Ny rapport fra nowhere utafor Hutaheiti

Etter å ha pløyd meg gjennom Sigbjørn Mostues ambisiøse magikerprosjekt unnet jeg meg den tredje boka i den herlige serien om Hedvig av den svenske forfatteren Frida Nilsson.
Som det skulle framgå av tittelen (Hedvig og sommeren med Steken) er det sommerferie og til en fraflytta stuga i nabolaget kommer Steken og hans kjekke men aldeles upraktiske pappa. Som det skulle komme fram av navnet er Steken av den feite typen. Og dette er ett av temaene i boka.

• Retten til å være feit. Ingen riktige, politisk korrekte eller pedagogisk løsning på problemet barnefedme herigården nei!
• Hedvigs farmor har fått slag så boka handler også om forhold til besteforeldre og om død og - begravelser.
• Og om kjærligheten.
• Dessuten om å få dårlig samvittighet og å gjøre dumme ting. (Eller omvendt)

Hedvig (9) er en sjarmerende men ikke alltid like prektig unge. Med særdeles tålmodige foreldre.
Kan jo ta med den skumle Högman i svingen også. Som er narkoman og har ”sponplater for vinduene slik at ingen skal se når han sitter og knarker”
Forfatteren er fabelaktig til å skildre tingene sett fra ungenes synsvinkel samtidig som hun også gir noe til den voksne leseren. Og boka er full av overraskelser. For eksempel om gamle kjærlighetshistorier. Som ikke ruster.
Til slutt kan vi jo avslutte med den vakre sangen ”Jag ger dig min morgon” sunget av Fred Åkerström som blir spilt i farmors begravelse. Ingen dum begravelsessang. (Burde jeg lagt ut ***SPOILER****-varsel?)

DN sier at boka er ”Nydelig som en kveldshimmel hos Marikken”. Andre gode svenske forfattere som skriver om barn i samme alder er

• Majken - bøkene av Margareta Strömstedt (1980-tallet)
• Viveca Sundvalls Eddie og Mimmie-bøker ( 1990-tallet)
• Hans Petersons Pelle-Jansson-bøker ( 1970 – tallet)

Cappelen Damm skal ha all ære for å gi ut bøkene om Hedvig. Måtte de nå ut til mange lesere.

Kan jo ta med at Stina Wirséns illustrasjoner er helt rå!

En vanskelig sjanger

Som jeg har vært inne på flere ganger før er småbarnsboka en vanskelig sjanger. (Herregud det er jo to og et halvt år siden jeg skrev denne bloggposten, men jeg mener jo fremdeles det samme som da.) Jeg griper boka, setter på meg lesebrillene og tar sats!

Først har jeg lest om Klara, alder litt usikkert, men rundt regna 6 -7 år? Boka handler om at

• Klara flytter til nytt sted
• Får hun venner mon tro?
• Noen , som for eksempel Bibbi, ER litt vrang i starten men så går alt så meget bedre,
• Klara og lillesøster ( litt søskensjalusi er også med, ja) får en kanin hver,
• Den ene (kaninen) ****SPOILER*** dør,
• Alt ender i fred og fordragelighet.

Det beste med boka var skildringen av kaninbegravelsen. Det ser også ut som at forfatteren vil radikalisere språket (det var vel det som ble kalt samnorsk i gamle dager) bare se her:

• Leita
• Leika
• Finni
• Safta

Forfatteren er debutant og dette er en helt grei debut.

Hedvig! av svenske Frida Nilsson har atskillig mer ”stake” som svenskene sier. Handlinga dreier seg også her om de nære ting, skolestart, å gå seg bort, krangling klassekamerater imellom, konflikter med voksne, for eksempel vikarlæreren, you name it. Men språket er virkelig spenstig!

”Hedvig bor ikke engang i hutaheiti. Hun bor utenfor” s 5

(Oversetter Cecilie Winger, MNO)
(Mente jeg hadde funnet enda et sitat, men må ha husket feil. Les boka sjæl.)

Boka har humor, den har gode personskildringer, som for eksempel portrettet av den slitne, trøtte læreren. Forfatteren får også fram en 7-årings følelsesliv og klarer virkelig å komme inn i sjeledypet på jentungen, hun skildrer glede og sorg, vonde følelser som dårlig samvittighet, skyldfølelse (ja det er kanskje det samme) , sinne og redsel med innlevelse!
Og hun får også den voksne leseren til å skjønne HVOR viktig det virkelig ER for Hedvig å få det ponnyslottet til jul. Og hvor ille det hadde vært hvis hun ikke hadde fått det. Boka får meg også til å tenke på Barbro Lindgrens barneskildringer.

Ikke ta det personlig Klara, jeg stemmer på Frida!

Så over til oversettelsen. Det ser jo ut som at oversetteren har greid å ta vare på språket, men det svenske ordet ”garderob” betyr ikke helt det samme på norsk. Norske oversettere kan få et problem når de skriver om ”barnbespisning” som er en institusjon i Sverige. Oversetteren har her valgt å kalle det ”kantina”. Kanskje ikke så dumt.

Derimot skurrer det litt når det står ”etterpå går læreren og tenner i taket” s 68
På svensk heter det å ”tända ljuset” når man skrur på lyset, og det var vel det han gjorde. Altså skrudde på taklyset.

Dette er den første boka av denne forfatteren som er oversatt til norsk men jeg regner jo med at flere kommer. Eller hva sier dere CappelenDamm!

Skal jeg si noe om illustrasjonene også kanskje. Åshild Irgens illustrasjoner til Oterleis bok er litt sånn tegneseriestil, og vil sikkert appellere til unga. Bra drahjelp med andre ord. Men jeg må nå si at jeg holder en stor knapp på Stina Wirséns illustrasjoner til Frida Nilssons bok. Tilsammans är tjejorna dynamitt!

En NORSK forfatter i nyere tid som virkelig HAR greid å skrive en god skildring av barn i alderen 6 - 9 år er Maria Parr med boka Vaffelhjarte. Boka ble nominert til Brageprisen i 2005 men fikk den ikke. Det fikk derimot Arne Svingen for boka Svart Elfenben. Hadde denne bloggen eksistert den gangen hadde det vel blitt et lite hælvete tenker jeg! (I hvert fall på bloggen.) Maria Parr har dessverre ikke skrevet flere bøker. (Kunne kanskje tatt med Sverre Henmo med serien om Bendik og Maria også, men Henmo skulle vel ha fått nok oppmerksomhet på en stund nå.)

Over til noe helt annet:
HVOR ble det av det fine solskinnsværet vi hadde blitt lovt denne søndagen?