Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe …

Hodeløs av Kjetil Johnsen er første bok i serien Velkommen til helvete. (Direkte sofistikerte titler kan man vel ikke si at dette er!)

På de 180 sidene skjer det i hvert fall ( må med skam bekjenne at jeg mista tellinga) 7 drap og ett som ble begått like før handlinga starter. Og enda et lik dukker opp i noe redusert tilstand. I tillegg en avrevet hånd. Joa! Det er den sterkestes rett som gjelder, og jammen er det tøft der ute for dem som våger seg ut av gutte – eller pikerommet.

Handlinga skjer i et nedrivingshus med en skranglete heis. Flere ungdommer ( alder videregående skole) har uavhengig av hverandre samme ærend, de skal kjøpe dop. I det samme huset befinner det seg en morder, en ung mann, som altså dreper over en lav sko. Uuuu huuu!

Jeg kan ikke huske at jeg har lest noe mer voldelig noensinne. Dette er action for alle penga, og en skikkelig pageturner. Selv om det er en barndomstragedie som forårsaker mordertrangen, kan man ikke akkurat si at forfatteren går så veldig i dybden i menneskesinnet – for å si det mildt – noe som antakelig heller ikke er hensikten.

Dette er vold som underholdning, og ville med all sannsynlighet ha opprørt et samlet barnebokmøte på Deichman i hine hårde dager ( det vil si for mer enn 30 år siden da jeg begynte å jobbe der).

Det KAN kanskje være naturlig å sammenlikne med en bok jeg har lest i en annen actionpreget serie, nemlig Spille død av Tim Bowler, men så vidt jeg husker var det i den boka gitt rom for litt mer varme og litt lettere å få sympati for hovedpersonen Blade – som slik som heltinnen i Johnsens bok – også er en habil fighter.

Og så kan man jo spørre om hensikten helliger midlet i lesemotivasjonens tjeneste. Akkurat dette kommer jeg litt tilbake til om ikke så lenge. I hvert fall er det planen.

Kan unge lesere ta skade av dette? Eller bli følelsemessig avstumpet? Neppe ( med alle forbehold om at jeg verken er psykolog eller voldsforsker), men hvis de leser bare slike serier kan man jo lure på om de ikke vil få en litt merkelig virkelighetsoppfatning.


Kanskje vi også kan legge ut linken til den klassiske komedien fra 1970 som bloggeren har lånt tittelen fra.

Også i boka 1920 av den utrettelig ( i hvert fall 7 bøker i år) Jon Ewo går det voldsomt for seg. Men her er ikke vold og drap det vesentlige. Hovedpersonen er bokser, og det er jo litt vanskelig å skrive om boksing uten at det deles ut noen slag! Det er også vanskelig å unngå skildringer av voldsbruk i forbindelse med for bankran, hard tortur eller slossing for livet.

”... Jeg kommer meg opp i stående og kjører kneet mitt opp i fjeset hans. Brutalt og nådeløst. Jeg veit det. Men tida er knapp.”S 169

I denne boka blir ikke volden spekulativ men en nødvendig del av handlinga.

Og handlinga? Her dreier det seg om en tenkt framtid. (Mulig dette er en egen sjanger? SF? Historisk SF?) Norge kom ikke ut av unionen med Sverige i 1905 likevel, tvert i mot hardner svenskene grepet og danner SP ( spesialpolitiet) og nåde den som ypper seg. Oslo heter fremdeles Kristiania og oljeboring er i full gang, ca 50 år før i virkeligheten. Noe av intrigen er at hovedpersonen, ved navn Håkon Lie (!), 16 år, trenger penger for å skaffe medisiner til sin eldre søster som sitter som politisk fange på Akershus festning. For å skaffe gryna prøver han å vinne en boksekamp, siden havner han i trøbbel og blir sendt som ***mulig spoiler?* eller forresten jeg tror vi slutter der. Andre personer vi møter er Rudolf Nilsen også kalt Rulle (!) og Otto von Porat (!).

Her et fotografi av den kjente norske bokseren, Otto von Porat

Heller ikke denne boka er så tykk, ca 175 sider, og også her skjer det noe hele tiden, men det er også plass for litt mer varme. Og at undertrykking er fæle greier er det jo ikke vanskelig å være enig i. Det skjer også en utvikling med hovedpersonen. Noe tyder på at det også her kan kommer en fortsettelse.

Til slutt en litt småpussig sak, som også er en spenningsbok. Atskillig mindre vold om i det hele tatt noe ( med alle mulige forbehold siden jeg har lest bare halvparten av den 389 sider lange boka og det er en stund siden) men med desto høyere chiclitfaktor. Også her er det en kvinnelig helt, men som bruker mer hjernen enn harde slag. Vi snakker om Se meg inn i øynene av Lauren Child, første boka i enda en ny serie med samme navn som hovedpersonen Ruby Redford. Vi beveger oss i overklassemiljø med både husholderske og butler. Ruby er 13 år, og en verbalt slagkraftig jente, humorfaktoren er høy og stemningen er trivelig. Og fullstendig urealistisk!

Til slutt et hjertesukk! Her har vi altså 3 bøker, alle starten på nye serier. Disse seriene er en pest og en plage! De kveler bokbudsjettene i et hvert bibliotek!

”Jeg er ikke sånn”

Historien om Trine og Vilde i boka ”Det farlige kysset” av Kjetil Johnsen (del to i serien 3 venner nettopp blogget om her) er – typisk for en såpeserie - kryssklippet inn i resten av storyen og handler altså om gryende lesbisk kjærlighet, et tema det som kjent ikke finnes for mye ungdomsbøker om.

Johnsen er som kjent (?) ikke den første mannlige forfatteren som skriver om lesbisk kjærlighet.
Hans Petter Laberg var den første NORSKE forfatteren overhode som skrev om en lesbisk hovedperson i boka ”Biter av en historie” i 1996. (Noen råtne linker på nettsida) I grevens tid da det til da knapt fantes ungdomsbøker med lesbiske jenter i hovedrollen.

Et annet eksempel vi kan ta med på menn som skriver om lesbiske er tegneserien Ugler av Martin Ernstsen (omtalt av JB i denne fransk/tysk/norske bloggen).

Omvent skrev Eivor Bergum i boka Fløtepus ( Tiden 1996) om et forhold mellom to homofile 17 år gamle gutter. (Dessverre en ikke helt vellykket bok, men antakelig godt ment).

Blei også frista til å ta med den homofile forfatteren Per Knutsens bok Hilsen en som elsker deg (Cappelen 2003). Dette er en bok om kjærlighet og forelskelse blant 11 – 12-åringer, hvor altså en av personene er en homofil gutt på 11. Hovedpersonen Maria er derimot forelsket i Torbjørn og i de to påfølgende bøkene i serien er det Maria vi følger. Per Knutsen har også skrevet flere andre bøker om heterofil kjærlighet. Det samme gjelder forøvrig også Tor Fretheim.

Hvorvidt det er homofile/ lesbiske forfattere som er de beste til å skrive om homofil eller lesbisk kjærlighet kan sikkert diskuteres ( skulle tro at den litterære kvaliteten også spiller en rolle) men regner med at det i hvert fall kan ha betydning for unge lesere.

Så litt om den noe homofobe tittelen ”Det farlige kysset”. Jeg mener likevel at tittelen kan forsvares :

• Hvis du står i nærheten av en ungdomsgjeng tar det ikke lang tid før du hører uttrykk som ”homo” omtalt i ikke altfor flatterende vendinger.
• Også forskning viser at det er alt annet enn uproblematisk å stå fram som homofil på ungdomsskolen.

Så at Trine og Vilde blir skremt av sine nyoppdagete lesbiske følelser kan sett på bakgrunn av ovenstående være realistisk. Deres følelser for hverandre er forøvrig helt OK skildret, faktisk med en varme som ellers savnes i bøkene. Om enn noe tamt og forsiktig. Siden får spesielt sportsjenta Trine kalde føtter :

”Jeg klarer ikke å late som ingenting. Alle kommer til å oppdage det! Vi må slutte! ” (S 132.)

Side 180 :

- Jeg er ikke sånn!
- Sånn! Er du ikke sånn!
- Jeg er ikke lesbisk!
- Tror du JEG er lesbisk, da? Tror du jeg flyr rundt og er kåt på alle jenter jeg ser?

(Og fortsettelse følger muligens i neste bok. )

Jeg får problemer når en lesbisk kjærlighetshistorie må utvikle seg til noe såpass negativt ladet i en populær ungdomsserie. (Og det i en bok som kom ut i 2007!) Og unødvendig og i det hele tatt uforståelig etter filmer som Fucking Åmål, serien Sugar Rush og det faktum at stadig flere lesbiske idrettsutøvere med Gro Hammerseng i spissen ikke ser noen grunn til å skjule sin legning.

Nei, da anbefaler jeg heller Body Effex (Omnipax 2007) av Bente Clod som selv deltok aktivt i den lesbiske kampen i 70 – åra. (Blogget om her). Bind to i denne serien er kommet ut på dansk men dessverre er den ikke oversatt.

PS : Denne boka kommer vel vel strengt tatt ikke under kategorien "Lesbisk litteratur" eller "Homselitteratur" men da får jeg i hvert fall samlet bøker med homofile/ lesbiske i hovedrollen(e).

”Hvorfor er det bestandig så mye dritt?”

Sitatet er tatt fra første bok i serien 3 venner av Kjetil Johnsen. Egentlig hadde jeg vel tenkt å prøve å vri meg unna hele denne serien som til nå HJELP!!! er kommet i 10 bind. Men etter krav fra en av lånerne mine fikk jeg jo en straffelekse.

Serien går i korthet ut på ... eller første bok starter med at et ungt par bader, han vil ha sex og hun vil vente. Siden vi ikke møter dette paret siden i serien (eller det vil si i hvert fall ikke i de to første bøkene som jeg har lest) henger vel skildringa av denne spenningen mellom disse strengt tatt ikke på greip, men i hvert fall så oppdager de et lik i sjøen, en ung jente. Så går vi tilbake i tid, 21 dager før mordet, og vi møter hovedpersonene, 4 jenter rundt 15. Siden skal vi altså følge disse jentene dag for dag fram til mordet. Hvem er det som blir drept? Følg med følg med! Forfatteren har før skrevet manus til såpeserien Hotell Cesar, og bøkene følger såpeserienes formel.

• Kryssklipping
• Nick, litt eldre enn de andre, fosterbarn, med en mystisk fortid, er han farlig???
• ”Fostersøster”, en liten 7 års jente som er synsk (?) i hvert fall ikke en helt vanlig 7-åring
• Skurken, læreren Synnøve Viksveen, bruker stygge metoder som utpressing
• Og hvem skriver den dagboken?
• En alkoholisert mor
• Faren til en av jentene er antakelig utro med
• mora til en av de andre
• En av jentene legger ut bilder av seg selv på nettet, og er antakelig på farlige veier
• Fester, fyll og annen moro
• Intriger
• Voldtektsbeskyldinger
• Lesbisk kjærlighet

(Ja, jeg burde kanskje ha lagt ut en spoilervarsel. )
Jentene skal være svært forskjellige, men vi kommer jo ikke akkurat under huden på dem, og i første boka fikk jeg faktisk litt problemer med å skille dem fra hverandre.
Da finnes det venninne - serier med atskillig mer varme og innlevelse som burde ha mer å gi til unge lesere, som for eksempel for eksempel Ann Brashares serie om de fire jentene og den magiske buksa, C. B. Lessmans Sister-serie, eller Jacqueline Wilson serie med flere men selvfølgelig har ”mine” lånere krav på den samme dr... unnskyld triviaen som alle andre.

Vanligvis pleier det å greie seg med å lese den første boka i en serie, men når den andre boka altså handlet om gryende lesbisk kjærlighet blei jeg jo litt nysgjerrig. Men siden denne bloggposten begynner å bli farlig lang, begynner jeg like godt på en ny. Følg med, følg med!

EDIT nov 2009 : En korrigering : forfatteren har IKKE skrevet for Hotell Cæsar. Da jeg skrev det må jeg ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket!