball. (s 82)
”Det var strøkent, for Tore har hasj, Tore har alltid hasj ... ( s 98) . Kan tenke meg at det i originalen står schysst??

Hæ! Kommer det ingen oppdateringer snart?

  • Nei, jeg er ikke død,
  • har ikke blitt knerta av noen bilist (selv om enkelte gjør så godt de kan) ,
  • har ikke hatt datakræsj,
  • og ikke gått lei.
  • Det eneste jeg har å skylde på er Norwegian.no og været! Og måketeknikker på norske flyplasser.
Snart kommer det bloggposter om disse bøkene:
  • Nå, i morgen av Annika Thor
  • Bipaviljongen av Leena Krohn
  • Bibliotekmysteriet av Martin Widmark (LasseMajas detektivbyrå)
  • Oldefars Øye av Tone Kjærnli
  • Frøken Detektiv i Arizona av Carolyn Keene
  • Sugar Rush av Julie Burchill
  • Gul snø av Johan Unenge
Og så ligger jo også disse bøkene på nattbordet:
  • Hva sier du, Oskar? (Verdenslitteratur fortalt for barn) av Thomas Thurah
  • Ingen Ild tenner stjernene av Tor Fretheim
  • The return av hjertets fryd av Per Nilsson
Dessuten hadde jeg jo visse planer om å kommentere Nominasjoner til Kultur- og kirkedepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2007 (populært kalt Giske-prisen) før prisutdelinga 11 april.

Men først skal jeg gjøre en del andre ting uten å trøtte noen med det. Men skal gjøre alt for å unngå å få to ”Høyedepunkter fra mitt umusikalske surrehue” poster like etter hverandre.

It’s hard to be a blogger woman

mandag, mars 24, 2008

Snart fredan!

Påska er så å si over, men snart er det helg! Noe the EasyBeats jobber hard for å bekrefte.



Linken til videoen her!

Legg merke til det fløyelsmyke dåreblikket til Stevie Wright. Gutta er kledd etter datidens mote, med høyhalset genser (pologenser) og stripete skjorter utenpå. Gladpop av beste merke!

Old-fashioned storytelling

Boka åpner jo ganske dramatisk; hovedpersonen Ludlow Fitch blir tvunget av sine foreldre, som viser seg å være et ordentlig forfylla rakkerpakk, til å trekke alle tennene sine hos den beryktede gamle tannlegen i ”Gamle Bukkegate”. Ikke fordi det er nødvendig men fordi foreldrene trenger penger. Vi er i en verden som minner om Charles Dickens eller Sweeney Todds for den delen.

Etter en dramatisk flukt møter han pantelåneren Joe Zabbidou som betaler kontant for ”menneskers dypeste og dystreste hemmeligheter”. Historiene skrives ned i en svartebok og etterpå får ”synderen” ”fred i sjelen” som om det var den reineste katolisismen det dreier seg om.

Av andre medvirkende er Jeremiah Ratchet, landsbyens slemming og maktperson som føler sin posisjon truet og andre mer eller mindre morbide personer, som en kvakksalver, en noe korrupt prest, en slakter som mistenkes for å putte matvarer ikke akkurat godkjent av matvaretilsynet i paiene, dødgraver som selger lik etc.

Jeg veit ikke hvor mye Eoin Colfer er blitt betalt for å skrive denne blurben: ”Holder leseren fast i et iskaldt grep” men denne leseren synes alle synder og intriger etter hvert ble noe langdryge. Kunne heller ikke la være å ergre meg over pantelånerens heller reaksjonære leveregel ”Du må ikke påvirke tingenes tilstand”. (Nei da, dette har ingenting med den litterære kvaliteten å gjøre men det er lov å ergre seg). Hvis andre har lest boka og funnet noe jeg ikke har funnet er jeg takknemlig for beskjed!

En del ”mysterier”, blant annet et hult trebein, blir ikke oppklart i denne boka så regner med at det kommer en fortsettelse.

Det er tydelig at det er en trend i tida med nostalgiske, tilbakeskuende og ”eventyrlige” barnebøker. Fra 2007-sesongen nevner jeg disse:
  • Hardinge, Frances : Mosca Mye og de forbudte ordene
  • Tracy Mack og Michael Citrin : Sherlock Holmes og gateguttene i baker Street
  • Frøken Detektiv - bøkene som kommer i bøtter og spann, både Nye Nancy Drew og de ”gode” gamle. Dette trenger vi i hvert fall ikke! (Ja, jeg VEIT at unga liker dem!)
Kan jo også ta med
  • Unge James Bond - serien av Charlie Higson
  • Vampirater – serien av Justin Somper
  • Peter Pan i rødt av Geraldine Mccaughrean
  • Eddie-Dickinson-triologien av Philip Ardagh
  • Og sist men ikke minst : serien om Den onde greven.
Apropos nostalgi : Svartebøkenes hemmeligheter av F. E. Higgins kunne jo ikke ha vært SKREVET på den tida boka beskriver (1800 – tallet). Den gangen var foreldre hellige og ukrenkelige i barnelitteraturen. Og det kan man jo si om hele den ovenstående lista : bøkene er skrevet etter vår tids normer. Adaptert for dagens barn. Og det skulle jo også bare mangle! Tenk for eksempel på all rasismen og andre uakseptable holdninger.
Nei det er ikke noe gæernt med dem, og noen er til og med gode men er det dette dagens barne- og ungdomslitteratur trenger?
  1. Er dette en konsekvens av at boka er et gammeldags medium litt sånn utgått på dato?
  2. Er livet blitt så komplisert at man lengter tilbake til det enkle og ukompliserte liv uten all den derre IT-teknlogien.
  3. Og med enklere og mer oversiktelige samfunnsforhold, med klarere kjønnsroller og klasseforskjeller?
  4. Har mobiltelefonene med all forutsigelighet dette innebærer gjort det vanskeligere å lage en spennende intrige?
  5. Drit lei all den trivielle gørra i den realistiske litteraturen? (Joa, sjangeren er krevende, noe jeg kommer inn på her.)
  6. Blir de skrevet for å vise bortskjemte barn av i dag at jammen går det an å ha det verre?
Helt til slutt:
Og så er det selvfølgelig et fancy nettsted basert på denne boka. Uten at boka blir verken bedre eller verre av det!

Boka ja! Den norske tittelen er altså Svartebokas ... unnskyld Svartebokens hemmeligheter.

søndag, mars 23, 2008

Söder

er en bydel i Stockholm og kan vel nærmest sammenliknes med Kampen, Rodeløkka, Sagene, Grünerløkka eller andre forhenværende arbeiderbydeler i Oslo. Söder er ikke lengre det det en gang var, noe Fred Åkerström synger om allerede i 70-åra i denne sangen ”Oslo”. Sangen kom ut på LP-en (som det het den gangen) Två tungor i 1972 og mye har som kjent skjedd også i Oslo siden da. (Bare overse de derre turistbildene på videoen).

Da jeg kastet meg over Stig Claessons forfatterskap fant jeg en artikkel der det står at Slas ”fostrats av en annan litterär storhet från samma östra Södermalm, Per-Anders Fogelström och hans ungdomsklubbar”

Og dermed ble jeg oppmerksomheten på Per Anders Fogelström, som er 9 år eldre enn Stig Claesson. Siden jeg allerede hadde en (ulest) Bok för alla-bok i hylla som het Vävarens barn, ble jeg nysgjerrig og oppdaget at forfatteren også har skrevet en serie på 5 bøker; ”Stadserien”, som handler om historien sett fra arbeidernes side og altså utviklingen av bydelen Söder. Den første boka heter Mina drömmars stad. Det er et imponerende arbeide forfatteren har nedlagt, bøkene tar for seg tida fra 1860 til 1968. Serien er også på Världsbibliotekets liste minsann! Forfatteren var fredsaktivist og blant annet aktiv i motstanden mot vietnamkrigen.

Underlig nok er bare en av forfatterens bøker oversatt til norsk, nemlig Sommeren med Monica som også er blitt filmet; regi Ingmar Bergman.

Mina drömmars stad starter i 1860 og slutter i 1880. Vi møter den 15 år gamle bondegutten Henning Nilsson som tvinges inn til Stockholm. Her møter han bygutten Tummen som drømmer om revolusjon. Arbeidsforholdene kunne skremme en viss mann på flatmark, vi møter sjauere, bakerdrenger, kusker, horer og andre fra proletariatet og forfatteren gir et svært realistisk bilde av brutalitet, umenneskelig slit, ekstrem trangboddhet hvor privatliv ikke eksisterte, å bli syk var en katastrofe og arbeiderne ble kun betraktet som arbeidskraft som det gjaldt å tyne maksimalt ut av. Boka handler også om spredte forsøk på opprør. Mere av det kommer sikkert i seinere bind i serien. Dette kan høres ut som litt traurige greier, ja, men det er det ikke! Personskildringene er levende og forfatteren viser både deres gode sider og deres svakheter.

Jeg har blitt litt hekta nå altså, og heldigvis har de hele serien i flere eksemplarer på Deichman.

Etterpå skrev for resten forfatteren en serie på tre som starter med Vävarens barn. Den går enda lengre tilbake i tid.

Vi har flere forfattere som skriver fra Oslo, eller rettere sagt Kristiania, kan jo nevne Oskar Braaten, Karsten Alnæs, Dag Solstads bøker om tida før og under krigen, med flere som jeg ikke kom på i farta eller i hvert fall som er verdt å nevne men ingen som skriver sammenhengende fra 1700-tallet til moderne tid.

Enkel og rak som en folkevise

Akkurat den headingen har jeg stjålet fra vaskeseddelen på den norske utgaven av På palmeblad og roser av Stig Claesson. Det er et sitat av P.O. Enquists anmeldelse da boka kom ut i 1975.

Vi er igjen på den svenske landsbygden, og dette er andre bok i en serie på tre. Det de har til felles er altså at de handler om den svenske landsbygden og en kultur som forsvant. Serien er slik:
  1. Vem älskar Yngve Frej, 1968; filmatiserad 1973 (Blogget om før)
  2. På palmblad och rosor, 1975
  3. Henrietta ska du också glömma, 1977 (filmatiserades 1983) (Blogget om før)
Rekkefølgen er likegyldig.
Den svenske ungdomsbibliotekaren Erik skrev dette i et blogginnlegg i sin utmerkede blogg i forbindelse med SC’s død. ”Stig Claesson har skildrat det ursvenska (symboliserat av den röda stugan och den förbisprungne småbonden) bättre än kanske någon annan” Mer her.

Vem älskar Yngve Frej? ”utspelar sig i sydöstra Västergötland, i gränstrakterna mot Småland” og det er det vel grunn til å anta at de andre to romanene gjør også.

Akkurat som i en folkevise finner vi gjentakelser og variasjoner over det samme temaet. Og refrenger kan man vel nesten si. Og dette skulle vel en gang for alle vise at en god bok er som musikk. Liker du ikke folkemusikk sier du? Spiller ingen trille! Denne gangen gidder jeg ikke ta med noe persongalleri, men som vanlig er det en trivelig og litt ”udda” gjeng. Eller for resten, bør vel ta med Gamla som altså blir funnet lam og umælende i en seng i en röd stuga av hovedpersonen Oskarsson, også kalt Proppen, som kommer innom for å levere en skjøteledning til TV-en.
”Men jeg vil gjerne vite hvem hun er, sa Gabriella. I henne finner vi slutten på noe som har vært her i bygda i hundrevis av år. Slitten på noe som har gitt liv til stedet.

Det har aldri vært noe liv på dette stedet, så vidt jeg vet, sa Silen. Vi spiller i fjerde divisjon.”
(s 58)
”Jeg hadde tenkt å si, at hun finnes vel på et hullkort, hun som alle oss andre. Men tenk om hun ikke finnes på hullkort. Da får hun ikke noe hjelp!”
”Hun finnes ikke på hullkort, sa Oskarsson. Hun er en av de siste som har tort å gjøre bruk av sin urgamle rett : å ligge lam.
Hun er friheten, Silen. Hun er et symbol"
(s 89)
Dessverre hadde ikke Deichman den svenske utgaven, så jeg måtte nøye meg med den norske. Oversettelsen er av Torstein Hilt. Håper det er greit at jeg bruker disse sitatene.

Og da har i hvert fall jeg gjort så godt jeg kan for å få det norske folk til å lese Stig Claesson!

Til slutt:
Aprops nekrologer : jeg tror vi unner oss denne av Claes Hylinger. (Tenkte meg at de to forfatterne hadde en del gemensamt minsann!)

PS:
Hvis du ikke veit hva hullkort er så kan kanskje denne artikkelen fra wikipedia være oppklarende. Vi som har levd en stund husker for eksempel hvordan vi puttet hullkort i boklommene i biblioteket, og når boka ble innlevert samlet vi kortene og etter en viss tid sorterte vi med hjelp av en strikkepinne. Manglende hull – eller kort – ble funnet fram på en film og så var det bare å skrive rykkebrev til den arme synder. Ved utlån kjørte vi gjennom lånekort og bokkort i en maskin som fotograferte. Sjarmerende nok men litt tungvindt. Og før vi fikk dette systemet så måtte vi.... nei herregud glem det. Dette som et eksempel på noe vi ikke har nostalgiske følelser til – altså i motsetning til livet på den svenske landsbygden.

mandag, mars 17, 2008

Mens vi venter på påskeharen

kan vi jo drøye ventetida med dette opptaket av Jefferson Airplane fra 1967.
Snurr film og skru opp volumet!



Legg merke til frontfiguren Grace Slicks tidstypiske flagrende gevanter i batikkmønster og det lange glatte håret med ditto pannelugg. Filminga er i en litt psykedelisk stil typisk for tida. Skulle ikke så mye til for å imponere den gangen!

Og dermed kan jeg jo også benytte anledningen til å ønske mine lesere en god påske og har dere ikke annet å gjøre akkurat nå anbefaler jeg litt videre sørfing blant andre opptak av denne fantastiske gruppa.

PS: Videoen ER uten lyd i starten men ikke når bandet begynner å spille!

søndag, mars 16, 2008

Jakten på en konge

Forfatterens prosjekt er å komme under huden på en ukjent konge. Og ”gjøre ham mer levende i våre øyne”. Den kongen som altså var mellom den mer berømte kong Sverre og han som forårsaket dette populære skiløpet. (Litt færre drikkestasjoner under premieren. Og gudene veit hva slags pulver og glidemiddel de brukte. (Nei, nå snakker jeg om skismøring!) )

Nærmere bestemt Håkon Sverreson. Det er lite man veit om ham, men Ewo gjør så godt han for å bli kjent med ham. Vi – leseren – er altså vitne til hvordan forfatteren strever for å forstå denne personen, og han jobber hardt for å få med seg unge lesere til å leve seg inn i de problemer den unge kongen har, for eksempel at det ikke er så greit som ung mann rundt 20 å måtte overta som konge etter sin far. Forfatteren tar ingen sjanser på at kidsa av i dag vil finne dette interessant uten at han leier dem med seg gjennom historien med et sprelsk språk og anakronistiske virkemidler. Og kanskje han har rett. I hvert fall er det et bevisst valg han har tatt og jeg er i hvert fall med på moroa!

Forfatteren gjør også bruk av en fiktiv tidsmaskin, og intervjuer vår mann og noen fiktive eksperter blant annet på giftmord, med flere. Han intervjuer også virkelige fagpersoner. Det kommer alltid klart fram hva som er fiksjon, hva som er fakta, hva vi veit helt sikkert, og hva han antar. Og han legger også fram forskjellige teorier. Og han har en solid bibliografi. Med andre ord : solid arbeid!
Etterordet ”Hei Håkon. Noen siste ord til deg” er rørende lesning.

Så kan man jo i det vide og det breie diskutere om det virkelig er nødvendig å
  • La hovedpersonen ha en fiktiv blogg (!)
  • la ham ta med seg en powerpoint
  • la ham – etter at powerpointpresentasjonen skar seg – sitte å spise skolebrød og drikker cola mens han samtaler med sin biograf. (Altså Ewo). (Etter å ha fuska i powerpointfaget selv – likte akkurat denne! Powepoint er no dritt! )
  • La kongen ha en videodagbok
  • Fiktive TV-reportasjer, blant annet fra barnehagen (!) til lille Håkon fem år
Noen ganger tipper det over med påfunn ala ”en minstepensjonist med rullator kunne ha levert det kjappere” men kjedelig er det ikke! Kanskje han skulle tatt seg tid til å gå gjennom manuset en gang til før han kastet seg over neste marg&bein - bok? Men – Jon Ewo kan skrive - han har en tydelig stemme og en sprelsk skrivestil. Og dette er gøy!

Så noen spørsmål:
1) Kan boka brukes i forbindelse med oppgaver?
Kanskje ikke helt enkelt. Og det var vel kanskje heller ikke hensikten med boka. Dessuten vil nok enkelte lærere ergre seg grønne når han lar ”tre trøtte biskoper hyle innpå svart kaffe” noen århundrer før kaffen kommer til Europa.

2) Og så var det spørsmålet jeg stiller meg om og om igjen – sikkert til kjedsommelighet.
Er dette rette boka for unge mennesker som allerede ER interessert i historie? Eller vil DE foretrekke mer saklig stoff?

3) Vil ungdom som er helt uinteressert i historie og middelalder ( er sikker noen) bli mer interessert etter å ha lest denne boka? Jeg har ingen svar men synes at Jon Ewos prosjekt er et godt forsøk.

Jeg har før blogget om denne ikke helt uproblematiske sjangeren HER

Så til slutt litt om format og layout. Ouslands illustrasjoner kler teksten for å bruke en klisjé. Noen bilder er morsomme og noen har både ro og ømhet for den lille Håkon. Faktisk veldig gode. En bra variant av det klassiske Birkebeinermaleriet finner man også. Formatet er derimot uhåndterlig. (Stor, tung og kvadratisk). Ikke T-banebok. Også litt for stor som sengelektyre. Siden sidene er så brede og teksten satt opp med to spalter – den KAN bli litt overveldende mye tekst. Og disse faktarutene med brun tekst på gulbeige strie : teksten er ikke så helt lett å lese.

PS: Ikke dårlig : tre bloggposter på en og samme dag. Men nuh skal jeg ut i et fine vårværet!

Ingen upris

På tide å uttale seg om Uprisen (Foreningen les!)
Av alle bøker som kom ut i 2007 har juryen altså valgt disse før ungdommen slipper til for å velge den beste.
  • Endre Lund Eriksen: Pitbull-Terje blir ond. Aschehoug
  • Marvin Halleraker: Høyt over husene. Mangschou
  • Rønnaug Kleiva: Andre sida av Paris. Samlaget (Blogget om her)
  • Stein Erik Lunde: Et dårlig år. Gyldendal (Blogget om her)
  • Øystein Runde og Geir Moen: De fire store. Gyldendal
Hvem som har plukka ut disse bøkene har jeg ikke klart å finne fram til (har muligens ikke lett godt nok, sikkert en grepa gjeng) men det er altså voksne som jobber med litteratur. Bibliotekarer og andre kompetente personer.

Det er tre romaner, en tegneserie og en billedbok på lista. Jeg har alltid hatt vanskelig for å skjønne hvordan man kan sette opp en billedbok eller en tegneserie opp mot en roman i forbindelse med premieringer. Det er da også bare i forbindelse med barne- og ungdomslitteratur man ser dette underlige fenomenet.

Pitbullterje henvender seg til de yngste ungdommene mens ”Et dårlig år” er en bok mer for ”nestenvoksen” ungdom. Og Kleivas bok til de midtimellom?

Men herregud – hvordan skal man egentlig gjøre dette?
Tipper hvert jurymedlem ( altså voksenjuryen) fant seg en bok hver. Og så hadde de vel en fått beskjed om å finne en tegneserie og en billedbok? Og så måtte det jo være en nynorskroman. Men ikke flere enn en? Dumt i tilfelle for Samlaget hadde mye bra i fjor. Eller trakk de lodd? Og etterpå gikk de på litteraturhuset eller kanskje de på det tidspunktet var så møkka lei alt som hette litteratur at de gikk på Lorry i stedet, eller kanskje gikk de på Lorry først og uuups så ble det litt flere halvlitere enn planlagt og så for å bli ferdige rota de bare fram noen titler fritt etter hukommelsen. Og våkna dagen etterpå med skikkelig kuppelhue og bondeanger men da var det for seint fordi fristen hadde gått ut? Nei da jeg bare tulla nå altså (nå får jeg gi meg med den derre fyllehumoren) men de kunne jo også ha valgt DISSE bøkene fra 2007-årgangen:
  • Bittet av Hilde Hagerup
  • Zoomarferien av Arnfinn Kolerud (Nei den er kanskje litt smal?)
  • For slem til å være snill av Charlotte Glaser Munch (For jentete den, kanskje)
  • Happy av Linn T Sunne (Oj, den var jo nynorsk den ja, og det får være grenser og da, og dessuten har den jo allerede fått en pris)
  • Svarte sjeler av Finn Øglænd (Litt vel svart, den kanskje!)
Men det gjorde de altså ikke.

Som den gambler jeg er burde jeg jo ha gjettet på hvilken bok som vinner men har ærlig talt IKKE peiling så uberegnelig ungdommen er nå for tida. Så jeg gir opp her og nå. Men de som ikke klarer å holde ut til den store dagen på Litteraturfestivalen på Lillehammer kan følge med på denne bloggen. Kanskje den kan gi noen hint.

PS: ja jeg har fått med meg at nominasjoner til Kultur- og kirkedepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2007 er klare, og kommer selvfølgelig tilbake til dette ved en annen anledning.

PS: Foreningen Les! txt-side ligger nede akkurat nå. Jeg har ikke gjort noe gæernt !!!

Oss gamlinger imellom

Nok en gang er en bibliotekar med lang erfaring blitt forbigått av en ung bibliotekar mer eller mindre rett fra bibliotekskolen, i forbindelse med ansettelse i stilling som barne- og ungdomsbibliotekar i et bibliotek jeg av diskresjonshensyn skal la være å nevne.

Bare så det er sagt : jeg mener ikke at man skal gå blindt etter ansiennitet i forbindelse med ansettelser, men her dreier det seg altså om erfaring og bokkunnskap (viktig for en barne- og ungdomsbibliotekar siden god bokkunnskap er grunnlaget for alt vi gjør) kontra ingen erfaring overhode. Legger også til at bibliotekaren med over 30 års erfaring ikke engang ble innkalt til intervju!

Nå er det jo ikke første gangen vi hører om at helt nyutdannede blir foretrukket foran søkere med lang relevant erfaring. Og sikkert heller ikke den siste.

Hva er det vi oldisser har som en ung nyutdannet bibliotekar ikke har:
  1. Erfaring og bokkunnskap.
  2. Ferdige med småbarnsperioden. Mer friske siden vi ikke lengre får alle sykdommene som går i barnehage. (Nei – jeg mener IKKE at det at kvinner har barn skal brukes mot dem.)
  3. Selvstendige
  4. Fleksible
  5. Romslige
  6. Åpne og positive
  7. Udogmatiske
  8. Tør mer, kanskje fordi vi har mindre prestisje å tape.
  9. Vi tar ikke oss selv så alvorlig
  10. Og vi er forever unge - før vi fullt ut begynner å gå i barndommen!

Hva har en ung nyutdannet bibliotekar som vi eldre ikke har:
  1. Antakelig bedre på IT. (Jeg kan ikke imponere noen med min IT-kompetanse men jeg er pokker så flink til å bruke det jeg kan.)
  2. Lært en del nytt i bibliotekarutdanninga. Ellers er bibliotekaryrket et typisk yrke hvor du lærer tinga ute i det praktiske liv.
  3. Ungdommen liker bedre unge mennesker enn gamle kjærringer og gubber. Er du over 40 har du liten kulhetsfaktor, men jeg tipper at ungdommen foretrekker en eldre bibliotekar som er engasjert, kan bøkene og vant til å kommunisere foran en klasse enn en ung bibliotekar som er uengasjert, ikke kan bøkene og ikke kan kommunisere med en klasse. (Men - antakelig vil de foretrekke en ung engasjert bibliotekar som kan bøkene og kan kommunisere enn en gammel engasjert bibliotekar som kan bøkene etc...)
  4. Lavere lønn, grunnet kort ansiennitet. (Mindre lønnsutgifter. )
  5. Bedre syn. (Ingen utgifter for arbeidsgiver til for eksempel skjermbriller)
  6. Bedre hørsel (Ler av alle sjefens dårlige vitser)
  7. Skjønnhet og ynde
  8. Lett å forme og lett å kontrollere
  9. Mangler faglig sikkerhet slik at sjefen alltid har ”rett” og slipper møte motstand
  10. Er aldri flinkere enn sjefen
Og der har vi vel svaret på hvorfor en dyktig, engasjert og profilert bibliotekar blir forbigått av en ungsau!

PS:
Bør kanskje tillegge : jeg har ingenting imot unge kolleger. Jeg har jobbet sammen med mange unge og uerfarne bibliotekarer som har kastet seg ut i det med fynd og klem! Det var heller ikke dette som var poenget.

onsdag, mars 12, 2008

Innerst inne er vi alle anarkister

Akkurat den overskriften tok jeg vel litt ut av lufta men her kommer en reklame for denne nye boka fra forlaget Fritt og vilt; ”Et kresent norsk forlag”.

Boka heter intet mindre enn Anarkistene i verdenshistorien bind 1 og begynner med Pariserkommunen og ender med den russiske revolusjonen.
Fortsettelse følger etter hvert i bind 2. Boka fikk et ”stilfullt lanseringsmøte på Humla, Hausmania mandag 10. Mars” og de som var så lure et de var der kunne få boka for over hundrelappen mindre enn bokhandlerprisen. I tillegg gratis saft og bokstavkjeks. (Nei, også andre bokstaver en A - en ble servert. Hvorfor de ikke kjørte med Mummitrollkjeks i stedet er ubegripelig for meg, det er i hvert fall et par anarkister å finne i denne verdenen. Om enn noe aristokratiske.)

Forfatteren er den utrettelige Syphilia Morgenstierne alias Mari Toft og som man da skjønner er dette ikke noen heavy teoretisk bok men skrevet i en engasjert og journalistisk stil!

Mari Toft var også en periode redaktør av Bok og bibliotek før hun trakk seg i protest. Synd for Bok og bibliotek! Synd for bladets lesere. Synd for den norske bibliotekverdenen!

Og da passer det jo fint å avslutte med denne vakre sangen om den svenske anarkisten Joe Hill som ble henrettet i 1915. Videoen tatt fra en demo i N Y i 1998 og sangeren vi hører er Paul Robeson.

Skitt au! Vi tar med denne versjonen med Joan Baez også vi, i anledning begivenheten!

Ethvert velassortert bibliotek bør ha boka! Landets blinde og lesehemmede ligger i hvert fall bra an og bør bare sette seg på venteliste så fort de kan. For denne blir det garantert rift om!

Da gjenstår det bare å gi salige Bakunin ordet : Kjøp den føkkings boka! Dessuten bør man støtte alle idealistiske småforlag i kampen mot de store. (Bakunin hadde sikkert noen gullkorn om dette også!)

Ikke akkurat sweet as honey

Boka åpner med denne setningen:
”Det var et eller annet jeg skulle huske, noe viktig, men jeg var ikke stand til å huske det fordi HoneyBunny gjorde mystiske ting med navlen min bare ved hjelp av tunga si”.
Skal si ungdommene er oppfinnsomme nå til dags. Hva er gæernt med den gode gamle misjonærstillinga?

Så over til rollelista:
  • Steinar, en grei kar, går på videregående, møter
  • HoneyBunny, ikke akkurat mors beste barn. Som forlagsreklamen ganske riktig sier :
"Steinar er nettopp blitt sammen med skolens merkeligste jente. Men er alt som det skal være?”
  • Hassan, en av HoneyBunny’s venner, heller ikke helt god,
  • Og Åse Kristine, en ordentlig jente i kontrast til HoneyBunny. Dette minner meg litt om en sangen Åh, Mama av Mikael Wiehe:
”Min hustru och min älskarinna
dom drar i mej från varsitt håll
Den ena lovar ständig trygghet
Den andra lockar med revolt”
Steinar må altså velge mellom det utrygge og det trygge.
  • Foreldre og
  • lett bekymrede men slitne lærere
Miljøet er drabantbymiljø med kjøpesenter etc. Og en sånn vanlig trist skole. Med en stor slette utenfor. Og det får meg til å tenke på billedboka Resan till Ugri La Brek av Thomas og Anna –Clara Tidholm (Svensk utgave 1987) som viste et fantastisk ”farligdystert” drabantmiljø.

Jeg siterer videre fra forlagsreklamen:
”Så er det brevet som dukket opp i postkassen en dag. Er han klar for å møte en han har forsøkt å glemme i flere år?”
Nå gjelder det å ikke røpe mer enn forlagsreklamen, men det dreier seg om biologi og det der med at blod er tykkere enn vann eller er det nå egentlig det. (Håper dette var såpass kryptisk slik at jeg ikke avslører for mye).

Dette er ikke en forfatter som gjør det lett for sine lesere. Nå er ikke denne boka den vanskeligst tilgjengelige av denne forfatterens bøker men egner seg ikke på kortere T-baneturer. Da kan det fort gå litt i surr med fortid og nåtid. Når det er sagt : boka bør kunne engasjere unge lesere, den engasjerte i hvert fall meg.

-Om det holder med K-fondeksemplaret?
-Nix.
-Om boka egner seg for klassebesøk?
-Jepp! Og ja - den skulle være lett å formidle!

Så parolen må bli:
Kjøp boka ellers kommer HoneyBunny og tar deg!

Her kommer reklamen : Snurr film!

Hvor det noe uvanlige navnet HoneyBunny er tatt fra er usikkert. Med fare for å dumme meg ut : kan denne musikkvideoen av Sugarloaf med tittel med samme navn som bokas hovedperson gi et mulig svar??? Sangerinnen har i hvert fall et ganske tøft yttre både med hensyn til hårfrisyre, tatoveringer og atferd.

Eller er det denne åpningsscenen fra filmen Pulp fiction som har inspirert forfatteren?

mandag, mars 10, 2008

Mandan

Ikke lenge til mandagen er over nå, men T-Bone Walker rekker så vidt å fortelle oss om hva han synes om den dagen. For ikke å snakke om tirsdagen, onsdagen og resten av uka for den delen.



Linken her.
Filmen er kanskje litt bleik men passer for så vidt fint til en grå mandag i mars – stemning.

søndag, mars 09, 2008

Hall of fame

Tida er inne for å rydde opp i blogglista. Jeg deler lista i tre bolker. Bibliotekarblogger, litteraturblogger og en egen sjanger som jeg kaller skjønnlitterære blogger.

BIBLIOTEKARBLOGGER
Flere bibliotekarer lager selvfølgelig også litteraturblogger, men alle bibliotekarbloggene samler jeg her. Det betyr ikke at jeg tar med alle bibliotekarblogger jeg veit om. (Det får være grenser) . Det trenger heller ikke bety at de som ER tatt med skal føle seg høye på pæra, her spiller også tilfeldigheter og humør en ikke ubetydelig rolle.

Av en annen verden
får æren av å åpne bibliotekarblogglista. Bak denne trivelige bloggen står Elin Gyda Sjølie som ”alltid har elsket å lese” og er en ivrig bokcrosser.

Kanskje det bare er meg
av Hans Petter Laberg, bibliotekar og forfatter (Uvisst hvilken rekkefølge) skriver greie poster som ikke er så altfor laaaaange! Litt sær musikksmak, sikkert typisk for alderen.

Bibliotekarenes bibliotek
er bloggen til Thomas Brevik, som omtaler seg som ”bibliotekar, entusiast og familiemann!”

Bak bloggen
Bookhouse girls
står en bibliotekar som ”strikker og er over middels interessert i rar musikk”.

Bråk & bøker
har nettopp flytta fra VG til blogspotsfæren. Bak denne skjuler seg en ”superbibliotekar”. HVIS HUN IKKE OPPDATERER SNART LAGER JEG HÆLVETE I NABOLAGET!!! Hun er yndig men ikke selvutlettende, mild mot de greie men hard mot de ugreie. Et tips : er du av den siste kategorien : legg deg ikke ut med den dama!

Og så ynskjer me denne nye bloggen velkome:
Den raude veggen.
Bak han står Bibliotekaren frå helvete, Stig Elvis. Han er heilt på styr etter ein songar som kallast Elvis Presley. Og eit fotballag som kallast Brann. Dette har han lova å skrive om på bloggen. Nokon vil kanskje kalle det ein trugsel.

Bla,bla,bla
er bloggen til en ”lesende dame lykkelig i arbeid med bøker og mennesker - ikke alltid like balansert” . Og bibliotekar.

Baktanker
Og bak denne står Rokke-D som er ”bibliotekar, bassgitarist, bedehusmann og burgerspiser. Kommer fra Karmøy, bor i Stavanger”.

Blogg og bibliotek.
omhandler blant annet Bibliotek 2.0. En hver bibliotekar (og ditto bruker) bør nok følge med her for ikke å bli akterutseilt og latterliggjort og støtt ut i det ytterste mørke.

BUF-bloggen
er ”et forum for Norsk bibliotekforenings Spesialgruppe for bibliotekvirksomhet blant barn og unge”. Rett som det er kommer det en oppdatering.

Edit 20/3/ 08 : Oj : holdt på å glemme denne:
Plinius
Bloggen "dreier seg om den faglige, den politiske og den sosiale utviklingen i bibliotekfeltet - og om det tette samspillet mellom dette fagfeltet og verden utenfor". Bak den står Tord Høivik, førsteamanuensis i bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo.

Danske bibliotekarer
Fortællingen.dkblog
Om dansk barnelitteratur- og bibliotek av den utættelige Zenia Johnsen. Uunnværlig hvis man skal følge med på hva danskene driver med.

Som andre børnebibliotekarer leser Zenia også voksenlitteratur og hun er ”vild med” fantasy!” Her er hennes andre blogg :
Tiger vil høre mere.

Internetsøgning
av Erik Høy. Oppdateres ofte og skriver om det meste til faget henhørende.

Svenska bibliotekarier
Har jeg ingen ting i mot. Noen tips på gode ”svenskeblogger”?

Biblioteksrelaterat
Tre svenska tjejer. Dom "arbeter alla på Karolinska Institutets Universitetsbibliotek, men bloggen är ett rent privat nöje". Ikke så dumt bare det.

Eriks Axplock
Erik arbetar som ungdomsbibliotekarie på Biblioteket i Höganäs.

WANNABEBIBLIOTEKAREREdit pr 29/3/08 : Oppdaget nettopp
Bibliobarbaren.net
"Som en mannlig bibliotekarstudent har jeg ofte dumpet borti mye som ikke virker helt logisk, det gjelder å se ting fra nye perspektiv av og til. Mye av bibliotekfaget er helt unødvendig mener jeg, andre emner er helt håpløst gammeldags men er allikevel aktuelt"

LITTERATURBLOGGER
Felles for disse er at de ikke er bibliotekarer. Ikke noe gæernt med det, de er det bare ikke.

Leselama
Stilig blogg! Både i tekst og layout.

Flimre
Denne bloggen er jamvel på nynorsk. Bak ho står ei ung jente som heiter Aina Basso, ho er historikar og debuter med roman til hausten!

Spectatia
Skriver ”mycket om litteratur och lite om annat”.

Får vel ta med den svenske bloggen
Bokhora
også. Bak den står fem tjejer. ”En bokhora är en person som utan begränsningar eller betänkligheter omfamnar och slukar alla slags texter, helst i bokform”

Ny pr. 13 mars 2008:
In Libris Libertas
er "glad i film og musikk fra alle aldre, med noen uhederlige unntak. For det meste leser jeg klassisk litteratur, men jeg har i det siste begynt på norsk samtidslitteratur". Og restenkan dere jo sjekke ut selv

SKJØNNLITTERÆRE BLOGGER
Dette er en litt spesiell sjanger, for å si det mildt.

Fyrst kjem
Fiskerens venn
Bak ho står Dr H og han kallar seg heimlaus. Eg reknar jo med at dette er i overførd tyding, men for sikkerheits skuld brukar eg alltid å gje pengar til tiggarar som står utanfor internettkaféar.

Kvitt gull frå Mattehorn
er og ein slik blogg. Folk som kommenter på desse bloggane er som regel anonyme og er trur at dette er noko som denne sjangeren krev. Eg er litt lei alle dei som tek kallenamn frå mummiverda, men dette kan jo ikkje bloggarane sjølv lastas for!

Ellers har jeg sansen for
Mollas bar og grill
Men hvis ikke Molla begynner å oppdatere litt igjen snart blir den strøket fra denne bloggoversikten. (Neppe noen stor trussel.)

TIL SLUTT
Hvis du mener at bloggen din mangler her, og mener den oppfyller noen av de tre kriteriene over så skal det ikke mye til for at jeg skal ta den med på lista. Bare et lite pip and you are in!

lørdag, mars 08, 2008

I anledning dagen

fant jeg ikke på noe bedre musikkinnslag enn Free Money av Patti Smith. (Som om ikke det skulle være mer enn bra nok!) Og her stemmer fruen i nok en sang som burde passe for dagen. Og hvem natta tilhører veit jo alle.

Og som en ekstra bonus i søsterskapets navn : You Are My Sister med Antony (And The Johnsons) i inspirert duett med ... gjett hvem!

Til slutt en bokanbefaling. Da tar jeg like godt en gammel reprise, nemlig denne boka. Som skandaløst nok ennå ikke er oversatt til norsk!

onsdag, mars 05, 2008

En snushane utenom det vanlige

I serien Nå har også jeg lest denne boka som alle andre har lest for lengst er turen kommet til Parfymen av Patrick Süskind. Boka kom ut på norsk i 1985 – første gang – og ble raskt en bestselger og fast på reserveringshylla i bibliotekene. Jeg har sett filmen (en begivenhet som ikke gikk helt upåaktet hen i denne bloggen) og hadde derfor egentlig tenkt å drite i hele boka, ja unnskyld det udelikate uttrykket men lukt/ dufter er da også en helt vesentlig bestandsdel i handlingen i boka som starter i et stinkende Paris på 1700-tallet.

Da jeg dro på denne konferansen tok jeg sjansen på å ta med meg bare en bok. Om det var reisefeberen som gjorde at jeg ikke klarte åpne meg for dette ”absolutte tetsjiktet i det sterke nynorske humorfeltet” skal være usagt. Siden det ikke var stort andre bøker å velge mellom i kjosken enn Anne B Ragde, Unni Lindell og resten kan dere vel tenke dere til sjæl grep jeg til Parfymen. Og ble fenga – i starten.

Hva slags bok er så dette?

Thriller?

Uten å kunne påstå at jeg kjenner sjangeren spesielt godt : det er en del longører. Blant annet det årelange oppholdet i den franske fjellheimen. Men noen ganger, kanskje spesielt mot slutten er det en del pageturnere.

Kulturhistorisk roman?
I hver fall har forfatteren imponerende kunnskaper om framstilling av parfymer på 1700-tallet! Og i rettsvesen og maktforhold i datidens Frankrike.

En eksistensiell roman?
Om menneskets ensomhet i tilværelsen?

En filosofisk roman?
(Folkens! Nå beveger jeg meg på mer enn syltynn grunn!)

Om kjærlighetens vesen?
Hæ ?

En underholdningsroman?
Jepp, den ER faktisk ganske underholdende – da bortsett fra enkelte longører – for - boka kan bli temmelig omstendelig!

En historisk roman?
Gir boka et riktig bilde av denne tida? Tja? Jeg kunne i hvert fall være med på notene.

Er det en morsom bok?
Det var å ta hardt i, men ganske vittig.

Den viktigste lærdommen av boka er kanskje at god luktesans ingenlunde er noe å trakte etter. Tvert imot.

Om man bør lese en bok før eller etter man ser filmen tror jeg ikke det finnes noen fasit på men jeg synes ikke at dette er den optimale boka for filming, i og med at lukt/ duft ikke LAR seg filme. Det var ganske mye bruk av voiceover i filmen, noe som regel er en dårlig løsning. (Det beste unntaket fra akkurat den regelen er kanskje Mitt liv som hund.) Jeg kan vel ikke ødelegge for mye hvis jeg avslører at boka fortsetter en stund etter det tidspunktet filmen slutter. Jeg må jo også si at en del uklarheter i filmen ble mer begripelig etter å ha lest boka.

Egentlig lurer jeg på hvorfor boka ble en slik suksess da den kom ut. Jeg veit i hvert fall at det poenget med å drepe kvinner for å lage parfyme av dem var noe som gjorde inntrykk på mange. (Dette var tross alt for 20 år siden og virkemidlene har nok blitt sterkere siden. Dessuten var ikke video og dataspill så vanlig den gangen). Som litteraturbloggeren Spectatia sier i sin utmerkede blogg: "Patrick Süskinds Parfymen är en bok man tydligen skulle ha läst på åttitalet. Det är alltid roligast att läsa en bok när den är aktuell och ”alla” pratar om den”

tirsdag, mars 04, 2008

Og enda litt mer lettlest

Og attpå til fantasy!
Og så DANSK på toppen av det hele!

Den usedvanlige produktive fantasyforfatteren Josefine Ottesen kommer her med en ny serie som heter Sagaen om Sigurd og som på mange måter kan minne om en tidligere serie av den samme forfatteren; Drageherren. Denne første boka i en planlagt serie på seks bøker tar utgangspunkt i norrøn mytologi så nå slipper vi unna alt som heter drager, riddere etc. Så med nærmere ettertanke er kanskje ikke dette fantasy, men pytti!

Kjente ingredienser:
  • Helten Sigge svinedreng, men som den erfarne leser sikkert allerede har skjønt, av edlere byrd,
  • To halvbrødre som er kongesønner, udugelige i motsetning til altså Sigge,
  • Den mystiske Brage, som er ... hørm hørm kremt...
Jeg synes at personene og replikkene fungerer fint innenfor den historiske rammen. Det er bare en ting jeg stusser litt over. Gutta unnskyld kongesønnene får et kart over skogen for å finne fram til Brage. På illustrasjonene finner vi bronselurer, som altså gir en indikasjon på bronsealderen. Brukte man kart i Norden på denne tida? Da knapt nok skrivekunsten var i bruk?

Gyldendal smeller i år til med fantasyserien om Sarin av Benni Bødker som igjen kommer ut i serien Mer å lese. (Gode bøker. Lett å lese videre. Fra 8 år) ”
MER Å LESE er fortellinger med tempo og humør om alt fra vennskap, spenning og sport til humor og fantasy. Korte kapitler, morsomme illustrasjoner og luftige boksider. Alt i et språk ferske lesere kan følge med i.”
Og så kan man jo atter en gang diskutere det der med å sette ALDER på bøkene, men det er visst bokhandlerne som vil ha det slik. Tilbake til

Sarin, jente, vakker med naturlige krøller, men skikkelig tøff, rømmer fra sine fosterforeldre for å finne sine egentlige foreldre. Hun møter flere personer, som hjelper henne men kanskje ikke alltid med like rent mel i posen, og i bok to treffer hun en Løvegutt. (Jepp! Kan faktisk gi litt assosiasjoner til Skjønnheten og udyret). Orker er også med. Det virker som danskene er ”ville med” orker; i Drageridderen finner vi plenty av dem.
Det skal i følge forlaget komme 6 bøker også i denne serien.

Begge disse seriene fungerer på sine premisser; lettlest action med fengende intrige. Og dette er jo akkurat hva jeg etterlyste i denne blogposten, lettlestbøker med gode fortellinger. Så her er det bare å brette opp ermene og smøre punktprinterne!

Illustrasjonene i begge seriene er av Christian Højgaard. Ikke noen stor billedkunst men attraktive for unga. Og det kommer jo klart fram at han har bakgrunn som tegneserieillustratør. Han har også klart å lage to forskjellige uttrykk, tilpasset hhv norrønt drama og ”jentefantasy”. (Upps! Fant jeg her opp en ny sjanger?)

PS: Gyldendal : hvorfor går det ikke an å søke på ”Benni Bødker”

_

mandag, mars 03, 2008

Barne- og ungdomsbøker 2008

Her samler jeg alle barne- og ungdomsbøker som kommer ut i 2008. (Og som jeg leser, i hvert fall de fleste.) Sirlig ordnet etter etternavn på forfatter. For å slippe å gruble meg i hjel på hvor jeg skal plassere bøkene kommer jeg ikke til å dele opp i barne- og ungdomsbøker slik jeg gjorde i fjor. Jeg påfører følgende stikkord: BARNEBOK/DEBUTANT (Gjelder norske debutanter)/ FAGBOK/ FANTASY/LETTLEST/OVERSATT/UNGDOMSBOK men er ikke helt sikker på hvorfor. Som den oppmerksomme leser har oppdaget : i alfabetisk rekkefølge.

Arvola, Ingeborg : Ingen dager uten regn : BARNEBOK
Bakkeid, Heine T : Hjerteknuseren FANTASY(?)/ UNGDOMSBOK
Barlach, Peter : Ikke bare tennis BARNEBOK/ OVERSATT
Basso, Aina : Ingen må vite DEBUTANT/ UNGDOMSBOK
Belsvik, Rune : Tjuven BARNEBOK
Benway, Robin : Audrey vent OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Birkedal, Arnt : Gaulevik : UNGDOMSBOK
Bjørkum, Bjarte : Elg i solnedgang BARNEBOK
Bredow, Katarina von : Det er mitt liv! OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Brooks, Kevin : Tingen/OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Burchill, Julie : Sugar rush OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Bødker, Benni : Serien om Sarin (serie) BARNEBOK/ FANTASY/ LETTELST/OVERSATT
Collins, Suzanne : Dødslekene FANTASY/ OVERSATT/ UNGDOMSBOK
DiCamillio, Kate : Despereux BARNEBOK/OVERSATT
Dixon, Franklin W : Ekstrem fare BARNEBOK/ OVERSATT
Downham, Jenny : Før jeg dør OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Edwardson, Åke : Dragesommer BARNEBOK/OVERSATT
Eliasen, Ruben : Mare 1 Circus BARNEBOK/ FANTASY
Engström, Mikael : Isdragen OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Eriksen, Endre Lund : En terrorist i senga BARNEBOK
Ersland, Bjørn Arild : Hevn! BARNEBOK/ LETTLEST
Ersland, Bjørn Arild: Onkel Arne, moderne fiskerier BARNEBOK/FAGBOK
Ewo, Jon : Hjertet som ingen kunne brenne FAGBOK
Fretheim, Tor : Ingen ild tenner stjernene LETTLEST/UNGDOMSBOK
Fretheim, Silje E : Tilfeldigvis : Arial Footlights Forhistorie DEBUTANT/ FANTASY
Gavalda, Anna : 35 kilo med håp LETTELST/OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Godbersen, Anna : Elizabeth OVERSATT/ UNGPIKELITTERATUR
Hagmar, Pia : D-gjengen 1 BARNEBOK/OVERSATT
Hawking, Stephen : Georgs hemmelige nøkkel til universet BARNEBOK/ OVERSATT/
Higgins, F. E. : Svartebokens hemmeligheter BARNEBOK/OVERSATT
Henmo, Sverre : Natt på Frognerbadet UNGDOMSBOK
Holsve, Mari Moen : Rasp FANTASY/ UNGDOMSBOK
Hub, Ulrich : Ved Arken klokka åtte
Ingvaldsen, Bjørn : Den nye gutten BARNEBOK
Ingvaldsen, Bjørn : Den gule flod og Jimi Hendriksens kviser BARNEBOK
Jensen, Eva : Om drittsekkar på tre måtar UNGDOMSBOK
Jensen, Sanne Munk : En dag skinner sola også under hundens hale OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Keene, Carolyn : Frøken Detektiv i Arizona BARNEBOK/ OVERSATT
Kjærnli, Tone : Den mørke siden av månen UNGDOSBOK
Klass, David : Fenomenet OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Laberg, Hans Petter : HoneyBunny UNGDOMSBOK
Lie, Bjørn R : Slapsefjell BILLEDBOK
Linde, Heidi : Gjørmedrømmer UNGDOMSBOK
Loe, Erlend : Kurtby BARNEBOK
McNab, Andy og Robert Rigby : Ung kriger OVERSATT/ UNGDOMSBOK
McNish, Cliff : Engel FANTASY/OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Melli, Aleksander : Barneregjeringen BARNEBOK (Tror jeg)
Moen, Torbjørn og Pål Arne Johansen : Best i byen UNGDOMSBOK
Morpurgo, Michael : Kensukes rike BARNEBOK/ OVERSATT
Mæhle, Lars : Harry Houdinis elefant UNGDOMSBOK
Mæhle, Lars : Knoterud FK erobrer verden BARNEBOK/ LETTLEST
Nicholls, Sally : Så lenge jeg lever BARNEBOK/ OVERSATT
Nilsen, Ole-Mikal : Salme fra en varslet død UNGDOMSBOK
Nilsson, Moni : Hoppet. Jumpin' Jack Az OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Nilsson, Moni : Salmiakk og Spokke BARNEBOK/ OVERSATT
Olaussen, Lars Chr : Sjøsigøyneren BARNEBOK
Olsen, Pål Gerhard : Svart sommer UNGDOMSBOK
Ottesen, Josefine : Sagaen om Sigurd (serie) BARNEBOK/FANYASY/LETTLEST/OVERSATT
Rowling, J. K. Den siste spinnoffboka hva nå den het igjen men har ikke giddet å blogge om den.
Røssland, Ingelin : Englefjes UNGDOMSBOK
St. John, Lauren : Den hvite sjiraffen BARNEBOK/OVERSATT
Sareen, Manu : Iqbal Farooq og den svarte Pierrot BARNEBOK/ OVERSATT
Scheen, Kjersti : Han bare falt UNGDOMSBOK
Scheen, Kjersti : Marilyn Monroe FAGBOK / UNGDOMSBOK
Selznick, Brian : Oppfinnelsen av Hugo Cabret BARNEBOK/OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Sortland, Bjørn: Alle har eit sultent hjerte UNGDOMSBOK
Sunne, Linn T : Blå blondie LETTLEST/ UNGDOMSBOK
Svingen, Arne : Adrians atlas BARNEBOK/ UNGDOMSBOK
Streit, Jokob : Louis Braille. Gutten som oppfant blindeskriften BARNEBOK/ FAGBOK/OVERSATT
Sverdrup, Kari :Miraklenes tid er forbi UNGDOMSBOK
Sørum, Steffen R M : Korsfarerne 1 og 2 BARNEBOK/ LETTLEST
Thor, Annika : Nå, i morgen OVERSATT/ UNGDOMSBOK
Torkildsen, Thor : Marki Marko DEBUTANT/UNGDOMSROMAN
Widmark, Martin og Helena Willis : Bibliotek-mysteriet BARNEBOK/ OVERSATT
Wiese, Ingrid : Labyrinten BARNEBOK
Wold, Heidi Merethe : Jenta som ville synge BARNEBOK/ DEBUTANT/ FAGBOK
Aakeson, Kim Fupz : Engelbert H og den siste sjansen BARNEBOK/ LETTLEST/ OVERSATT
Åkevig, Helene Flod : Heis med Hudini DEBUTANT/ UNGDOMSBOK

Pluss 11 bøker til men gidder ikke å notere en eneste forfatter til du får heller sjekke sjæl men det hadde i hvert fall ikke jeg giddet.

SUM : 89 bøker

Fascinerende fascinasjon

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er skrevet med stor entusiasme og formidlerglede! Forfatteren "har lenge ønsket å skrive om" Georges Méliès, som laget filmer før første verdenskrig, hvorav filmen Le Voyage dans la lune spiller en stor rolle i boka. Dessuten var Méliès opptatt av så kalte automatoner, noen utrolige magiske figurer hvorav noen kunne skrive og tegne de mest fantastiske tegninger! Bare sjekk den sida her!

Forfatteren illustrerer selv og akkurat illustrasjonene er en viktig del av boka. Store deler består av fantastiske blyanttegninger som gir assosiasjoner til nettopp film. Handlingen er fra Paris i begynnelsen av 30-årene. Boka er fiffig bygget opp med flere lag, hvor den oppmerksomme leser kan finne mye artig.

Her har du rollelista:
  • Hugo Cabret, en foreldreløs gutt, lever av å stjele, far død, etterlot seg en
  • automaton, som Hugo prøver å reparere,
  • Isabelle, en jevnaldrende jente, glad i bøker,
  • en gammel mann med en leketøybutikk, som egentlig er ... haha – det røper jeg i hvert fall ikke, men ganske sinna på Hugo fordi han stjeler mekaniske leker fra ham, og hvorfor gjør han det, og så kan vi jo ta med
  • Etienne også, en ung mann som slipper inn de to barna gratis på kinoen hvor han jobber, han har fått ødelagt det ene øyet av en nyttårsrakett, noe som er en litt morsom parallell til den omtalte filmen, hvor månen også får en farkost i øyet.
Dette fra en tid lenge før TV, video og Youtube, da film var magisk og filmmakerne skapte drømmer.
  • Lenge leve mekanikken!
  • Lenge leve filmen!
  • Lenge leve drømmene!
  • Død over den digitale teknologien!
PS: Jeg har tidligere blogget om så kalt skjønnlitteratur som også har ambisjoner om å formidle faktaopplysninger. Dette er en av de mest vellykka bøkene i denne sjangeren jeg kan huske å ha lest. Og en av de mest fantastiske bøkene jeg faktisk kan huske å ha vært borti på lenge!

PS 2 : Tittelen ER litt rar : Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Engelsk tittel : The invention of Hugo Cabret. Men : det er en mening bak.

PS 3 : Pliiiiz asså! Ikke spør meg om dette er noe for gutter som ikke liker å lese og blablabla. Er bare så DRIT lei det spørsmålet!

Bikkjehund på en mandag!

Jeg sier det med en gang! Her er det bare å skru opp volumet! I min serie Høydepunkter fra mitt umusikalske surrehue er turen kommet til something really big: Ladies and sjentlemen :
Big Mama Thornton akkompagnert av ingen ringere enn Buddy Guy!


Linken her!
Glem Elvis Presley! Slik skal denne sangen EGENTLIG synges!
Fruen er antrukket i et tekkelig skjørt og rutete skjorte med matchende hatt. Dessuten en handleveske som gir inntrykk av at hun bare stakk innom på vei til butikken. Det ser ut som at bandet spiller i en bakgård. Regner med at ingen av beboerne hadde noe i mot dette musikalske innslaget i hverdagen.

lørdag, mars 01, 2008

Stig Claeson ska vi inte glömma!

Jeg må dessverre ta farvel med Stig Claesson for en stund, siden andre bøker trenger seg på. Henrietta ska du också glömma (fra 1977) er den tredje boka i en triologi om Sverige. Den første er Vem älskar Yngve Frej (blogget om før) og den andre er På palmblad och rosor som jeg (ennå) ikke har lest.

Boka gir meg av en eller annen grunn assosiasjoner til Det suser i Sivet:
  • Oversvømmelsen
  • Greven (Tilsvarer Grevlingen i Det suser i sivet) er av det folkelige og sjenerøse slaget, samtidig som han har pondus.
  • Den deprimerte Gotthard som flytter inn til
  • hovedpersonen, Gustav Rune Petterson; innehaver av en porrshow men akkurat det har jo ingen relevans til nevnte barnebokklassiker. Derimot flytter Vann Rotte hjem til Mold Varp i Grahames bok og husker jeg ikke feil var det en oversvømmelse også. Og begge bøkene starter med våropprydning, i Gustav Rune Pettersons tilfelle går det hardt utover pinnsoffan.
    ”I går slog jag sönder den förbannade gamla pinnsoffan”
    Henrietta ska du också glömma handler også om å gå og lengte etter våren. Og tvilen om den i det hele tatt kommer. Så dette er en fin bok å lese akkurat nå
Det er i det hele tatt en sann fryd å lese ”Slas” bøker;
  • De har en sympatisk lengde; under 200 sider,
  • Enkelt språk men med dybde og mye å finne ”mellom linjene”,
  • En kresen stil (Virker som hver setning er skrevet med omhu)
  • uten å bli kvasiintellektuelt eller affektert.
  • En fin og lun stemning
  • Trivelige personer med egenart. Personene i alle de bøkene har mye til felles; de fleste litt utenom det vanlige, flere litt forsofne og mange sliter med sitt. Og forfatteren viser stor sympati med dem alle.
Men nå tar vi farvel med den svenska landsbygden för ett tag, og hva skulle passe bedre som avskjedssang en Frödings vakre bondsång : Det är dans borti vägen om lördagsnatten. Også fra en svunnen tid. Her framført av den legendariske Zarah Leander i duett med Sven - Erik Magnusson! Sistnevnte med litt lengre hår enn da han slo gjennom med denne gruppa!

Nå er vel ikke svenskenes store diva den som først og fremst blir forbundet med gårdsdrift, men hvordan man enn snur og vender på det stammer vi jo alle fra bønder. Også i Norge er den gamle bondekulturen på retrett minsann, her en aldri så liten billedreportasje fra en fjellbygd i Ottadalen som jeg i all beskjedenhet har laget selv.

PS:
  • Denne boka ble skrevet før tekstbehandlingen ble oppfunnet
  • Det betyr at forfatteren måtte forholde seg til teksten på en helt annen måte.
  • Jeg antar at når en forfatter må renskrive manuset på en klapremaskin får han/ hun et nærmere forhold til teksten og blir mer bevisst på hva som var verdt bryderiet å ta med i det endelige manuset.
  • Og forfatteren oppdager at det ikke det er nødvendig å tvære ut påfunn og bagateller over flerfoldige sider som hvordan man skal forflytte seg på et furugolv for eksempel.
PS 2:
Leste nettopp i et intervju med Ismail Kadare at han skriver bøkene sine for hånd! Og hans bøker er jo heller ikke så omfangsrike. HVIS en forfatter MÅ breie seg utover hundrevis av sider bør det kunne forsvares litterært!