Purk og røvere i Dalsland

Det mystiske ranet er den første boka i serien D-gjengen av Pia Hagmar. På svensk heter serien Dalslandsdeckarna, hvilket altså tilsier at handlinga er i Dalsland i Sverige. Hvor også forfatteren selv kommer fra.

Dalsland finner du like over grensa til Sverige, nord for Bohuslän, og er et såkalt ”landskap”. Det er i alt 25 landskap i dette landet mens det er 21 ”län”. Sveriges statlige forvaltning er inndelt i ”län”, altså tilsvarende norske fylker, mens ”landskap” er en historisk inndeling. Nok geografiundervisning for i dag men kjekt å vite! På neste quiz for eksempel. ”Hvor mange län har de i Sverige”. Kanskje du kan imponere dine lagkamerater eller i det minste gjøre deg fortjent til en ekstra halvliter.

Det norske forlaget har valgt å kalle serien D-gjengen og det KAN jo være litt forvirrende. D for hva da liksom? Men Dalslandsdetektivene hadde jo også blitt litt rart, siden jeg antar at ungas kunnskaper om vårt naboland kan være begrenset. Det ser ut som at Dalsland er et relativt agrikulturelt ”landskap” så denne serien kan jo også gi den svenske landsbygden et løft. ”Jammen er det mye action på bygda, dere!” ”Det er ikke bare i byen man kan bli rana, nei!”

De som er med er:

• Storebror Aron, 12 og et halvt år,
• Mellomste bror Henrik (Henke som han selvfølgelig heter på svensk), 10,
• Minstebror Leo, 8, et lite råskinn.
• Trygge foreldre, mamma passe streng,
• Myggen (Myggan), som vi skjønner ikke har det fullt så greit hjemme,
• Ransofferet himself, Fritjof, en gammel eneboer, snill men litt eksentrisk,
• Hamsterpolitimannen, en skikkelig dumming som altså ser ut som en hamster,
• Og ikke å forglemme – skurkene.

Handlingen rusler avgårde på ganske tradisjonelt vis, kanskje ikke alt like sannsynlig, for eksempel når minste bror gjemmer seg i baksetet i ranerbilen og mellomste bror i bagasjerommet for å passe på lillebroren som nekter å gå ut av bilen, men regner med at ”dalborna” er ett tøft folkeferd. Forholdet brødrene imellom er passe morsomt småkranglende.

Boka kan gi litt assosiasjoner til Bertram-bøkene av Bjarne B Reuter fra 70-åra. Denne serien handlet også om tre brødre hvorav den minste ”bøtteknotten” Bertram var en riktig artig fyr. D-gjengen faller nok litt igjennom i forhold til den serien, men den første boka kan i hvert fall anbefales for barn, ikke minst som lesetrening. Svenskene kaller denne serien for ”lettlest”, og der har de sine ord i behold, boka har store typer og enkelt språk. Og enkelt plot. Men med sine 158 sider kan den vel neppe tilfredsstille den norske oppfatningen av lettelestbøker.

Serien skal være en suksess i Sverige, og det ser ut som at det er kommet 8 bøker i serien til nå. Forfatteren har jo også en lang hesteserie på gang så produktiviteten er høy.

Før vi forlater det vakre Dalsland kan vi jo more oss med denne lille hilsenen som jeg fant på Youtube. Jäklar vad roliga dom är i Sverige!

PS: Galenskaparna er tydeligvis et svensk moroprogram, svensk buskis på sitt beste!

Hiiii Hiii Heee heeeestebok!

Ikke mye å si om denne boka! På det jevne sånn i allefall ikke no’mer! Av ingrediensene; mor og far skilt, far ny kone, Sara føler at hun er i veien. Les heller Blå vår av Torill Eide som skriver om dette temaet på en atskillig bedre måte). Sara og mor flytter, ny mann til mor? Ny- litt teit?- venninne.

Men det er jo stallivet som tar mest plass – tross alt det er jo en hestebok. Sara sliter litt i starten, men det viser seg til slutt at hun er et hestetalent og de fæle dumme jentene som er veteraner i stallen kan bare passe seg, altså! Dummingene!

I skalaen skal ha i biblioteket, må ha, bør ha, kan ha, bør ikke ha, ikke utsett unga for dette mølet, vi kan da ikke være bekjente av å ha noe slikt så gir jeg boka karakteren J'oa!

Og boka heter Saras drøm. Forfatteren heter Pia Hagmar. Boka er oversatt av Åse Westberg. Språket litt flatt men er slettes ikke sikker på at det oversetteren. Omslaget selger sikkert. Og boka koster ikke mer enn hva halvliteren koster på Justisen!