UPris og andre priser

Kåringa av UPrisen er i full gang igjen, og la oss inderlig håpe at dette ikke blir den siste. For de som ennå ikke har fått det med seg er UPrisen en kåring av norske ( les :  av norske forfattere) ungdomsbøker.  Bokanmelderklassene har anmeldt bøker i hele høst og prisen blir utdelt i mai 2014 under selveste litteraturfestivalen på Lillehammer. Før det ( i januar 2014 ) skal en ungdomsjury plukke ut og nominere de som har fått best anmeldelser, noe som heller ikke pleier å gå upåaktet hen. Og det er ungdommens selv som ruler, helt uberørt av voksen innblanding!

HODELØS

Nå er det jo ikke til å komme forbi at ungdommens smak kan være noe avvikende fra hva vi gamle lesekjerringer mener. Ett eksempel på dette er ungdommenes kommentarer til Hodeløs av Kjetil Johnsen, en bok jeg nettopp har blogget om. Jeg mente den spekulerte i vold, og var heller ikke så imponert over personskildringene. Her kan man trygt si at det er en del sprik mellom mine vurderinger og ungdommens .

Ingeborg skriver blant annet:

"Boka var veldig spennande og var kjempebra! Det var ein god del banning, men det passa inn i temaet til boka. Boka var skriven på ein måte som eg likte veldig godt.
Den starta bra, og det var vanskeleg å leggje den frå meg. Det var veldig mange drap, så den var litt ekkel innimellom. Det var lett å kjenne seg igjen, og eg levde meg inn i boka. Spenningskurvene var det svært mange av. Boka slutta veldig brått, men veldig spennand, Det kunne godt ha vore fleire sider.
Kjetil Johnsen har skrive boka veldig spennande, og på ein måte som var veldig bra.
Eg vil verkeleg anbefale denne boka!!"

Anna Julie sier at

"Personane var levande. Dei var lett å leve seg inn i, og dei trådde fram som verkelege personar. [Litt avvikende fra mine vurderinger altså! ]
Eg synest boka var svært spennande, skummel og eg følte ofte at håra reiste seg i nakken min. Spenninga varte gjennom heile boka. Ein rakk så vidt å puste litt mellom handlingane. Spenninga kom som pulstakta. Eg følte at eg var i huset saman med personane og handlinga var lett å leve seg inn i. Boka bør absolutt komme til finalen.
Viss ein ønskjer ei god spenningsbok, vil eg anbefale denne på det sterkaste."

Brikt :

"Boken var veldig spennende hele veien fra start til slutt og den begynte rett på. Veldig bra skrevet og forståelig språk. Boken passer for 12-14 åringer.
Hvis jeg skulle gi boken en karakter ville jeg gitt den en 5-."

Med all sannsynlighet er dette en bok som i det minste vil bli en av de nominerte. 

BLÅ ØGER KAN ISJE LYGE

Når det gjelder en av mine favoritter derimot; Blå øger kan isje lyge av Hans Sande, er det mye som kan tyde på at dette er en bok som ikke vil nå opp.

Ingeborg gir boka terningkast 3

”Eg syns boka var litt spesiell på ein dårleg måte, fordi eg syns den var litt tung å lesa, og det var litt forvirrande å lesa boka på bergens-dialekt. Men ho var litt spennande fordi det skjedde noko nytt veldig ofte, og boka handla om at menneska hadde fått ein ny sjanse etter at dei har øydelagd verda, og det var denne guten som skulle gjenoppbyggje verda.”

Maiken gir terningkast 2:

”Jeg likte ikke denne boka. Den var utrolig forvirrende og det var ikke bestandig like lett å vite om det som skjedde virkelig skjedde, eller om det bare var noe han tenkte.
Jeg vil ikke anbefale boka videre.”

Sara Aziz sier at

”min mening om boka er at den ikke var helt fengende og litt forvirrende. Boka kan oppfattes som kjedelig i blant, noe som ikke motiverer til å lese videre. Jeg tror eldre ville forstått boka bedre, fordi den egentlig er en veldig fin bok.
Hvis du virkelig liker å lese så anbefaler jeg denne boka, men hvis du har lyst på en mer spennende og fengende bok, anbefaler jeg den ikke.”

Joa, det ER mulig at denne boka – noe jeg også har lurt litt på - er litt krevende for mindre lesevante. Noe også Mads bekrefter:

”Boken er skrevet på ganske fremtredene bergenskdialekt. Noe som gjør at det blir litt vanskelig å få en fin leseflyt, for sånne som meg som ikke har lest så mye bøker.
Handlingen er veldig hoppende i tid, og man er alltid litt usikker på om hendelsene skjer i karakterens hode, eller i virkeligheten. Men dette er kanskje litt av magien ved boken da handlingen ikke er spessielt engasjerende i seg selv, man fortsetter å lese i forventning av en konklusjonen eller oppsummering av alle tankene og bildene man har fått gjennom boken.”

Han sier videre at

”Dette er en bok jeg godt kan anbefale til leseglade litt ynge (! – min anmerkning.) ungdommer. Men for oss litt mindre lesevandte blir dialekten og den litt lite sammenhengende historien litt for vanskelig å følge med på. ”

Vetle derimot er med all sannsynlighet av de lesevante:

”Forfatteren er en merkelig person, som gjør boken svært merkelig, den har ikke en tydelig handling og har ingen spesiell progresjon. Den kan være forvirrende og kaster deg ofte litt hit og dit i forskjellige situasjoner gjennom historien som bare er i hodet på hovedkarakteren. Men det er også kanskje det som gjør at du likevel ønsker å fortsette å lese. Boken er så merkelig, så du ønsker bare å lese mer og mer for å finne ut hvordan det hele slutter. Handlingen i seg selv er ikke spesielt spennende, men dens rare handling holder øyene dine låste ved boken. Boken er skrevet på Bergensk, men den vil ikke være en utfordring for de fleste å lese. Boken er nok best for de som fra før av er glade i å lese. For ungdommer som ikke er spesielt leseglade, vil jeg ikke anbefale denne boken, men der definitivt verdt å lese for den leseglade.”

Og Marie er også klar for en utfordring:

"Denne boken er en forvirrende men forstående bok, skrevet på en morsom måte.
Den forteller ikke mye og gir ikke mye informasjon om hva og hvem det er som snakker. Men hvordan jeg-personen i boken beskriver og forteller om hverdagen sin, om foreldre, jenter, fotball og bare hvordan han tenkte, så fortalte det i seg selv og beskrev hva slags person dette var om.
Det som er veldig kjekt med denne boken er at den er ikke om noe spesielt. Den er ikke om kjendis-liv eller luksus. Den beskriver hvordan det er å være ungdom. Hvor kjedelig og trist ting kan være. Strenge foreldre og ensomhet. Noe jeg tror alle lesere kan kjenne seg igjen med.
Hans Sande har skrevet denne boken på en veldig kunstnerisk måte, kjempe fine beskrivelser og den har virkelig forandret synet mitt på ting."

THE RISE AND FALL OF GØRAN TROVÅG

En annen av mine favoritter av årets ungdomsbøker er The rise and fall of Gøran Trovåg av Gaute Sortland. Den ser ut til å ligge noe bedre an; noen anbefaler den sterkt, mens andre gir den ganske lav score.

Helge syntes at 

”boken hadde litt lite action. Den var ganske langtekkelig og jeg synes det ikke var noe særlig spennende, også var det noen ting ga ikke helt mening.”

Lina Marie syntes at 

”Boka var bra i seg sjølv, men det var nokre lause trådar som irriterte meg. Kva skjer med spritseljarane? Korleis går det med bandet? Korleis går det med foreldrene til Gøran? Og fer Gøran jenta? Desse spørsmåla fekk lesaren aldri svar på, og det skapte meir irritasjon enn forventning.”

Flere av UPris- anmeldelsene viser at mange unge ikke liker en ”åpen slutt” og foretrekker en tekst uten flere tolkningsmuligheter.

Noen jenter mente denne boka  passer best for gutter. Én ”lærte at man ikke skal selge sprit ulovlig og vertfall ikke til 15 åringer.”. Og litt sunn moral er vel ikke til å kjimse av. Anna av Jostein Gaarder scorer ikke særlig høyt hos anmelderklassene, men flere vektlegger at man lærer mye om miljøvern. Så lærerike bøker synes ungdommen er en positiv ting.

Tilbake til Sortlands bok: De fleste synes at det ikke gjorde noe at bøkene er på nynorsk.
Frida sier at ”det gikk fordi jeg kom fort inn i det.”

Mens Remi – som ellers synes at ”at boka var ganske fin, flott skrivet” ikke kan fatte hvorfor boka er på nynorsk. 

”Altså, jeg syns ikke det burde være ulovelig å skrive bøker på nynorsk, eller noe sånn. Jeg bare syntes det kunne hvert både et bokmål, og en nynorsk versjon.”

Ser også at brageprisvinneren Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn får overveiende gode anmeldelser. Hadde jo vært litt artig hvis det for en gangs skyld hadde vært samsvar mellom de to prisene.

VOKSNES VURDERINGER KONTRA UNGES

Studentlitteraturtisskriftet Bøygen 3/13 er helt viet barne- og ungdomslitteratur. Her sammenlikner Ella Toft Lowum, masterstudent ved UiO, voksne og unges vurderinger av en og samme bok, nemlig fjorårets Brageprisvinner Lille Ekorn av Linn T Sunne og Din vakre jævel av Arne Svingen/ Helene Uri. Kanskje ikke overraskende kommer hun fram til at det er ganske stor sprik. Spesielt gjelder dette Lille Ekorn. Jeg kan ikke gi meg til å referere hele artikkelen, som seg hør og bør trekker inn litteraturteori og flere teoretikere etter alle kunstens regler, men anbefaler alle å skaffe seg dette bladet som kan kjøpes for en billig penge. Her er mye interessant stoff, og hvor ofte kan man lese et helt tidsskrift som omhandler barne- og ungdomslitteratur på høyt nivå?

Men konklusjonen i den nevnte artikkelen stiller jeg meg tvilende til:

”Kanskje vil ikke alle voksne som formidler eller skriver litteratur for unge utføre egne spørreundersøkelser som Svingen [referert til i artikkelen - min anm],
men med årlige Uprisutdelinger blir det helt klart vanskeligere å overse hva målgruppene for bøker selv mener.”

Hvis jeg skjønner dette riktig : jeg synes ikke det er en god idé at forfattere skal prøve å skrive slik de TROR ungdommen liker. Det kan det bli mye dårlig litteratur av.

Jeg synes også at litteraturkritikere og formidlere  skal være forsiktig med å la det de tror vil slå an hos ungdom dominere sin egen vurdering av boka. ( Erfaringsmessig går vi voksne fem på gang på gang.)

LESETRENING

La oss heller gjøre det mulig for de med mindre leseerfaring å få den ”treningen” de trenger for også ha glede av mer ”avansert” og ”smalere” litteratur. For eksempel drev Norsk barnebokinstitutt  et prosjekt for noen år siden hvor det ble jobbet med nyere skjønnlitteratur for barn og ungdom. Jeg er temmelig sikker på at en engasjert norsklærer kan oppnå mye av å bruke en bok som ”Blå øger kan isje lyge” i klassen.

ET (ELENDIG) FORSØK PÅ KONKLUSJON

Sist var det to bøker som delte UPrisen. Ingen av dem med spesielt mye action, og heller ikke av de letteste bøkene. Den ene var en bok om kjærlighet mellom to kunstnersjeler, med en ganske spesiell vri: Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad og den andre en nydelig skildring av ei ung jente under krigen og om jødedeportasjoner: Nærmere høst av Marianne Kaurin, som også fikk Kulturdepartementets debutantpris dette året. (Også Fjestads bok ble nominert til denne prisen.) Begge bøkene fikk gode kritikker av voksne anmeldere.

Hvis vi ser på fjorårets nomineringer var også Fuck off I love you av Lars Mæhle blant de nominerte, også han en forfatter som har mottatt ovasjoner blant voksne anmeldere og formidlere.

PS: Nå synes jeg at Foreningen Les! snart burde bli enige med seg sjæl om det heter UPrisen eller Uprisen! 

PS 2: er det forresten noen som veit hvordan man finner fra til referert til i artikkelen - min man finner fram til [klammeparentes] på en MAC? Nå måtte jeg kopiere fra nettet.

Ungdommen asså

UPrisen er et ypperlig for ikke å si genialt tiltak for å promotere den norske ungdomsboka. 8 niendeklasser rundt det ganske land er med på å diskutere seg fram til den beste boka, og prisen deles ut til den glade forfatter under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai.

Mens det før var ”de voksne” som nominerte bøkene til denne prisen, har det de to siste åra vært kidsa sjæl som har bestemt alt. Utvalget er basert på ungdommens egne anmeldelser på Les! nettsider, som jeg anbefaler alle å følge med på.

Ungdommens veier er uransakelige og uforutsigelige og her er lista over årets nominerte.

• Kjetil Johnsen for Den 4. parallell: Maria-eksperimentet
• May Grethe Lerum for Solstorm 1: Himmelslør
• Åshild Moldskred for Mørketid
• Jan Henrik Nielsen for Høsten
• Terje Torkildsen for Dystopia III

Av disse fem er altså to av dem – kanskje litt overraskende - henholdsvis 3. og 4. bok i en serie. Både Lerums, Moldskreds og Nielsens bok har jeg blogget om før. Personlig holder jeg vel en knapp på .... eller glem det, hvem bryr seg vel om hva vi gamlinger mener! Og hva ungdommen til slutt velger tør i hvert fall ikke jeg gjette på! Det jeg derimot veit er at det jobbes grundig og samvittighetsfullt med å kåre den endelige vinner.

PS: I fjor kunne NLB tilby alle bøkene på lyd kort tid etter at nominasjonene var kjent. Vi er dessverre litt mer bakpå i år – men kan love at vi har satt alle kluter til for å tilby bøkene så raskt som mulig.

PS 2: Note to self: sett i produksjon ALLE norske ungdomsbøker så fort de er tilgjengelige og IKKE prøv å gjette hvordan boka vil bli tatt imot av den såkalte målgruppa. Det greier du ikke uansett!

Priser og nomineringer; 1

Som de fleste har fått med seg er nomineringene til UPrisen klare. UPrisen er en genial idé for å fremme ungdomsboka - og ikke minst å få ungdommen til å lese den. Som alle veit har denne litteraturen et formidlingsproblem og ingen ungdommer leser ungdomsbøker og ... nei herregud, har jeg ikke mast nok om dette før! Dessuten er det slettes ikke sikkert at det er SÅ ille. Jeg veit også at de ungdommene som er med på kåringa tar dette svært seriøst. Nytt av året er at denne gangen er det ungdommen selv som nominerer og ingen overkonkistadorer av noen voksne fortståsegpåere.

De fem nominerte er altså disse:

• Alt som er galt med Georg av Hilde Hagerup (Blogget om før)
• Fittekvote av Axel Hellstenius
• Den siste magiker av Sigbjørn Mostue (Denne var jo ikke jeg så begeistra for )
• Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland (Denne har jeg også blogget om)
• Og med egne øyne av Arne Svingen og Christoffer Grav.

De som har fulgt med på denne bloggen veit vel hvilken bok som er min favoritt, men ungdommen gjør jo som kjent ikke alltid som vi voksne sier. Heldigvis. Jeg kan forresten anbefale dette nettstedet hvis man vil lese ungdommens egne meninger om fjorårets ungdomsbøker. Ellers kan jeg jo skryte litt av at NLB igjen har gjort det mulig å låne bøkene på lyd for syns- og lesehemmede, bortsett fra den siste som er en billedroman og derfor egner seg dårlig for innlesning.

Til slutt demonstrerer min kjære kollega og jeg hvordan man snakker om fire bøker på 2 minutter og 9 sekunder! NB NB: inneholder sterke scener! (Fankern så treig YouTube var akkurat nå!)

Neste gang: Kulurdepartementets barne- og ungdomsbokpris ellerhvapokkerdennåkalles igjen!

Og hvem VANT UPrisen i år???

Klokka er snart 14.00, prisutdelinga startet for én time siden og fremdeles er ingenting kunngjort! Er seremonien SÅ lang da???

EDIT litt seinere: ca en og en halv time etter at jeg skrev denne blogposten ser vi at Lars Mæhle vant UPrisen for Landet under isen. Eg reknar og med at dette no er kome ut på Samlagets nettstad... nei ikkje det, nei!

Nei dei er vel vorte litt blaserte derigarden! Men litt sjampanje reknar eg med at det vert til fredagskaffin?
Eller i det minste vert det feira med litt marsipankake?
Eller napoleonskake eller kva dei no føretrekkjer i Jens Bjelkes gt.
Berre ikkje slik kjedeleg kjøpekringle vonar eg?

Og då er det for min del berre å gratulere prisvinnaren for nok ein littereraturpris i år!

UPrisen er kommet for å bli!

Dette er fjerde sesongen for UPrisen, (legg merke til den fine NLB-logoen, kan fåes i flere farger) hvor altså flere utvalgte ungdomsskoleklasser - etter at en kvalifisert voksenjury har plukket ut the top of the top av fjorårets ungdomsbøker - skal velge den beste;

• Endre Lund Eriksen: Super. Aschehoug
 (Blogget om før)
• Yngve Frøyen: Gutten som hatet desember. Gyldendal

• Iram Haq og Endre Skandfer: Skylappjenta. Cappelen Damm
• Tania Kjeldset: Juli. Cappelen Damm
(Som jeg også har blogget om før)
• Lars Mæhle: Landet under isen. Samlaget (Og denne også) (Litt ned på bloggposten)

Og selvfølgelig HÅPER, HÅPER, HÅPER jeg at Super vinner! Og vinneren kåres her.

Uprisen ... unnskyld UPrisen er egentlig en genial idé for å gi den norske ungdomsboka litt hardt tiltrengt - og velfortjent - oppmerksomhet! Og da er det egentlig ikke så mye mer å si.

PS: denne bloggposten er skrevet ved kjøkkenbordet med macbooken i fanget! Med risiko for å slippe tekoppen over tastaturet! Og det på en søndag morgen! FØR kirketida! Hva pokker gjør man ikke for en god sak!

Og så er det vel på tide å gjette på hvem som blir nominert til Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur igjen.

Når det gjelder nominasjonene til litteraturprisen er mine tips:

1. Om drittsekkar på tre måtar av Eva Jensen
2. Tjuven av Rune Belsvik
3. Natt i Frognerbadet av Sverre Henmo
4. Eller ER det Arnt Birkedals tur til å nå helt opp med boka Gaulevik? BLIR han nominert igjen?
5. Og så er det sikkert noen som mener Brageprisvinneren Darlah av Johan Harstad men den boka har jeg ikke lest. (Noen huller må man bare leve med). (Rosende omtalt av bloggeren JB her.)
6. Den siste boka er Den mørke månen av Tone Kjærnli, en forfatter som også er nominert en gang før.

OK : Siden bare tre bøker blir nominert må jeg tippe disse:

1. Sverre Henmo har fått skandaløst få priser, er det hans tur i år?
2. Den mørke månen av Tone Kjærnli er også valgt ut til UPrisen, uten at juryen neppe lar seg affisere av det, men nei : jeg tipper Gaulevik av Arnt Birkedal
3. Og så skulle det pokker meg ikke forundre meg om Darlah blir nominert.

(Og jeg kommer vel som vanlig til å bomme igjen)

Så var det debutantprisene. De nominerte blir i hvert fall

1. Ingen må vite av Aina Basso
2. Og så håper jeg at Tilfeldigvis Arial Footlights Forhistorie av Silje E Fretheim blir nominert. Fordi dette er noe så sjeldent som en morsom fantasy og original om enn i lengste laget etter min smak

Og noen andre tør i hvert fall ikke jeg gjette på.

Av fagbøkene tipper jeg biografier

1. Marilyn Monroe av Kjerst Scheen
2. Hjertet som ingen kunne brenne av Jon Ewo
3. Og kanskje en Wergelandbiografi og da blir det vel Støv. En bok om Wegeland av Ivo de Figueiredo. (Som også var Brageprisominert uten å nå helt opp. Denne har jeg heller ikke lest og kommer heller ikke til å gjøre det, selv om jeg ikke har noe i mot verken Wergeland eller Figueiredo).
4. En outsider kunne jo være Onkel Arne, moderne fiskerier av Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad. (Også Bragenominert). Egentlig så håper jeg litt på den.

Billedbøker har jo ikke jeg særlig peiling på lenger, men tipper disse tre:

1. Garmans gate av Stian Hole (Neppe noe dristig tips, hvis den ikke er FOR lik den forrige, men det kan jeg ikke uttale meg om, får ta meg en tur hit en dag!)
2. Slapsefjell av Bjørn R. Lie (Den eneste av årets billedbøker jeg har blogget om)
3. Eg kan ikkje sove av Stein Erik Lunde og Øyvind Torseter som er en sterk bok om døden.

Det eneste som ER sikkert er at Giske også kommer. Og hva skal du si i talen denne gangen, da Giske? Hva med å ta en Obama i år:

Ikke si at det ikke går an å skrive bedre bøker her i landet
Jo vi kan!
Ikke si at det ikke går an å levere bedre oversettelser!
Jo vi kan!
Ikke si at det går an å ansette flere manusvakere!
Jo vi kan!
Ikke si at...
Nei kanskje ikke det var noen god idé på barnebokas festdag. Men hva med denne da:

Ikke si at det ikke går an å gi flere penger til skole- og folkebibliotekene her i landet!
Jo vi kan!
Eller litt mer konkret kanskje :
Ikke si at det ikke går an å 10-doble bevilgningene til skole og folkebibliotekene her i landet!
Jo vi kan!
(Da trenger du heller ikke legge inn så mye arbeid på resten av talen! )

PS: Med det samme vi er inne på priser : kan jo nevne UPrisen også. Etter at noen voksne overkonkistadorer (garantert feil stava) har funnet fram til fem titler har ungdommen fått disse bøkene å velge mellom:

• Gro Dahle og Svein Nyhus: Roy. Cappelen Damm
• Johan Harstad: Darlah: 172 timer på månen. Cappelen Damm
• Mari Moen Holsve: Rasp. Gyldendal
• Tone Kjærnli: Den mørke siden av månen. Cappelen Damm
• Terje Torkildsen: Marki Marco. Samlaget

Mitt valg her står mellom Mari Moen Holsve for sin nyskapende fantasy og Tone Kjærnli. Dette var ikke enkelt, nei, men tror jeg sier age before beauty. Hva de uberegnelige kidsa ender opp med tør jeg ærlig talt ikke gjette på! ! (Les! : tror ikke at den derre stemmegreia deres virker akkurat nå! I hvert fall ikke på Mac!) .

PS 2 : jeg gidder ikke å legge ut en masse linker fra ”tidligere bloggposter” men de fleste bøkene er omtalt her.

PS 3 : På tide å varme opp pinnekjøttrestene. Og sette akevitten i frysern.

Ingen upris

På tide å uttale seg om Uprisen (Foreningen les!)
Av alle bøker som kom ut i 2007 har juryen altså valgt disse før ungdommen slipper til for å velge den beste.

• Endre Lund Eriksen: Pitbull-Terje blir ond. Aschehoug
• Marvin Halleraker: Høyt over husene. Mangschou
• Rønnaug Kleiva: Andre sida av Paris. Samlaget (Blogget om her)
• Stein Erik Lunde: Et dårlig år. Gyldendal (Blogget om her)
• Øystein Runde og Geir Moen: De fire store. Gyldendal

Hvem som har plukka ut disse bøkene har jeg ikke klart å finne fram til (har muligens ikke lett godt nok, sikkert en grepa gjeng) men det er altså voksne som jobber med litteratur. Bibliotekarer og andre kompetente personer.

Det er tre romaner, en tegneserie og en billedbok på lista. Jeg har alltid hatt vanskelig for å skjønne hvordan man kan sette opp en billedbok eller en tegneserie opp mot en roman i forbindelse med premieringer. Det er da også bare i forbindelse med barne- og ungdomslitteratur man ser dette underlige fenomenet.

Pitbullterje henvender seg til de yngste ungdommene mens ”Et dårlig år” er en bok mer for ”nestenvoksen” ungdom. Og Kleivas bok til de midtimellom?

Men herregud – hvordan skal man egentlig gjøre dette?
Tipper hvert jurymedlem ( altså voksenjuryen) fant seg en bok hver. Og så hadde de vel en fått beskjed om å finne en tegneserie og en billedbok? Og så måtte det jo være en nynorskroman. Men ikke flere enn en? Dumt i tilfelle for Samlaget hadde mye bra i fjor. Eller trakk de lodd? Og etterpå gikk de på litteraturhuset eller kanskje de på det tidspunktet var så møkka lei alt som hette litteratur at de gikk på Lorry i stedet, eller kanskje gikk de på Lorry først og uuups så ble det litt flere halvlitere enn planlagt og så for å bli ferdige rota de bare fram noen titler fritt etter hukommelsen. Og våkna dagen etterpå med skikkelig kuppelhue og bondeanger men da var det for seint fordi fristen hadde gått ut? Nei da jeg bare tulla nå altså (nå får jeg gi meg med den derre fyllehumoren) men de kunne jo også ha valgt DISSE bøkene fra 2007-årgangen:

• Bittet av Hilde Hagerup
• Zoomarferien av Arnfinn Kolerud (Nei den er kanskje litt smal?)
• For slem til å være snill av Charlotte Glaser Munch (For jentete den, kanskje)
• Happy av Linn T Sunne (Oj, den var jo nynorsk den ja, og det får være grenser og da, og dessuten har den jo allerede fått en pris)
• Svarte sjeler av Finn Øglænd (Litt vel svart, den kanskje!)

Men det gjorde de altså ikke.

Som den gambler jeg er burde jeg jo ha gjettet på hvilken bok som vinner men har ærlig talt IKKE peiling så uberegnelig ungdommen er nå for tida. Så jeg gir opp her og nå. Men de som ikke klarer å holde ut til den store dagen på Litteraturfestivalen på Lillehammer kan følge med på denne bloggen. Kanskje den kan gi noen hint.

PS: ja jeg har fått med meg at nominasjoner til Kultur- og kirkedepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2007 er klare, og kommer selvfølgelig tilbake til dette ved en annen anledning.

PS: Foreningen Les! txt-side ligger nede akkurat nå. Jeg har ikke gjort noe gæernt !!!

På den nøgne ø

Etter å ha sagt farvel til den trivelige familien i denne boka (jojo de hadde jo sine særegenheter) skal jeg tilbringe litt av denne helga med en mer dyster familie.
De som er med :
Mor, som arver et digert hus på en forblås øy langt ute til havs.
Far, forgjeldet, forfulgt av kreditorer og som har forhåpninger om å tjene store penger på omtalte hus, og de to barna;
Daniel, 14, ensom og
Elise, som skader seg selv og har vonde drømmer.
Advokaten som kommer på hyppige besøk.
Familien skal tilbringe seks uker der ute, huset skal ryddes og istandgjøres for salg. Huset er preget av uhygge, et maleri og gamle fotografier dukker opp og familehistorien (dyster) avdekkes. Skumle ting skjer...
Jeg har bare lest forfatterens første barnebok og ble ikke imponert. Men på Majorstua er den populær om dagen! Og der har de en rasende flink barne- og ungdomsbibliotekar. Har hun sett noe som jeg ikke har sett? Eller er det forfatterbesøk i området?
Dagens bok er en av kandidatene til den nye ungdomsbokprisen. Det var tre personer som plukket ut 5 bøker. Hvordan kom de fram til akkurat disse?

Var det lange, heftige diskusjoner?
Måtte noen sluke noen kameler?
Var det gråt og tenner gnissel?
Gikk de på bar etterpå og skiltes som venner?
Eller måtte dørvakta skille dem?
Eller møttes de like godt på kafe og kom til enighet over en halvliter eller to som siviliserte mennesker?
Dette får vi nok aldri vite.

Noen kommer til å dø... (Nei ikke de tre som valgte bøkene, dette tar jeg fra vaskeseddelen). Jeg har kommet til side 151 og foreløpig er alle i livet. Men nå må det liksom begynne å skje noe mer snart! Kidsa er bortskjemte på action i våre dager! Boka ja: i tilfelle web-sida til Gyldendal skulle begynne å trøble igjen: den heter Forfedrene og forfatteren er altså Yngve Frøyen. Mer kommer...

PS: Egentlig heter den omtalte filialen Majorstuen filial. Majorstua blir bare brukt blant mindre dannede.