Den problematiske ungdomsboka

Mange ungdommer hopper over ungdomsboka og går rett på voksenbøkene. Det er synd fordi flere ungdomsbøker er så gode at de fortjener å bli lest. For eksempel bøkene til Peter Pohl, Per Nilsson, Tor Fretheims bøker om Emil etc. Aiden Chaimbers holdt jeg på å glemme. Andre bøker egner seg best som lesetrening, og vil ikke bli stående.

Noen påstår at ungdomsbøker bare leses av barn, som vil å strekke seg oppover. For eksempel er det ganske mange 10-11-åringer som leser Pelle&Proffenbøkene. Greit nok, men de hadde nok vært mer mottakelige for budskapet hvis de hadde vært litt eldre.

Da jeg jobbet på Deichmanske bibliotek snakket jeg ofte om ungdomsbøker for ungdomsskoleklasser. De LÅNTE jo ikke så mange av bøkene etterpå men det var tydelig at de likte å HØRE om bøkene. Siden utvalget var såpass stort snakket jeg om de bøkene som hadde noe å vesentlig å si. Og alle liker jo å høre på historier... Ellers tror jeg en enkelt bokprat har liten effekt, man må gjenta bokpraten for samme klassen minst en gang pr. måned. Og så må det ikke være en skriftlig oppgave i andre enden. Bare noe som er gøy. Ungdomsboka har et formidlingsproblem. Dette vil jeg skrive mer om en annen gang, tror jeg.

Hva er en ungdomsbok? Er Vernon God Little enn ungdomsbok? Den handler jo om en 15-åring. Hva med ”Drep ikke en sangfugl” som er en klassiker av Harper Lee? Beatles av Lars Saabye Christensen. Eller Beatlesmanifestet for den delen. Nei, for resten, den er kanskje mer nostalgi for oss gamlingene... Vi som ser Heartbeat på TV om lørdagene.
Erlend Loe er jo geniforklart av mang en ungdomsskoleelev. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón. Ondskapen av Jan Guillot. Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd
Bare fyll på med eksempler.

Og hvorfor er noe voksenlitteratur og noe annet ungdomslitteratur selv om det er ungdom i hovedrollen? Det kan det sikkert skrives en hel avhandling om...Vi kaller ham Anna av Peter Pohl for eksempel er fra forfatterens egen ungdom i 50-åra. Den skildrer en knallhard virkelighet, jeg er sikker på at mange voksne ville ha glede av denne boka. Han har i sine bøker en kompromissløshet som appellerer til ungdom. Noe av det samme har Ingenting av Jane Teller.

Men det er tydelig at begge har et budskap de gjerne vil formidle til ungdom. (Jeg er heller ikke så sikker på at Peter Pohl LIKER voksne...)

Kanskje smart å si noe om forskjellen på dagens ungdomslitteratur og 70-åras?

16/1/2007:
Og her en liten debatt om håpløshet og livsmot i ungdomsboka som utspant seg i forbindelse med Harald Rosenløw Eegs siste bok. Debatten fortsetter her. Noen ville kanskje ha sagt at noe som kjennetegner en bok for ungdom er at den bør ha en strime av håp. Hah! Glem det!

28/8/06: To andre eksempler jeg har kommet på er Livet er hva man gjør det til av Kim Fupz Aakeson og Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon