Middelaldrende, feit og bedradd

Og da skjønner vel alle at det er denne boka av Zadie Smith som gjelder!
De som er med
Familie 1:
Kiki; middelaldrende, afro-amerikaner, overvektig men fremdeles vakker, gift med
Howard Belsey, hvit, radikal, opprinnelig engelsk, professor i kunst og prøver å publisere noe om Rembrandt , en kunstner som han mener er overvurdert, en ordentlig grinebiter (Howard altså) og har bedratt sin kone, den grabukken! Sammen har de tre barn;
Jerome, følsom og familiens eneste religiøse. Elsker klassisk musikk
Zora, som jeg ikke har fått helt tak på enda, men som ganske utspekulert utnytter farens sidesprang med en kollega for å få plass i dennes populære skriveklasse.
Levy, den yngste i familien og som prøver å "snobbe nedover". Søker en identitet som gangstarapper.
Carl, en talentfull rapper. Ikke medlem i familien men kommer antakelig til å spille en viktig rolle i handlingen.
Familie 2 :
Monty Kipps, afrikansk opprinnelse, opprinnelig fra England, erkekonservativ, selvtilfreds og arrogant, også professor i kunst og har allerede skrevet en tjukk bok om Rembrandt som han har høstet store anerkjennelse for! Howard Belsey og Monty er IKKE venner. Kona
Carlene er svært undertrykket. Hun er ikke frisk. Hun utvikler et vennskap med Kiki. I denne familien er det også voksne barn, men foreløpiq er det bare
Victoria som har utmerket seg. Vakker. Intelligent. Og gjenstand for Jeromes ulykkelige kjærlighet.

Location: Universitetet i Wellington, New England, USA.
Miljø : Intellektuell middelklasse, altså med noen ”utflukter” stort sett foretatt av yngste sønn i Belseyfamilien. Og universitets og studentmiljø.

I et intervju sammenlikner Sarah Waters Zadie Smith med Charles Dickens. Eller rettere sagt sier hun: ”A genuinely Dickensian writer today would be someone like Zadie Smith”. (Burde kanskje ha oversatt til norsk men tar ikke sjansen på å få så mye pepper som ekteparet Risvik har fått for oversettelsen av boka). Og som hos Dickens er denne boka et overflødighetshorn av en fortelling, fortellerglede kalles det visst, personlig digger jeg denne boka, selv om den sure enough med fordel kunne ha vært kortere, men underholdningsverdien er stor, og jeg identifiserte meg selvfølgelig direkte med Kiki, hvem ellers, selv om det er mye som skiller, det er ikke det, Zadie Smith sier jo også mye om det multikulturelle samfunn i dag, om å være svart, hvit eller midt i mellom. Og forhold mellom foreldre og deres (nesten) voksne barn. Personskildringene er gode, om enn ikke så burleske som hos Dickens, og obeservasjonene skarpe.

Boka er forresten sammenliknet med Howards (!) End. Noe forfatterinnen heller ikke legger skjul på. (Den norske tittelen er den samme som den engelske).

Noen bøker går rett til hjertet uten å ta omveien til hjernen, og får meg til å leve meg til de grader inn i dem Jeg er nå kommet til s 276 og har over halvparten igjen. Farvel omgivelser. Mann : ikke forstyrr meg! Sønn : ingen sms-er eller telefoner! Og ingen andre heller! Ja da, det er WC i hopp i dag og men jeg drar til New England, Wellington og står last og brast om Kiki. Ja jeg må jo heller ikke gjemme å fortelle at boka er morsom! Morsom! Morsom!
1) Vil Kiki forlate sin mann?
2) Kanskje hun starter en akademisk karriere og blir den mest populære foreleseren på Wellington? Ingen som bryr seg om Howard lengre!
3) Hva er det egentlig med Carlene? Kommer hun til å dø?
4) Kiki har fortalt Carlene om at hun en gang vurderte å leve lesbisk. Kommer Carlene og Kiki til å innlede et forhold?
5) Hva da med Monty? Kommer han til å forgå av sin egen surhet?
6) Og Howard? Ender som alkoholiker han kanskje?
7) Og hva med yngste sønn Levi. Blir han king of the gangstarappers?
8) Og stakkars følsomme Jerome? Finner han kjærligheten?
Og dette skulle vel en gang for alle bevise at "interaktive" bøker er en sabla dårlig idé.

Og her har du noen anmeldelser: Dagbladet, NRK og Dag og Tid! Velg og vrak!
Her kan du forresten lese hvordan forfatteren selv mener vi skal lese en bok!
Her kommer mine enkle leseregler: (Akkurat som om noen bryr seg om hva jeg mener!)
1) Gi boka hundre sider før du legger den fra deg
2) Du trenger ikke å lese ut en bok du ikke liker
3) For barn og barnebøker gjelder andre regler

PS: Nei! Jeg får ikke et penger fra Aschehoug for hver gang noen klikker seg inn på sida deres fra bloggen! Ikke fra noen andre forlag heller for den delen.