tirsdag, oktober 30, 2007

Og alle var enige om at det hadde vært en uhyggelig tur

Jeg går rett på rollelista: (NB : de som har gledet seg helt siden i vår til de nye Marg&Bein-bøkene bør stoppe her : her hagler det med ***spoilere***!)
  • Caroline, 12 år, en fornuftig jente, ganske tøff,
  • tvillingbroren Peter, litt mer pysete,
  • Jacob, like gammel, en drittsekk, glad i å drepe dyr. En stygg tendens til å snerre.
  • Og Julia, også 12, litt sånn typiske jentete. Også med på markaturen.
  • Faren til tvillingene, svært engstelig.
  • Den døde mannen, stiger opp fra sin grav 6 måneder etter begravelsen, og – som de fleste sikkert har gjettet seg til nå - er ikke noe lekkert skue. Ingenting er da heller overlatt til fantasien når det gjelder beskrivelse av denne mannen. Han har stø kurs mot de fire ungdommene.
  • Den tidligere skogvokteren Gustav Otter, død i en ulykke, før svært glad i jakt og dreping for drepingas skyld, slemmingen, men tok fornuften til fange og jaktet siden kun for matens skyld. Blir naturverner og glad i dyra. Han døde for 6 måneder siden. Siden jeg har laget en ***spoiler****-varsel en gang for alle : du gjettet riktig!
  • Rimhorn, en mystisk hjort noe utenom det vanlige.
Hvor disse begivenheter finner sted kommer ikke fram men altså et sted i Norge hvor man etter et par timers markatur kommer i svært farlig lende. Noe da heller ikke forfatteren lar oss et øyeblikk være i tvil om:
  • Et sted hvor ”folk reker rundt i skogene med børsa, enten det er sesong eller ikke”.
  • Et sted som ”ikke tilhører mennesker men noen andre vesener”.
  • Med ”forvridde og krokete trestammer som fektet advarende med sprikende greiner”. Uhuuu!
Nåde den som ikke blir skremt av det her, altså:
  • Caroline får stadige frysninger, lukter død og fordervelse og har gjentatte ”fornemmelser av fare”. Hvor mange ganger ordet FARE gjentaes i boka vites ikke, men det burde holdt med halvparten uten at selv den mest tungenemme hadde unngått å ta poenget.
  • Kirkegård om natta.
  • Et gjenferd (Mannen fra graven) som er i forbausende god form etter så lang tid uten trening, dog med en del talefeil.
  • Lys og mørke
  • Ondskap som lurer. Noe diffust definert.
  • Ugler som uler om natta.
  • Trykkende elektrisk luft
  • Blod
  • Ekstremvær ikke helt typisk for sesongen.
Forfatteren jobber i det hela tatt hardt for å overbevise leseren om hvor skummelt dette er.
  • Nei, jeg er neppe i målgruppa men har dagens unger SÅ tungt for det?
  • Det er greit at unga liker spenning og skumle bøker og ingen tror vel lengre at de tar skade av litt pulp men må det være SÅ dårlig?
  • Denne karen ble heller ikke imponert, og forlanger penga tilbake!

mandag, oktober 29, 2007

Mentalhygieniske foranstaltninger

Etter å ha vært på noen kurs og seminarer i det siste – og veit det er nye i vente: Det er sikkert ikke bare jeg som sitter og irriterer meg over enkelte foredragsholderes til kjedsommelighet gjentatte uttrykk. Noen eksempler her:
  • Skikkelig
  • Utrolig
  • Sinnsykt
  • Ikke sant
  • Ja...
Slutt med det! (Altså å irritere deg). Gjør det til en hobby: Foredragets første fem minutter bruker du til å bestemme foredragsholderens faste uttrykk. Når du har funnet det mest høyfrekventerte uttrykket kan du begynne å telle, for eksempel etter den gode gamle strekmetoden. (Fire rette streker, deretter en tvers over). Da skulle du likevel ha alle muligheter til å få med deg i hvert fall mesteparten av innholdet i foredraget. (I den grad du i det hele tatt ville ha gått glipp av noe).

I stedet for å irritere deg grønn vil du heretter bare fryde deg over hver eneste gjentakelse. Det endelig antallet kan du få mye moro med:
  • Samlere kan utvikle en ny hobby
  • Du kan konkurrere med sidekameraten
  • Lage veddemål
  • Rett og slett gjøre det hele til en selskapslek
  • Selv de kjedeligste foredrag blir ikke bortkastet
  • Eventuelle plagsomme unger som ikke har latt seg plassere noe sted kan nøytraliseres
  • I det hele tatt åpner uendelige muligheter seg og tilværelsen får en ny mening
PS: Hvis foredraget skulle mangle høyfrekventerte ord og uttrykk – slikt KAN jo forekomme- er derimot et interessant foredrag det eneste du kan håpe på!

Fortsatt god foredragshøst!

søndag, oktober 28, 2007

Allerede idétørke på Litteraturhuset?

  • Det var liksom ikke noe annet program enn dette det nye Litteraturhuset kunne finne på?
  • Er det slike bøker Litteraturhuset skal prioritere å "formidle og vekke interesse for”?
  • Er det ingen grenser for mye oppmerksomhet denne mildest talt middelmådige serien fortjener?
  • Om det er aldri så mye Halloween?
  • Og - skal unga betale 30 kroner for reinspika forlagsreklame?

Nå må noen få unga til å skjønne

at de må slutte å plage disse forfatterne slik! Har de det ikke travelt nok med å være Norges mestselgende forfattere om de ikke attpå til skal forstyrres av alle leserne sine også! !! Dagens ungdom altså! Har jo ikke respekt for noen ting!

Helt Bob

En kommentar fra Vidar på denne bloggposten fikk meg til å tenke på lyrikeren Bob Hansson. Resten av diktet på denne teaseren kommer her. Og her har du Bobs hjemmeside. Hvor han har lagt ut flere av diktene sine. Og grunnen til at jeg fikk assosiasjoner til Bob var da Vidar kunne fortelle at Joakim Thåström nevner Jan Turell i sangen "Sønder Boulevard" . ”Och mäster Dan Turéll var kung varenda kväll ” (NB: For dere som ikke har mac : har en mistanke om at denne linken kan forårsake en del popopprariteter). For endelig å komme til saken : Thåström har altså turnert sammen med Bob .

Og her kan dere finne noen av Bobs heftige opptredener. Enda en her. Men la dere ikke skremme av denne litt ”tuffa stilen”. Bob var med på den første nordiske skriveleiren for synshemmet ungdom noensinne. Og han var et varmt menneske. Og trivelig. Og ble ikke det minste sur da jeg fortalte svenskevitser. Og så dreit han fullstendig i penger og skattekort og sånne trivialiteter. Og bodde enkelt i en hytte i skogen. Men i følge wikipedia bor han ikke der lengre, han bor .... nei herregud, dette er jo ikke Se&Hør heller da. Bobs morgonsessions på parkeringsplassen på Rønningen folkehøgskole er legendariske. "Välkomna til detta idiotlägeret". (Ja dere skjønner vel intensjonen bak...)

Bobs gode venn Bertrand Besigye kom også på besøk den uka for å lese diktene sine. Og tok publikum med storm med sin heftige opptreden! Og han ble så inspirert av denne fantastiske gjengen at han gikk rett hjem og skrev et dikt. Som han kom og leste på avslutningsfesten. Og Bob leste selvfølgelig også dikt for oss da, akkompagnert av Kristin. Så man kan trygt si at vi fikk en god dose poesi den uka.

Dan Turell har også lest inn flere av sine tekster til musikk, men ikke på Rønningen i 2005 for da hadde han vært død i 12 år allerede. Det visste vel de fleste bortsett fra disse gutta da. Neimen hva fant jeg HER nå da! Dan Turell forsvarer fristaden Christiania!

Hva kan vi gjøre for å få poesien ut til folket? Oslo sporveier gjør jo sitt når de henger opp plakater med dikt på trikken. Du kan jo ellers si hva du vil om Oslo sporveier, men når det gjelder formidling av poesi tar de jobben alvorlig. Det er jo unektelig litt flaut når et transportfirma tar mer ansvar for lyrikken enn bibliotekene for eksempel. For bibliotekene har ikke særlig grunn til å være stolte av seg selv hva lyrikkformidling angår.

I forbindelse med 2000-årsjubileet trykket for resten Deichman bokmerker med dikt av norske forfattere. Det var meningen at vi skulle ha slike stikker med barne- og ungdomsdikt også, men det klarte en viss forfatterforening å kødde til. Begynner å bli noen år siden nå.

Siden jeg nå er inne på Joakim Thåström, må jeg jo nevne denne fantastiske rockegruppa. Her kommer en av tidenes beste rockelåter noen sinne. Men hva fant jeg her da : En versjon sammen med Björn Afzelius og Mikael Wiehe, men nå blei det nesten litt i meste laget av dom gamla grabbarna från Hoolabandoola og nå må jeg se å slutte før dette sklir helt ut. Dere får heller surfe på YouTube sjæl.

Bob Hansson: det er några rutna linkar på din hemsida! Og har du hørt om noe som heter ”tilgjengelighet på nett” ?

PS
Kanskje noen vil høre Sönder Boulevard også. En live-versjon fra universitetsbyen Lund 2006. Ikke uten fyllvræl dessverre. Noe burde gjøre noe med alkoholkonsumet i det svenske studentmiljøet.

PS 2 : Apropos Bob igjen : nei, papegøyen var ikke med til Rønningen.

Ps 3 : Plutselig begynte jeg å lure på om det er noen forskjell mellom "lyrikk" og "poesi".

PS 4 : Forøvrig har jeg nå funnet ut at Bloggspot ikke tillater headinger på mer enn 147 tegn. Med mellomrom.

PS 5: Denne må dere bare få med dere folkens: Bob forteller på YouTube om sin første roman, minsann!

PS 6 : Nå får jeg gi meg med denne sørfinga i dag og rydde opp på verandaen. Den sesongen er definitivt over!

lørdag, oktober 27, 2007

Ein bygderoman

Dei som er med:
  • Julie. Har det ikkje heilt greitt. Foreldra dreg til Kreta for å freiste å redde ekteskapet. Noko overvektig er ho no og. 65 kilo er vel mykje for ei jente på 11. Ho må bo hos
  • Monstertanta; ikkje noko kosetante akkurat. Ho har ei raspande stemme og snusar, røyker og drikk seg full. Ho har eit skummelt smil og er ”ikkje den som diskar opp med vitsar og godt humør”. Alle i bygda ”er litt redd for henne”. Ho er nok litt skarp i kantane, men eigentleg ei artig dame. Og med god bondemoral, og med respekt for dyra! Som dykk kanskje skjønar, eg fekk no litt sympati for denne dama.
  • Kyrne og kalvane. Ei av dei heiter Siv. ”Siv er ikkje heilt god i boksen, og derfor har ho fått namn etter ein politikar eg mislikar.”
  • Den hatefulle kjetta hennar.
  • Mormor, som har hamna på sjukeheim no og ikkje er den gode gamle lengre.
  • Og Belinda som Julie vert venninne med.
Eg har nytta headingen bygderoman men her er neimen ikkje mykje bonderomantikk, dette er ei bok med til tider brutal realisme.

Eit tema i boka var jo overvekt, eg tykkjer at forfattaren løyser dette vanskelege temaet godt. Eg trur at alle både vaksne og barn har noko å hente i denne boka. Dette kunne jo ha vore nokre skikkeleg trivielle greier men språket folkens! Språket! Dette er og ein verdig kandidat til denne litteraturprisen.

Og apropos tanter:
Andre bøker om tanter er til dømes Eggg av Stein Erik Lunde. Den tanta var jo heilt Roald Dahlsk. Og så har vi jo alle bestemorbøkene, då. Bjørn Ingvaldsens til dømes. Og apropos Roald Dahl : denne boka. Det var vel den første forfattaren som skreiv om bestemødrer på ein litt mindre flatterande måte. Og reaksjonane let jo ikkje vente på seg. Andre plagsame slektningar er jo til dømes onklar, eg kunne jo ta med Onkel Oskar av Torvald Sund. Det er mange som ler godt av Onkel Oskar-bøkene, men dei kjem nok frå plassar nord for Dovre. Og sør for Mosjøen. Så då er det vel meir rett å seie nokre.

Og så nokre PS-ar att, som ikkje har noko med denne boka å gjere:
1
Haha; litt morosamt : då eg googla på Onkel Oskar oppdaga eg og ein pub med same namn. Puben har fleire filialar og halvliteren kostar kr. 62 (Dahls Pils) og kr. 63 for Frydenlund Bayer og Carlsberg og det er og den prisen dei tar for Onkel Oskar Spesial. (Kva no det kan vere for noko! Noko med litt så kalla karsk oppi tenkjer eg. For å halde heimbrentproduksjonen i gang.)

2
Steike kor mykje bra som kjem frå Samlaget i år. Det må vere den nye barne- og ungdomsredaktøren. Ho held nok forfattarane i hardt i øyro og tillett sikkert ikkje slingrar i valsen! Reinaste Monstertanta! Eller Monsterredaktøren. ”Å nei, no skal eg ha møte med Monsterredaktøren att!” )

3
Jau då! Eg veit det finst enda fleire tantar i barnelitteraturen men då lyt eg skrive ein ny bloggpost. Og det trur eg ikkje at eg gidd.

4
Eg er sjølv tante for resten. Men eg handsamar ikkje niesene mine slik! Men så har eg no ikkje nokon gard heller.

5
Nei eg meiner no ikkje at bondetantar er verre enn oss urbane, men har du så mykje kyr å bale med og mykje anna gardsarbeid som denne tanta så gjer det sikkert noko med ein. Dessutan er det fleire ting med denne tanta men det kan eg ikkje seie for då røper eg for mykje.

6
Eg veit faktisk ikkje om nokon som har skrive om bibliotekartantar men det hadde antakeleg vorte ei kjedeleg bok fryktar eg.

7
Folkens : det hadde no vore artig å lese om ein bibliotekar som hadde handsama nokre av ungane i barneavdelinga like brutalt og ufølsamt som denne tanta. Kvifor skal alltid vi bibliotekarar vere så mykje hyggelegare og greiare og snillare enn alle andre yrkesgrupper, anten det no er bønder eller andre. Eg er berre drit lei det!

torsdag, oktober 25, 2007

Ei tantebok

-Er DET tanta di?
-Ja
-Eg synest synd på deg.
-Et opp fisken din.
-Eg likar ikkje fisk.
-Mens du er her, likar du fisk.

Meir kjem...

tirsdag, oktober 23, 2007

Og så litt fantasy igjen...

  • Dragesmykker
  • Ryttere
  • Dverger
  • Vertshus
  • Forbannelser
  • Voktere
  • Tidsreiser
  • Borger
  • Fangekjellere
  • Konger
  • Hekser
  • Trollmenn
  • Ondskap
  • Spådommer
Hvilken bok?

mandag, oktober 22, 2007

En brosjyre dukka opp på dørmatta mi.

Angående dette arrangementet.
Jeg siterer fra forsida med bilde av ... ja GJETT hvem.
"Møt 150 forfattere
Møt blant andre:
Jo Nesbø. Anne B Ragde. Turboneger. Ebba Haslund. Odd Nordstoga. Unni Lindell. Jon Fosse. Carl I. Hagen. Henrik H. Langeland. Eva Joly."
Skal dette liksom være det mest interessante av norsk litteratur i dag?

Musikk på en mandag

I dag hadde jeg med denne dama på joggetur! Men fikk ikke opp farta før fr Sinatra stemte i med denne låta.
I sort-hvitt her og farger der.

Her prøver Jessica Simpson seg (Anbefales ikke)

Velkommen etter gutter!

Så kan man jo i det vide og breie diskutere om det er nødvendig å oversette dansk lyrikk til norsk.

Mer om den danske dikteren her og her!

søndag, oktober 21, 2007

Ingenting er som før. (Og det er kanskje like bra)

(Som for eksempel den tida eg gjekk på vidaregåande – eller gymnas som det heitte den gongen.)
Og det skal vi jammen vere glade for!
Vel blåst Måløy Vidaregåande skule!

(Og alle dei flinke lærarane som arbeider der)

(Okå då! Elevane og!)

En uferdig debutant

Skjerp dere Aschehoug!
Det kan da ikke haste sånn med å utgi romaner!?
Bedre lykke neste gang!

PS:
  1. Nei, jeg er ikke gretten og fyllesjuk!
  2. Selv om jeg var på seminar i helga.
  3. Og det var vorspiel med gratis drikkevarer før festmiddagen.
  4. Dessuten vant jeg en finfin EasyPocket på det nevnte vorspielet!
  5. Takk for sist, gutter, men hva med litt potetgull neste gang? Twist passer ikke så godt til hvitvin!
  6. Ikke rødvin heller.
  7. Men nå er i hvert fall denne konfekten tilbake i sortimentet!
  8. Hva med litt flere konfekter med mørkt sjokoladertrekk, Marabou?
  9. Og den her sjokoladen kan dere bare droppe igjen! Et fremmedelement i twistpåsan!!

tirsdag, oktober 16, 2007

Mer promping

Vi promper videre...
  • De som er med:
  • Doktor Proktor, oppfinner, og som altså finner opp prompepulveret som har en spektakulær effekt, og som har en hjertenskjær i Paris,
  • Lise, snill og beskjeden,
  • Bulle, svært kortvokst gutt, nyinnflyttet, Lises rake motsetning, en artig kar,
  • Tvillingene Truls og Thrym Thrane, slemme,
  • Dyr ”du skulle ønske ikke fantes”; en mongolsk vannrotte og en anakonda,
  • Dølgen skolekorps.
Sted:
Oslo, både her og der. Blant annet i kloakken.

Forfatteren kan det med å bygge en intrige og boka er småmorsom. Noen gode replikker og i det hele tatt litt artig.

Men humoren er kanskje litt bløt humor noen ganger? Og ikke alt like morsomt. Som de politifolkene som liksom snakker nynorsk? Eller den karamellpuddingen på en og en halv meter som våre venner konsumerer? Men sikkert på ungas premisser.

Og den ”dyptfølte og gjennomtenkte fortellingen bak”?
Joa, moralen må være at forbrytelser ikke lønner seg, at mobbing er noe dritt og at kjærligheten seirer til slutt.

Og endelig fikk jeg en anledning til å legge ut denne artige lydfila! (Sorry Beethoven!)

søndag, oktober 14, 2007

På rett spor att

- Er vi seriøst saman no?
Spør han på ein måte han håpar både er ironisk og alvorleg på same tid.
- Viss du treffer ei dame som mistrivst like mykje som du sjølv på fest, så er du halvvegs kjærast med henne.
Dei som er med
  • Markus, 19, jobbar på bagasjen på ein flyplass i ein stor by. Er ikkje heilt sikker, men det er ein by der dei har ein bypark med ein totempåle eller noko like ved havet. (Bergen kanskje?). Han vert forelska i
  • Ingrid, kjederøykar, men det er no ikkje nett det som er det viktigaste, ho er 5 år eldre, vakker, og har ikkje noko hår på hovudet. Kvifor ikkje? Det kjem fram etter kvart.
  • Felix Nussbaum. Jødisk kunstnar, døyde i Auschwitz. Han vert introdusert fordi Ingrid skriv på ein oppgåve om han. Kvifor vert Ingrid så engasjert i denne relativt ukjende kunstnaren?
  • Det er sjølvsagt og nokre bipersonar i boka men dei tek eg ikkje med her.
Dette er ei mollstemt bok om kjærleiken, kunsten og ... mogleg spoilar??? *** døden.

Denne boka synar at forfattaren kan viss han vil. Ja, alle har vel fått med seg no at det er den siste boka av Bjørn Sortland eg skriv om? Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det? heiter ho. Boka kjem inn på noko av det same som Ærlighetsminuttet som eg har blogga om før. Men den boka var jo ei tjukk og særs didaktisk bok, medan denne er strippa ned til 120 s. Og med eit meir kresent språk. Så no er Sortland på rett spor att!

Forfattaren er, som dei fleste som les barne- og ungdomslitteratur har fått meg seg, svært opptatt av å formidle sine kunstinteresser. Og denne gongen har Sortland lykkast! Dette fungerar berre brillefint!

Eg visste ingenting om denne kunstnaren frå før men eg har no søkt litt på nettet. Denne gilde nettstaden er frå Felix Nussbaum Haus i Osnabrück, eit museum også Markus og Ingrid vitjar. Du har kanskje sett nokre av bildane før du og, ja! Sjølve museet er teikna av den same arkitekten som har teikna det jødiske museet i Berlin. (Som Markus og Ingrid ikkje vitjar). Det er og han som er hovudarkitekten bak det nye Word Trade senter i New York.

PS:
Til slutt ein liten kuriositet. Markus er ein nokså trist ung man. Akkurat som Roland i Et dårlig år som eg nettopp har blogga om her. I begge bøkene vert det referert til nokre kjende replikkar i Astrid Lindgrens Emil-bøker: ”Du och jag, Alfred”. Og Alfred svarar. ”Du og jag Emil” Er dette heilt tilfeldig? (Truleg ja, men eit artig poeng likevel). I Sortlands bok vert det og referert til den svenske gruppa Kent og albumet deira; Du och jag, döden.

Eit PS til:
Ungdomsboka har som alle veit eit formidlingsproblem. Kven les ho og er det nokon som les ho i det heile? Kva skal ein gjere for at ungdomane skal lese gode ungdomsbøker og kva kan ein gjere for å få andre (eg tenkjer sjølvsagt her på vaksne) til å lese bøker som forlaga har kalla ungdomsbøker. Fleire av alle ungdomsbøkene eg før har blogga om kjem akkurat i denne kategorien og eg veit ikkje min arme råd. Er dette forslag til ein ny bloggpost?

Kvalitetsromaner for gutter og jenter

”Ego er en helt ny serie kvalitetsromaner for gutter og jenter mellom 9-14 år”
Etter å ha lest noen ”kvalitetsromaner” : jeg synes nok Damm & sønn strekker begrepet vel langt.

Forfulgt av Guri B. Hagen

har jeg nettopp blogget om.

Innbrudd på skolen av svenske Lena Lilleste
er en helt unødvendig oversettelse. Vi har nok middelmådige norske forfattere som skriver ”spenningsbøker” for barn om vi ikke skal importere enda flere fra Sverige.

Det mystiske huset av Petter Lidbeck

svinger det derimot mer av. Tre jenter på skolens mellomtrinn klarer brasene. Derav to tvillinger, den ene med en del mindre behagelige egenskaper, i kontrast til tvillingsøstra som er mønsterbarn. Det er førstnevnte tvillings spesielle egenskaper som bidrar til at sakene oppklares. Som alle veit : Snälla flickor kommer til himlen, dom andra kommer hur långt som helst. Noe som altså bekreftes i denne boka. En gang skal jeg blogge om temaet tvillinger som detektiver. (Om en 15-20 år kanskje... Blogspot : Hold koken!)

”Hvem skal jeg velge” av Bo R Holmberg
er en søt kjærlighetsfortelling. Noen vil si at det må være et luksusproblem at å ha tre beilere men boka handler jo like mye om kjærlighet og forelskelser i barneskolen og hvordan barn prøver å orientere seg i kjærlighetens irrganger og utganger. (Det begynner jo å bli noen år siden ”Jørgen pluss Anne er sant” kom i midten av 80-åra.) Bo R Holmberg er en habil forfatter, jeg har tidligere blogget ganske ekstatisk om Eddi Bolander og jeg. (Som riktig nok er i en noe annen sjanger) .

Et lite oversetterproblem til slutt:
I det mystiske huset av Petter Lidbeck synges det bruddstykker av svenske slagere. Burde oversetteren Inge Ulrik Gundersen ha funnet noen relevante norske? Eller hadde det blitt litt rart siden location ellers er så tydelig Hälsingborg i Sverige? Ved nærmere ettertanke : ja det hadde det nok. Men oversetteren burde ha reflektert over det. Og det har han sikkert gjort. Og altså tatt et valg, som sagt sikkert riktig.

Et annet klassisk eksempel er jo når hovedpersonen i Mio min Mio i begynnelsen av boka plasseres i Tøyenparken i Oslo. Hvis jeg spør Deichman så ser det ut som at det fremdeles er den samme oversetteren, dermed sitter vår venn sikkert fremdeles på en benk i Tøyenparken i begynnelsen av boka. På tide å se på noen av Lindgrenoversettelsene med argusblikk?

PS: Ta det der med Tøyenparken med en liten klype salt. Det var i hvert fall en park i Oslo - så vidt jeg husker. (Kanskje på tide å lese AL på nytt?)

lørdag, oktober 13, 2007

Etter konferansen

Jeg har vært på konferanse igjen. I denne byen og på dette hotellet.

Siden det meste av det som skjedde på konferansen inkludert de fleste foredragene står her kan jeg konsentrere meg om de mindre vesentlige tingene.

Smart grep av arrangørene å la det første foredraget starte klokka 10. Da slapp vi Oslo-folk å stå opp alldeles ukristelig tidlig. De som ville ha med åpning v/ Fylkesordføreren i Vestfold derimot måtte belage seg på å stå opp før fanden selv fikk på sine sko.

Ikke noe gæernt med fylkesordførere men MÅ slike arrangementer alltid åpnes av fylkesordførere e.l.? (Lærte et nytt ord under konferansen :”gubbåpning”. )

Til min store lettelse var jeg ikke eldst og skilte meg ikke nevneverdig ut – selv om jeg sikkert var med på å dra opp gjennomsnittsalderen. Men – ingen mobba meg og ingen så altså rart på meg. ( Eller er det jeg som burde få meg nye briller?)

Ja, det er sikkert dumt at så mange bibliotekarer som jobber med barn og ungdom er i alderen 40 + (og vel så det). Til min store lettelse; flere av begrepene som ble brukt under konferansen var rimelig kjent for meg fra før.

Dette er den første konferansen jeg har vært på der vinen på festmiddagen var inkludert i konferanseavgiften. En god idé og et eksempel til etterfølgelse. Og takk til denne utmerkede institusjonen som spanderte en rødvin på meg i baren.

Apropos barer på konferansehoteller : halve moroa med å gå på slike konferanser er jo å treffe kjente og møte nye bekjentskaper som da blir kjente på seinere konferanser eller treffe folk man før bare kjenner ved navn. Eller treffe andre bloggere for eksempel. Så hvorfor må alltid hotellbarene ha et enmannsorkesteret som synger coverlåter som ingen gidder å høre på og som alltid spiller så høyt at man må skrike til hverandre?

Apropos utstillere. Har de så liten tro på produktene sine at de MÅ lokke med godteri? Og i tilfelle ja : må det da alltid være den evinnelige twistposen?? Litt mer fantasi gutter!

Og så noen ord til Deichman : kan ikke snart deichmennene og deichkvinnene få lov til å dra på konferanser uten den derre referatplikten? Det er da ingen ting som er så kjedelig som å høre på referater fra interessante konferanser, morsomme fester etc som man ikke har vært med på sjæl! Hvem vil dere egentlig straffe på denne måten??? (Det var for resten noen riktig trivelige nye ansatte dere har fått, litt utskiftinger gjør seg alltid, jeg gjorde jo mitt da jeg slutta for snart 5 1/2 år siden. )

På programmet sto også ”parallellseksjonen” med den noe omstendelige tittelen ”Blood on the Tracks on the Highway to Hell - om utvikling av skrapkvalitet i samlinga, hvordan møter vi utfordringene fra de digitale mediene når det gjelder å bygge opp bibliotekets samlinger” av rådgiver Stig Elvis Furset. Også kjent som Bibliotekaren frå Helvete. Og jammen skal jeg si han rettferdiggjorde tilnavnet sitt der han sto som den reineste dommedagspredikant og refset oss som ikke hadde fulgt med i timen hva dataspill og populærkultur angår. Og jeg som ikke har fått med meg denne serien en gang! Jammen er jeg glad for at jeg jobber her for ellers hadde vel Bibliotekaren frå helvete sendt meg lukt hit! I en av de varmeste pølene. Det var bare så vidt jeg greide å sjangle meg ut igjen fra denne seansen.

Etter å ha hørt Eirik Newths foredrag er i hvert fall jeg glad at jeg er såpass gammel at jeg antakelig har anledning til å lese papirbøker resten av livet. Skjønt hvem veit hva morgendagen vil bringe... Kanskje jeg burde bunkre bøker alle rede nå så jeg er sikra driftsikkert lesestoff i 40 år til. (Og etter det er jeg vel så senil at jeg kan begynne å lese noe om igjen.)

Hvis det da ikke på grunn av klimasituasjonen er så høy luftfuktighet at alle papirbøkene ender som en megastore celluloseklump! Der fikk jeg for den bakstreverskheten!

”Du skal ikke gå til de gamle, barn, og spørre hva livet er! De husker bare sin egen vår, men glemme den kan de især” For eksempel da man kjøpte LP-er i vinyl, og lasting var bare noe man gjorde på brygga etc etc. De gamle er eldst men de unge er yngst og skal man forbli forever young må man følg med i tida. For eksempel gå på Ung 3.0-konferanser.

Så konklusjonen er altså : en svært vellykket konferanse. Takk til Sandefjord bibliotek, Vestfold fylkeskommune v/ Avdeling for utdanning, Vestfold Fylkesbibliotek og Buskerud fylkesbibliotek i samarbeid med ABM-utvikling

fredag, oktober 12, 2007

En prompebok

Og da er det sikkert flere som har skjønt at det er Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø jeg snakker om. Forfatterens første barnebok. Noe det er blitt gjort en del poenger av. Og til ære for forfatteren med stor F er utstyret fremragende og illustrasjonene prima.

Promping og bærsjing etc er temaer som gjerne går litt i bølger i barnelitteraturen. Om det er en ny trend på gang igjen nå vil tida vise.

Som alle veit trenger ikke det at en forfatter er god på voksenbøker bety at forfatteren også kan skrive barnebøker. At forfatteren har skrevet boka sammen med sin datter er i hvert fall ingen kvalitetsgaranti. Er dette en bok med bare påfunn eller har forfatteren kvaliteter som barnebokforfatter? Etter å ha lest de 4 første kapitlene av til sammen 22 kan jeg i hvert fall si følgende:
Boka har humor og språket er sprelsk. Likner litt på Kim Fupz Aakeson men når ikke helt opp. Det skal da også en del til! (Så vidt jeg husker skrev Fupz Aakeson litt morsomt om promping i Sallies historier. )
Musikkorps spiller også en rolle i handlingen ser det ut som, og som tidligere korpsmamma trekker jo dette opp.

Begynte plutselig å lure på om Jo Nesbø er korpspappa? I tilfelle regner jeg med at er han er av dem som stiller opp på dugnader og loppemarkeder og ikke sluntrer unna? Men som alle veit, det er ingen samsvar mellom en forfatters moralske kvaliteter og de litterære. Så dette er helt uvesentlig for denne boka.

Holder dette hele veien til siste promp?
ER dette en”dyptfølt og gjennomtenkt fortelling” eller er det mest påfunn?

Kan nesten vedde huet mitt på at boka blir nominert til Brageprisen!

Mer kommer...

Oss spanere imellom

Jeg erklærer meg ferdig med denne forfatteren nå. Ingen ny sjanse herigården!
De som alltid er med:
  • Tvillingene Mia og Tom, 13-14, glade i å spane,
  • kameraten Faruk, som deler denne hobbyen,
  • Mamma, Pappa og lillebror: en sunn og harmonisk familie
  • Ole, politimann, som i utgangspunktet ikke helt uventet er skeptisk til spanervirksomheten men blir glad til slutt.
Forfatteren har mye på hjertet, akkurat som Ambjørnsen med Pelle&Proffen i 80-åra men når ikke opp mot disse.
Nei det er ikke bra med rasisme, konemishandling etc, og ja, det er viktig og riktig og bry seg, det er helt greit å være muslim, psykopater er ikke bra, men personskildringene blir klisjeer og mangler troverdighet.

Jeg tror det er svært risikabelt å la unge mennesker bruke så mye slang som det blir gjort i denne serien, det er fort gjort å tippe over i parodien. Noe jeg har en viss mistanke om at denne forfatteren gjør. Med det forbehold at jeg ikke selv har tatt meg tid til å dra opp til Veitvedt for å gjøre research. Så for alt jeg veit : kanskje det er vanlig å ”tørne rødkål” i Groruddalen.

Joa. Det er greit at det er en svært varmt sommer, men det var da måte å hvor mange ganger forfatteren måtte minne oss om det!

Denne blogposten baserer seg mest på ”Forfulgt”.

torsdag, oktober 11, 2007

Jeg avslutter meningsmålingen

Siden årets nobelpris i litteratur er delt ut til alles glede/ vrede/ skuffelse/ forargelse/ etc har meningsmålingen mistet sin (kremt) mening. Derfor avslutter jeg meningsmålingen "Hvem bør få nobelprisen i 2007" nå og oppsummerer:

29 personer har stemt. Noen har ikke stemt fordi deres favorittforfatter ikke var med i undersøkelsen. Men som det står i håvamål : alle til laks kan ingen gjere. En annen variant av det gamle ordspråket er : en ny laks kan ikke gjære. (Men en gammel kanskje....)

34 % mente at en kvinne burde få prisen, samme hvem. Hvis denne bloggens lesere hadde vært et gjennomsnitt av befolkningen – hvilket forrige meningsmåling viste de ikke var ( da hele 42 % stemte da RV) – hadde altså hele 66 % vært misfornøyde. (OG HVA ER DET SOM ER GÆERNT MED KVINNELIGE FORFATTERE NÅ, DA!).

Så roer jeg meg ned igjen og fortsetter analysen: hele 13 % mente Jeanette Winterson burde fått prisen. Er dette starten på en folkebevegelse?

20 % tenkte samma søren, bare de hadde hørt om forfatteren før og jeg regner jo med at Doris Lessing er en relativt kjent forfatter. 13 % er direkte misfornøyde, de ønsket en forfatter bare de hadde hørt om. (Hvem disse 13 % hadde tenkt å imponere er usikkert).

Summerer man 20% (samma søren bare det er en forfatter jeg har hørt om før) med 34 % (altså samma søren bare det blir en kvinnelig forfatter) er vi oppe i 54 %. Over halvparten av denne bloggens lesere er altså tilfredse med årets Nobelprisvinner.

Siste ordet får prisvinneren selv (som jeg formoder ikke har avgitt stemme i meningsmålingen) :
”Det er grenser for hvor entusiastisk man kan bli. Hvor mange adjektiver vil dere egentlig ha?”
Uansett hva man ellers måtte mene (og det er det som kjent mange som gjør) : årets vinner er en fresk dame!

Og vinneren ble...

Ja, som vel de fleste har fått med seg nå: Nobelprisen gikk til Doris Lessing!!!
Og da er det bare å begynne å spekulere:
Hvorfor fikk ikke etc
Og hvorfor fikk etc
Og i dette tilfellet : hvorfor ikke før?
Men bedre seint enn aldri?
Følg med...

(Dette har altså hendt til nå)

Akt 3

Scene : en korrior med flere dører
Bak en dør med skiltet De Aderton hører vi skrik, skrål, klirring med flasker, drikkeviser etc.
En ulastelig antrukket mann (vår venn Byråchefen) og en like ulastelig kledd dame.

Byråchefen : (tørker seg febrilsk i pannen) Neeej du, vi får väl göra som vi brukar. Någon får hämta Horace och snygga upp honom lite, och du...

Fr. Sekreteraren : Ja, vänta lite .... (forsvinner ut... og kommer raskt tilbake med en slitt sixpence.) Är det min tur i år, kanskje?

Byråchefen : Jaaadu. Om jag kommer ihåg riktig nu sa... (Byråchefen holder opp hatten, Fr. Sekreteraren tar hånda nedi og trekker en lapp. Åpner og leser) :

Fr. Skreteraren : Orhan Pamuk! Nej men vadnudå. Han fick ju priset förra året. Det går vel inte!

Byråchefen : Neeej, det kommer dom nog i håg. Det kommer att bli et jäkligt elände. Kära nån! Försök en gång till. (Holder opp hatten igjen)

Fr. Sekreteraren : Ja här er många lappar kvar än. Det räcker nog för nästa år också. (Trekker, åpner, etc) Orhan Pamuk! (Litt mer febrilsk, nå.) Trekker igjen :
Orhan Pamuk! Orhan Pamuk! Orhan Pamuk!

Byråchefen : jammen i allsin dar! (Slår seg på pannen) Den förra vaktmästaren var ju turkisk för sjutton.

Fr. Sekreteraren : Du nu börjar det faktisk bli lite bråttom altså. Horace skall ju ut til pressen om (ser på klokka) två minuter. Dom är ju hur galna som hälst där ute!

Byråchefen : Neeeej. Vad gör vi nu då. Jag kommer faktisk inte på en enda författare, nu altså. Jag er bannemej så nervös nu altså. Kommer du på några?

Fr. Sekreteraren : Neeej. Jag är alldeles som kissnödig, nu! Men är det inte så at din dotter studerar litteratur på universitetet. Kanskje vi kan ringa henne?

Byråchefen : (Griper febrilsk til telefonen, taster ) Hallå lilla gumman! Det här är pappa du. Kan inte du hjälpa mej med en liten sak. Har du nokot förslag til en passande nobelprisvinnare. Det är lite bråttom hørdudu! NEEJ! Vi kan INTE ta nogon turkisk författare... Doris Lessing säger du. Är du säker på at hon inte har fått priset redan? Inte det nej. Ja lever hon änn... ?

Fr. Sekreteraren (Står og tripper) : Du, nu måste vi...

Byråchefen : Jamen då säger vi det, då! Tack, kääära du...

TEPPE.

tirsdag, oktober 09, 2007

Nobelprisdags

Endelig er også datoen for litteraturprisen fastsatt, mens datoen for de andre noble prisene har vært klare en god stund. Grattis Akademin! Har dere en vinner eller er det fremdeles hektisk møtevirksomhet ? Hva foregår bak kulissene? Dette er helt og holdent overlatt til fantasien.

1. AKT
Scene : rundt et dekket bord sitter 18 personer, (som kjent?) fem kvinner, resten menn. De fleste medlemmene (ledamot som det heter på svensk) er av diskresjonshensyn anonymisert. (Bortsett selvfølgelig fra ständig sekreterare Horace Engdahl)

Horace (med et slitent men tappert smil) : Jaa då är vi här igjen, mine herrar. Och vi måste heller inte glömma våra damer som som vanlig kastar sin glans över församlingen. (Inn kommer mat, vin etc). Här kommer litet mat och dricka för verkligen at skärpa vår skolerade smak! Ta för er, ta för er, hoppast det smakar och at vinerna är til herrarnas - och damernas - behag!

Tre timer senere...
Horace : Jaaa då har vi alla ätit riktig godt och snart kommer väl kyparen inn med lite mera vin också. (Slår hendene sammen). Mina herrar! Här skal det arbetas!

Ledamot x: Jaaaru! Vem faaaan ska få det däran priset i åååår då.

Ledamot y : Jammen kan vi inte gje priset til Bobbi Dillan nu då. Så blir’re åtminstone slut på det däran jädra tjatet!

Ledamot z: Altså nu måste vi sluta at vara så där jävla opportunistiska, altså vad fan, är det nogot mera rödvin att bekomma! Altså jag blir så jäkligt törstig på såna häran möten.

Ledamot x : Neeej jäklar grabbar. Nu måste vi sjunga en dryckesvisa, hva! Torgny, kan inte du stämma i nåra av dom däran skojiga från Lappland, vi kan välan ha det lite skoj för fan. (Gjør noen ustø dansetrinn og velter stolen)

Horace : Neeej nu måste vi konsentrera oss lite altså, Bobby Dillon är föreslagit, är det nogon annan som har nogot förslag?

Ledamot q : Jammenfan kan vi inte ta en kineser i år. Dom pratar ju så rolig också. ! ”I am vely ploud of leceiving this plice”. Nej, vad säger ni?

Ledamot p : Jaaaaaru, bara ingen polakk igjen. Jag klara inte av at säga dom däran namnen altså. Prcscwzky??!!

Ledamot x: Usch. Du spottar ju på mej, din gris. Det är välan så däran ni bondetölpare från Västerbotten uppför er vad!

Ledamot p : Åhhh hold käften på dej ditt förbannade borgaresvin, du kan torka dej i aschelet med akschepapperena! Schiiiitstövel!

Ledamot x: Neeej! Nu altså!! (griper en kandelaber, men snubler og går i gulvet så det smeller, flere iler til og vi lar teppet gå ned før det blir for kompromitterende. Det er tross alt intelligentsiaen i første divisjon vi har med å gjøre)

2 akt
På bordet diverse mer eller mindre tomme vinflasker, de fleste veltet.
Og duken ... æsj, glem det.
Noen sover over bordet og noen under. Men noen er fremdeles i vigør.

Horace : Neeeej! Fy sjutton altså grabbar, nu måste vi bestämma oss.

Ledamot x : Jaaaaa vad jobbigt! Och aldrig blir dom nöjda heller!

Ledamot y : Neej. Kanske vi skulle gje priset åt en kvinna i år. Då blir dom välan nöjda.

Ledamot x : Jaaaru, då släpper vi åtminstone det därran tjatet på et tag.

Ledamot q : Ja men då bestämmer vi det vad! (Skråler : ) Vi har bestämt oss. Vi har bestämt oss! Vi har bestämt oss. LITE CHAMPAGNE HÄR NU VAD!

Flere Ledamoter : Å DET VAR KVINNOR OCH VIN OCH SÅNG....

Horace : Mine herrar. Mine herrar. Nu skal vi inte förhasta oss!

Ledamot y : Jammenförheeelvete, vad med å gje priset åt han där Wånnegøtt då. Jag menar Wånnegot , neeeej vad besvärligt.

Ledamot q: Du menar Kurt Vonnegut?

Horace : Neeeeej. Det kan man väl inte göra

Ledamot y: Jammenvaffør kan man inte DET, då.

Horace : Neeeej! Han är ju död!

Ledamot y : Ja men det gör vel inget.

Ledamot z : Ja men, man måste ju förfan gje priset åt nån levande författare.

Ledamot ... (æsj det samme kan det være) : ÄR DET FINGAL OLSSON SOM STÅR DÄR BORTA! NEEEJ, HAN ÄR DØD! JAMMEN HAN RÖR JU PÅ SIG!!!!!!

(In kommer Byråchefen med en noe bekymret mine).
Byråchefen : Mina herrar! Tillåt mig at göra herrarna uppmerksama på att nu är det bara två dagar kvar. Har ni kommit fram til något beslut?

Ledamot x : (Slår to tomme vinflasker mot hverandre) Är det möjligt att få nogot mera att dricka på här, det är ju slut för faen.

Flere Ledamoter : ÅÅÅÅH SJÅ SCHWINGER VI PÅ SEJDELEN IGJEN!!!
TJOFFADDERUTTAN! HEJ!
(Byråchefen tørker seg nervøst i pannen)

Hvordan skal dette ende?
Blir det en forfatter:
  • Som alle kjenner?
  • Noen kjenner?
  • Eller ingen har hørt om?
  • Hvilket norsk forlag kommer til å gni seg i hendene i år?
  • Følg med...

mandag, oktober 08, 2007

En ny sjanse

Guri B Hagen er en forfatter Damm satser svært på. Hun har til nå åtte spenningsbøker for barn bak seg. (Hvis jeg har greid å telle riktig!) Hun har før skrevet spenningsbøker fra Romsås. Men nå er det Veitvetspanerne som gjelder. Den første serien (Tvillingspanerne) kom ut første gang i 90-åra og imponerte ikke - trass i gode intensjoner.

Jeg gir henne en ny sjanse:
Forfulgt som er andre bok i serien Veitvetspanerne
Monstermønster (Femte bok i samme serien).
Mer kommer...

Ego

Og nå snakker jeg om den nye serien fra Damm; ”kvalitetsromaner for unge lesere.”
”Damm ønsker med denne serien å sette fokus på at de unge skal unne seg litt tid alene med en god bok. La de være egoistiske! La de få tid alene til å drømme seg bort - i en bok de selv har valgt å drømme seg bort i!”
Ja nå MÅ vi voksne la unga få lese bøker!

Serien har fem kategorier og her sitter jeg med to bøker i kategorien Spenning.
Innbrudd på skolen av Lena Lilleste. (En Tommy og Flisakrim)
Det mystiske huset av Petter Lidbeck.

Og en i kategorien Kjærlighet
Bo Holmberg : Hvem skal jeg velge

Mer kommer....

søndag, oktober 07, 2007

Kven har bursdag i daaaaag!!!

Eg vei det! Eg veit det!
Nemleg forfattaren av denne boka. Han vert 50 år akkurat i dag! Men kjære lesarar, dette er ikkje nokon bamsefar i lia, nei!
Tenk at ein 50-åring kan skrive noko slikt tenkjer kanskje nokre no. Men som alle veit, dei gamle er no eldst. Gratulerer med dagen, Finn! Og velkommen etter som dei seier. Vonar no at bursdagen din blir ein god del lystigare enn denne boka di!

Attende til boka:
Alt er noko dritt!
Og absolutt alle!
Fascistynglar, skapstreitingar, revisorar og pengetrillarar, det teite fascistkorpset av psykiatrar, tyrkarpakk, feite kapitalistsvin etc.
”Sjølvmordaren er den einaste sanne samfunnskritikaren, den einaste som tar ansvar”.Peter Wessel Zapffe og boka hans Om det tragiske får og litt merksemd i boka.

Vår venn er dessutan svært oppteken av ein norsk nynazistisk organisasjon som eg ikkje orkar å legge ut linken til. Ein stad går då grensa!

Om alt "går til helvete", meiner eg no at eg ser ei strime av von mot slutten av boka.

Språket i boka er no ganske så intenst då! Og rimeleg tøft. Eg er ganske sikker på at nokre av lesarane vil verte forundra når dei no veit kor gammal denne forfattaren eigentleg er. Og det seier jo alt om alle fordommar folk sit inne med. Om aldrar til dømes.

Boka fekk meg sjølvsagt og til å tenkje på denne boka.

Eg kan love dykk : boka kjem aldri til å få nokon pris av turistnæringa i Stavanger. Ein trist by ser det ut som. Reis aldri dit!

PS: Vonar ikkje Finn Øglænd har noko i mot at eg lagar slikt leven av bursdagen hans. Det er ikkje alle som er like opptekne av slikt. Men det kan då ikkje vere så farleg, eg har no ikkje så mange lesarar.

A sad young man

Stein Erik Lundes siste bok heter ”Et dårlig år” (Kul tittel! Eller vil noen si den er overtydelig?) Av de medvirkende:
  • Roland; så vidt passert 20, ser et par år tilbake i tid.
  • Sara, hans store kjærlighet, slår opp,
  • Line som han egentlig ikke elsker men som han altså motvillig blir kjæreste med. ”Skulle jeg være sammen med Line? Var det oss to det skulle være?”
  • Lines far (spik spenna gæern),
  • Lines mor, svak,
  • Lillebroren (som virkelig ikke har det greit).
  • Martin, bestevennen som Roland glir fra på grunn av Line,
  • Mamma med stor M for å si det sånn, bekymret over situasjonen,
  • Faren (fraskilt), følsom kunstner, som Roland også har et godt forhold til, og som advarer sønnen mot denne familien.
En helt OK nestenvoksenbok/ ikkeheltvoksenbok/ snartvoksenbok! Mykje lys og varme og Roland er en trivelig og god gutt, men altså litt svak. Kanskje kunne boka ha vært stramma litt inn? (Men det sier jeg jo alltid, det...)

PS: Forfatteren har tydeligvis en forkjærlighet for følsomme fedre med kunstnerisk sinn, og (litt for) glade i alkohol? I alle fall å dømme etter den forrige boka.

PS 2: Gyldendal : omslagsbildet er litt gæernt i forhold til baksideteksten. Det skulle jo være slapseføre!

PS 3 :Tittelen ”Et dårlig år” minner litt om tittelen på denne boka : ”En jävla vinter” av Hans Gunnarsson. Den handler også om en ung mann rundt 20 som ikke har det helt greit. Og passer til samme målgruppa. Det ser ikke ut som at noe av denne forfatteren er oversatt til norsk.

PS 4 : Og nå fant jeg ut at Hans Gunnarsson skrev manuset til filmen Ondskan basert på Jan Guillous roman med samme navn. (Sammen med Mikael Håfström.) En av de få filmer som er like gode som om ikke bedre enn boka. Filmen hadde noen bra referanser til James Dean.

PS 5 : Wikipedia : det finnes bedre bilder av James Dean. Her for eksempel. Og James Dean har jo spilt ... nei nå spora jeg visst helt av.

PS 6 : Nei, JD var ikke min ungdoms helt. Han døde to år etter at jeg ble født!

Siste PS : Og alt dette minner meg om denne sangen. Egentlig var det en Shirley Bassey-sang men min generasjon husker nok bedre versjonen til denne sangerinnen.

Nei for resten: jammen spanderer vi et PS til! Jeg har nå en mistanke om det denne boka vil bli lest av flere ”Tired little girls, do the best they can. Trying to be gay, for the sad young men” enn gutter. Haha mistanke du liksom! Overbevist er nok mer dekkende. Men nå setter jeg strek! Før jeg begynner med det derre om jentelesere som er mye mer åpne og allsidige enn guttelesere fordi alle lesedamene skremmer vekk gutta fra å lese bøker fordi gutta ikke orker å gå inn i en bokhandel en gang fordi alle bokklubbene og SV-damer og bibliotekarer og lærere og sosionomer etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc etc i en uendelighet!

lørdag, oktober 06, 2007

På veg til helvete for full marsjmusikk

"Eg er på veg til helvete for full marsjmusikk"
Slik byrjar denne boka. Utanpå er boka orange. Det er ein tekning (tusj?) av ei kølle. Bak er boka svart med noko mønster. (Abstrakt?) Tittel og forfattarnamnet er skrive med gotisk skrift. Ganske like fontar som på omslaget til Nasjonalsatanisten av Erlend Erichsen.
"Eg er ung! Eg er 17! Eg er fri! Eg gir faen i alt!"
Boka kallast Svarte sjeler, eg-personen har angst og det meste er noko dritt.
Dette folkens....
Meir kjem!

PS: den nynorske stavekontrollen min godtek ikkje dritt. Mac-Word er litt fin på det? No skal eg spørje den Den gule boka mi som rett nok ikkje er heilt oppdatert. Å ja, drit med ein t altså. Orsak Mac!

Nei dette var heavy saker folkens!

Denne boka strevde eg med, gitt. Sjølv om ho ikkje var på meir enn 38 sider og lite tekst. Og med bilete. Både i og utanfor teksten for å seie det slik.

Eg trur (hehe ja det er mykje tru i denne boka) ikkje lengre at dette kan oppfattast som ein kristeleg bok. (Kristeleg barnelitteratur er då og ei særs vanskeleg sjanger)

Dette handlar nok meir om ei jente som slit med einsemd og religiøse grublingar. Boka gjer meg og visse assosiasjonar til Haugtussa.

Er dette religionskritikk? Eller rettare kristendomskritikk? Kritikk av kristeleg fanatisme, oppseding eller noko? Nei ikkje slik eg ser det.

Er det ikkje litt håp på slutten. Kan den meir livsglade venninna Guro redde ho ut av den noko svarte melankolien?
Ei fascinerande bok men ikkje av dei lettast tilgjengelege. Eg veit faktisk ikkje heilt kven eg skulle tilrå denne boka. Jammen gjer dei ut tøffe bøker på Samlaget!
”Og jeg tror absolutt at den kan fortelle barn som lever i strengt kristne miljøer at det i hvert fall finnes én forfatter som vet hvordan det er. Så blir de ikke fullt så alene”
Skriv Kristin Ørjasæter i barnebokkritikk.no Og det kan det jo og vere noko i?

Så over til Svarte sjeler
Høyrest ikkje muntert ut det heller.

fredag, oktober 05, 2007

Språklig kamelon?

Som den oppmerksomme leser av denne bloggen har fått med seg så skriver jeg noen ganger på nynorsk og noen ganger på bokmål, avhengig av hvilket språk eller rettere sagt mål boka jeg omtaler er skrevet på.

Dette kommer jeg til å fortsette med.

Siden vi er så heldige at vi har to skriftspråk i landet får vi jammen bruke dem. Selv om enkelte som kjent gjør det de kan for å sabotere.

Dessuten er det gøy å skrive på nynorsk.

Det underlige er at når eg skriv på nynorsk så er det mest som om dette språket gjer noko med meg. Eg vert liksom .... ja korleis skal eg no seie det, ein heilt, nei kanskje ikkje heilt men ein litt annan person. Om eg derimot vert ein betre eller verre person kan no ikkje eg svare på.

Ein annan ting som har slått meg er at det er mest som om det er ein slags likskap mellom mange nynorskforfattarar. Så det er kanskje slik at nynorsken gjer noko med ein. (Det kan og hende at dette er noko tull. (Antakeleg. ))
Uansett : Høyre, Frp eller andre : ingen kan få meg frå å skrive på dette målet!

PS: Gidder ikke å sjekke i den gule ordlista mi om det går an å skrive ”likskap” på nynorsk. Dessuten er det kommet ut en nyere utgave. (Men like gul og fin! Så det er då noko som er uforanderleg her i verda.)

PS 2: På bokmål blir jo ”likskap” litt mer makabert. Dette kunne man muligens lage en morsom vits av:
Nynorskingen : Er det noko likskap her?
Bokmålingen : ...

Andre varianter er sikkert også mulige

God helg!
(På begge målfører. Og her kunne man sikkert laget noe morsomt ordspill på skiføre/ uføre etc).

onsdag, oktober 03, 2007

Kristeleg

Kristelege barnebøker er no så ymse. Det er langt mellom drammane når det gjeld å finne dei gode. Så når kvalitetsforlaget Samlaget gjer ut ei slik bok så får no eg visse forventningar.

Forfattaren heiter Hildegunn Dale. Har ho gjeve ut nokre bøker før. Eg spør like godt Deichman.... Det hadde ho gitt, tre diktsamlingar for vaksne. Og så denne boka. Ikkje mykje utlånt, nei.

Skuleavdelinga har no teke hardt i då, med heile 22 eksemplarar. Så dette er ei bok dei ventar seg mykje av. Og Røa og Holmlia har ei eiga nynorskhylle. Ja ja ein kan no erte på seg nynorskfolket for mindre. Eit pragmatisk val, tenkjer no eg.

For resten; omslaget! Det var no ei særs alvorleg jente som stirar på lesaren? Liksom litt granskande. Og refsande? ”Kva gale har du gjort i det siste?”. Ingen hylleveltar dette spør du meg. Eller er ho meir grunnande? Er det ein slange i bakgrunnen.? Men - ikkje noko epletre. Men myrull. Eller er det løvetann i eit langt framskridd stadium? Og kva skal dette symbolisere?

Desse øyro hennar hadde no illustratøren ikkje heilt fått tak på. (Er ho ein alv?) Og den skya over denne vide dalen bak ho liknar på eit fjell. Er det noko symbolsk her? Herregud (hadde eg nett sagt) eg får berre kaste meg ut i det. Meir kjem ...

PS: Det ser ut som at boka har fått gode meldingar. (Gidd ikkje å lese dei akkurat no) . For ellers hadde vel ikkje forlaget lagt dei ut.

PS 2 : er det fleire enn meg som synest det er kjedeleg å lese bokmeldingar? (Og eg som er bibliotekar og alt mogleg! )

PS 3 : Denne siste innrømminga låg no langt inne.

tirsdag, oktober 02, 2007

Jakta på han far del 2

Ja så kjem dei no til Paris, og då vert dei robba! (Bønder i byen altså!) Vi får vel introdusere ho Geneviève, og. Som vert redninga for desse landsens gutane på storbytur.

Men folkens. Det gjekk no ikkje så galent dette. Heller ikkje frå ein litterær augnevinkel. Det byrjar å svinga slik midt i boka omlag. Og resten kan dykk no lese sjølve.

Denne boka handlar og om å vekse. I meir enn ein betyding.

PS: Stavekontrollen protesterar mot ”betyding” men Nynorsk ordliste 9. utgåva av denne forfattaren tillet dette ordet. Så dykk kan no berre halde kjeft!

PS 2 : Norsklærarar : denne boka kan og brukast i nynorskopplæringa for boka har over 100 sider. Men ikkje fleire enn at desse late elevane dykkar kan greie å komme seg gjennom ho.

PS 3 : Geneviève er og namnet til ei fransk helgenkvinne. På denne nettstaden kan ein lese at ho ”Geneviève est considérée par les catholiques comme la sainte patronne de Paris” og som alle som skjønar litt fransk er dette ein fin tittel. Namnet er nok ikkje heilt tilfeldig valgt!

PS 4 : For dei som ikkje er så stø på det franske språket : dette har eg saksa frå den katolske kyrkas helgenregister. Då tenker eg at vi har sagt nok om ho Geneviève eller Genovefa som dei norske katolikkane kallar ho.

PS 5 : ”To gutar til Paris”! Det høyrest no mest ut som ei bok frå forlaget til Norsk Barneblad. Men det er altså Samlaget.

mandag, oktober 01, 2007

Far, kor er du?

Dei som er med:
  • Albert Pedersen, siste året på ungdomsskulen, saknar far sin, mobbeoffer, kameraten hans
  • Kyrre, stammar. (Dette må du hugse til NESTE gong nokon etterlyser bøker om stammarar).
  • Far, burte vekk, kunstnar
  • Mor hans Albert, vil ikkje seie nok om kor far hans er.
I byrjinga av boka vert Albert mobba fordi han ikkje har nokon far. Hallo! Driv dei med slikt ungdomsskuleelevar i siste klasse på ungdomsskulen i mellom? Men på vestlandet kanskje...

Dette høyrest no ut til å bli noko skikkeleg traurige greier, altså. Men eg får no gi denne boka ein sjanse... meir kjem!

Livet er noe mer

enn fotball, jenter og gatekjøkkenmat. Nemlig filosofi.
La det med en gang være sagt : denne boka var relativt heavy saker. Men vår unge venn, 15-åringen Ben Warner er imponerende lærenem.

Han får delta i et variert antall filosofiske samtaler om de fleste aspekter ved livet. Hva, hvorfor, hvordan osv. Som det antakelig kommer fram med all ønsket tydelighet her, filosofi er ikke min sterke side.

Samtalene og diskusjonene er svææææært lange og for spesielt interesserte. Og som antakelig hadde klart seg uten noen rammehistorie. Når det er sagt, stoffet er ganske lekende anrettet, og med en del humor og morsomme anakronismer. (Som Wittegnestein som sitter og spiser grilla marshmallows, eller småkranglinga mellom Sokrates og Wittgenstein og da Wittgenstein prøver å få Machiavelli på sin side etc. ). Men man får altså svært mye filosofi på kjøpet enten man vil eller ikke. Også litt morsomt at Ben går gjennom et klesskap for å komme til Ideenes verden. På ekte Narniavis. Og den geita under symposiet var jo også litt morsom.

Og disse er med:
  • Sokrates
  • Wittgenstein
  • Hegel
  • Albert Camus
  • Aristoteles som spiller backgammaon med
  • Simone de Beauvoir (litt morsom den, ja!)
  • Rene Decartes
  • Pythagoras
  • Siddharta Gautama (også kalt Buddha) som har høy kred hos Sokrates og antakelig også forfatterinnen,
  • John Stuart Mill,
  • John Donne
  • Med flere
  • OK, da vi kan jo ta med denne karen også!
  • Og jeg vil jo heller ikke komme på kant med denne karen. (Ha ha morsomt ordspill, hva! Om jeg skal si det selv. )
PS: Gidder ikke å lage så mange linker denne gangen, du får heller google sjæl!

PS 2: nei, jeg har ikke noe i MOT filosofi altså! Og om jeg falt ut etter de første 60 sidene trenger jo ikke alle gjøre det. For i følge omslaget er dette en ”leken og forståelig” framstilling av ”læresetningene i Vestens filosofihistorie”.

PS 3 : Om boka kan brukes i forbindelse med lesing til forberedende prøver? For å lette det hele litt opp liksom. Kanskje det, men skyld deg selv hvis du stryker!

En problematisk sjanger

Mens jeg leste boka "Sokrates veddemål" fikk jeg assosiasjoner til diverse andre bøker som har det til felles at de har ambisjoner om å gi unge lesere litt konkrete kunnskaper ”smuglet” inn i fiksjon.
  • Faktafiksjon?
  • Fiksjonsfakta?
  • Sakfikson? (I stedet for sakprosa?)
Sofies verden er jo nærliggende å nevne, men kan også ta med Ærlighetsminuttet av Bjørn Sortland som jeg har blogget om her. Samme Sortland har også skrevet en serie ”spenningsbøker”som skal gi geografiske opplysninger; blogget om her.

I ”Anne på fredag” av Helene Uri (som altså handler om språkhistorie) og ”Theos verden” nei unnskyld "Theos reise" av Catherine Clément som handler om religioner møter vi i begge bøkene to litt sånn bråkjekke og oppkjeftige og i utgangspunktet lite interesserte tenåringsgutter. Antakelig fordi de unge leserene skal ha noen å identifisere seg med og dermed bli ledet inn til kunnskapens kilde.

Theos verden er langt som en ondt år, det vil si 618 sider. Det faglige stoffet er interessant nok men personskildringen av unge Theo er heller klisjéfulle og temmelig monotone og fungerer bare forstyrrende.

Nå kom jeg på en annen bok også, nemlig Talldjevelen av Hans Magnus Enzensberger. Den handler om en gutt med matteskrekk som i drømmen møter en djevel, altså talldjevelen. En heller oppfarende og gretten kar som man faktisk blir litt lei av etter hvert. Illustrasjonene er svært fargerike, så intensjonen er antakelig å lage litt moro og eventyr rundt et for mange skremmende fag. Om hensikten noensinne er blitt oppnådd vites ikke.

De fleste unge leserne er vel ikke dummere enn at de avslører disse (sikkert i og for seg velmenende) intensjonene.
Denne sjangeren (som jeg altså ikke er helt sikker på hva den kalles) er på ingen måte ny. Tenk bare på de gamle ”guvernantefortellingene”. Den mest kjente norske var jo Aftenerne paa Egelund av Hanna Winsnes

En kjent barnebokforfatter var Odd Bang-Hansen som skrev flere slike ”hybridbøker” etter krigen. Denne for eksempel.

Et annet eksempel er Trond Torsk på eventyr av Olaf Coucheron. Den kom ut første gang i 1948. Her følger vi en torsk fra rognestadiet og fram til gyteferdig alder. På sin ferd gjennom havet møter han flere av havets dyr som alle viser en forbløffende innsikt i sin egen biologi. Skal jeg gidde å ta med ... nei det holder!

Jeg innrømmer det glatt: jeg forstår ikke denne sjangeren og kan vanskelig tenke meg at så mange andre liker den. Gode intensjoner til tross: spar oss for dette. Skriv heller gode, engasjerte fagbøker med en fortellende tekst.

PS: Ja det var Odd Bang-Hansen som oversatte de eventyrene som en viss førkronnåkunprinsesse er blitt beskyldt for å plagiere.

PS 2 : nei selvfølgelig har jeg ikke lest alle de 616 sidene av Theos reise. Boka finnes på Deichman, alle bøkene er for tida inne.

PS 3 : Etter at jeg begynte å jobbe i den billedløse verdenen har jeg blitt mer bevisst på fagbøker/ faktabøker/ sakprosa med en fortellende og pregnant tekst. Altså hvor teksten står på egne bein uavhengig av bilder. Kanskje jeg skulle blogge om det en gang.