søndag, juli 30, 2006

Absolutt siste blogg for i dag

Har vært ute og gått søndagstur i Oreskogen ved Holmendammen. Det er varmt, fuktig og lummert. Det får meg til å tenke på en bok av Tormod Haugen som heter Øglene kommer og som kom ut i 1991. Bokas aktører var aggressive og stressa og familieforholdene var kompliserte. Alle fikk hodepine, de fikk kuler i panna og til slutt endte alle opp som dinosaurer. Og endelig fikk de fred. Back to nature! Så vidt jeg husker kunne man høre sangen Stormy weather fra en radio eller platespiller i slutten av boka.
En ekstra bonus i boka var at dette er en av de få barne- og ungdomsbøker som omhandler idretten løping. Men det var ikke akkurat noen lykkelige joggere!

Burde jeg ikke gi meg nå???

Hvis noen lurer på om jeg er blitt helt manisk hva blogging angår kan jeg bare vise til værmeldinga. Men nå skal jeg ut: det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige knær. Hvis noen mener at jeg kanskje heller burde bruka tida på å lese kan jeg bare si at det har sine problemer...
Ikke bare i våre dager, men også i føritida...

Her har dere et pent bilde av en Lesende kvinne av Picasso Hun har litt dårlig lesestilling, en fysioterapeut kunne gjort underverker. (Kom ikke å si at det ikke er bilder på bloggen)

Her kommer noen interessante tall fra Google
Følgende søk ga disse treffene
reading woman: 29 100 antall
reading women:154 000 antall

reading man:104 000 antall
reading men:43 400 antall
Trekk hvilke konklusjoner du vil.

Elis leselystne liste

Dette er en liste over bøker jeg håper å få tid til å lese en gang. Lista er ikke så lang nå men den kommer til å vokse! Kom gjerne med kommentarer og forslag. Det er jo også noe av formålet med denne bloggen! PS: Ingen skal si at jeg ikke er en allsidig leser.

Zadie Smith (Har ikke lest en eneste bok av den forfatteren)
Men det har jeg gjort nå!

Rottinen av Günter Grass. Har lest den før men den hadde så mye i seg at den tåler en reprise. Europas kulturhistorie sett fra rottenes synsvinkel.

Torgny Lindgren. Dores bibel. En kjempegod forfatter (Julegave).

Universets engler av Einar Mar Gudmundsson

Små forandringer av Marge Piercy. (Dypdykk fra slutten av 70-åra da boka gikk rett i fletta! Vil den gjøre det nå, eller har tida gått fra den eller er jeg klar for gamlehjemmet)

Rohinton Mistry : Familieanliggenheter

Krigen om Ringen av Tolkien. Har lest den en gang - for siger og skriver snart 30 år siden. Da var jeg så besatt at jeg satt og leste utover natta... Sett alle filmene men de hadde ikke mye med bøkene å gjøre, slik jeg husker dem.

Gösta Berlings saga (Også en reprise) av Selma Lagerløf. Selma Lagerlöf bør leses på svensk. Hennes bøker er til tider ekstremt dårlig oversatt.

Parfymen av Süskind (har aldri lest den men den skal være så god...)
Etter at jeg nå har sett filmen tror jeg at jeg stryker den boka fra lista

Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd
(Er den god eller er den bare en bestsellerflopp)
Juli 2007 : Svaret kommer her

En eller annen av Arnaldur Indridason´s krimbøker

"Grå sjeler" av Pilippe Claudel (2006)

Haddon, Mark. Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Pax 2003


Ernst Brunners biografi :
Fukta din aska - C.M. Bellmanns liv fra begynnelse til slutt. (Jule- eller bursdagsgave)


Og så bør jeg vel lese noen av de derre bøkene til Anne B Ragde... For å sjekke om de er så fantastiske som folk vil ha det til... nei det her var jo en leselystlista, ja...

Trollvinter av Tove Jansson som jeg prøver å få lest en gang i året.

I dag 16 mars 2007 leste jeg denne blogposten : jeg må rett og slett lese noe av Øystein Lønn snart!

Tillegg mai 2007
Etter attentatet av Yasmina Khadra (psevd) anmeldt i Aftenposten
Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid (Også anmeldt i Aftenposten )

Retro

Jeg fikk en mail fra en synshemmet dame som husket så godt ”Når noen bare går sin vei av Anna-Greta Winberg”. Når ville den boka være tilgjengelig på DAISY på NLB!

Gulp, tenkte jeg, var ikke det en av de kassettmasterne som ble parkert på 70-åras vrakhaug. Denne forøvrig oppegående låner svarte også da jeg noe nølende svarte ettellerannet om at det jo var en mulighet for å lese den på nytt bblabblablabblabla... at da måtte vi få den samme innleser til å lese den en gang til. For å gjøre en lang historie kort : ikke lenge etter dumpa DAISY-boka ned i den glade låners postkasse.

Dette er en av de bøkene jeg husker fra tidlig i min egen bibliotekarkarriere. Det var en Ung i dag-bok og kanskje den beste i serien. Og uhyggelig populær! I pur nysgjerrighet bestiller jeg den fra Mo i Rana. Er dette en bok som fremdeles tåler dagslys, for å si det slik.

Jeg tror at grunnen til at ”Når noen bare går sin vei” ble så populær er fordi forfatteren, eller fortellerstemmen som er en jeg-person henvender seg så direkte til leseren. ”Alt nå, på den første linjen vill jeg nevne at denne historien handler om en katastrofe - bare så vidt du vet det”. Boka har en fortrolig fortellerstemme som jeg antar at innleseren har klart å bevare. ”Nå skal du høre noe rart...”. Handlinga er altså skilsmisse og første gangs forelskelse. (Uten sex, men litt forsiktig klinig) Hovedpersonen er 14. Boka kan bli litt pratsom men Madde holder leserens oppmerksomhet, og temaet er redelig behandlet. Grunntonen er trygg og koselig.

Mitt eksemplar er utgått fra Tromsø bibliotek, og er godt slitt. Det er også litt ”tagging” i boka, som kjærlighetserklæringer og ett sted er navnet Bjørn i teksten rammet inn med et lite hjerte. Dette er en bok som har levd og blitt lest, og nå har den fått en velfortjent siste hvile i nasjonalbiblioteket! Til den skal brukes i en eller annen oppgave om 70-åras ungdomslitteratur eller en eller annen som var ung i 70-åra får et nostalgikick!

Denne boka fikk meg også til å skrive en del om ungdomslitteratur generelt. Se under. Blant annet om forskjeller på ungdomsboka før og nå.

Før og nåfortida

Her følger en kort og konsis ungdomslitteraturhistorie:
I 70 åra åpna verden seg, og tidligere tabuer kunne brytes! Yeaahhh! Klassekamp, kvinnekamp, homokamp etc. Ungdomslitteraturen har i stor grad siden vært en gjenspeiling av det samfunnet vi lever i.
Før var mor og far og kjernefamilien uangripelige. Dårlige voksenpersoner var bare bipersoner.
Noen kalte 70-åras litteratur for ”skilmisselitteratur” (Litt misvisende : Et søk på Deichman viser at det i perioden 1970 til 1980 kom ut tre norske bøker om skilsmisse som kan kalles ungdomsbøker).
Andre temaer som ble tillatt var alkoholiserte foreldre, psyksisk syke foreldre, narkotika, sex, homofili, arbeidsløshet, uønskede svangerskap blant unge, etc etc. I dagens ungdomslitteratur er skilsmissene unnagjort og problematikken dreier seg mer om nye familierelasjoner, steforeldre etc.
Første ungdomsboka om incest kom for resten ut i 1987. (Abby min elskede)
Når sosialrealismen ble forslitt, og gikk på tomgang kom fantasybølgen og den har som kjent rulla litt fram og tilbake til den reneste tusmanien. (Kanskje på tide å ta en pause igjen mens vi venter på neste Harry Potter-bok).

Temaene er ikke så annerledes i dagens ungdomslitteratur, fremdeles er ungdomsbøkene en gjenspeiling av det samfunnet vi lever i. Og har stort sett en sosialrealistisk ramme. Forskjellene er blant annet disse:
Bøkene er blitt lengre
Bøkene er mer komplekse, ikke alltid like klare skiller mellom ungdomsbok/ voksenbok
Slutten er blitt mer åpen, problemløsninga er ikke alltid like åpenbar
Men en god forfatter er alltid en god forfatter!
70-åras beste ungdomsbokforfattere er
Max Lundgren
Harry Kullman
Jeg kommer i alle fall ikke på noen flere...Om de tåler en nyutgivelse er et HELT annet spørsmål..

Den problematiske ungdomsboka

Mange ungdommer hopper over ungdomsboka og går rett på voksenbøkene. Det er synd fordi flere ungdomsbøker er så gode at de fortjener å bli lest. For eksempel bøkene til Peter Pohl, Per Nilsson, Tor Fretheims bøker om Emil etc. Aiden Chaimbers holdt jeg på å glemme. Andre bøker egner seg best som lesetrening, og vil ikke bli stående.

Noen påstår at ungdomsbøker bare leses av barn, som vil å strekke seg oppover. For eksempel er det ganske mange 10-11-åringer som leser Pelle&Proffenbøkene. Greit nok, men de hadde nok vært mer mottakelige for budskapet hvis de hadde vært litt eldre.

Da jeg jobbet på Deichmanske bibliotek snakket jeg ofte om ungdomsbøker for ungdomsskoleklasser. De LÅNTE jo ikke så mange av bøkene etterpå men det var tydelig at de likte å HØRE om bøkene. Siden utvalget var såpass stort snakket jeg om de bøkene som hadde noe å vesentlig å si. Og alle liker jo å høre på historier... Ellers tror jeg en enkelt bokprat har liten effekt, man må gjenta bokpraten for samme klassen minst en gang pr. måned. Og så må det ikke være en skriftlig oppgave i andre enden. Bare noe som er gøy. Ungdomsboka har et formidlingsproblem. Dette vil jeg skrive mer om en annen gang, tror jeg.

Hva er en ungdomsbok? Er Vernon God Little enn ungdomsbok? Den handler jo om en 15-åring. Hva med ”Drep ikke en sangfugl” som er en klassiker av Harper Lee? Beatles av Lars Saabye Christensen. Eller Beatlesmanifestet for den delen. Nei, for resten, den er kanskje mer nostalgi for oss gamlingene... Vi som ser Heartbeat på TV om lørdagene.
Erlend Loe er jo geniforklart av mang en ungdomsskoleelev. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón. Ondskapen av Jan Guillot. Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd
Bare fyll på med eksempler.

Og hvorfor er noe voksenlitteratur og noe annet ungdomslitteratur selv om det er ungdom i hovedrollen? Det kan det sikkert skrives en hel avhandling om...Vi kaller ham Anna av Peter Pohl for eksempel er fra forfatterens egen ungdom i 50-åra. Den skildrer en knallhard virkelighet, jeg er sikker på at mange voksne ville ha glede av denne boka. Han har i sine bøker en kompromissløshet som appellerer til ungdom. Noe av det samme har Ingenting av Jane Teller.

Men det er tydelig at begge har et budskap de gjerne vil formidle til ungdom. (Jeg er heller ikke så sikker på at Peter Pohl LIKER voksne...)

Kanskje smart å si noe om forskjellen på dagens ungdomslitteratur og 70-åras?

16/1/2007:
Og her en liten debatt om håpløshet og livsmot i ungdomsboka som utspant seg i forbindelse med Harald Rosenløw Eegs siste bok. Debatten fortsetter her. Noen ville kanskje ha sagt at noe som kjennetegner en bok for ungdom er at den bør ha en strime av håp. Hah! Glem det!

28/8/06: To andre eksempler jeg har kommet på er Livet er hva man gjør det til av Kim Fupz Aakeson og Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon

De problematiske barnebøkene...

Utfordringen med å skrive barnebøker er at man da må tenke mer målgruppe, og at man må tenke pedagogisk. Noen som driter i det er Arnfinn Kolerud. Den som ikkje har gjøymt seg no. (Kun et ex utlånt på Deichman akkurat nå). En fremragende god bok men hvem skal man formidle den til? Eller hvordan? (Erlend Loes barnebøker går jo som hakka møkk også blant voksen ungdom.)
(Nå mener jo ikke jeg at man alltid skal tenke pedagogisk når man skriver barnebøker. Og selvfølgelig er det tillatt å skrive ”smale” barnebøker. Ikke misforstå meg, nå da! Og, ja, jeg vet at det er noe som heter dobbelt fortellerstemme).

Hvorfor er det som regel ungdomsbøker som får barne- og ungdomsbokpriser? For eksempel Brageprisen? Eller Kirke og undervisningsdepartementets årlige prisutdelinger? Selvfølgelig fordi det er lettere å finne en god ungdomsbok enn en god barnebok.

Jeg synes ikke at Arne Svingen fortjente noen Brageprisen 2005 for Svart Elfenben, selv om dette var den beste boka i Arne Svingens forfatterskap. Jeg synes heller at Maria Parr skulle fått den for Vaffelhjarte. Den tredje nominerte var Vigdis Lian. Men hvorfor ble ikke Tor Fretheims Ingenting sa Sebastian nominert? (Ellers er hele Brageprisen bare juks og fanteri, spør du meg!)

De beste norske barnebokforfattere som skriver for barn i ”nyere tid” hva jeg nå mener med det, er:

Grete Haagenrud med Sofie og Katrine bøkene. En gammel dame over 60 som skriver fra sin egen barndom under krigen! (Gudhjelpeogtrøste meg hva kunne ikke det ha endt opp med! Men hun fisker det!) Forøvrig en fantastisk dame, jeg har truffet henne live!!

Svein og Rotta-bøkene svinger det bra av. Skal sjekke neste bok om forfatteren fremdeles holder stilen.

Vidar Sandbeck (1980-åra). Bøkene om Påsan som var delvis selvbiografiske har en fantastisk blanding av humor og sosial harme.

Anne Cath Vestly
fornyet barnelitteraturen i 50-åra. Det synes jeg bør nevnes, i rettferdighetens navn.

Jostein Gaarder (nei, da bare kødda). Men han foreslo en gang at man kunne kalle barneboka for en sjanger hvorav noen passet best for voksne... Egentlig ingen dum ide.
Beste barnebøker forever som unga dine (eller du selv) bare MÅ få med seg kommer jeg tilbake til en annen gang! Promise!
Jasså, du savner noen på lista. Vær så god! Kommentarfeltet er ditt!

Her kommer noe mer om småbarnsbøkene, for alderen førskole +


Og her kommer en liste over de 25 beste i følge meg selv. (Hvem ellers).

Her en liten debatt om Hottentotten Hoa, og min mening om Hottentottspørsmålet! Og her prøver jeg å vri meg unna negerkongespørsmålet. En gang må en klassiker bli forelda på grunn av utdaterte holdninger. Nå snakker jeg selvfølgelig om barnelitteratur. Markens grøde ham Knut Hamsun kommer selvfølgelig i et helt annet lys!

PS: denne bloggposten er revidert litt i tidas løp, dette skriver jeg 2 søndag i advent i 2007. (Husker ikke datoen akkurat nå)

torsdag, juli 27, 2006

Fittemyra i Reykjavik

Ja da skjønner sikkert alle som leser dette at jeg snakker om Beatlesmanifestet av Einar Mar Gudmundsson. Jeg kunne jo også skrevet fra Frogner til Reykjavik, med tanke på boka Beatles men jeg synes det er mer naturlig å sammenlikne med Niemis bok. Men som i Beatles av Saabye Christensen starter handlinga i klasserommet. (Hvis noen trenger et tips til særemne så kan det være en ide å sammenlikne de tre bøkene, du får tipset gratis!) Jeg går rett på sak : Populærmusikk fra Vittula er bedre. Bedre og mer poeng i historiene. Sakser fra omslaget på Beatlesmanifestet : en liten feelgood bok. Og joa, det er det. Småtrivelig fra en tid da islenderne var mer uskyldige og ”opprinnelige” enn i dag da alle islendere har minst to jobber, bruker masse penger og reiser til helvete på første klasse. Og har et uteliv og noen klesforetninger enhver storbybeboer kan missunne dem.

Gutta i boka går på ungdomsskolen og er mer barnslige enn Kim & co i Beatles for eksempel. Småkoselig og småhumrende og litt vemodig men tatt i betraktning at forfatteren fikk Nordisk råds litteraturpris for Universets engler i 1995 er det neppe hans beste. Jeg har for resten anbefalt boka for ungdom på NLB´s hjemmeside akkurat nå – før jeg leste den selv. Egentlig burde vi bibbliser ikke anbefale bøker vi ikke har lest selv, men noen sjanser må man jo ta!

Kanskje vi skal slutte å anbefale bøker som handler om den tida vi selv var unge for kidsa! Dagens fjortisser er født i 1992. Beatlesmanifestet fant sted ca 1965. Altså rundt regna i sommervarmen 30 år før de ble født. Jeg er født i 1953. Da jeg var fjortis syntes jo ikke JEG at det var så spennende å lese om de som var unge i 20-åra hvis noen fremdeles henger med på logikken. Da ungdommen oppdage charleston-musikken og bebopen alt hva det het den gangen!

Jeg satt og lest boka på verandaen, og jo da, jeg koste meg, jeg. Innrømmer det. Apropos verandaen, så går det for tida ikke an å spise der ute på grunn av vepseplagen. Er det noen som har noen tips, tar jeg gjerne imot kommentarer selv om det IKKE har noe med ”litteratur eller beslektede emner” å gjøre.

Aprops Reykjavik; jeg har vært der to ganger. (Morsomt å kjenne seg igjen i boka, selv om mye sikkert har forandra seg på 40 år). I Reykjavik har de mange flotte utebad! Vi var flere ganger i Laugardalslaug, 50 meter svømmebasseng, lekebasseng for unga, boblebad etc. Og alt under åpen himmel fordi vannet var oppvarmet av varme kilder. Noe annet enn badesituasjonen i denne møkkabyen jeg bor i. Og nå er Bislet bad solgt til Olav Thon også! Som ennå ikke har åpna badet igjen! Så her i byen er vi henvist til SATS, ELIXIA og andre pengemaskiner. Men nå skal jeg ut og ta meg enn joggetur og et bad i Bogstadvannet, og det er helt gratis. Og varmt nok! Men ikke så eksotisk som på Laugardalslaug. Som er mye mer folkelig enn Den blå lagune! Som ikke var bygget da Beatlesmanifestet fant sted.

Et forsøk på formålsparagraf

Hvis denne bloggen har en formålsparagraf så er det for tida denne:
Et forum for folkelige og spontane meningsutvekslinger om bøker, litteratur og beslektede emner. Til nå er det så vidt jeg veit sånn ca 6 stykker som veit om denne bloggen, i alderen 20+ (som er den absolutte nedre aldersgrense, grunnet alle banneorda og andre obskjøniteter) til pr. i dag 50+. (Nei, jeg har ikke regnet med meg selv). Faktisk er 33.33% menn, og det er jo litt spesielt tatt i betraktning at lesning er sånn kvinnegreie for oss damer over 40.

(Nå må det bli slutt på at damer leser, fordi de bare ”feminiserer” bokbransjen, og tvinger forfattere og forlagsfolka til produsere sånne utøffe damebøker i stedet for å skrive sånne tøffe bøker som de tøffe gutta liker. Men som de aldri får lest siden det er så mange damer i forlagene og i bibliotekene for ikke å snakke om alle de mødrene som kommer på bibliotekene og vil ha bibliotekarene som dessverre bare er damer til å finne bøker til sønnene sine som ikke finner bøker de liker på grunn av alle dameleserne som tvinger forlagene til å produsere bøker som bare damer liker!!!)

Om stavefeil igjen!

Etter oppfordringer fra flere! Jeg har ombestemt meg. Glem alt jeg har sagt om stavefeil! Heretter skal jeg gjøre alt som står i min makt for å UNNGÅ stavefeil! Alle veit vel hva en blogg er! Hvis ikke så får de se å lære det by the hard way! Hvis min blogg skulle være til sjenanse for noen så får vedkommende se å bli eremitt! Eller i hvert fall slutte å bruke internett. Og hvis noen skulle ta skade av å lese bloggen min får jeg heller stå skolerett foran St. Peter på den ytterste dag! Jeg har nemlig blitt et råskinn, en skikkelig nettbølle, cyberspacens Cruella de Ville! Men en ting lover jeg deg – aldri skal jeg ha reklame på bloggen. Jeg skal ikke reklamere for noe som helst - annet enn god litteratur! (Akkurat som om noen ville reklamere på min blogg, til nå har jeg toppen seks lesere som jeg veit om, jeg er nå innbilsk og da... )

Oj , så mange linker jeg lager, håper ikke de løsner en vakker dag!

tirsdag, juli 25, 2006

At så mye lidelse kan gi så mye glede!

Nå snakker jeg om Boken om Blanche og Marie av Per Olov Enquist. Den handler om lidelse, kjærlighet, død og sorg. Og den var en glede å lese. Noen ganger – ikke ofte - får jeg lyst til å sammenlikne litteratur med musikk. Dette er en slik bok. Blanche Wittman var pasienten til den verdenskjente nevrolog Jean Martin Charcot. Hun levde 16 år på Salpetrieresykehuset i Paris på 1800-tallet, hvor hun ble brukt for å demonstrere sin hysteri for studentene under Charcots forelesning. Hun var den store stjernen for å si det slik. Siden utviklet hun et kjærlighetsforhold til sin lege og ble frisk da han døde. Og her har du det berømte maleriet av Blanche. Og så begynte hun å arbeide for Marie Curie. Hun måtte amputere de fleste av sine lemmer på grunn av for mye befatning med radium og endte til slutt i en kasse med hjul. Hun beholdt en arm slik at hun kunne skrive til det siste. Blanche og Marie ble nære venner. Marie hadde et forhold til en gift mann etter at Pierre døde, og kompromitterte seg siden med å skrive et brev til elskeren som ble offentliggjort. Da dette kom det svenske akademiet for øret ble hun bedt om ikke å komme til Stockholm for å hente sin andre nobel-pris som hun da nettopp hadde fått. ”Skandalen” setter også fart i den almene antisemitisme.

Per Olov Enquist (garantert riktig stavet) prøver gjennom brev og dagbøker å finne svar på de store spørsmål rundt deres liv. Hva er egentlig kjærlighet? Han lever seg inn i Blanche og Maries liv og lider med dem, som for eksempel med Marie når hun skriver sitt famøse brev. Han trekker også paralleller til sin egen oppvekst i Västerbotten. Den som leser boka må finne seg i en fortelling som ikke er kronologisk, men dvelende og utforskende.

Fra det rike persongalleriet i boka plukker jeg ut disse:
Jane Avril eller Jeanne Louise Beaudon
Også en pasient som siden ble Toulose Lautrecs modell. Hun besøkte også Blanche og Marie. På denne linken finner du også et bilde.
Paul Langevin (Maries elsker)
Eusapia Palladino (et medium som både Pierre og Marie var vitenskapelig opptatt av)

Per Olov Enquist er en mann som ikke bare blir fascinert av kvinner men også har respekt for kvinner. Det får meg også til å tenke på Ingmar Bergman. Bare les hans berømte selvbiografi Lanterna Magica. Eller for ikke å si vår egen Alf Prøysen.

Boka ble nominert til den svenske Augustpriset men vinneren ble en annen. De har jammen meg mange gode forfattere i Sverige!

onsdag, juli 19, 2006

Jeg skjerper blikket

og ser på bloggen med nye øyne! Jeg har nemlig fått skjermbriller! Så nå trenger jeg ikke føle meg som idoldommer Amund hver gang jeg sitter ved skjermen. Hvis jeg ser ut gjennom vinduet derimot så blir ting litt utviska. Men det er ikke så farlig, det skjer ikke så mye oppi trærne her på Vestre Holmen, akkurat. Apekattene har for lengst begynt å gå på to ben. Brillene er innkjøpt på Krogh Optikk. (Unngå denne linken hvis du ikke har ekstremt dårlig musikksmak! Eller er det min det er noe gæernt med)? Brillene var dyre men stilige! Vær forberedt på en mer SKARPSYNT blogg heretter!

Men nå skal jeg fortsette å lese min favorittforfatter Per Olof Engkvist (garantert feil stava, ikke med forsett denne gangen). Marie Curie og Blanche hadde større problemer...
Men det kommmer jeg tilbake til..

En litterær sykkeltur til jobben

Ja, ja det var vel kanskje å overdrive. Men jeg setter meg på sykkelen på Holmen og sykler nedover Sørkedalsveien mot Ringveien. Stopp en halv! Flytta ikke Arild Nyquist til Makrellbekken i tenårene! (Ungdom). Og gikk ikke eventyrerpusheren Asbjørnsen himself langs Sørkedalsveien inn i Sørkedalen og skrev En sommernatt på Krogskogen?

Men nå triller sykkelen ned Monolittveien med stø kurs for Frognerparken. Og her var det Saabye Christensen skremte vettet av en rivaliserende gjeng da han viste fram sin abnormt hovne finger i Beatles. Nei ikke Lars, da, men romanpersonen Kim. Og Kim stupte fra ti-metern på Frognerbadet. Og et spedbarn ble kidnappet i Frognerparken i Waldemar Brøggers krimroman. Så krysser jeg Frogner plass og er jeg flink og passer meg for trikkeskinna bærer det nedover Frognerveien. Og da krysser vi Baldersgate hvor Saabye Christensen vokste opp, og heisann her krysser vi Elisenbergveien hvor Borgens Lillelord bodde. En gang var han sammen med sin mor på tivoli der Klingenberg kino ligger nå, og etterpå var det godt å komme tilbake til tryggheten i Elisenbergveien! (Siden tok han seg hemmelige turer over Akserelva).

Hadde jeg derimot styrt sykkelen til venstre opp Tidemannnsgate for eksempel så hadde vi kommet til Vestkanttorget og var det ikke der Otto holdt til mon tro! (I gutten som ville være en av gutta). Han var medlem av fortballklubben Frigg. Eller vi kunne ha styrt opp Løvenskjoldsgate til Briskebyen og der var det Jan Erik Vold som rula i 60-åra! Han bodde på Briskebyen men det gikk ingen trikk til Briskebyen. (Eller husker jeg diktet feil?). Men det har jo ikke jeg tid til, nei jeg må runde Gimle kino og trille nedover Bygdø alle, for når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé kan mangt et under skje! For eksempel at jeg overlever trafikken på Solli Plass og så er jeg på jobb, på det nybygde Halvbroren. For fremdeles er det Saabye Christensen som ruler, fra Skillebekk og helt opp til Adamstuen. Nå parkerer jeg sykkelen, men bare vent til jeg setter inn sykkelen for vinteren og begynner å gå til jobben, da er det andre litterære universer som gjelder.

Nei da, Frogner er kanskje ikke så beskrevet i litteraturen som Oslo indre øst, men sjelløst på Frogner, Yvonne Kuhn? Og hvor Grünerløkka har gjort av sjela si de siste åra veit nå neimen ikke jeg. Og nr. 13 finnes ikke lenger verken i øst eller nord. Men visst er det vakkert i Oslo om sommeren.
Hæ! Hva sier du! HAR jeg glemt noe! ER det noen litterære referanser som mangler! Jammen kjære deg! Jeg unner deg da den GLEDEN å kommentere det i kommentarfeltet!

søndag, juli 16, 2006

Syphilias selvpålagte martyrium.

Forlagsredaktør Syphilia Morgenstierne leser og lider seg gjennom det meste som er blitt innkjøpt av Kulturrådets innkjøpsordning i sommerens råeste blogg. Innkjøpt er derimot ikke boka fra hennes forlag Fritt og vilt, trass i tittelen; "En av de beste". Som en ekstra sørrviss for dem som ikke orker å lese så mye i sommervarmen har hun også lagt ut et skjema med kortversjonen av sitt feltarbeid udi den norske skjønnlitteratuens mangslungne verden. Sterk kost!

Innkjøpsordningen ble opprettet i 60-åra for å fremme norsk skjønnlitteratur. De innkjøpte bøkene fordeles på landets folkebiblioteker, siden disse er antatt å være mest skikket til å ta hånd om dem og ikke minst få dem ut til folket. Den som vil vite mer om denne omstridte ordningen kan lese her.

Når høsten nærmer seg kommer flere av de innkjøpte (dessverre de fleste) norske barne- og ungdomsbøkene til å omtales på elis lesebabbel. Men nå er det Sommerens føljetong 2006 : Syphilia leser og lider for deg som gjelder.

lørdag, juli 15, 2006

Stavefeil på bloggen?

For å unngå unødvendig mye støy for de som gooogler eller bruker andre søkemotorer har jeg begynt å legge inn en del stavefeil på forfatternavn og andre pregnante søkeord.
Så hvis det er noen som misstennker meg for å ha probblemer med å srkive riktigg så sstemer ikkke det.

Solstorm av Åsa Larssson

Egentlig skulle jeg vaske huset med det er så kjedelig at jeg må blogge litt først. Nå leser jeg en krimbok som jeg fikk til bursdagen min. (Eller var det jul). Nå er jo ikke jeg noen utpreget krim-leser så da bør boka være noe mer. Og det er den. Det dreier seg om å tørre å møte sin fortid (det gjelder den rundt 30 år gamle advokaten Rebecca) i et lite sted i Nordsverige.
Rammen rundt er en religiøs sekt hvor en av de karismatiske lederne er drept og søstra som er en temmelig følsom person er misstenkt. Og vi får tilbakeblikk på Rebeccas ungdom før hun forlot sekten. Dessuten er noen sympatiske purker med. Og andre bipersoner, blant annet en koselig og jordnær gammel mann som betydde mye for Rebecca i oppveksten. Og noen mindre sympatiske personer selvfølgelig. Superskurken er en karrieresugen åklager (husker ikke det norske ordet i sommervarmen) og selvfølgelig autoritære sektledere. Om er skikkelig ufyselige. Jeg har ikke lest hele boka så jeg aner jo ikke hvem morderen er men det driter jeg egentlig i. Men boka er fengende.

Jeg tror at noen forfattere velger krimsjangeren for å få en struktur på handlingen, mens det egentlig er annet de heller vil fortelle om.

Andre krim-forfattere jeg liker er Ian Rrankin som skriver om et Edinburg langt unna turistmodusen. Hovedpersonen er en forfylla purk med et stort hjerte. Han heter Rebus, og gjør ikke alltid de riktige tinga, så derfor får han ofte trøbbel.

Litt sånn forfylla er også Staalesens helt Varg Veum, med whiskeyflaska i skrivebordskuffen men her blir det for mye samlivsromaner og sosionomlitteratur.

Men favoritten er Dan Turelll´s krimbøker. Hvovedpersonen er en journalist som har en tidligere fortid som junkie. Og med et imponerende alkoholforbruk! (Og Dan var jo heller ikke helt fremmed for diverse sterkere saker). Turelll skildrer Danmark slik det en gang var i 80-åra. Blant annet om Istegade og Vesterbro i København som heller ikke er slik det en gang var.. Dessverre døde dan Turell i 1993 og han var født i 1946. De som har kapasitet til det i sommervarmen får selv regne ut hvor gammel han ble.

torsdag, juli 13, 2006

Sommerens slager! Dagbladets kårer de 25 beste bøker fra de 25 siste årene.

Drama i 1 akt
NB: Noen banneord må påregnes, dette er reinspikka sosialrealisme
Scene: herregårdskroa i Frognerparken
To journalister fra Dagbladet sitter med en hvitvin i kjølern og 2 glass: Det er varmt i været og journalistene er tørste
J 1: Hva SKAL vi finne på for å øke løssalget i sommer da, du?
J 2 :Hmmm- Hva med å lage en kåring.
J 1: Smart. Har du noen ideer?
J 2 :Vi kårer de 10 beste.
J 1 :Jammen hvor langt kan vi strekke den derre VM-ballongen, da?
J 2 :Nei, bøker.
J 1 :Kanskje ikke så dumt. Da sikrer vi kulturalibiet også! Men har ikke det blitt gjort noen ganger før da? Og Brageprisen, Nordisk råd, Nobelprisen, ARK-prisen og...
J 1 :Nei, norske
J 2: Ja, de 4 store er jo blitt kåret i alle fall to ganger før. Du mener vi utvider lista litt da? (J 2 får øyenkontakt med en servitør, tar ut den nå tomme vinflaska og signaliserer at han vil ha en til. Kort tid etter ankommer servitøren med en ny).
J 1: (Mumler) Ja, faen... (Det drikkes tett, mens både J 1 og J 2 ser litt fraværende ut)
J 2 : FAEN!!! (Brøler) De 10 beste bøkene!
J 1 : (Fester blikket) Gjennom alle tider mener du? Ja, fra Snorre og de derre norrøne greiene eller...?
En liten tenkepause igjen, en ny vinflaske blir bestilt.
J 2 : Njæææi. Nå skal jo Ibsen ut av pensum til videregående og greier... FAAAEN! (De har nå all oppmerksomhet fra de andre gjestene, og servitøren ser litt engstelig ut.. ) Jeg har en GENIAL ide!!! Vi kårer de 10 beste fra de siste 10 åra! Alle veit jo for faen hvem Erlend Loe og hu derre Vigdis Hjort er og ... 10 bøker og 10 år. En ny bok for hver dag.
J 1: Dø. Kunne man utvide den lista trur’u. For å forlenge løssalget lissom.
J 2 : JAMMENFAEN! Det er jo FORFAENMEG geniaaaalt!! Vi øker´e til 25! Det blir jo forfaenmeg hele den fordømte sommeren!!!
J 1 : Jammenfaen er’e ikke litt seint nåalissom. Hvis lesera ska kobles inn og sånn.
J 2 : Neifaen drit i derre lesera. Vi røsker sammen noen litteratureksperter, hu derre Martha for eksempel og Fredrik må vel verra med ellers blir vel forfaenmmeghan sur og...
J 1 : Ja men, regla da dø. Åssenliksommskullevigjørradet.
J 2 : Kul’n! Kul’n! Vi bestiller ei krukke til, harru no’å skriveme, skitt au, vi tar serrvietten og så knoter vi ne’r noen regler, erre så nøye ’a. Det gjøkke no om det er litt inntrikate regler, det får’e liksom til å virke enda litt mer serriøst
J 1: Jammen, kan vi ikke prøve å få me’ de derre lesera åsså da, jeg tror lissom det gjør seg litt asså. Det blir lissom litt demmokratisk, du veit... Å folk liker jo lissom å vise at de liker litteratur og sånn...
J 2 : Ål reit da, det sku’ da’kke værra så vanskeli å finner på no’ på det feltet, avvisa har jo lissom gjort det før no’n ganger... KELNER! Erre mulig å få en hvitvin her tel eller...

onsdag, juli 12, 2006

En blogger lurer på hva hun driver med

Ikke før jeg selv begynte å blogge skjønte jeg helt hva en blogg er, ja egentlig skjønner jeg det fremdeles ikke. Hva er vitsen og hvorfor gjør JEG det?
Egentlig laget jeg bare en blogg for å teste ut mediet, målet var å få til ting. Jeg sleit for eksempel for å gjøre bloggen søkbar på google. Bare for moro skyld.
Før jeg fant jeg jo ut at dette var enklere enn jeg trodde: Det er bare et tidsspørsmål før en blogg blir søkbar, kanskje bloggen må modnes først? Trenge seg fram i cyber spacen?

Hjelp, jeg forsøpler, tenkte jeg. Jeg er et søppelsvin i cyberspace!

Jeg blir selv mektig irritert hvis jeg kommer over private hjemmesider og annet tull og tøys når jeg søker etter informasjon. Så nå vurderer jeg å legge inn stavefeil i pregnante søkeord, for eksempel forfatternavn.

Hvor stor er denne cyberspacen egentlig, den er vel ikke uendelig som universet heller? Jeg erklærer her og nå: den dagen cyberspace er full trykker jeg på Delete-knappen for å slippe viktige websider fram!

En ting jeg lurer på er følgende: hvorfor legger blogspot.com ut dette tilbudet gratis? Jeg mottar ingen reklamer og trenger heller ikke legge ut noen. Kommer de på døra en vakker dag og forlanger en nett sum for at jeg skal få lov til å fortsette. Når de regner med at jeg er blitt helt hekta. Som den reneste heroin-misbruker.

Er det en måte å overvåke oss på, er det CIA som står bak? Nei jeg er ikke paranoid, men innrøm at det er en morsom teori!

Seks studenter på bibliotekarutdanninga har laget en blogg om blogging, og min blogg kommer under det de kaller Personlig blogg.


Mens jeg skriver dette henger sønnnen min over meg og skal liksom "hjelpe" meg. Hvorfor henger sønner alltid over mødre når de sitter ved en datamaskin?

Naturlig terrorisme

I sommer var min mann og jeg på ferie i Bayeux. Der så vi blant annet det berømte Bayeuxteppet som skildrer de dramatiske kampene mellom Vilhelm Erobreren og Harald Hardråde. Vår vertinne kjørte oss også rundt i omegnen, blant annet til Omaha Beach og andre krigsminner fra D-dagen. Etterpå tok vi oss en tur ned til stranden. Det var en riktig fin sommerdag og lite minnet om de dramatiske begivenheter for over 60 år siden.

På stranden fant jeg et par riktig flotte skjell som jeg fikk lyst til å ta med meg hjem som suvenir. De var svært lange, over 20 cm. Jeg kunne ikke huske å ha sett så store skjell før.

Om kvelden spiste vi på en hyggelig restaurant som het la Rapiere. Der koste vi oss med god mat og drikke, blant annet nøt vi noen flasker prima rosévin men først en herlig apertiff som besto av den lokale calvados. Som så ofte i animerte stunder begynte fantasien å løpe fritt. En fantasi som dukket opp i mitt da noe omtåkete hode var denne : tenk om dyrene i disse skjellene som jeg etter planen skulle pakke forsvarlig ned i kofferten klarte å komme seg ut av skjellet de lå forvart i og begynte å fortære hele innholdet i kofferten! Tenk hvor overrasket jeg da ville bli når jeg vel framme i Oslo åpnet kofferten! Ja, dette lo vi godt av!

Dagen etter tok vi farvel med vår kjære vertinne, tok toget inn til Paris hvoretter ferden gikk videre til Paris Orly Airport. Her er det litt tilløp til dramatikk da en ubetenksom reisende har forlagt sin bagasje. Store områder måtte ryddes for passasjerer, mens sikkerhetsmannskapet uskadeliggjorde den famøse bagasjen. Med litt forsinkelser kom vi oss endelig til Gardermoen i Oslo og gjorde oss klare til å styrte til taxfree, hvor vi sikret oss de drikkevarer den beskjedne kvoten tillater. Så ruslet vi mot bagasjebåndet.

Men; sa vi til hverandre : lukter det ikke litt rart? Omtrent som råtten tang? Og hva betydde disse sirenene? Skal da folk aldri lære å passe på bagasjen sin! Så hørte vi en stemme over høytaleren som ba alle passasjerer å forlate området, så fort som vel mulig! Hørte vi ikke også skrik utenifra? Vi nølte litt, men igjen gjentas oppfordringen med en stemme som nå inneholdt mer enn et snev av panikk.

Det var bare å komme seg på flybussen. Vi fikk heller etterlyse bagasjen senere.

Vel hjemme slo vi på Dagsrevyen på NRK. Da fikk vi høre at flere hundre personer er drept på Gardermoen. Å, nei sa vi til hverandre, har terroren nådd også vårt land! Men det kom mer : vi fikk høre at noen svære uidentifiserte vesener som så ut som bløtdyr hadde slukt alt de kom over, det skulle være flere hundre av dem. Og de vokste og formerte seg i et alarmerende tempo! Alt tilgjengelig personell fra politiet , militæret og sivilforsvaret var tilkalt men foreløpig var ikke situasjonen under kontroll!

I løpet av natten fikk vi stadige oppdateringer, og for å gjøre en lang historie kort, om morgenen hadde vesenene nådd fram til de østlige bydeler i Oslo og ramponert alt hvor de hadde fart fram. Skadene var mildest talt uoversiktige.

I dagene som følger har forsvaret klart å lage en provisorisk barriere gjennom hele Oslo, og det ventes også forsterkninger fra våre allierte i NATO. (Glemt er min NATO- motstand fra min radikale ungdomstid, og hva er nå egentlig så galt med USA, og er ikke Bush egentlig en nice guy, en skikkelig kjernekar! )

Nå sitter vi her på Holmen i Oslos vestlige bydeler, vi er bedt om å ikke forlate området og å jevnlig holde oss orientert. Koffertene er pakket med det aller nødvendigste, slik at vi er klare til å evakuere på kort varsel. Vi har forsonet oss med at bagasjen fra Frankriketuren er tapt for alltid, så nå ber jeg dere bare om en ting; lov å ikke sladre til forsikringsselskapet!

mandag, juli 10, 2006

Bok under hver en busk 2

Risa gjorde meg oppmerksom på noe som heter Geocaching som skal ligge i Bærum. Ikke rart i tilfelle; dette er en kommune som for tida saboterer alt som heter folkebibliotek; mens Bærum i 70-åra og noen tiår framover hadde et rikt utbygd biblioteksystem.

Bokdropping er en fin ting, folkets egen autonome litteraturformidling og distribusjon. Men hvorfor gjøre det så komplisert; kan man ikke bare rett og slett droppe boka på banen, legekontoret eller andre steder folk flest ferdes?

Men det er kanskje morsommere å lage et websted? Og vi kan jo ikke nekte "kidsa" å ha det litt gøy!

Slutt å mobb Zidane!

Zidane utvist for skalling i VM-finalen. So what! Zidane viser at også de største fotballstorheter har menneskelige sider, og til og med kan la seg provosere av en liten infam spirrevipp ved navn Marco Materazzi som teatralsk kaster seg bakover i gresset for å framprovosere utvisning.

Dessuten var det en stilig skalling; det som i boksingen kalles et rent slag.

Også i litteraturen setter vi pris på fortellinger om sammensatte personer. Blir personene for endimensjonale blir det ofte dårlig litteratur. Det trenger ikke å bli det, men det krever sin mann eller kvinne å skrive om en helstøpt personlighet som aldri tillater seg en eneste skalling verken i reell eller overført betydning.


Apropos boksing, kan jeg anbefale tre gode bøker:
Gorilla av Torbjörn Säfve. (finnes ikke på norsk, blir den for personlig, politisk, emosjonell? )
Mer om denne forfatterens forhold til boksing her
Kampen av Normann Mailer
Benny boksaren av Max Lundgren
er en ungdomsbok som forteller hva boksing egentlig dreier seg om.
Det finnes sikkert flere bøker men jeg kommer ikke på noen akkurat nå.

En bra film:
Million Dollar Baby hvor Clint Eastwood både er regissør, produsent og spiller. Filmen er en oppvurdering av kvinneboksing.

Bøker om fotball har jeg blogget om før.
Bøker om skallebanking kommer når verden får øynene opp for denne fantastiske idretten.

Barne- og ungdomsbøker

som er det jeg vet mest om. Hva er en barnebok og hva er en ungdomsbok? Ikke alltid like enkelt å bestemme, så derfor samler jeg alt her. Noen barnebøker kan også med fordel leses av ungdom og voksne, noen ungdomsbøker av barn og voksne, noen voksenbøker av både barn og ungdom og noen bøker bør ikke leses av noen! Det finnes fantastiske bøker, elendige bøker og men det det dessverre finnes mest av er midt på treet-bøker.

Disse bøkene ble omtalt i 2006, og var de første barne- og ungdomsbøkene jeg omtalte
Bjugn, Sissel Solbjørg. Lus og Bill og ei til

Boyce, Frank Cottrell : Skjulte motiver

Peters, Julia Anne : Luna

Sortland, Bjørn : Ærlighetsminuttet

Winberg, Anna-Greta: Når noen bare går sin vei


Winterson, Jeanette : Tidsvokteren

Så fant jeg ut at jeg skulle lage en
liste over barne- og ungdomsbøker jeg leser mellom 1/8 2006 til 1/8 2007
for å dokumentere hvor mye en barne- og ungdomsbibliotekar leser i løpet av et år. Lista skal jeg sende opp til St: Peter som ved perleporten står. Disse bøkene er kronologisk ordnet (i den rekkefølge jeg leser dem) og ikke alfabetisk slik jeg egentlig foretrekker. Du får evt bruke "Søk på denne siden-funksjonen"

Januar 2007 :
Her har du oversikt over alle de barne- og ungdomsbøkene som kommer ut i 2007
som jeg leser.

Mars 2008:
Her 20o8-lista

Og her finner du gamle bøker jeg leser på nytt igjen eller som jeg vil slå et slag for

Edit 23/1/2009
Ingen lister lengre, men klikk på etiketten 2009-barne-og ungdomsbøker

onsdag, juli 05, 2006

Bok under hver en busk

Leser i Dagsavisen om en original form for bokpushing : Bookcrossing.com Dropp en bok du er ferdig med å lese hvor du vil, registrer bokas tittel og sted på bookcrossing slik at noen andre kan gå inn samme sted å finne den hvis de vil lese den.

Smart. I går var det 48 bøker spredt rundt i Oslo. En annen institusjon som driver med bokdistribusjon er biblioteket. Deichman har jo 13 filialer og om ikke bokbudsjettet er svimlende er det i alle fall flere bøker enn bookcrossing kan tilby. Og et gjenfinningssystem som fungerer ganske brukbart.

På en annen side, med de låneregler Deichman har kan det kanskje være mer fristende å ta seg en tur til frognerparken eller Bjølsen studentby. Ingen forfallesdato og ingen gebyrer. Mosjon får man også. Og bøkene får luftet på seg og slipper og stå å samle støv til eieren dør og de stakkars slektningene må rødde opp og lurer på hvor pokker de skal gjøre av alle bøkene....

Ta din bok og la den vandre, fra den ene til den andre...

Apropos biblioteket
I gamle dager (70-åra i vid forstand) var det bøkene ut til folket som gjaldt og kom boka på avveie gjorde den sikkert mer nytte for seg der den havnet.

tirsdag, juli 04, 2006

Fra bloggverdenen

Her finner du blogger i disse kategoriene:
  • Forfattere
  • Bibliotekarer
  • Litteraturblogger (altså av ikke-bibliotekarer)
  • Litterære blogger
Noen som har vært på lista før er blitt strøket, ikke fordi det var noe gæernt med dem men rett og slett fordi det ble too much! Derfor har jeg sett det nødvendig å begrense til de tre ovennevnte kategorier. Håper ingen blir såre og sure.

Forfattere blogger

Hans Petter Laberg(som også er bibliotekar)
Innimellom truer han med å slutte som blogger men kommer stadig tilbake!
Døde forfattere blogger også. Cyberspacen kjenner ingen grenser:
Franz Kafka
Og her kommer
NBU-Bloggen.
Dette er bloggen til Norske barne- og Ungdomsbokforfattere. Ikke så veldig aktiv! Da skjer det mer på
Forfatterbloggen
hvor også ikkeforfattere kan blogge. Hvor uunnværlig den er kan jo diskuteres. Man kan kanskje heller bruke tida på å lese en god bok, men det kan jo sies om det meste.

Bibliotekarer blogger
Det er mange bibliotekarer som blogger. Her er de jeg følger med på og anbefaler. (Herregud jeg håper ingen blir sure, såre eller fornærma på meg men alle veit jo hvor følsomme bibliotekarer kan være!)
Siri Kolle
Skolebibliotekar i Fredrikstad. (Denne bloggen er avsluttet)
Bibliotekarens bibliotek handler om alt fra barnelitteratur til det meste! Ikke så ofte den oppdateres, det blir derimot
Blogg og bibliotek. Den omhandler blant annet Bibliotek 2.0 som jeg selv jobber litt med å få under huden. Jeg vil faktisk si det så sterkt at den er obligatorisk for alle bibliotekjobbere - og brukere.
Og her er en dansk en. (Erik Høy som har mye nyttig å si om "Internetsøgning")
En annen blogg med bibliotekfaglig tyngde er
Politisk kalender Den er laget av denne karen som også har hatt praksis på Holmlia filial av Deichmanske bibliotek i den perioden jeg jobbet der. Sikkert en skjellsettende periode for hele hans bibliotekkarriere.
Av en annen verden er en av de få blogger som ikke er anonyme. Om litteratur, barnebøker og annet.
Helenes hengekøye må også med
Og her kommer Bookhouse Girl som er en anonym bibliotekar. Denne handler mest om litteratur (voksenlitteratur) både gamle og nye bøker.

NYTT pr januar 2008 :
Her en bibliotekarblogg om litteratur : Bråk & Bøker Denne er anonym men jeg har mine sterkeste mistanker!!!

Oppdaget denne i desember 2006. Her er det vel strengt tatt heller ikke så mye BIBLIOTEK-stoff men siden han ble så glad for å bli tatt med lar jeg den stå.
I juni 2007 oppdaget jeg enda en bibliotekarblogg og nå folkens har jeg helt fraveket det puritanske prinsippet om at bibliotekarblogger må være kun bibliotekariske. Denne fra en dame som har levd en stund: akkurat som meg selv.

Buf-bloggen!På tide med noen oppdateringer snart??

Danske bibliotekarer blogger
Fortællingen.dk er en blogg om barne- og ungdomslitteratur som jeg anbefaler varmt.
Nei men hva oppdaget jeg her : Zenia er jammen en produktiv dame: her en blogg om voksenbøker.

Litteraturblogger
oppdaget nettopp Leselama (morsomt ordspill)
På tide med ei oppdatering att : Flimre som jamvel er på nynorsk:

En svensk litteraturblogg:Bokhora.se
"Fem litteraturälskande kvinnor skriver om böcker, tidningar och andra texter de läser, samt om boklådor, aktuella litteraturdebatter och allt annat som har att göra med deras största intresse: att läsa världen"

Og her kommer enda en svensk litteraturblogg, med det mystiske navnet Spectatia

Noen artige blogger som beveger seg over i skjønnlitteraturen:
Fiskeres venner blogger

I mai 2007 oppdaget jeg denne artige bloggen. Helt ubeskrivelig! Min favoritt! Og da oppdaget jeg også at det liksom er forskjellige "bloggkommuner". Eller kanskje heller kretsløp? For den bloggen hadde kommentarer og linker til helt andre blogger enn jeg tidligere har vært borti! Men har etterhvert begynt å lure på om de skriver alle kommentarene sjæl siden de ikke er tilknytta noen profil. Samma søren.
Og her oppdaget jeg enda en artig blogg.
For ikke å snakke om denne, da!

Denne bloggposten ble sist oppdatert januar 2008!

Hæ! Ingen bilder?

Nei, på denne bloggen taler teksten for seg selv. Den som ikke klarer å lese en tekst på et par tre tusen tegn uten bilder må finne andre blogger, for eksempel denne.

Kommentarer på bloggen

Du kan kommentere hvor du vil, men jeg kan jo ikke sjekke alle poster flere måneder tilbake! Defor KAN det være praktisk å skrive i denne "gjesteboka" som sjekkes jevnlig. Jeg vil altså gjerne ha tilbakemeldinger, men jeg vil ikke ha anonyme henvendelser uten underskrift. På denne bloggen er det mulig for alle å kommentere, også ikke-bloggere.

Hvis det er noen som føler sterk trang til å skrive obsjøniteter og annen dritt så vil jeg jo helst slippe det; ellers er det fort gjort å slette det. Et klikk og vekk me´n!

mandag, juli 03, 2006

Biskötarne av Lars Norén

Etter å ha veltet meg i erotikk og dekadanse fra Victoriatiden er det på tide med litt svensk sosialrealisme fra 1970. (Alt er en overgang sa kjerringa da hun ble flådd). Boka er ikke kommet ut på norsk. Lars Norén har i hovedsak skrevet skuespill av det nitriste slaget.

Jeg fikk boka av gubben til bursdagen min, hadde neppe valgt den selv men det kan jo også være noe av vitsen med å få bøker. At man ikke velger dem selv. Nå er jeg jammen spent, boka kom ut for 36 år siden. Har tida gått fra den eller kan den fremdeles leses? Jeg skrider til verket med forventning.

Dagen etter
Men nå tar jeg en Noren-pause. (Kom til ca s. 13). Orker ikke klaustrofobiske skildringer av junkies som vasser rundt i skitne underbukser akkurat nå... Jeg vil heller lese om Goya Han levede for resten samtidig med Jane Austen

Smaken av fløyel

er Sara Waters debutroman. Hvis Jane Austens bøker mangler erotiske skildringer er Smaken av fløyel til gjengjeld spekket av erotikk. (Gjett hva tittelen sikter til, eller les boka sjæl)!

Denne fine hjemmesiden kan anbefales. Waters romaner handler om tida ca 100 år etter Austens bøker, altså slutten av 1800-tallet. Fra victoriatida. I følge intervjuet gjør hun alltid grundig resarch og hun sier også at hun er inspirert av Charles Dickens. (Men hans figurer er mer ekstreme). Og hun sier at Zadie Smith er vår tids Dickens. (Nå må jeg se å få lest noen av hennes bøker).

Litt morsomt : i det samme intervjuet blir hun spurt hvilken bok som er mest overvurdert i vår tid og svarer Bibelen. Spenstig!

Det eneste boka har til felles med bibelen må være tykkelsen; 400 sider. Boka er en kjærlighetsroman og modningsroman. Og endelig (yippie!!!) en bok om lesbisk kjærlighet som passer for unge jenter. Her er det er som kjent langt mellom drammmene!

Vi følger Østerspiken Nancy som reiser fra sitt hjem i Whitstable, frister tilværelsen på varieteteater, innleder et kjærlighetsforhold til en annen jente, som vil holde forholdet skjult, etter et brudd fortesetter hun som prostituert forkledd som gutt, blir elskerinne til en overklassekvinne og lever over et år i ekstrem dekadanse og siden innleder hun et forhold til en jente fra arbeiderbevegelsen.

Forfatteren lar Nancy selv fortelle direkte til leseren: "Har du noensinne smakt østers fra Whitstable?"

Skildringene fra det lesbiske overklassemiljøet og utnyttelsen hun blir utsatt for er egentlig ganske grusom; å nei tenkte jeg som da for lengst hadde begynt å lese boka med tanke på unge lesber, ikke enda en bok med lesbiske som "busedamer" men heldigvis puuhh oh lettelse: siden får vi en skidring av en lesbisk klubb i en arbeiderbydel i London. Antakelig bevisst brukt som kontrast. Idyllisering av arbeiderklasse kontra overklasse er jo ikke noe nytt,og kanskje litt banalt?, men so what! Boka er i en anmeldelse kritisert for å slutte litt for bra, men med tanke på målgruppa unner vi både dem og Nancy en lykkelig slutt. Denne boka inviterer i alle fall ikke meg til å ta på meg de intelektuelle brillene!

Det har til nå kommet fire bøker av forfatteren på norsk. Og vi tar gjerne i mot flere!
Høy underholdningsverdi!
Kjærlighet og romantikk. Forfatteren legger ikke fingeren (eller hele hånda for den delen) i mellom.
Solide historiske miljøskildringe.
Direkte og usentimentalt

Noen spørsmål reiser seg:
Brukte man ordet "lesber" den gangen?
Var virkelig forholdene så liberale overfor lesbiske i arbeiderstrøkene i London rundt 1800 som det påståes i boka?

Jeg har lest ett eller annet sted at lebiske (eller saphfister) på 1800-tallet ble betraktet som kvinner med abnorm sexualdrift. Ikke så rart; den gangen var jo ikke kvinner forventet å ha seksulle følelser i det hele tatt!

Apropos:
Når kommer den norske homohistoriske boka ut?

Til slutt: min utgave er en paperback med grå typer. Når skal forlagene begynne å tenke på lesbarhet, små typer er nå en ting men la dem i det minste være svarte for svarte!

Vår bestemmelse er at giftes

Hvorfor liker vi Jane Austen?
Jeg har lest to bøker av Jane Austen; Fornuft og følelse og Mansfield Park og jeg spør meg selv, hvorfor liker jeg disse bøkene. Hvorfor leser jeg disse bøkene ord for ord uten å hoppe over et eneste ett?? Jeg en dreven "skummer"!

Oppskrift på en Jane-Austen-roman

Ingredienser
Vakre ( eller hvis ikke vokser de seg til å bli) unge piker fra engelsk middel/overklasse med eller uten formue. (Heltinnene uten)
Dyder som tålmodighet, uegennyttighet (gjelder heltinnene)
Søstre (hvorav minst en dydig)
Bipersoner, gode
Bipersoner, dårlige : forfengelige, hykleriske, grådige, lidderlige, svikefulle, umoralske, komiske, dumme
Den vakre engelske landsbygda
Baller (altså dans, hva trodde du?)
Kjekke, unge menn med eller uten formue
Herrgårder
Parker
Cottages (mindre hus, men greie nok, for rundt 7 mill i dag)
Enker, med døtre i gryteklar, unnskyld gifteferdig alder
Kjærlighetssorg

Ingredienser som ikke må forekommme

Erotikk

Målsetting
Å bli gift, helst med den de elsker og helst en med penger. I fornuft og følelser ordner det seg til slutt for våre to heltinner, slik det ofte gjør i jane Austens bøker. (Vi følger dem til bryllup, men hvordan det siden går med dem sier bøkene ikke noe om, ..)

Hva forteller bøkene oss om England rundt 1800
Om et samfunnslag der deltakerne ikke gjorde noen ting, men giftet seg til penger og trygghet. Mest kvinner, men i Fornuft og følelse ser vi også det motsatte. Jane viser oss også hykleriet og snobberiet. Heltinnens (med all sannsynligtet forfatterinnens talerør) krav til riktig oppførsel og dyder er store, og de viser en imponerende selvbeherskele og -disiplin og uegennyttighet.

Hvordan tenkte og reagerte unge overklassekvinner den gangen, hvilke mål og muligheter (ikke mange) hadde de.

Og hva slags liv hadde de (maleri, tegning, brodering, pianospilling for eksempel)

Virkelighetsflukt?
Joa, en verden uten all de de derre dibbeduttgreiene vi er så avhengig av i dag, ikke MP3 (men levende musikk spilt av dannede unge piker) ikke SMS og E-post (bare snail mail). Og hest og vogn.

Noen (for eksempel jeg) synes det er deilig å leve seg inn i et sinn til et menneske full av dyder og som så og si alltid gjør det riktige.

Ekstra bonus
er ironien i Austens bøker

Samfunnkritikk?
Forfatterinnnen angriper grådigheten og hykleriet
MEN: hun gjør ikke som Cammilla Collet ( hennes norske samtidige forfatterkollega(må sjekke årstallet) : Jane Austen stiller ingen spørsmål ved kvinnes stillig og ekteskapet som livsforsikring. (Hun ble forresten aldri gift selv, og bra er det for ellers hadde det vel ikke blitt noen bøker).
men man kan jo trekke noen konklusjoner selv, og hadde Marianne i Fornuft og følelser hatt annet å foreta seg så hadde hun vel ikke blitt så slått ut av kjærlighetssorg?

Noe som var bra på denne tida sett fra kvinners synsvinkel?

Jepp! Takket være moten med de ekstremt høye kjolelivene trengte man ikke å bry seg med å holde inn magen!

Og var du ikke fornøyd med frisyren kunne du bare trekke på deg en kyse!

Og her kommer noen linker:

Jane Austen (1775 til 1817)
Biografi på engelsk
Wikiepedia
enda en biografi og da får det være nok for denne gang
Nei forresten, vi tar en link til:
Jane Austen-senteret i Bath

søndag, juli 02, 2006

Vernon God Little av DPC Pierre.

Denne boka ble anbefalt av Kristin på 17 samfulle år, men har lenge ligget på min liste over bøker jeg ønsker å lese.

Vernon God Little er 15 år, mora er gæern men gutten viser en ekstremt overbærenhet med sin mor. Han blir urettmessig misstenkt for å ha skutt ned flere av sine medelever, vi følger rettsaken og til slutt til dødscella. Her har en mediatulling klart å gjennomføre en slags Big-brother-opplegg hvor seerne kan stemme hvem som går til galgen neste gang. Bare søk på google så finner du masse anmeldelser på denne boka, i hovedsak gode. (Skulle ønske jeg kunnne legge ut Kristins anbefaling, men tør ikke av sikkerhetsmessige årsaker)

Det er 15-åringen selv som forteller, altså en jeg-fortelling. Er det sannsynlig at en 15-åring med den bakgrunnen kan uttrykke seg slik? Nei, men det er så godt gjort at leseren godtar det uten å svelge. (Da han kommer til mexico gjenforteller han for eksempel hele replikker på spansk uten å kunne språket).

Andre forfattere som bruker en ung jeg-forteller med suksess er for eksempel:
Mark Twain (Huckleberry Finn)
George Stevensen : skatten på sjørøverøya

Arne Svingen får det bare delvis til i boka Svart Elfenben
Jon Michelet forteller bare om seg selv enten det er førstereisegutter fra Brasil eller kvinnelige misjonærer i Afrika.

Det kan også gå helt gæernt:
For eksempel i ungdomsbøker hvor forfatteren prøver å gjengi ungdomsslangen (stønn!)
(kanskje kommer jeg på noen flere eksempler etter hvert, men nå skal jeg sykle til Østernvann og ta meg et bad)

Kom på et eksempel til:
nemlig Muffe-bøkene av arne garvang. han har desidert ikke fått det til, her kommer den voksne forfatterens ønske om å få fram budskapet for klart fram.
Ingvar Ambjørnsen fiksa det derimot ganske bra i pelle og proffen-bøkene men var mer forsiktig med slang i den nyeste ungdomskrimmen om Phillip Moberg.

28/8/06
Her kommer et vellykket eksempel

lørdag, juli 01, 2006

Er fotball kunst

er det store spørsmålet på kultursidene om dagen. Og nå skal jeg gi mitt bidrag!
Bøker først: her kommer 3 gode fotballbøker:
Tribunefeber av Nick Hornby
Nick forteller om sitt liv som Arsenalfan, fra en tid Arsenal gjorde det ganske dårlig i den engelske ligaen. Om fotball og supportere som fenomen. Og om gleder og tragedier. Og om å forstå det ubegripelige, eller snarere heller å akseptere det uforståelige som fascinasjon av fotball.

Kjærlighet og fotball av den indiske forfatteren Nalinaksha Bhattacharya

Handler om en ung jente som tvangsgiftes og overlever - takket være fotball. Heldigvis skrevet med mye humor av en innside inder! Boka minner litt om filmen Skru den som Beckham, som handler om en indisk jente som bor i England, og som er et stort fotballtalent, men ambisjonene passer ikke helt med foreldrenes planer... En del svakheter men massevis med humor!

En perle av en bok er denne:
Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen. En fotballbok uten egentlig å være en fotballbok men med masse fotball likevel. Otto går rundt i en sommervarm Oslo på jakt etter baner å spille på. Han er den dårligste på laget men får lov til å være med fordi mora hans vasker alle draktene. Otto gjør ikke alltid de smarteste tingene men er en trivelig outsider. Han mister buksa når han er ballgutt på Bislet men i siste kapittel må han være med fordi det er ikke nok spillere på laget.... Slutten er åpen men selvfølgelig scorer han. Forfatterens beste bok, skrevet før bøkene hans ble så lange.... Boka er også filmet med manus av forfatteren, men den kommer ikke opp mot boka.

Beste fotballsang; Heysel stadion av gruppa Savage Rose, som forøvrig er en av mine favorittgrupper. Sangen handler om den store tragedien i Brussel hvor 39 mennesker ble drept.

Beste fotballfilm
er Fotballmunken som handler om en svært ung gutt i et tibetansk kloster som har helt dilla på fotball og gjør absolutt alt som står i hans makt for å se VM-finalen på TV. Hva er fotball spør "sjefsmunken" "nestledermunken".
- "To nasjoner som sloss om en ball"


I dag 1 juli er det to kamper på TV; kvartfinalen England - Portugal og Frankrike – Brasil seinere på kvelden. Jeg velger den siste, det får være grenser tross alt... Det er forskjell på å ha dilla og være helt gæern.

Mine fotballhøydepunkter

1) Finalen Italia- Brasil i VM i 1994. En uhyre dramatisk kamp som ble avgjort med straffekonkurranse. Roberto Baggio brente en straffe, og skjøt 20 meter over mål. Men det var han som hadde fått Italia til finalen, og ble kalt ”frelseren” men er egentlig buddhist.

2) Under motto ta ballen og ikke mannen må jeg vel ta med da Rekdal tok straffen og Norge slo Brasil i gruppespillet i VM i 1998. Jeg satt sammen med 2 fjortiser og hylte og skreik. (Norge gikk ikke videre fra gruppespillet)

3) Da Vålerenga måtte slå Sandefjord i tippeligaen for 2 år siden for å unngå nedrykk. For en dramatisk kamp med mange skåringer, 7 i alt så vidt jeg husker! Spilllerne ga alt og mere til.

Fotballspillere
1)Roberto Baggio. En gudbenådet fotballspiller.
2)Erik Thorstvedt, flink, kjekk, klok, antihomofob.
3)Maradonna, fordi han viser at også de største er bare mennesker.
4)George Best; se over. (Han drakk seg i hjel men ble en levende legende)

Fotball pluss og minus

Pluss:
Dramaturgien fra avsynging av nasjonalsangene til the bitter end. Og hvis kampen attpå til må avgjøres med straffer er det bare stort! Stor underholdning!

Spenninga med det uforutsigelige! Det går skjelden slik man tror. Stjernene innfrir ikke og Waine Rooney blir sendt av banen. (Håper Peter Chrouch som nettopp kom inn scorer!)

Sannhetens øyeblikk : Der og da skjer det. En brøkdel av et sekund, en stakkars millimeter fra fortvilelse til ekstatisk lykke! Dette skjer aldri ved skriving for eksempel, der er det alltid muligheter til å gjøre om igjen. Hvis du da ikke skriver rett inn i for hånd, slik som Anne Frank da hun skrev dagbok. Da er det direkte forbindelse med papiret. Eller de som skrev i runer eller hieroglyfer i stein. Men de hadde jo litt bedre tid.

Og så er jo mannlige fotballspillere skikkelig søte når de står og holder seg for tissetassen når de danner mur. Og småknuffer akkurat slik som unga gjør i barnehagen...

Minus:
En homofobisk bransje! Bare tenk på Kjetil Rekdal og Åge Hareide, selveste landslagtreneren. Konklusjonen må bli: En idrett som utelukker på grunn av seksuell legning er en dårlig idrett.

Siste:
Sjekket Aftenposten.no En ny dramatisk kvartfinale er over! Portugal vinner 3-1 etter straffekonkurranse! England vinner ikke VM denne gangen heller!

Aller siste:
Da stoppet det opp for Brasil; Frankrike går videre til semifinalen, og for tida er man jo litt Frankofil...

Jeg forsvarer Zidane