mandag, august 27, 2007

Og hvilken bok skal jeg begynne på nå?

Før alle høsten barne- og ungdomsbøker bombarderer mitt arme skrivebord?

Leselama anbefaler denne boka i sin utmerkede blogg, og noe av vitsen med lesebabbelblablablogger både i denne og andre verdener er jo at vi anbefaler bøker til hverandre og da må jo noen helst også lese de bøkene man anbefaler. Det er i hvert fall ikke så dumt. Men det er nå ikke bare av idealisme jeg griper til denne boka, eg har jo lese om ho før og men eg trudde noe meist det var ein av desse trauste bygderomanane. Og så det forfattarnamnet då: Edmund Austigard! Dei gamle fjell i synningom og bakkar og berg og merkesteinar og heile sudelisudelisulamittenheisann!

Dette er ein debutant skjønar eg, og han har og fått gode kritikarararar. (Nei no vert det no i meiste laget av ar-stavelsar). Nei sjå no på omslaget då, folkens. Der står gutane og ventar på ferga, gjer dei. Vestland Vestland vestlandslefse og svele og heile pakka. Staden er Årdal og tida er mellomkrigs og immigrantar i Amerika og i det heile...

Ja kanskje dette er ein ny spanande stemme i den nynorske bokheimen. Kanskje denne karen vert berre småguten i samanlikning. (Å eg lurer no på det då...)
"dette er en bok med god tid. En bok man også bør ha godt med tid til."
Seier ho Leselama.

Ho Leselama brukte tre bloggpostar på denne boka. Eg trur vel eg får klare meg med to slik eg brukar. Det er no nokre av oss som er litt meir smålåtne...

Meir kjem når eg har lese ut boka. Og skal vi tru kva ho leselama seier tek det altså si tid!
Fylgj med...

En ny favorittforfatter

Jeg har flere favorittforfattere men det er alltid plass til en ny. Ikke bare appelsiner av Jeanette Winterson er i følge denne web-sida en delvis selvbiografisk roman ( Eller i det minste inspirert av forfatterinnens eget liv).

Av de medvirkende:
  • Jeanette (nemlig : samme fornavn som forfatteren!) foreldreløs, blir adoptert og vokser opp i en religiøs sekt. Hun blir mobbet på skolen, får en sentral rolle i sekten og hun ”oppdager uortodokse sider ved sin seksualitet” for å sitere vaskeseddelen.
  • Adoptivmoren, elsket men egentlig temmelig gæern,
  • Faren, mer anonym,
  • Elsie, en eldre dame som får stor betydning for henne,
  • Melanie, hennes første kjærlighet,
  • med flere, blant annet pastor Finch som har laget denne sangteksten,
  • og en del andre snurrige personer.
Boka kunne etter ovenstående vært ganske nitrist men det er den ikke.
Her får du noen smakebiter fra teksten:
Snegler er underlige og beroligende. De har ingen forestillinger om noe sosialt fellesskap, og de yngler ganske stille. Men de har en sterk følelse av personlig verdighet. Selv på trynet i et fat med eddik er det noe fornemt ved en snegle.
Og så denne tiraden fra en servitrise som har fått knust brillene sine:
”Det er Mona, hun la den nye hamburgerforsyningen oppå dem”...”De fryser dem harde som murstein nå for tiden”...”Akkurat som murstein. Det er unaturlig”...”Ikke at jeg har noe imot kjøleskap. Men det får være grenser”
Og altså den morsomme sangteksten. (Var det virkelig bare Elin som greide å gjette riktig svar? Kanskje ikke så mange som kjenner denne forfatterinnen så godt - ennå? Eller er det tvert imot bare meg hun har vært relativt uoppdaget for? Sitter jeg her og skjemmer meg ut for åpen scene? Slike går det når man er i barne – og ungdomsbokørska. Dårlig unnskyldning, ja! )

Forfatteren bruker også eventyr og sagn, blant annet Artussagnene og tradisjonelle barnevers. Men gjenfortalt på hennes egen måte. I følge denne web-sida var boka Le Morte d’Arthur en av de (svært) få bøkene – ved siden av Bibelen – som fantes i barndomshjemmet.
Hva! Var forfatteren bare 26 år da hun skrev denne debutromanen!?

PS:
1:
Det ser ut som at det er kommet seks bøker av denne forfatterinnen på norsk, fordelt på flere forlag. I hvert fall i to av bøkene heter hovedpersonen Silver, nemlig i denne boka som jeg har blogget om før og Tidsvokteren som er en barnebok. Og attpå til fantasy. Denne burde jeg prøve å lese, jeg som ikke er fanatasyfantast en gang. Lurer på hvorfor? (Altså ikke hvorfor jeg ikke er fantasyfantast men hvorfor forfatterinnen ved to anledninger bruker navnet Silver på hovedpersonen)

2:
Hvorfor jeg har brukt etiketten "lesbisk litteratur"? Er dette en lesbebok? Som forfatteren selv svarer på spørsmålet:
"No. It's for anyone interested in what happens at the frontiers of common-sense. Do you stay safe or do you follow your heart? I've never understood why straight fiction is supposed to be for everyone, but anything with a gay character or that includes gay experience is only for queers. That said, I'm really glad the book has made a difference to so many young women"
3:
Men siden det er så lite litteratur med lesbiske og homofile i ledende roller slenger jeg på denne etiketten. JW får ha meg unnskyldt. Til mitt forsvar : boka er i hvert fall tatt med på denne gilde nettstaden! (Kanskje på tide med ei oppdatering att, Kari?)

4 :
”That said, I'm really glad the book has made a difference to so many young women” Det KAN muligens tenkes at *** spoiler???*** noen av de unge leserinnene ville ha likt å vite litt mer om hvordan det gikk med heltinnen like etter at hun brøt opp og forlot heimen.

5:
Noen snakker om at Jeanette Winterson er ”den beste nålevende engelske forfatteren.
"Om inte Jeanette Winterson får Nobelpriset någon gång är världen ännu orättvisare än jag trodde."
Sier den svenske forfatteren og litteraturkritikeren Nina Lekander. Og gjerne for meg! Hör ni grabbar! (Haha akkurat som om de "aderton" bryr seg om hva jeg mener. Eller Nina Lekander for den delen.)

6;
Omslaget til den norske utgaven er kanskje litt affektert, det var liksom ikke slik jeg oppfattet boka.

søndag, august 26, 2007

Salme på en søndag formiddag

Noen bruker whisky, andre bruker gin,
Men vil du kjenne sann rus, så slipp Jesus inn!

Noen liker øl, mens andre liker vin.
Lukk munnen opp for Ånden, så får du det så fint!
Refreng (til bongotrommer) :
Nei, ikke gin og ikke vin og ikke øl til meg,
For det er Åndens ildebrann som brenne skal i meg.
Og da er vi i gang med en ny gjettekonkurranse igjen.
Hvor har jeg funnet denne salmen?

1. I Landstads reviderte salmebok ?
2. Eller en tekst av et kristenrockeband?
3. Skrevet den sjæl?
4. Eller funnet den i en bok?

I tilfelle alternativ 4 : Hvilken bok?

Vinneren får en appelsin! (Og da kan jeg neimen ikke gi flere ledetråder, det er begrenset hvor mange appelsiner jeg gidder å sende i posten )

lørdag, august 25, 2007

Retten til ikke å lese

Blir man lykkeligere av å lese bøker?
Spør Tonita i denne bloggposten og som det kommer fram av spørreundersøkelsen er det et rungende flertall for ja. Posten fikk mange kommentarer og jeg klarte jo heller ikke å la være å slenge med leppa eller skal vi heller si tastaturet.

Og jo da! Jammen kan jeg føle sann lykke (sann lykke - hva er da usann lykke? Eller sann ulykke? Eller usann ulykke! ) hvis jeg har en god bok for hånda og attpå til tid til å lese den. Å tilbringe kvelden eller helga i et spennende litterært univers er en sann glede. Å forsvinne inn i boka , tapt for all verden! Synke ned i ... ja det holder kanskje.

Og ville vel heller dø enn å bli fratatt muligheten til å lese akkurat hva jeg vil, når som helst, hvor som helst (eller det siste kan man jo ikke men dere skjønner sikkert poenget).

”Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte
” sier Astrid Lindgren i dette vakre diktet. (Kanskje litt oppbrukt men det er da jammen ikke Astrids skyld!) Men jeg mener altså at hvis barnet ikke er blitt forsynt med denne egenskapen, så kan barnet likevel få et flott liv. Det kan likevel bli et helt prima barn.

Og det går an å ha en god barndom selv uten noe særlig høytlesning i heimen. Det er liksom ikke det det kommer an på. Kvaliteten på barndommen avhenger ikke av hvor mange bøker man er blitt lest høyt for for å si det sånn.

Og apropos det for resten : Jeg har sett flere eksempler på at folk som ikke er oppvokst med bøker og eventyr hjemme har fått et vel så sterkt forhold til litteraturen som de som kommer fra hjem møblert med bokhyller. Det virker faktisk som at noen får et enda sterkere forhold til litteratur enn de som er drilla fra hjemmet.

Og så har jeg jo opplevd noen bibliotekarkolleger som med gråten i halsen (jadajada jeg overdriver nå) som beklager seg over sine sønner som ikke liker å lese selv om mor har lest sååååå mye for dem. (Utakknemlige beist av noen guttevalper!!!)

Nå er jo alle svært opptatt av at gutter skal lese mer bøker, det er liksom det viktigste av alt, og da er det jo så fryktelig dumt at det er så mange damer som holder på med bøker akkurat som om gutter ville lest mer hvis damer slutta å lese bøker! Men dette har jeg jo blogget om til kjedsommelig før.

Tilbake til dagens spørsmål : blir man lykkeligere av å lese bøker?

Min påstand er at det er fullt mulig å leve et godt liv uten bøker. Det er ikke grenser for hva man kan fylle et liv med utenom lesning.

Og man kan være et godt menneske uten å lese bøker. Og et klokt menneske. Og – et lykkelig menneske.

Men - alle bør få vite hva de forkaster før de velger bort boka. Og der har skolen en viktig oppgave men da var jeg egentlig inne på et nytt tema.

Nok for i dag. Nå skal jeg lese om en adoptert jente som vokser opp i et religiøst hjem og som ”oppdager uortodokse sider ved sin seksualitet” for å sitere vaskeseddelen. Noen som gjetter hvilken bok dette er?

PS: en ting til forresten. Apropos disse lesevegrende gutta. Var for noen år siden på denne skolen for å snakke om bøker for barn og foreldre i 5 klasse. (Gammel modell, før R97). Lærerne var bekymra for at guttene ikke leste må vite. Da jeg kom ble jeg nærmest overfalt av alle jentene som kommenterte bøkene jeg hadde tatt med og mange hadde jo lest de fleste før. Ja, hva gir dere meg! Her skulle altså jentene (og deres foreldre) sette av en hel kveld fordi gutta ikke leser bøker??!! Og altså når jentene blir eldre opplever de bare å bli mobba fordi damer som leser bøker skremmer gutta fra å lese på grunn av alle damene som leser og alle damene som er bibliotekarer og alle damene som sitter i forlagene og alle damene etc etc

PS 2 :En dame (eller en sjelden gang en mann) med to fulle bæreposer med bøker. Gjett hva det er? Jepp! En bibliotekar i kjømda som skal ha ”booktalk”

PS 3 : Vi må også tåle at lesning er noe som går i perioder, og ikke gå helt fra skaftet hvis ungdommen slutter å lese bøker i noen år.

PS 4 : Traff for resten en rørlegger for mange år siden som sa at han hadde fått mer sans for å lese etter at han ble voksen og ikke lenger ble tvunget til å lese av skolen.

PS 5 : Og apropos rørleggere: En regning på 3390 kroner for å skifte ut to radiatorkraner!!??? Ikke veit jeg hvor mye rørleggere leser, men penger tjener de! Hvor lykkelige de er, er jo en annen sak. Grådiggriser!

PS 6 : "Retten til ikke å lese" er en litt dustete heading. Bare det å skrive "retten" skulle jo tilsi at dette ( å ha rett til ikke å lese) i det hele tatt er gjenstand for diskusjon og at det ikke er en selvfølgelighet at folk selv må få bestemme om de skal lese bøker eller bruke livet på noe annet. Akkurat som retten til å spise karameller for eksempel. Egentlig litt meningsløst!

fredag, august 24, 2007

Morsomt???

Og så var Bjørn Ingvaldsen i gang med ny serie igjen; Brødrene Bruns beretninger.
De som er med:
  • To tvillinggutter, 9 år, ”jeg” og Broderen som er den handlekraftige,
  • Bestefar som en dag får beskjed om at han har arvet ”Bruns Byrå” hva som nå menes med det for det følger ingen lokaler med og akkurat det skal vel være litt morsomt antar jeg,
  • diverse kunder, deriblant
  • jazzmusiker Alfons Berg, som ikke kan spille fordi undulaten til Bestemora er syk, og musikere er jo så følsomme,
  • Ivan Som, journalist med idé-tørke,
  • Biggen Borg som er så tykk at han må slanke seg, og da passer det jo fint at
  • Mette og Petter som er fotballgale kommer til byrået fordi de trenger barnevakt til
  • skrikerungen Mats, så dermed får Biggen Borg mosjon når han triller ungen for å få den til å slutte å skrike, og
  • Narve Kos, som på grunn av et veddemål må holde seg våken hele tida blir altså holdt våken av den samme skrikerungen,
  • Løven Måns som kjeder seg, og
  • Georg, med kunstig fot som synger Elvissanger på gitar, bare for å nevne noen.
Jo da, forfatteren kommer i mål med forviklingene, og alt løser seg men spesielt morsomt er det jo ikke. Boka er heseblesende og full av påfunn. Og humoren ganske søkt.

Det kommer enda en bok i denne serien i år, og det må jo bety at Gyldendal har stor tro på bøkene. Siden 1998 har forfatteren gitt ut 13 barnebøker og det er strengt tatt i meste laget. Gyldendal: Til neste gang : hva med å ta noen runder til før boka går i trykken, og så holder det kanskje med en bok i året.

Omslaget er ganske gammeldags og får meg til å tenke på noen av Solveig Muren Sandens illustrasjoner, for eksempel i bladet Smørbukk. Men det er Astrid Hansen som illustrerer og hun lager også tegneserier, så her har vi muligens en arvtaker.

PS:
  1. Jeg er drit lei alle middelmådige midt-på-treet-forfattere!
  2. Hvorfor utsetter jeg meg for dette?
  3. Hvorfor ble jeg barne- og ungdomsbibliotekar?
  4. Jeg kunne ha tatt meg en stille og rolig jobb i en katalogavdeling i stedet.
  5. Eller i voksenavdelinga.
  6. Og heller pusha bygderomaner på gamle kjerringer.
  7. Eller gjort noe helt annet.
  8. (På tide å se seg om etter noe annet å gjøre?)
  9. (Haha, akkurat som om noen vil ansette gamle kjerringer over 50!)

mandag, august 20, 2007

Kunstens tornefulle lidelser

De som er med:
  • Dea, 19, et stort pianotalent, svært begavet, plages av svimmelhet og angst (på grunn av presset) og tvil på sitt talent og om hvorvidt dette er en vei å slå inn på,
  • Mor, gir ikke tilstrekkelig støtte og forståelse, ønsker at datteren heller skal studere medisin,
  • Faren mest interessert i fotball, snill men litt veik,
  • Lillebror, bare søt og snill, muligens med som litt motvekt mot allt det triste?
  • Spillelærerinnen som har stor tro på Dea,
  • Venninnen Ragnhild, som Dea har glidd litt fra, glad i gutter og fest,
  • Henrik, venn, er det noe mer? Også han holder på å gå ” i stykker”. (Er det så hardt å være musiker eller er det av andre grunner?)
  • Og en ung mann som dukker opp helt i begynnelsen av boka med mørkeblå og direkte øyne og en kropp som ”gynger svakt fra side til side mens han går” og som Dea blir svært opptatt uten at det er helt lett å forstå hvorfor. Litt sånn platonisk altså.
  • Juni, et annet musikktalent, mer selvsikker enn Dea.
  • Og enda noen musikktalenter, alle fra middelklassen, i motsetning til Dea som kommer fra litt enklere kår.
Handlingen varer i løpet av uka før den store konserten som skal foregå i Glasshytta på Blåfarveverket og som skal tas opp av NRK (!) Ikke noe gæernt med Buskerud altså men en konsert av lokale ungdomsmusikere??

Boka fenger kanskje:
  • Unge talenter som tviler på om de tør å satse fullt,
  • som sliter med uforstående foreldre
  • Ungdom (kanskje helst jenter) som spiller piano.
  • Ungdom som føler seg annerledes
For denne leseren blir boka noe overtydelig, en del unødvendige gjentakelser, billedbruken overbeviser i hvert fall ikke meg og blir i det hele tatt litt affektert. Hovedpersonen er ganske overspent og det er jo greit, men det blir litt slitsomt. De fleste personene mer typer enn levende mennesker. Ikke direkte dårlig men heller ikke spesielt god. Litt monoton i all sin tristesse spør du meg.

Barnebokkritikk.no derimot er mer begeistra og det samme gjelder BT. Selv om BT heller ikke var helt med på billedbruken.
Og boka heter Svarte vinger og er skrevet av Lise Knudsen.

PS:
  1. Har alltid ønska meg å være et musikktalent men hvis det skal være så nitrist er jeg neimen ikke så sikker lenger.
  2. Nå var jeg litt sarkastisk, forfatteren viser også noe av den gleden Dea føler når hun får det til.
  3. Hun som anmelder i BT heter Guri Fjeldberg og har en egen side som hun kaller Guri Fjeldbergs anmelderi. Kan anbefales!
  4. Blant annet denne artikkelen der hun kritiserer lettlestbøker for voksne i ”Leser søker bok”s regi. Jeg tror faktisk hun er inne på noe.

søndag, august 19, 2007

Herreguuuuud for en tung bok!

La det med en gang være sagt. Jeg er svært begeistra for denne forfatteren med dette var heavy stuff! Og boka er altså Nedstörtat ängel av Per Olov Enquist
De som er med:
  • Jeg- personen; forfatteren selv,
  • Vennen K.
  • Hans hustru som er innlagt på mentalsykehus,
  • Pojken (eller muligens gutten i den norske oversettelsen) innlagt samme sted etter tragiske omstendigheter som jeg ikke vil gå inn på fordi jeg da røper for mye,
  • Pasqual Pinon, som også har eksistert i virkeligheten og som er født med to hoder, det andre hodet som en utvekst på det første, men hva leser jeg her, det ekstra hodet var feika, fordi han opptrådte på et freek show, noe også wikipedia bekrefter, der lurte du meg godt Per Olov, men tilbake til fiksjonen,
  • hustruen Maria, (altså det ekstra hodet, litt av en kjærlighetshistorie hva, først var hun hatet, så akseptert og så var det kjærlighet,
  • Ruth Berlau, har også levd i virkeligheten, hadde et forhold til Berthold Brecht som etterpå forkastet henne, fordi hun ble for avhengig ? , muligens derfor hun havnet på galehus. Den måten Brecht behandlet damene på er i hvert fall til å bli gal av.
Tema er avhengighet og de ubegripelige sidene ved kjærligheten. Og forfatteren prøver med sitt høyst varierte persongalleri å forstå.

Jeg har lest flere bøker av denne forfatteren, blant annet disse:
  • Magnetisörens femte vinter
  • Musikanternas uttåg
  • Kapten Nemos bibliotek
  • Livläkarens besök
  • Lewis resa (om Lewi Pethrus)
  • Boken om Blanche och Marie
Så så man skjønner er dette en forfatter jeg stadig kommer tilbake til, men denne boka strevde jeg med. Tippet den ikke litt over? Ble den ikke litt vel affektert?

Forfatteren dikter ofte seg selv og sitt liv inn i bøkene sine, men noe er nok funnet på, slik som brevvekslingen med sykepleiersken til Pinon under hans siste levetid. Om hans venn K har eksistert i virkeligheten begynner jeg også å lure på. Men scenen hvor hans mor ikke ville ha følge opp til huset fra bussen etter at hun hadde tatt siste farvel med mannen før han døde, (dette da PO var 6 måneder gammel) har skjedd i virkeligheten. (Den samme hendelsen skriver han også om i Blanche og Marie).
Nedstörtat ängel er en ganske tynn bok til å være av denne forfatteren, bare 143 sider.

Litt mer om Enquist. (På tide å legge inn en faktarute som modul Blogspot ? Eller kanskje ikke, drit lei faktaruter, bare hopp over hele greia hvis du ikke liker faktarutefaktaer)
  • POE (haha morsom forkortelse der, dere skjønner vel hvem jeg tenker på nå) kommer altså fra Hjoggböle i Västerbotten;
  • han vokste opp med arbeiderbevegelsen, idrettsbevegelsen, avholdsbevegelsen og vekkelsesbevegelsen og alt dette preger forfatterskapet.
  • Han brukte 8 år på å skrive Lewis reise, en tjukkas på 500 sider om vekkelsespredikanten Lewi Pethrus som fascinerte forfatteren. Sikkert fordi han selv var forankret i bevegelsen. En fantastisk bok! Uansett religiøs legning.
  • Forfatteren bruker altså mye av seg selv (herregud det gjør sikkert de fleste forfattere) jeg mener altså sitt liv, sin fascinasjon, han reiser, leser, intervjuer og legger sin nysgjerrighet fram for leseren og den prosessen han går igjennom for å få mer innsikt. Blanche Wittman for eksempel finnes det minimalt med opplysninger om, man vet ikke engang hvor hun er begravet.
  • Dette får meg til å tenke på en bok av en atskillig yngre svensk forfatter som jeg har blogget om før.
  • Google kunne også fortelle at forfatteren er æresdoktor på UIO, for de som er opptatt av sånt
  • Forfatteren har også prøvd seg på en barnebok, men som alle veit, en god voksenbokforfatter blir ikke automatisk en god barnebokforfatter og omvendt.
Så en liten digresjon:
Forfatteren skriver om ”freeks”, Juliana Pastrana for eksempel opptrådte også for publikum. Barbarisk, ikke særlig verdig men man kan jo diskutere om den måten vi behandler avvik på i dag er stort bedre. Og hvor mye avvik som aksepteres men nå kom jeg jo helt ut på viddene igjen, det var nå i hvert fall ikke noe poeng ved dagens bok.

Jaja, jeg kan jo ta med denne filmen også om stakkars Joseph Merrick som fikk en ganske klam omfavnelse av den viktorianske overklassen i England på 1800-tallet.

PS:
  1. Akkurat min utgave er en Bok för alla –bok og som den oppmerksomme leser sikkert husker blogget jeg om dette unike tiltaket for noen måneder siden. Og det ser jo ikke så bra ut akkurat...
  2. Engler??!! Veit nok hva du tenker ja, men vi er ferdig med den saken nå! I hvert fall på denne bloggen!

lørdag, august 18, 2007

Jeg protesterer mot badetemperaturene!

Datoen viser 18 august og bare 15 grader i Bogstadvannen!?
Skisesongen like for døra?
På tide å fjerne klisteret fra forrige sesong kanskje?
Og rydde unna badetøyet?
Allerede!?

(Jo, det FINNES større problemer men irriterende nok! )
(Dessuten er det et helvete å fjerne klister!)



(Ja det kommer nytt bokstoff snart!)

En idiotisk test del 2

Blogspot : dere har en jobb å gjøre med denne nyvinningen deres. Den er litt av og på. Litt lunefull med andre ord.

Litt småirritert nå altså

onsdag, august 15, 2007

En idiotisk test

Som den oppmerksomme leser av denne blogg ikke kan ha unngått å ha fått med seg : det kommer stadig nye sideelementer på denne bloggen.

Men nå folkens er bunnen nådd!
Værre enn dette blir det ikke!
(Håper jeg!)



Skikkelig flau over meg selv nå altså!, Jeg kunne jo ha lest en god bok istedet!, Eller vaska kjøkkenskapene!, Eller funnet ett eller annet dusteprogram på TV!

tirsdag, august 14, 2007

Herreguuuuuud for en kjedelig bok!

(Noen av) de som er med:
  • Dante, kjøkkengutt, foreldre døde, hvem var de egentlig og hvor kommer egentlig Dante fra, den som leser får se,
  • Bea, legedatter, møter Dante selv om det er forbudt, dette grunnet det sterke klasseskillet. Det viser seg at begge har til felles at de ikke reagerer på en medisin som skal få folk til å miste evnen til å drømme,
  • Ezekiel Semiramis, den farlige fangen som er låst inne på Asylet, han skjuler en hemmelighet og får stor betydning for Dante og Bea.
Vi befinner oss i en verden ”der det ikke finnes noe privatliv, der det å drømme er en forbrytelse, og de som styrer samfunnet kan se inn i sjelen din og avsløre dine innerste tanker og hemmeligheter”

Lest noe liknende før ja?

Boka er overforklarende og omstendelig. Og mangler altså magi. Og personskildringene var jo heller ikke så spenstige at det gjør noe.

Boka heter Den glemte byen og er skrevet av Brian Keaney og hvorfor Aschehoug gir ut dette er en gåte for meg. Dette er første bind i en serie som heter Doktor Sigmundus’ testamente.

Nei jeg har jo sagt før at fantasy ikke er helt min greie, men hvor mange dårlige bøker inne sjangeren skal forlagene gi ut før markedet er metta?

PS:
  1. Nei, jeg sier ikke at fantasy er dårlig litteratur men det er mye dårlig fantasy!
  2. Nei, jeg var ikke forutinntatt!

søndag, august 12, 2007

Litteraturens gleder og sorger 2

Den forrige bloggposten ble skrevet inspirert av en blogpost på Leselamas utmerkede blogg.
”Hvorfor tar jeg meg nær av at hun ikke liker bøkene jeg synes er verdens flotteste?”
Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg klarte å svare på spørsmålet hennes. Så nå gjør jeg et nytt forsøk.

En ting er sikkert. Litteratur er følsomme greier. Og det burde i hvert fall være god reklame for boka og gi kred til forfatteren hvis leseren får et så tett eierforhold til boka hans/ hennes at han /hun er villig til å blø for den.

Alle må få si hva de vil om en bok. (Herregud vi lever da i et fritt land)
Det er også lov å bli sint, sur og fornærma.

MEN:
Jeg har en klar regel: Hvis jeg snakker om bøker med unge mennesker (På barneskole, ungdomsskole og videregående - nivå) skal man være ydmyk. Man overkjører ikke en 18-åring og kritiserer ikke favorittforfatteren. (Fy!)

Og når unga spør deg hva du synes om Hardy-bøkene, frøken Detektiv etc (”de er jo sååååå gode”) så finner du en diplomatisk og klok måte å svare på.

(Man trenger jo heller ikke si hva man mener til gamle kjerringer som synes at Cathrin Cookson er noe av det beste som er skrevet).

Som blogger kan man også risikere å tråkke noen på tærne. Jeg veit jeg har kritisert bøker som noen av mine lesere har satt stor pris på. Bare syng ut i kommentarfeltet! Jeg tåler det meste!

Sorry Leselama. Jeg gir opp! Jeg aner ikke hvorfor. Jeg aner heller ikke hvorfor noen bare elsker litteratur mens andre mener de lever et lykkelig liv uten.

Jeg aner ikke hva det er med litteraturen som får noen til å glemme både tid og rom. (Altså hvis boka er god nok). Noen mysterier må man kanskje bare godta.

Litteraturens gleder og sorger

Hva gjør du hvis noen kritiserer yndlingsboka di?
  • Blir du
  • lei deg?
  • såra?
  • sint ?
  • forbannet?
Begynne å lure på om det er deg det er noe gæernt med?
  • Tvile på din litterære kompetanse?
  • Gå inn i en dyp depresjon?
  • Slutte å lese bøker?
  • Begynne på spille poker på nettet og spille deg fra gård og grunn?
  • Ender opp uten bolig, hjem, kjæreste, familie, jobb?
  • (Et trist liv)

Eller tar du den mer offensive varianten:
  • ”Hva slags idiot er det jeg har med å gjøre”
  • ”Hakke særlig greie på litteratur den dama/ gutten/ der nei”
  • ”Herregud og hun/ han mener han er intellektuell”
  • ”Ett eller annet gæernt med barndommen, kanskje?”

Eller begynner du å krangle så fillene fyker for så å skilles som uvenner:
  • Ingen pils etter jobben lengre. (Slik går det når man sier at Serien om Arn av Jan Guillot i beste fall er god underholdningslitteratur)
  • Frosset ut fra syklubben. (Skikkelig kjedelig å hekle grytekluter hjemme hos seg sjæl. Slik går det når man sier at Elstad er triviallitteratur)
  • Ingen invitasjon til lutefisklaget denne jula nei. (Drittrist å spise lutfisken med akkevittflaska som eneste selskap. Slik går det når man sier at Solstad er oppskrytt!)
  • Ble ikke invitert til 50-årsfeiringa likevel. (Drittrist å sitte foran TV-en når man går glipp av en morsom fest. Og så kan man jo sitte der med den idiotiske designvinopptrekkeren som man trenger ingeniørutdanning for å skjønne bæra av. Sånn går det når man MÅTTE si at Zadie Smith var på linje med rein såpelitteratur)
Eller diskuterer du høflig men tenker ditt:
  • ”Det var jammen et interessant innspill” (Men du tenker ”snakker om kunst og litteratur men grunn som en sølepytt”)
  • ”Ja du kan jo si det slik også” (Men tenker ”haha for noe helvetes pisspreik”)
  • ”Ja du er sikkert inne på noe der” (Og tenker ”stakkars noen burde fortelle henne hvor dum hun er”)
  • ”Ja det var en interessant innfallsvinkel” (”later som hun har greie på det altså, h’akke skjønt en dritt” )
Eller prøver du å diskutere saklig :
  • ”interessant tolkning av boka du kommer med der”
  • ”nei, sammenliknet med den forfatteren men altså ...”
  • ”ja, den vinklinga tenkte jeg jo ikke på i det hele tatt, jammen skal jeg lese boka på nytt”
  • ”vet du hva, nå ser jeg på boka med helt andre øyne”
  • etc
Og skilles altså som venner?

Jeg regner med at alternativene avhenger av humør, dagsform og kommende lutefisksesong.
Takk til leselama som inspirerte meg til å skrive denne blogposten.

Trist på landet

Av innholdet:
  • Bygdeungdom
  • Forfylla foreldre
  • Et rikholdig utvalg rusmidler av alle de slag
  • Noen ganske oppfinnsomme (En bøtte med vann og en flaske full av røyk. Jammen er ungdommen oppfinnsom der oppe i nord)
  • Slåsskamper
  • Selvmord
  • Sex
  • Voldtekter
Hovedpersonen Marius, 19, bestevennen Markus og noen ikke fulltsågode venner kjører til Tromsø for å kjøpe ... nettopp : dop.

Samtidig gir jeg-personen retrospektive glimt fra sin oppvekst. Sentralt punkt : kjærlighetshistorien til Mia. Litt fram og tilbake. (Mest tilbake)

Boka blir så overlessa med all elendigheta at det blir monotont. Og egentlig ikke særlig underholdende. En del grove replikkvekslinger fullstendig blotta for humor. Og hvor mange fyllefester med mengder av dop, sex og utskeiinger gidder man å lese om? De siste 20 sidene er de beste. Kanskje noe å gå videre på her.

PS:
  1. Noen skal jo lese de dårlige bøkene også. Og det er da ikke verre for meg enn andre.
  2. Dette er vel en såkalt crossover. Hva som tilsier at denne boka lanseres som voksenbok og ikke ungdomsbok kan være tilfeldig. Mener forlaget at den er for tøff for ungdommen?
  3. Var forfatteren lei av å være ungdomsbokforfatter? (Etter én bok allerede?)
  4. Nekta barne- og ungdomsavdelinga i forlaget å ta i boka med illtang?
  5. Eller ville forfatteren være debutant en gang til?
  6. Ikke helt moden for "andreboka" ennå?

lørdag, august 11, 2007

En sterk bok

Av persongalleriet:
  • Jamie Mays, reiser fra sin utro ektemann med buss (Grey Hound).
  • Miranda og Baby Ellen, Jamies to barn. Hun treffer altså
  • Bill Houston, eksfange, som reiser med den samme bussen
  • Bill Houstons familie, brødre (alle kriminelle) , mor, svigerinner etc.
  • Ingen sjarmerende gjeng men forfatteren skildrer dem på en redelig måte. Med en viss sympati og uten sentimentalitet.
Miljøet er tøft: krim, dop og vold.
Og det går som det må.

Boka heter Engler (hrrrm!) og er skrevet av Denis Johnson. Den kom ut på norsk på Pax forlag i 1985. Boka finnes i 6 eksemplarer på Deichman. Alle inne. (Noen muligens i 1. magasin) (Ja, omslaget er like håpløst som det ser ut på bildet. Stella East er sikkert flink til å tegne engler men omslaget passer dårlig til teksten).

Forfatteren er også lyriker og det merkes. Dette var den første romanen han skrev og det som imponerer mest er den usedvanlig sterke skildringen fra ”dødsavdelingen” i Florence Prison i Arizona. (OBS : et noe makabert nettsted)

Kanskje jeg skal ramse opp noen relevante filmer også:
  1. The green mile. God men sentimental.
  2. Dead man walking (Hvor Sean Penn gjør en fantastisk innsats) Filmen er en sterk manifestasjon mot dødsstraff.
  3. Vi kan jo godt ta med denne filmen med det samme vi er i gang. Den viser også hvor absurd denne amerikanske skikken er.
Oj! Holdt nesten på å glemme Balladen om Reading Fengsel av Oscar Wilde.
Engelsk tekst her
Norsk utdrag her
(Har ellers blogget om Oscar Wilde før : her.)

PS
  1. Det ser ut som at det er oversatt to bøker til norsk av forfatteren, den andre heter Fiskadoro og er en SF.
  2. Jeg har hatt ”Engler” i hylla noen år og har lenge hatt planer om å lese den igjen.
  3. Etter at jeg slutta her har jeg plutselig skjønt vitsen med å ha private bøker i hylla.
  4. ”God men sentimental”. Kunne jeg ikke ha skrevet ”god og sentimental”. ER det nå alltid så gæernt å være sentimental?
  5. Nå MÅ deichman få nye de lokalene på Vestbanen snart. Slik at de ansatte slipper å bruke mesteparten av tida på å finne fram bøker som lånerne strengt tatt kunne greie å finne sjæl.
  6. Og la Deichman få den plassen de trenger og ikke stapp inn alt mulig annet der også! Ikke kødd det til nå da!
  7. Deichman: hva med en aldri så liten oppdatering på denne sida?
  8. Hva er det derre levenet vi hører? Er det krig på gang? Eller er det
  9. dette evenementet vi hører helt opp hit til Vestre Holmen?
  10. Uansett : en dårlig dag for verandalesning
  11. Men : det er altså de som har det verre. Og sikkert ikke hadde klaga over noen regndråper.

fredag, august 10, 2007

Lettlest og underholdende om sex, drugs, død og heavy metal.

Dette i følge forlagsreklamen. Boka heter Uten Puls og er skrevet av Heine T. Bakkeid. Forlaget insisterer på å kalle ham debutant men han har altså skrevet en ungdomsbok før som ble slakta på barnebokkritikk.no og det ble det jo leven av.
  • Nordlys sier at dette er en dårlig ungdomsroman for voksne.
  • Dagbladet sier at det er en mørk bagatell, og
  • Aftenbladet mener boka er karikert.
  • Er kritikerne gått av for aldersgrensa, forstår de ikke vår tid, ungdomsspråket eller er de rett og slett inne på noe?
  • Har forlaget fullstendig gått på trynet?
  • Har forfatteren greid å sjarmere forlagskonsulenten med sin litt festlige Gratangendialekt?
  • Har Aschehoug planer om å bygge opp den nye dop-forfatter?
  • Norges svar på Jack Kerouac?
Mer kommer når jeg har lest boka....

tirsdag, august 07, 2007

Dagsavisen slipper heller ikke unna!

Her kommer etter hvert lista over alle anmeldelser av barne- og ungdomsbøker fra og med 1 august og ut året som står i Dagsavisen. (NB: papiravisa. hvis det også er lagt ut på webben legger jeg ut linken)

Anmeldelser
Pr 7 august : Ingen til nå
Status per 1 september : ingen anmeldelser av barne- og ungdomsbøker denne måneden
28/11:
Endelig kommer det noen anmeldelser. I Dagsavisens bokbilag 28 november; innemellom diverse repriser, blant annet intervju med Jo Nesbø ang "Prompeboka" finner jeg anmeldelser av følgende bøker:
Linn T Sunne : Happy
Og 7 billedbøker
I morgentåkedalen av Jan Deberitz (Opptrykk av billedbok)
Myggsprayen (Nok en billedbok av Bjørn Rørvik og Per Dybvik)
Ingvild Rishøi og Inga Sætre : Unbrakomonsteret (Enda en billedbok)
Billedboka Den danske dikteren av Torill Kove
Marvin Halleraker : Høyt over husene
Oddmund Hagen/ Akin Düsakin : Knute
Angela Amorosa : Tre vise dyr

Artikler:
1 august :
Om Tom Egelands første barnebok.
Dessuten en artikkel om barnebokhøsten

31 august:
Jostein Gaarder vil begynne å skrive bøker igjen

Søndag 2 september
Pulverheksa som teater på riksteateret
(Pulverheksa er vel en av de mest oppskrytte billedbøker som tenkes kan!)

3 oktober:
Intervju med Jo Nesbø i forbindelse med barneboka Doktor Proktors Prompepulver

15 oktober:
En liten notis om den nye Svein og Rotta-boka.

23 oktober
En notis (NTB) om at filminga av Appelsinpiken av Jostein Gaarder får millionstøtte

25 oktoberEn liten notis ; Rikshospitalet som lanserer Sykehusboka for barn. Sylvi Brustad deltok i boklanseringa.

29 oktober
Om Arne Svingens nye roman for ungdom "Dager jeg har glemt".

31 oktober
En liten notis om utgivelse av Ur-pippi. men den har vi jo (også) hørt før.

14 november
Norske forfattere hyller Astrid Lindgren

28/11 (Bokbilaget)
Intervju med Arne Svingen om dennes illustrerte roman

Harry Potter - stoff
På grunn av at det er Harry Potter -år i år samler jeg alt om dette for seg selv:
17 august:
En fransk tenåring har oversatt Harry Potter 7 og lagt ut på nettet (ANB-NTB -notis)

22 august :
om Harry Potter-oversetter Torstein Bugge Høverstad.

21 oktoberHarry Potters rektor ut av skapet. (Står sikkert også noe om begivenheten på nettet)

14 november
En liten notis ang Harry Potter-leksikon i retten



Følg med! Følg med!



Argusblikk på bokhøsten

Bokhøsten er over oss, og som alle veit : noen bøker skal alle anmelde og mens andre bøker blir totalt oversett.

Og barne- og ungdomslitteratur får færrest anmeldelser av alle. Bortsett fra denne boka da.
Fra og med 1 august og ut 2007 skal jeg gjennomgå samtlige numre av Aftenposten (papirutgaven) og telle opp antall anmeldelser av bøker for barn og ungdom.

(Du har ikke mere moro enn du gjør det til sjøl!)

ANMELDELSER
Pr 7 august : ingen til nå
8 oktober : jeg tror knappt hva jeg leser;
Tre lettlestbøker:
  • Kyss meg på tirsdag av Unni Lindell
  • Piken i speilet av Tom Egeland
  • Pølseidioten av Bjørn Arild Ersland
(Den siste av Mette Hofsødegård opg de to andre av Hilde Bjørnhovde)
(Gidder ikke å legge ut noen link)

24 oktober
Jeg tror knappt mine øyne små!
5 anmeldelser
  • Prompeboka til Jo Nesbø (selvfølgelig)
Og så 4 billedbøker:
  • Selma Lønning Aarø og Eivind Gulliksen : Reidar og den store magen
  • Angela Amorosa og Marius Renberg : Tre vise dyr
  • Frank ludvigsen : Da den lille pingvinen begynte å fryse
  • Bjørn Arild Erland og Lars M. Aurtande : Modellbyggeren.
I ren ellevill glede gidder man jo ikke henge seg opp i de overfladiske omtalene av bildene i billedbøkene, med den siste som er anmeldt av Mette Hofsødegård som et hederlig unntak.

Det hjelper å klage:
12 november er følgende brageprisnominerte barnebøker anmeldt:
  • Happy av Linn T. Sunne
  • Fortellingen om et drap av Jon Ewo og Bjørn Ousland
  • Jakten på den virkelige Jesus av Per-Bjarne Ravnå
  • Krakens gap av Jon Mostue
  • Høyt over husene av Marvin Halleraker
  • Den danske dikteren av Torill Kove
  • Isbjørnen av Kirsti Blom/ Kit M. Kovacs
  • Sex og sånt av Anders Danielsen Lie
Altså 8 bøker, det vi si en økning med 100%

3 desember3 billedbøker og en liten bok på 50 sider
"And, døden og tulipanen" av Wolf Erlbruch
"Hvordan Greger Grinebiter havnet i bitter duell og alt nesten ble helt rosa" av Camilla Kuhn
"Bokbærerne" av Annine Qvale
"Keegan og sjiraffen" av Alf Kjetil Walgermo og Kim Lid

16 desemberJaja, anmeldelser og anmeldelser
Under headingen Toppåret av bokåret 2007; underheadubg barne- og ungdomsbøker:
Hilde Bjørnhovde trekker fram
Doktor Proktors prompepulver av Jo Nesbø
Harry Potter og Dødstalismanene av ja herregud det veit jo alle
Unbrakomonsteret av Ingvild H Rishøi og Inga Sætre (Billedbok)

Mette Hohsødegård:
Et dårlig år av Stein Erik LundeHarry Potter og Dødstalismanen
Modellbyggeren av Bjørn Arild Ersland og Lars Aurtande

17 desemberFantasy i vinden:
To siders oppslag med en ingress av Mette Hofsødegård:
Midnatt for Charlie Bone av Jenny Nimmo
I begynnelsen var tegnet av Kristian Kapelrud
Alanya av Iselin B. Alvestad
Mosca Mye og de forbudte ordene av Frances Hardinge
Septimis Heap av Angle Sage
(Gidder ikke å legge ut noen linker)

ARTIKLER
Pr 7 august : ingen til nå

20 august :
Arne Svingen får litt oppmerksomhet igjen: Hubert blir animinasjonsfilm
22 august :
Damm presenterer høstlista for barn.

23 august:

Knerten kan bli kinofilm
(Om filmatisering av AC Vestlys bøker og Arne Svingens De tøffeste gutta)
(Fant ingenting på webben)

2 september :
Pulverheksa er blitt teater.
6 septemberHawking utgir barnebok
(En liten notis)

26 september
En notis om at Liv Ullman skal ha en filmrolle i filmatiseringa av Jostein Gaarders bok I et speil i en gåte
14 oktober
En notis om at Jo Nesbøs barnebok blir solgt til 5 land
En notis om at den siste Svein og Rottaboka snart er ferdig og litt om hva den handler om, tittel etc.

21 oktoberEn notis om Märtha Louises lansering av den meget omtalte eventyrboka. (Gidder ikke å lete etter noen link på nettet)

9 november
Et oppslag om Klaus Hagerups bok Regmakerne som vel strengt tatt mer er en barnebok enn en skolebok
HARRY POTTER-STOFF

11 august:
Norsk Potter-tittel klar (NTB-notis)
20 august
J.R.Rowling skriver krimroman. Artikkelen på nettet noe lengre enn notisen i papiravisa hvis jeg skal være helt nøyaktig. Hva betaler man abonement for egentlig?

21 oktoberOgså Aftenposten har fått med seg at Humlesnurr er homofil og omtaler dette i en liten notis.

I forbindelse med den norske Harry Potter-lanseringa ble det også trykket en artikkel

søndag, august 05, 2007

Astrid Lindgrens 5 beste

Elin kommer med denne utfordringen i sin utmerkede blogg. Som hun igjen hadde funnet i den svenske bokbloggen Bokhora.se

Og jeg tar jo utfordringen på strak arm:
  • Mio min Mio (husker jeg som hørespill eller var det høytlesning i Lørdagsbarnetimen rundt 1960), en sjelsettende opplevelse, vi snakket ikke om annet i ukene imellom det var den gangen det da det bare var etc etc) . (Nei, ikke denne framføringa som er mye nyere)
  • Ronja Røverdatter. (Burde kanskje tatt med Brødrene Løvehjerte også men begynner plutselig å lure på om jeg egentlig har lest den eller bare sett filmen...)
  • Emil i Lønneberget. (Husker jeg leste boka høyt for unga på Tveita filial av Deichman, nå nedlagt og hadde litt problemer fordi jeg ble så lattermild at høytlesningen ble litt vanskelig. Ikke noe gæernt med filmen altså. Men bøkene!! )
  • To bøker til ?
  • Da trekker jeg fram Rasmus på loffen. Om barnehjemsgutten som ingen ville ha fordi han ikke hadde krøller. Den må fram i lyset igjen.
  • Den femte kan jo for eksempel være Sunnaneng fordi den forteller så fint om døden.
Så noen problemer eller problemer og problemer skal vi heller kalle det bemerkninger eller anmerkninger kanskje eller kalldethvafaenduvil:
  • Astrid Lindgren er oppbrukt!
  • Astridmegher og Lindgrenmegder og hurramegrundt.
  • Folk tror de har lest Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte etc men se det har de ikke det, de har bare sett filmen, teateret , spilt spillet, for ikke å snakke om alle de andre pissoffproduktene.
  • Astrid er blitt trivialisert og ufarliggjort. Glemt er det sosiale engasjementet og sympatien for de svake.
  • Vi er i ferd med å glemme boka/ bøkene/ tekstene for all støyen!
  • Hva med å ta en Astrid Lindgrenpause? Riv Astrid Lindgrens värld og all den kommersielle dritten! For etterpå å gi
  • teksten tilbake til folket!
PS:
  1. Jaaadajadda! Jeg er skikkelig Hemul nå altså!
  2. (Sorry! Sorry! Kan ikke mixe to litterære universer på den måten. Tante Sofie er helt enig!)
  3. Bloggen Bokhora har forresten flere slike utfordringer eller ”utmaningar”. Vitsen med litteraturen er vel at man skal ha glede av den og ikke at man skal drive å utfordres hele tida. Svensker altså!
  4. Tveita filial ble nedlagt i 1989 hvis jeg ikke husker helt feil. Av økonomiske grunner. (Samme år gikk Bokbussen (2 i antall)) fløyten. Filialen lå i bunnen av Nåkkvesvei 1 tror jeg det var (eller var det 3?) det var i hvert fall en av de svære høyblokkene som kneiser over byen. Filialen lå midt i smørøyet og unga bare ramla inn fra de var en neve store! Genialt!

Nå får det faen fordundre meg inn i svarte hælvete være nok!

Hvor blir det av det fine været vi er blitt lovt!!!!

lørdag, august 04, 2007

Et liv uten en mann er et møkkaliv!

Det handler altså om chick lit!
Og hvis du ikke veit hva det er (erremuuulig!!!) :
  • Single unge kvinner på jakt etter den store kjærligheten
  • (Men vil de nå egentlig binde seg)?
  • Utad hippe men innad frustrerte.
  • Overfladiske, nevrotiske, selvironiske, opptatt av vekt, utseende og klær.
Mer her hvis du vil gå i dybden.

En av de store i bransjen er Marian Keyes og hun debuterte med Vannmelonen.
De som er med:
  • Claire 29, nybakt mor blir forlatt av sin mann
  • James, som har funnet seg en annen. (Nabokona, også gift)
  • Claires familie, mor, far og diverse søstre, og
  • ****SPOILER SPOILER*** :en ny mann ved navn... ja hva pokker det nå var han het igjen.
Boka er lettlest, muntlig og har en fortrolig fortellerstemme, morsom (jeg lo ikke en eneste gang men nå hadde jo Zadie Smith nettopp satt standarden, det må jo sies i rettferdighetens navn) og småpludrende. Og joa : selvironisk.

Kikka forresten i en annen bok av MK en gang og da lo jeg riktig godt. (Husker ikke bokas tittel men det var noe med en drink, litt sånn fyllehumor altså)

Denne bloggposten er basert på 100 av 445 sider. De første og det siste kapittelet. Aner ingenting om de resterende 345. (Bortsett fra at exen i følge vaskeseddelen skal få seg ”sitt livs sjokk”. Håper det virkelig svir. Den dritten!)

Burde kanskje ha lest denne klassikeren innen sjangeren før jeg gir meg med chic lit.
Vannmelonen av Marian Keyes kan du nå få for 49 kroner på enhver ARK-bokhandel. Eller du kan få mitt eksemplar gratis.

PS: Hvor ble det for resten av det fine været vi ble lovt i dag? I morra da kanskje?

Antakelig er jeg den eneste i landet som ikke har lest

Hvite tenner av Zadie Smith
... før nå!
Og alle husker sikkert disse familiene:
Jonesfamilien:
Mor jamaicansk opprinnelse som det heter, far engelsk og datteren Irie som altså er halvt britisk og halvt jamaicansk akkurat som forfatteren selv. Og begge født i 1975!

Iqbalfamilien:

Bengalsk, to tvillingsønner, like gamle som Irie.

Og Chalfenfamilien,

delvis jødisk, godt forankra i middelklassen. Fire barn. Vellykkede og morsomme.

Opptil 5 generasjoner også deri iberegnet de døde.

Og disse tre familienes liv og levnet flettes altså sammen på finurlig vis.
Handling fra begynnelsen av det 20. århundret via andre verdenskrig og til milleniumskiftet

Dessuten disse litt snurrige organisasjonene:
  • KEVIN (en slags ytterliggående fundamentalistisk muslimsk gruppe)
  • FATE : en ditto dyrevernsorganisasjon
  • Jehovas vitner
  • Og altså : FremtidsMusen©
Nå skjønner jeg jo bedre hvorfor Sarah Waters sammenlikner Zadie Smith med Charles Dickens. Boka har et burlesk persongalleri og handlinga noe på siden av virkeligheten. Men så fantastisk godt skrevet at man godtar alt. Boka er til tider hylende morsom men forfatteren viser også medfølelse og innlevelse. Akkurat som nevnte Dickens. Engelske Wikipedia skriver at boka er innen sjangeren ”Hysterical realism”.

Av høydepunktene:
  • Når Archie bestemmer seg for å begå selvmord like utenfor et halalslakteri.
  • Et flerkulturelt foreldremøtet
  • Den velmenende Joyce Chalfen som vil redde de stakkars innvandrerbarna Irie og Millat fra sin triste tilværelse.
  • Klientellet og livet på den lurvete stampuben til pappa Jones og pappa Iqbal med den noe forsofne pubeieren Mickey.
  • Med flere. (Andre har sikkert sine favorittscener)
  • Må forresten ta med den gangen Irie skulle glatte ut håret!
Tema er som alle har skjønt det flerkulturelle samfunns utfordringer, generasjonskonflikter etc. Det kan være fristende å sammenlikne med den svenske boka Kall det hva faen du vil men det er kanskje litt rått parti.

Zadie Smith er født i 1975 og hvordan jeg enn snur og vender på min hjerne var hun ikke mer enn 25 år da boka kom ut. Imponerende! Også med tanke på at to av de bærende skikkelsene i boka er middelaldrende menn.

Boka er på 490 sider med liten skrift. Og man kan jo lure på om det er nødvendig å skrive så lange bøker. Noe kunne vel ha vært korta ned og noen longører er det vel kanskje men altså helt i Dickens ånd.

PS:
  1. Bare en ting : hvorfor skal alltid forfatterne takke gud og hvermann på slutten av boka? Kan de ikke heller sende blomster. Eller bare invitere til en real fest.
  2. Men Zadie, da: Hva mener du med det her?
    "Han var alltid uansett vær å påtreffe i grå genser, grå skjorte og svart slips, skinnende svarte sko og briller, som en liten dvergbibliotekar!!! "
  3. (Vi bibliotekarer er nå alltid så følsomme og da!)
  4. Nei men hva ser jeg her! Hvite tenner gikk som serie på NRK i 2005! Men pytt! Boka er nå alltid bedre!
  5. Har du ennå ikke lest boka? Er jeg ikke den siste likevel? Hvite tenner er inne på Deichman på de fleste filialer og er nettopp kommet ut som billigbok. For kr. 99,- .
  6. Og jo da! Denne boka ER (enda) bedre enn ”Om skjønnhet” .
  7. Det har kommet ut enda en bok av Zadie Smith, nemlig Autografmannen. Den boka er det visst litt forskjellige meninger om.

fredag, august 03, 2007

FremtidsMusen©

Og hvaerdetfornoa?
  • En ny type datamus?
  • Med kombinert lommekalkulator og mobiltelefon?
  • Med kamera og fjernkontroll for TV-en?
  • Enda et nytt leketøy for unga?
  • En SF-roman?
  • Et nytt parti?
  • Spiller de på Øya-festivalen?

Mer kommer...