Nok en bok fra Gyldendal

Dette er en spenningsbok stinn av action. Med forfølgelsesscener, beinharde skurker, narkotikasmugling og enda verre forbrytelser, litt kjærlighet (MÅ det alltid være kjærlighet i ungdomsbøkene ja det må visst det) hovedpersonen en ensom outsider men en skikkelig tøffing det skal han ha (han blir ikke en gang redd når han ser gjenferdet av sin hengte bestefar ) og ***SPOILER*** det ender bra og skurkene får sin straff.
Og akkurat den action-greia fungerer fint, litt på sida av det sannsynlige til tider men en spenningsbok er en spenningsbok. Personskildringene er ikke all verden og kanskje litt til overmål klisjéfulle men innafor sjangeren actionbok kan de passere. Stusser jo litt over at en superskurk med DEN fæle bikkja lar seg dupere av en enkel NSB – ansatt (ikke et ondt ord om togkonduktører altså).

Men måtte nå forfatteren ha med de der parapsykologiske greiene? Og alt det der med farfaren og lyset og hundedagene og det brevet og ... Det fungerte i hvert fall ikke på meg.

Jeg er ikke helt sikker på om det er dette Terje Stemland mener med ”ekstra overraskelse på tampen” eller om det var slutten han tenker på og den var jo kanskje litt fiffig.

Og så var det der med musikken igjen da. Gjennomgangsmelodien er The Wanderer duetetten (haha duetetten da gitt, morsom stavefeil!) mellom Johnny Cash og U2. OK da, jeg får dra den fram, men dette er da musikk mest for oss gamlinger???

Til slutt noen språkblomster

• Går det an å si at en båt har så og så mange ”år på baken”?
• ”Steppe av bare frustrasjon”?
• ”Gjøre Louise en mobiltelefon fattigere”? (Kunne man ikke bare skrive at han tok den fra henne?)
• Og den her da Fr. Forlagsredaktør :”Med velsmurte hoftebevegelser skred hun frem til kanten av madrassene og tilkastet Tomas et blikk som traff ham som en flodbølge”
• ”Hun pustet hull på halshuden hans”
• ”Øynene var som stjerneskudd”
• Og kan en himmel se ”skogsmørk” ut?

Til slutt noen orddelinger som ikke er så bra men disse kan jo ikke forfatteren lastes for. Korrekturleseren derimot, jasså, har ikke tatt seg råd til korrekturleser kanskje?
Her et par eksempler:

Sk-
oggerlo

Ten-
kte

Boka heter Svart sommer og er skrevet av Pål Gerhard Olsen. Heller ikke denne boka er lagt ut på forlagets web-side. Svært til sommel da?

Så over til en Cappelen – bok. En bok om noen 12 – åringer som skal delta i en realityserie – på over 600 sider? ”En moralsk fabel om å være et politisk barn i vår tid. Om ansvar og likegyldighet. Og om lovene som fortsatt ikke er skrevet” . Hva i all verden er dette da? Følg med! Følg med...

SF

Og nå snakker jeg om VM i fotball i 2014. Norge er i VM og uten å røpe for mye : aldri noensinne når vel Norge så langt i et VM i fotball som i denne boka: Vi møter først 13-åringene i guttelaget Dynamo. Og folkens : dette er "gutter med muskler av stål, okser i duellspill, temposterke, spenst som en kenguru og gode med pannebrasken".
Så møter vi gutta igjen 10 år etter og da er det altså VM.
De som er med:
Treneren : Tom Nordlie (!) Har han godkjent manuset? Jaja, ikke mitt problem!
Andreas
Hedda; Andreas kjæreste helt fra guttedagene.
Og Zinedine Zidane. Som også får utdelt noen replikker!
Med flere.
Det er ikke tvil om at forfatteren har greie på fotball. (Det tok jeg litt ut av lufta, innrømmer det). Dette er enda en 10:12-bok. Jeg lurer nå litt på hvor interessante samlivsproblemene til Andreas er for denne aldersgruppa.
Boka har også en moral : det er andre ting en fotball som er viktig. Greit å få med seg.
I denne boka blir guttelaget toppet. Det kan man jo synes hva man vil om men det må gå an å skrive det, siden litteraturen er en gjenspeiling av det samfunnet vi lever i.

Ellers har jeg mer sans for Fotballklubben stjernen av Arne Norlin. Gutta starter et eget lag fordi de er lei av å sitte på benken. Her er det også en god del humor.

Også er jeg nå litt svak for denne lille boka, da! Litt sånn anti fotball.

Men de beste fotballbøkene for ungdom noensinne er 11 mann-serien av Max Lundgren. Bøkene kom ut første gang helt i begynnelsen av 70-åra (på svensk i slutten av 60-åra) og så kom de på nytt igjen for ca 20 år siden.
Her følger vi et fotballag som får ambisjoner om å komme med i Allsvenskan. Med et elendig utgangspunkt får en tidligere landslagsspiller sakte men sikkert skikk på dem. Forfatteren har et budskap; han vil vise hvordan idretten har en positiv effekt og kan gjøre oss til bedre mennesker! Og likevel blir det litteratur av det! Samtidig fletter han inn et bi-tema som fenger og personskildringene er gode og troverdige. Fortelleren er hittebarn og kommer naturlig nok i skyggen av sin ”bror”. Lurer på om bøkene kan brukes i dag, eller om tida har gått i fra dem.

Og da kommer ihvertfall ikke jeg på flere fotballbøker for barn og ungdom med litterære kvaliteter. ja bortsett fra Gutten som ville være en av gutta, da.

PS: Zinedine Zidane har som kjent lagt opp. Materazzi får visst derimot aldri nok!

PS 2: På denne videoen demonstrerer Materazzi et av fotballhistoriens mest kontrollerte ”fall”.

PS 3: Mens vi nå likevel snakker om idrett: attegååååran!