Kvalitetsromaner for gutter og jenter

”Ego er en helt ny serie kvalitetsromaner for gutter og jenter mellom 9-14 år”
Etter å ha lest noen ”kvalitetsromaner” : jeg synes nok Damm & sønn strekker begrepet vel langt.

Forfulgt av Guri B. Hagen
har jeg nettopp blogget om.

Innbrudd på skolen av svenske Lena Lilleste
er en helt unødvendig oversettelse. Vi har nok middelmådige norske forfattere som skriver ”spenningsbøker” for barn om vi ikke skal importere enda flere fra Sverige.

Det mystiske huset av Petter Lidbeck
svinger det derimot mer av. Tre jenter på skolens mellomtrinn klarer brasene. Derav to tvillinger, den ene med en del mindre behagelige egenskaper, i kontrast til tvillingsøstra som er mønsterbarn. Det er førstnevnte tvillings spesielle egenskaper som bidrar til at sakene oppklares. Som alle veit : Snälla flickor kommer til himlen, dom andra kommer hur långt som helst. Noe som altså bekreftes i denne boka. En gang skal jeg blogge om temaet tvillinger som detektiver. (Om en 15-20 år kanskje... Blogspot : Hold koken!)

”Hvem skal jeg velge” av Bo R Holmberg
er en søt kjærlighetsfortelling. Noen vil si at det må være et luksusproblem at å ha tre beilere men boka handler jo like mye om kjærlighet og forelskelser i barneskolen og hvordan barn prøver å orientere seg i kjærlighetens irrganger og utganger. (Det begynner jo å bli noen år siden ”Jørgen pluss Anne er sant” kom i midten av 80-åra.) Bo R Holmberg er en habil forfatter, jeg har tidligere blogget ganske ekstatisk om Eddi Bolander og jeg. (Som riktig nok er i en noe annen sjanger) .

Et lite oversetterproblem til slutt:
I det mystiske huset av Petter Lidbeck synges det bruddstykker av svenske slagere. Burde oversetteren Inge Ulrik Gundersen ha funnet noen relevante norske? Eller hadde det blitt litt rart siden location ellers er så tydelig Hälsingborg i Sverige? Ved nærmere ettertanke : ja det hadde det nok. Men oversetteren burde ha reflektert over det. Og det har han sikkert gjort. Og altså tatt et valg, som sagt sikkert riktig.

Et annet klassisk eksempel er jo når hovedpersonen i Mio min Mio i begynnelsen av boka plasseres i Tøyenparken i Oslo. Hvis jeg spør Deichman så ser det ut som at det fremdeles er den samme oversetteren, dermed sitter vår venn sikkert fremdeles på en benk i Tøyenparken i begynnelsen av boka. På tide å se på noen av Lindgrenoversettelsene med argusblikk?

PS: Ta det der med Tøyenparken med en liten klype salt. Det var i hvert fall en park i Oslo - så vidt jeg husker. (Kanskje på tide å lese AL på nytt?)

Ego

Og nå snakker jeg om den nye serien fra Damm; ”kvalitetsromaner for unge lesere.”

”Damm ønsker med denne serien å sette fokus på at de unge skal unne seg litt tid alene med en god bok. La de være egoistiske! La de få tid alene til å drømme seg bort - i en bok de selv har valgt å drømme seg bort i!”

Ja nå MÅ vi voksne la unga få lese bøker!

Serien har fem kategorier og her sitter jeg med to bøker i kategorien Spenning.
Innbrudd på skolen av Lena Lilleste. (En Tommy og Flisakrim)
Det mystiske huset av Petter Lidbeck.

Og en i kategorien Kjærlighet
Bo Holmberg : Hvem skal jeg velge

Mer kommer....

Waiting for the summer rain

synger Jim Morrison. Father, I want to kill you synger han også i den samme sangen. Men det har ikke den 18 år gamle hovedpersonen i denne boka noe ønske om:
Eddie Bolander og jeg
”Jeg” er en gutt på 18 år og Eddie er hans far som forlot familien da ”jeg” var 10 og reiser til USA. En dag ringer faren, han er i Stockholm og de blir enige om å treffes en gang. Boka er stillferdig, jeg-personen (jo da han har et navn han også, men det husker jeg ikke, jeg kan godt lese en hel bok uten etterpå å være i stand til å huske hva hovedpersonen het. Dette er en ”dyslektisk” familiesvakhet) forteller om sin mor som han bor sammen med, sin familie, sine forelskelser, sin kamerat og altså sin far. Som var rockesanger. I slutten av boka reiser han til Stockholm ( en lang togreise gjennom store deler av Sverige) for å besøke faren han altså ikke har sett på 8 år. Ikke mye handling akkurat. Likevel er det mye å lese mellom linjene som det heter. Det er rett og slett blues! (Når høres jeg vel ut som en gammel innrøyka fyr i 50-åra med ølmage og det hele)! Selve layouten er også spennende. Lite tekst på hver side, og boka er illustrert av Katarina Strömgård. I sobre tusj og blyanttegninger. Boka er ”sponset” av Leser søker bok. Er ikke helt sikker på om boka egner seg for lesere som ikke er vant til å lese bøker selv om det er lite tekst – fordi handlinga er mye på det indre plan. Lurer på om forfatteren har skrevet boka med den hensikt at den skal være lettlest? Forfatteren er Bo R Holmberg og boka fikk den svenske Augustprisen for årets svenske barne- og ungdomsbok. Jeg har også før skrevet noe om hvor vanskelig det er med litteraturpriser som omfatter både barn- og ungdomsbøker. Noen musikkferanser i boka:
The Shivers , som bandet til Eddie Bolander het. (feika, det er et engelsk band ifølge google)
Santana
Dylan
Creedence