For de nestenyngste!

I dag to bøker for småtrinnet som hever seg godt over den trivielle midtpåtreetsmørja.

Først
Ella og de andre av den finske forfatteren Timo Parvela.
Ella går i 2. klasse og hva det betyr etter finske forhold er jeg litt usikker på, men jeg tipper hun er rundt 8 år. Boka inneholder mye situasjonskomikk og er en riktig trivelig bok. Det meste skjer på skolen og klasseforstanderen er da også en artig kar. Tålmodig og med humoristisk sans om noen ganger litt oppgitt. Boka kan minne litt om den eminente serien om Karl Gustavs skjebne og eventyr i barneskolen av Rose Lagercrantz men Parvelas bøker er kanskje vel så mye på ungas premisser. Av høydepunktene kan jeg jo trekke fram når klassen skal spille juleskuespill etter juleevangeliet. (Dette ER jo et takknemlig tema, også da!) Jeg kan bare gratulere mangschou forlag med å ha brakt Ella & co til den norske bokheimen!

Men kaka tar jo

Kaspar, Atom-Ragnar og gjeddekongen av Mikael Engström,
eller kanskje mer korrekt gjeddekaka, ha ha. For her dreier det seg mye om fisking og å fange den største fisken. Morfar deltar i en fiskekonkurranse med et håp om å vinne en båtmotor. Handlinga er nok fra litt tilbake i tid (muligens forfatterens egen barndom) og stedet er på et lite sted ved Siljan i Dalarna. Foreldrene ”reiste rundt i verden og arbeidet med å hjelpe fattige mennesker i fattige land” mens sønnen Kaspar, 7 år, bor hos morfar. Og der har han det i grunnen riktig så bra. For å livnære seg spikker morfaren trehester ( lurer litt på om det kan stå dalahester i originalen) som han selger til den grådige butikkmannen Atom-Ragnar som selger dem videre til turistene.

Her et bilde av en riktig dalahäst. En pryd på peisehylla i ethvert velmøblert hjem!

Atom-Ragnar betaler så lite for dem at morfar er konstant forgjeldet. Ellers treffer vi et herlig persongalleri, mest bestående av gubber, noen riktig trivelige og noen altså mindre trivelige.

Dette er også en moralsk bok minsann, om å være sannferdig og om at det gjelder å komme i ”den rette køen på dommens dag”. Dessuten får de ”dumme” sin straff til slutt, så man kan trygt si at boka ender riktig så bra.

Boka handler også om hva som er livets egentlige mening;

”å dorge på en søndag som denne, det var litt av meningen med livet, og det å spikke hester var også litt av meningen med livet, pluss snus, og pils. Mer mening med livet enn som så, var det nok ikke. Alt annet ble det masse floker ut av, slik at man ikke fikk øye på de små gledene i livet.” s 67. (Norsk oversettelse: Henning Hagerup og Elin Brodin)

Tidligere har det kommet ut to ungdomsbøker av denne forfatteren på norsk, mens dette er den første barneboka. Og til de som lurer på om han behersker denne sjangeren også kan jeg altså forsikre om at det gjør han. Boka er dessuten morsom, jeg lo høyt og hjertelig flere ganger. Uansett målgruppe; dette er litteratur av ypperste klasse!

Det slår meg at det finnes en god del barne- og ungdomsbøker om fisking. Jeg har jo nettopp blogget litt om en annen bok; Den gongen eg var ein elvefiskar. Og – begge de to andre bøkene av Engström som oversatt til norsk handler det også en del om fiske. Jeg kunne sikkert ha ramsa opp haugevis med bøker om fiskegleder, men jeg tror vi heller avslutter med en vals, När en storfiskara talar om hur mycket fiskar han får etc etc.

PS: ellers kan jeg etter å ha lest denne boka opplyse om at det finnes både sommergjedder og vintergjedder og at vintergjedda er den mest foretrukne. Men sommergjedda går også an, i hvert fall hvis den fylles med ansjos.

Og her et bilde av ei gjedde, så skjønner dere hva slags dyr vi snakker om! Dog litt usikkert om dette er en sommergjedde eller vintergjedde. Vinnergjedda i boka var en sommergjedde på 13 og en halv kilo og den var ca 20 år gammel.

PS 2: Apropos bøker om gleden ved de små ting; Morgendagens trollmann av Patricia MacLachlan (Gyldendal 1989) skriver også om dette på en fremragende måte. Blant annet gleden av å svinge seg utover elva med et tau.

PS 3: En litt pussig ting; når dere klikker på linken til Kaspar, Atom-Ragnar og gjeddekongen vil dere se at jeg har kommentert den på facebook. Og dermed ga jeg jo forlaget litt gratis reklame, uten at jeg kan garantere noen større salgstall på grunn av det. (Jammen bra at jeg hadde sydvesten på, jeg ser jo ut som en riktig sjøulk på dette profilbildet. I hvert fall helt til jeg skifter).

PS 4: jeg ser at også Gyldendal har den samme facebookfunksjonen som Cappelen Damm. Ha ha, en dag man er på DET humøret kan man jo finne på masse faenskap!

En hilsen fra drabantbyen

Dogge av Mikael Engström er forfatterens første bok og kom ut på svensk i 2001. Handlinga er fra 70 – åra og mye er nok selvopplevd men ganske fritt gjenfortalt.

”Jo, det började med att jag ville skriva en bok om den gatan där jag växte upp, och om människorna och hur vi hade det på 70-talet. Även om fantasyböcker tar en till en värld långt borta tror jag ändå att det finns saker man känner igen. Förtryck och orättvisor, känslor och seger över den som har förtryckts. Det är ju samma saker som händer på gatan; i Dogge är pojkarna förtryckta, men man vet ju att de kommer att få sin rättvisa ändå. Det mesta i boken är sant, men inte i den ordningen och inte just den personen. Man får anpassa sig efter vart boken tar vägen, kan inte stoppa in nåt bara för att det var så på riktigt. Man har absolut ingen skyldighet att vara verkligheten trogen när man skriver en roman”

(Resten kan du lese i dette intervjuet)
Av de som er med :

• Dogge og kameraten Larsa, hvis far er alkoholiker. Guttene er 12 år, akkurat som i Isdragen. (Blogget om før).
• Ola, som holder seg mye UNDER kiosken for å lete etter småpenger. Dessuten samler han på ispinner med stjerner på, for å sanke poeng, premien er å samle så mange leker han klarer i løpet av 10 minutter i leketøysbutikken. En heller uanselig fyr men med helt spesielle evner viser det seg.
• Lynet, kioskeieren som har fått kallenavnet sitt fordi han er så treig til å regne, hver gang det blir for vanskelig og det er ikke sjelden roper han på den feite kona si som befinner seg ett eller annet sted langt inne i kjosken
• Skjegget, stedets fyllik, elsker å irritere
• Dagmammaene og barnevaktene, som elsker å bli irritert av Skjegget
• Perra Nesegreve, Roggerrotta og de andre tøffe gutta, skikkelig brutale typer som er ute etter Dogge og kompisene hans.
• Skrot-Tore og den trebente hunden Clipper som holder til på dynga
• Konsumdama,
• Og Lora med puppene som Dogge og Larse spionerer på, jo da, hun er jo også med.
• Med flere.

Stedet er Solna, og handlinga er realistisk men langt fra 70 - åras sosialrealismetristesse. (Litt av et ord, ja!) Boka har en egen frodighet og er en LITEN smule på siden av hverdagen. Akkurat som i flere av Ulf Starks bøker. Og de fine Mimmie og Eddie-bøkene av Viveca Lärn. Og Bjarne Reuters bøker om Buster og Bertram. Kom ikke på noen eksempler på norske forfattere.

Dessuten er unga ganske herlig og befriende uten foreldreinflytelse, de gjør sine egne greier, ingen foreldrestyrte aktiviteter herigården nei. De fisker, de leker på dynga og de raner pornobladautomater. De slemme gutta er etter dem og de må sloss. Og de må klare seg helt selv.

Boka minner sterkt om billedboka Reisen til Ugri la brek av Thomas og Anna-Clara Tidholm, som skildrer en drabantby full av farer som bare unga kan oppleve det men også med magi - og poesi.

Boka får meg også til å tenke på filmen Stand by me av som bygger på en novelle av Stephen King. Her er også 12-år gamle gutter i sentrum, og også her er vennskap og solidaritet et sentralt tema . I slutten av filmen sier voice-overen at de beste vennene hadde man da man var 12 år. (Muligens litt fritt etter hukommelsen, det var tross alt noen år siden jeg så denne filmen). I Dogge er det filmen Zorros merke som gjelder, men antakelig en nyere utgave enn denne...

Oversetteren Henning Hagerup gjør som vanlig en stødig jobb. Han har valgt å oversette ”Vasaloppet” (antar jeg) med Bikebeinerrennet. Litt pirk kanskje, men tviler på at svenske barn i 70 – åra hadde noen begreper om dette for oss nordmenn prestisjefyllte rennet. Tror kanskje sannsynligheten i dag er større for at norske barn kjenner til Vasaloppet.

Mikael Engström er en av Nordens aller beste ungdomsbokforfattere i dag.

En annen god bok jeg har lest er Når det kommer en elsker av Mats Wahl, en av de virkelig store svenske forfattere som har holdt på i over 30 år og still er going strong. Mens Dogge er en morsom bok er humorfaktoren lav i denne boka. (Har Mats Wahl forresten vært morsom noen gang?). Boka har en uhyggelig undertone, vi møter en mor og hennes tre barn, med den 14 (?) år gamle Tom som fortelleren. De har nettopp flyttet til et nytt sted – igjen - og det hele ender ganske tragisk. Men – også dette en god bok slik man kan forvente av Mats Wahl. Miljø og personer tatt på kornet.

Mine damer og herrer! Messieurs et mesdames! Mina damer och herrar!

En ny svensk forfatterstemme! Taraaaa!
Skjønt ny og ny, forfatteren har gitt ut flere bøker før men dette er den første boka som er oversatt på norsk. Språket er så besettende at det er vanskelig å legge fra seg boka. (Sorry klisjeen, men det skulle i hvert fall komme klart fram at jeg likte boka!)
Stilen kan minne om Peter Pohl, men med en del mer humor. (Eller ”mer humor” var vel ikke det riktige ordet når det gjelder PP, si hva du vil om DEN forfatteren men morsom er han jo ikke.) Så det mest korrekte er nok å si ”med humor”.

De som er med:

• Mik, 12 år,
• Tony, broren, 17, havner på skråplanet, kanskje ikke så underlig, siden
• faren er sterkt alkoholisert.
• Barnevernet, representert ved Papegøyen og Gulltannen, og av navnene kommer det vel klart fram for alle hva slags folk dette er,
• Psykologen Lisa Nordahl,
• Lena, tanta, har hatt sitt og slite med, elsket av Mik og omvendt, bruker en litt spesiell form for brensel, nemlig bøker :
• ”Jeg har lest dem, og en bok er jo bare noe man leser. En bok er noe som finner et sted i hodet”
• To gamlinger; tvillingbrødrene Bernt og Bertil, två trevliga killar, som ikke har snakket sammen på tretti år,
• Pi, en jevnaldrende jente som får stor betydning for Mik, og som fikk meg til å tenke på denne filmen,
• Og da kan vi jo ta med bestevennen Ploppy også,
• fosterhjemmet, mor, far og to barn. Man kan jo virkelig lure på om det er mulig at det finnes slike fosterhjem i dagens velregulerte Sverige, skulle kanskje tro at kontrollen var bedre, men boka er så godt skrevet at man bare må godta det.

Location:
Hagalund utenfor Stockholm og
Selet nogonstans i Nordsverige

Fra ovenstående skulle det være lett å gjette seg til hva boka handler om, og jeg kan vel også røpe ***** spoiler**** at boka ender godt for vår unge helt. Etter en del dramatikk.
Boka er oversatt av Henning Hagerup, og han er jo en renommert oversetter, men så VAR det dette med manusvaskinga igjen da! (Hvor lenge SKAL jeg forresten gidde å mase mer om dette?)

Men det heter altså ikke ”På dette holdet” på norsk. Det heter ”på denne AVSTANDEN” . (s. 184)

”Smørbrødene tok slutt” er ikke så godt norsk. (Antar det sto Smörgåsarna tok slut” på svensk. (s. 212)

Det heter heller ikke ”vi er kvitt” på norsk. Det heter ”vi er skuls” (s 225)
Og det svenske ordet ”kul” betyr morsom på norsk. Og altså ikke ”kul”.

PS: Dette med Lenas forhold til bøker er kanskje ikke det vesentligste i boka men litt morsomt for oss ”bokelskere” . Her får vi en interessant metode for å vurdere litteratur:
”Hvordan vet du det (at boka er dårlig) hvis du ikke har lest dem”
”Sånn merker man når man holder i en bok. Her, kjenn etter” . Lena hev en bok bort til ham.
”Er den god eller dårlig?”
Mik veide den i hånden og så opp i taket.
”Dårlig”
”Kast den i kakkelovnen”
(s 72)

PS: Forfatteren er en pasjonert fisker og dessuten liker han Astrid Lindgren. Begge deler gjenspeiler seg i boka, og Mik er da også spesielt opptatt av denne boka.

PS 2: Hvorfor tar forresten forfatteren med dette bokbrenninga?

• Et slags opprør mot en boklig og dannet barndom i et velmøblert hjem?
• Eller tvert i mot? Han har en ikkeboklig bakgrunn?
• For å utfordre det litterære miljøet slik Ian McEwan gjør i boka ”Lørdag”?

Nei, vi får spørre google:

Nej, jag har varit en dålig läsare. Jag tror jag var 15 år när jag läste min första bok, Fem löser en gåta eller nåt sånt där. Jag var väldigt dålig i svenska. Min lärare i grundskolan gillade mig inte. Hon fick ge mig tvåa för att jag hade full närvaro, annars hade det väl blivit streck om hon fått bestämma.

Resten av intervjuet her.
Da kan det også passe inn i bildet at forfatteren er inspirert av proletærforfatteren Ivar Lo-Johansson.

Dette er høstens mest positive overraskelse på barne- og ungdomsbokfronten! Men hør nå her da CappelenDamm! Forfatteren har skrevet flere bøker!