Crossover

Bokhøsten er i full gang og barne- og ungdomsbøkene strømmer på. Vi starter med et par bøker som passer for eldre ungdom. Først en

E-POSTROMAN

Det blir pinlig uansett av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland er en E-post-roman. Elias, som nettopp har flyttet til byen og bor sammen med sin mor i en trang leilighet på Tøyen kommer ved en tilfeldighet over mailadressen til Susanne, han tar sjansen på å sende en mail, dette setter i gang en mailkorrespondanse, i starten noe forsiktig og famlende men etter hvert med mer temperatur.

Det er altså to av våre beste forfattere som barker sammen her, én svært etablert og én av våre nye håpefulle. Forfatterne møtte ikke hverandre i løpet av den tida boka ble skrevet, og teksten ble ferdig etter 13 dager. Og volia: en bok! Begge personene kommer godt fram i teksten, både den godhjertede og selvironiske Elias og Susanne som ikke tør å stole på at noen kan like henne. Ungdommens sårbarhet tatt på kornet kan man vel si. Boka har – ikke forbausende for dem som kjenner Sortland bøker – noen kunstreferanser. Et gjennomgående mantra i boka er enigheten om at de ikke skal treffes. Hvordan akkurat det går kan dere jo gjette selv.

LONESOME SUZIE

Mens både Sortland og Tronstad ( den sistnevnte i hvert fall SÅ langt i løpet av sitt korte forfatterskap) er svært produktive forfattere, kan det ta år mellom hver gang Synne Sun Løes kommer med ny bok. Og da er det alltid grunn til å få forventninger. 18 år gamle Tove Blad i boka  Stille, stille, stille er svært ensom. Hun bor sammen med sin far. Og det er virkelig bare de to. Hun omgåes ingen annen, er redd for å leve og vil helst slutte på skolen. Faren er bekymret over situasjonen og ønsker at Tove skal gå til psykolog.

”Jeg vil ikke at du skal bli som meg”.

Det nære forholdet mellom far og datter er fint skildret og med mye nerve, stilen er poetisk på en uaffektert måte som jeg liker. For eksempel avsnittet som skildrer noe så hverdagslig som at faren  pusser jobbskoene.  Gidder ikke å sitere alt, men sekvensen avsluttes slik:

”Jeg hører på pappa som pusser. En rytme, en myk melodi. Ønsker at den aldri skal slutte. ” s. 23.

Boka handler også om døden, som var et enda mer fremtredende tema i Sun Løes forrige bok, brevromanen ”Tilstrekkelig vakkert”.

Et vendepunkt og en utfordring for Tove kommer når Julian begynner i klassen. Han har også sitt å slite med, men har mer stayerevne enn Tove. Enda en viktig person for Tove blir Julians alkoholiserte mor, som har gitt ut flere diktsamlinger.

Bør kanskje avslutte med at boka-  tross alt -  har en optimistisk slutt. 

En utmerket bok på alle måter ( det er tre år siden forrige roman kom ut) og man kan ikke si annet enn at forfatteren har brukt tida godt. Så da får man bare bære over med denne bibliotekarklisjeen som jeg selvfølgeig ikke kan unnslå meg for å sitere:

"En gråhåret bibliotekardame i lilla strikkekjole sitter bak en skranke. Stabler bøker i høye, rette tårn. Rundt halsen henger et par briller i en solsikkegul tråd. Hun ser opp på oss, smalt og litt skeptisk."

Til slutt en passende sang.



Ja, jeg veit at det er The Band som opprinnelig laget denne låta, men det er Blood, Sweat og Tears coverlåt jeg husker fra min egen ungdom. Så da blir det den i dag.

Konstaterer forresten at Synne Sun Løes har skiftet forlag siden sist. Sikkert ikke noe dramatisk i det.

PS: for å feie all eventuell misforståelse til side : det er IKKE gæernt å være en produktiv forfatter.

PS 2: når man snakker om E-postromaner kan man jo dra fram Svart kalv@kvit snø av Hans Sande som er en artig samtale mellom mor og sønn, en ku og kalven som har rømt hjemmefra, fordi han har oppdaget en del ting som moren kua ikke vil ta innover seg. Boka handler blant annet om frihet kontra trygghet. Dessverre utsolgt men finnes på et hvert velutstyrt folkebibliotek. Kan jo også benytte anledningen til å minne om brevromanen Glødende hjerters liga bind 1 og 2 av Tande P og Klaus Hagerup, som begge går tilbake til sin egen tenåringstid i 60 – åra. (Gyldendal 1993). En fin blanding av humor og sårhet.

Den 1 november

er den store dagen da nasjonen skal få vite hvilke bøker som blir nominert til Brageprisen. Begivenhetene starter kl 12.00 så da er det vel bare å sette seg ned for å følge twitterstrømmen igjen. Denne gangen er det – i tillegg til klassen for barnelitteratur – en egen klasse for ungdomslitteratur.  ( Og selvfølgelig også en bråte andre klasser, ingen nevnt ingen glemt. ) 

Som det konkurransemennesket jeg er får jeg vel som vanlig prøve meg på noen gjetninger. Denne gangen konsentrerer jeg meg om ungdomsbøkene. (Tidligere gjetninger om nominasjonene til barnelitteraturprisen har som regel gått så dårlig at jeg har vært en dyp depresjon nær.)

Av ungdomsbøker  jeg har lest i år  ( og nå tror jeg at jeg har vært gjennom de fleste) tipper jeg noen av disse:

• Lille Ekorn av Linn T. Sunne 
• Noen roper navnet mitt av Eva Jensen 
• Kjære miss Nina Simone av Tor Fretheim. Som nettopp fikk Riksmålsprisen for beste barne- og ungdomsbok. Benytter også anledningen til å gratulere. 
• Uka etter av Stein Lunde 
• Hundetanker av Tyra Teodora Tronstad (Fjorårets nykommer, en forfatter jeg virkelig setter pris på) Fuck off I love you av Lars Mæhle 
• Sangen om en brukket nese av Arne Svingen ( hvis det er en ungdomsbok, men den heller kanskje mer over til barn) 
• Nærmere høst av Marianne Kaurin (en av årets beste debutanter) er også en sterk kandidat. Og dette var vel dett. Nei, fankern heller, nå holdt jo på å glemme 
• Hunger av Harald Rosenløw Eeg, som jeg ennå ikke har lest. Derimot er jeg litt usikker på om
• Den sommeren da pappa ble homo av Endre Lund Eriksen er en ungdomsbok eller en barnebok.

Dette ble 10 kandidater. Så da er det bare å koke det ned til fire. Vi kommer vel ikke utenom

• Noen roper navnet mitt av Eva Jensen, tenker jeg.
• Hundetanker av Tyra Teodora Tronstad.  Og så tror jeg fankernmeg vi satser på en debutant;
• Nærmere høst av Marianne Kaurin, og til slutt (Dette helt uavhengig av Riksmålsforbundets pris);
• Kjære miss Nina Simone av Tor Fretheim. Det kan godt være Tor Fretheims tur i år. 

Næmmenjøsseballda! Ingen nynorskbøker!? Nei, det var jo dumt. Men for å si det med han Ivar Aasen sjølv: Lykka fell ikkje likt for alle.

Danser med ulver

Hundetanker er Tyra Teodora Tronstads andre barne- og ungdomsbok. (Jeg synes at denne heller noe mer over til å være barne- bok enn den forrige som var en ren ungdomsbok.) Det jeg liker så godt med Tronstads bøker er de gode fortellerstemmene. Denne gangen heter jegpersonen Vera, 13 år, hvis far er fagbokforfatter med ulver som spesialitet. Dessuten er han en sånn litt trivelig rotekopp, av den typen det finnes utallige av i barne- og ungdomslitteraturen.

Og så flytter far og datter rett inn i ulve- sauebonde- smørøyet i ei lita bygd. (Forfatteren kommer selv fra Hedemark, så hun veit nok hva hun skriver om.) Ikke før har de ankommet sitt nye hjem blir faren intervjuet i lokalavisa og dermed er spetakkelet gang.

Vi møter blant flere

• Brando, nærmeste nabo, en hyggelig bestefartype som nettopp har mistet kona si, og er preget av sorg, dennes sønn;
• Birger, en skikkelig slem og ondskapsfull type,
• noen bønder som driver ulovelig ulvejakt,
• Gustav, den eneste som er jevnaldrende med Vera på stedet, en artig type,
• med flere. Blant annet Brandos hund,
• Sappo, og ikke å forglemme
• diverse ulver, for ikke å snakke om
• sauene.

I motsetning til i den forrige boka har Ulvetanker også en del elementer av magi. Boka handler dessuten også litt om judo og korsang.

”Ulvespørsmålet” blir behandlet på en OK måte, uten at noen, verken tilhengere eller motstandere burde føle seg for støtt, skjønt man veit jo aldri om et såpass betent tema. Boka handler også om vennskap, sorg og savn, og om kjærlighet og håp. Språket er særpreget og har nerve, fortellinga er fengende og til tider riktig spennende på grensa til skummelt og med mye humor og varme. Kan man egentlig forlange noe mer? Mens andre forfattere kan bruke litt tid før den første ordentlig gode boka kommer ( hvis den noen gang gjør det da, enkelte forfattere ser jo ut til å ... eller glem det, dette har jeg da VIRKELIG gnålt nok om før!) har denne forfatteren lykkes fra første bok!

Nei, nå ble jeg på så oppløftet at ikke en gang 80 – talls-svisken Thats what friends are for (som altså forfatteren refererer til ) kan ødelegge humøret!

Poeter skriver ungdomsbøker

Kristian Bergquist har tidligere skrevet to diktsamlinger (for voksne) og det skjønner man egentlig godt når man leser Tenkestjerne som er ett av vinnerbidragene i Renatesenterets ( som jeg skam å bekjenne aldri hadde hørt om før) ”romankonkurranse romantikk - fysikk og - mystikk”. Formålet var så vidt jeg skjønner å få ungdommen interessert i realfag.

Det starter med at hovedpersonen, som er ganske ensom, spiller bordtennis med seg sjæl men kunne tenke seg noen å spille sammen med.

”Leiligheten er Alenestedet. Oslo er Alenebyen. Jeg er et alenebarn. Og dette er en møkkasommer” s 89

Han har få kamerater bortsett fra Noa som har AHDH. Så møter han svenske Lisa. Vår venn får seg også en tur på Hovedøen eller Hovedøya som forfatteren litt pietetsløst kaller denne øya. Men så har da også boka lite til felles med Kari Diesens klassiker. (Eller kanskje litt for resten. )

Som en slags ekstra bonus vil forfatteren også slå et slag for norsk samtidslitteratur, med Naiv.Super. av ... jahvemfankernvarnådetdaigjenderehaha som den mest sentrale. Jeg antar at bordtennisen kan ha en parallell til brio bankebrettet. Dessuten er også i denne boka hovedpersonen alene i en leilighet.

”Les Abo Rasuls The Cocka Hola Company. Skandinavisk misantropi. Den er så bra, den er så jævlig bra, den er sykt bra. Du leser vel bare Johan Harstad, Erlend Loe, Ole Brumm og sånn pludrete dritt. Er du tilbakestående på en måte? spør han. Oh my god, sier han. Du har ikke skjønt det, man.
Det er en krig der ute. Mellom de onde og det gode. Meg mot deg.
Player mot desperat.” (Den tidligere omtalte Noa på s 97)

Og hvor kommer så realfaget inn?
Joa:

• Charles Darwin
• Einsteins relativitetsteori
• Fysikk
• Astronomi
• Romfart
• DNA
• Kjemi
• Etc
• Visste du forresten at kroppen består av 78 % nitrogen og 21 % oksygen?

Boka handler også om Oslo.

Så litt musikk igjen: jeg er stolt og glad for en gangs skyld å presentere litt nyere musikk og ikke bare den ”senilmusikken” jeg vanligvis spiller. Eller for resten, hva er GÆERNT med de gode gamle? For eksempel Bridge over troubled water med selveste Elvis som forfatteren også refererer til? Her i fysisk utfoldelse til glede for fansen. Eller det fysiske var det vel mindre av på denne tida, da var det vel heller kjemien som dominerte.

Hvorvidt boka vil fungere etter hensikten ( å vekke interesse for realfag) er jeg neimen ikke sikker på men en riktig heftig bok! Og det kan da heller ikke være lett å skrive romantiske bøker om dette temaet. ”Romantikk på fysikklabben” for eksempel? Herregud!

Boka kan likne litt på bøkene av den svenske forfatteren Gunnar Ardelius men dennes er nok litt mer ”håndgripelige” .

Her et bilde av den meriterte svenske bordtennisspilleren Jan-Ove Waldner som også er omtalt i boka, om enn ikke i den mest sentrale rollen. Men slik ser han i hvert fall ut. (Bildet er stjålet fra internett - dette ment i beste hensikt.)

Hvis Tenkestjerne muligens krever litt av sine lesere er ”Hvis det er flere som juger nå” av Tyra Teodora Tronstad mer tilgjengelig. Rett og slett en typisk fjortisbok uten at dette på noen måte må oppfattes som nedlatende. Denne forfatteren er – akkurat som den forrige – lyriker. Hun har gitt ut én diktsamling (Aschehoug 2007). Kanskje det er derfor boka har så godt språk. Fordi forfatteren er vant til å jobbe ekstra med det språklige?

De som er med:

• Rebekka, jegfortelleren, bor sammen med mamma og pappa i et trygt hjem med mye kjærlighet
• Agnes, bestevenninne - og også eneste venninne - jentene har holdt sammen i tykt og tynt. Hun forsvinner, og
• moren, Solveig er forståelig nok desperat, men oppfører seg temmelig rart. Hva ER det egentlig med henne.
• Rebekkeas foreldre, ressurssterke og trygge.

Siden tar Agnes i all hemmelighet kontakt med Rebekka (spoilervarsel unødvendig siden jeg ikke røper mer enn forlaget. Hva mener dere for resten med denne, markedsavdelinga: ”Og det er noe så sjeldent som en spennende roman om angst.”) og vil ha henne med for å rømme til et ukjent sted i Sverige. Rebekka får store lojalitetsproblemer fordi hun har opplevd Solveigs fortvilelse og ellers fulgt med i leteaksjonen. Men samtidig vil hun ikke risikere å miste bestevenninnen. Langt inne i Østfoldskauen møter de

• Ole Jøran, en ung gutt. Overvektig og ganske ”harry”. Dessuten hører han på Ole Ivars og det sier jo også litt. Men det viser seg altså ... eller glem det. Gidder ikke å sette ut noen spoilervarsel. Forfatteren gir en levende beskrivelse av denne unge gutten og det er han som blir forfatterens talerør. Og det er jo en fin ting bare det, å gi positiv skildring av personer med i utgangspunktet lav kred.

Jeg synes forfatteren har fått til en svært troverdig jegpersonen med litt ”fjortisaktig” språk uten at språket blir flatt. ”Det var snillhet og godhet i alt hun sa”. (142) ”På bordet lå det hauger av brukte Kleenex, og jeg tror helt sikkert at det satt snørr og tårer fra mamma på dem” 149

Dette er en bok jeg tror fjortisene vil like. Det er mye gjenkjenning, mye som engasjerer og uten å røpe for mye med en slutt med mye håp. Dessuten med spenningstopper og en del humor. Feelgoodfaktoren er høy og i det hele tatt trivelig lesning.

Forfatteren bor selv på Bøler og jeg regner med at også våre to venninner bor der.

Det eneste jeg kommer på av innvendinger i farta er at Rebekkas foreldre tidligere burde ha skjønt litt mer av den psykiske tilstanden til Agnes mor. Av de mindre vesentlige ting: kan man virkelig ta ut penger på Visa gullkort?

Barnebokkritikk.no (NB: Denne anmeldelsen inneholder spoilere!) mener at boka har for lykkelig slutt og at boka burde ha ventet litt på utgivelse. Herregud, det siste er jo akkurat det JEG pleier å si. Begynner jeg å bli farlig bløt?

Et PS som ikke har noe med noen av de to bøkene å gjøre: ad min noe respektløse omtale av "Kongen"s bruk av usunne kjemikalier: her ett av de siste opptakene han gjorde i 1977. Ikke mange som matcher dette uansett fysisk tilstand!!! (Og dermed unngikk jeg vel akkurat å få fanklubben på nakken!)