Viser innlegg med etiketten Serier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Serier. Vis alle innlegg

onsdag, februar 27, 2013

Hjelp! Enda flere serier

Serier i barne- og ungdomslitteraturen har vært en del omtalt i det siste, nær sagt både her og der.  I starten av min karriere som barne- og ungdomsbibliotekar var serier fæle greier. Da var det Hardyguttene og Frk detektiv og annen styggedom fra Stratemeyer-syndikatet det dreide seg om. Disse hadde fast plass i 0-samlinga på Deichman og var fy fy. Siden har det kommet stadig flere serier, og noen holder god litterær kvalitet. Så den tida da det var likhetstegn mellom serier og dårlig litteratur er forbi.

Noen serier vil som kjent ingen ende ta, som for eksempel Svein og Rotta-bøkene, Dr Proktor, Lasse-Majas detektivbyrå, Små søte løgnere etc etc. Og så har det jo kommet et utall med trilogier, ikke minst innen fantasy; fra noen ganske gode til det helt elendige.

Uten å ha gjort noen undersøkelser virker det som de serieløse bøkene blir færre og færre. Fra vår (NLBs) synsvinkel begynner dette å bli problematisk, siden bokbudsjettet blir bundet i alle disse pokkers seriene. Vi kan jo ikke bare plutselig avslutte en serie, liksom! Regner med at også andre bibliotek begynner å føle det økonomiske presset, ikke minst i disse tider hvor bibliotekbudsjettene bare synker og synker.

Under enda noen nye serier:

FOTBALL

Fotballfeber av Ronny Solvik Engebretsen er første bok i en serie som heter Kristoffer Blink. Helten er Kristoffer, en gutt på 11 år, med forballtalent på linje med Zidane, Ronaldo og Rooney. Han flytter til en mindre by, i et område som kalles Gammelsiden. På Nysiden er det pent og strøkent og på Gammelsiden noe mer forsoffent. Selvfølgelig er det rivalisering også mellom de to fotballagene for gutter 11 år, som altså befinner seg på hver sin side av denne byen. Treneren for Kristoffers lag er mest interessert i korps og skjønner lite av fotball, og laget er elendig.

Så vil ordføreren ( forøvrig faren til en bølle av en midtbanespiller på Nysidens lag) gjøre om fotballbanen på Gammelsiden til søppelplass, men går med på et veddemål. Hvis Gammelsiden klarer å vinne over Nysida i fotball blir det ingen søppelplass. Mye å ordne opp i for vår helt altså, og hvordan DET går kan dere jo tenke dere sjæl.

Forfatteren har tatt seg en del friheter, for eksempel i forhold til regler i kommunepolitikken. Heller ikke på andre måter er dette særlig sannsynlig, og personskildringene er temmelig svart-hvitt. Forfatteren briljerer heller ikke språklig og intrigen er tynn.

John Arne Riise er derimot ikke enig, som det skrevet står på blurben på omslaget:
”Super bok for alle som drømmer om å bli fotballstjerne!”

Heldigvis finnes det bedre fotballserier, selv om ingen av dagens fotballbøker som når opp til Max Lundgrens 11-mann fra 70-tallet som Sverre Henmo skriver så briljant om her. 

DETEKTIVER

Da er den nye serien Detektivbyrå kr 2 av Jørn Lier Horst, politimann og forfatter, mer veldreid. Denne gangen henvender han seg til yngre barn. Det er allerede kommet ut to bøker i denne serien i år, så dette er noe forlaget har tro på. Heltene er en jente og en gutt, kan kanskje være 10 år, og hunden Åtto. Handlinga er fra et lite fiktivt sted, hvor idyllen råder, då bortsett fra i én skikkelig skummel bakgate. Jeg har lest Operasjon Tordensky, hvor byrået ordner greit opp i diverse tyverier av blant annet varebil, gjær, sukker, einebærbusker etc. Bøkene minner ikke så rent lite om den småkoselige og akkurat passe spennende serien LasseMajas detektivbyrå av Martin Widmark (i denne serien er det i skrivende stund kommet ut 21 bøker på norsk). Det er også naturlig å sammenlikne med Sommervikserien av Linn T Sunne, hvor det er mer liv i personsskildringene. Tilbake til Detektivbyrå 2. Fortellingen får god drahjelp i fargerike illustrasjoner på hvert eneste oppslag.

VENNINNEINTRIGER

Sprekkehemmeligheter av Anneli Klepp
er så vidt jeg kan se første bok i en ny serie som heter Lines verden. Målgruppa er noenlunde den samme som Lier Horst bok, unge lesere i småskolen som trenger lesetrening. Da bortsett fra at Klepps bok med all sannsynlighet appellerer mest til jenter. Temaet er velkjent; venninneintriger, styrkeforhold i venninnegruppa, hva ekte vennskap er, å tørre å gå sine egne veier og finne nye venner. Etc. Også i denne boka spiller en hund en vesentlig rolle i handlinga. Forfatteren tilfører ikke noe nytt til temaet men en helt grei fortelling om en sterk jente.

søndag, desember 09, 2007

Har vært bortreist noen dager

Og bodd i denne byen
På dette hotellet
Et hemtrevligt hotell på alle måter, men som absolutt alle hoteller jeg har bodd på - og det begynner jo å bli en del - var nattlampa ganske håpløs for de (deriblant meg) som er avhengige av å lese på senga. Altså man kan ikke ha en vanlig bordlampe som leselys!

Og dermed har jeg startet nok en ny serie. "Leselamper på hoteller". Fortsettelse følger så fort jeg havner på hotell igjen. Og det blir antakelig dette hotellet. På denne konferansen.
(Choice hotell : dere har enda litt tid på dere).

PS: Noen som har noen gode forslag på batteridrevne leselamper til reiser?

PS 2 : Og apropos omtalte konferanse : Trender, trendelser og hendelser. Høres rimelig trendy ut og det kan det jo hende at det blir også. (Ikke særlig morsom blødme dette, nei).

Ps 3 : Den forrige konferansen var for tre år siden og da var det temaet "ondskan" i barne- og ungdomslitteraturen som ble behandlet fra alle tenkelige og utenkelige synsvinkler. Nesten litt ut i parodien. Andre titler har vært : Ta boka og spis den. Og altså til neste år er det hendelser som er trenden.

onsdag, februar 21, 2007

Blurb

I min flunkende nye serie ”Kule blurber” åpner jeg med denne:
”Et litterært hoppeslott for alle elskere av store mysterier...” Roy Jacobsen
Tatt fra omslaget på denne boka
Men det jeg var mest opptatt av nå er:
  • Hvor mye fikk Roy Jacobsen for å skrive denne blurben?
  • Har Roy Jacobsen økonomiske interesser i dette selskapet?
  • Eller synes Roy Jacobsen det bare er kult å se navnet sitt på en blurb?
  • Går det sport i å lage blurber blant forfattere for tida?
  • ”Hvor mange blurber har du skrevet” liksom?
  • Kanskje er det rett og slett slik at forfatterne trygler forlagene og om å få skrive blurber på bokomslagene?
  • Forfatternes form for tagging og peacer?
  • Når kommer forresten den første blurb-konkurransen?
  • For den må vel komme,
  • ”Og årets Gullblurben går til Roy Jacobsen” liksom.
  • En annen teori kan være at Øistein Borge er en gammel barndomsvenn som den mer etablerte forfatteren vil gi litt nødvendig drahjelp.
  • Eller kanskje bare fant de to forfatterne tonen på en bar og etter noen halvlitere tilbyr Roy (ja for de ble jo på fornavn etter en halvliter eller to) seg å skrive en blurb på debutboka til Øistein?
  • Og da er jo ikke Øistein sein om å finne fram papir og penn. Eller en serviett for alt jeg veit.
  • Kanskje de satt på uteserveringa på for eksempel St. Hans-haugen med utsikt mot lekeplassen. Var det da Roy Jacobsen kom på det der lure med hoppeslottet?
Ja slik kan man jo fundere i de lange mørke vinternetter, men jeg tror jeg stopper her.
Og lover å komme tilbake hvis jeg skulle komme på noen nye momenter i saken.

Over til et annet viktig spørsmål: heter det å ”lage en blurb”? Eller er det mer korrekt å si blurbe. ”Han var ikke noen spesielt god forfatter men han var en meget habil blurber”. Eller ”boka var kanskje ikke så god men det du verden så bra blurbet den var”. Eller : ”Ikke rart at den boka ikke selger så dårlig blurbet den er”. Jeg må nok ta meg en tur opp til språkrådet igjen. Eller nei forresten. Da begynner de vel bare å mase om norske ord for å blurbe. Hva skulle nå det være da! Neimen om jeg vil sette dem på den ideen!

Hvordan skal vi uttale ”blurb” forresten? Dette blir et tema i neste blogpost i serien ”Kule blurber”.

PS: Andre berømte blurbere er Philip Pullman og J.R.Rowling

mandag, januar 15, 2007

Dagens replikk

I min helt ferske serie Gode replikker fra såpeverdenen åpner vi med denne:
"Du er lige sexy som et folkebibliotek"

søndag, januar 14, 2007

I min nye serie

"Originale tolkninger av verdenslitteraturen" siterer vi i dag byråd Torger Ødegaard i forbindelse med den planlagte Peer-Gynt – skolen på Søndre Nordstrand.
”Peer Gynt-navnet ble bestemt av Byrådet før jul, med håp om at Gynts positive guts skal bli et varemerke for skolen”.

Vi gratulerer Oslo Byråd med en ny frisk tolkning av nasjonaleposet!
Men som alle veit: hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest.

PS: Jada, det BLIR mer bokstoff, snart!

søndag, desember 17, 2006

Ny serie!

I min nye serie Første setningen har jeg valgt å åpne med denne:

Kjell Albert Nilsson hade bestämt sig för att ta livet av sig på julaftons morgon.

(Tatt fra Viveca Lärn ; En fröjdefull jul. Wahlström & Widstrand 2001. Norsk tittel Julehelg).

PS : Og denne karen har jo allerede har sagt sitt siste ord!