tirsdag, august 14, 2007

Herreguuuuuud for en kjedelig bok!

(Noen av) de som er med:
  • Dante, kjøkkengutt, foreldre døde, hvem var de egentlig og hvor kommer egentlig Dante fra, den som leser får se,
  • Bea, legedatter, møter Dante selv om det er forbudt, dette grunnet det sterke klasseskillet. Det viser seg at begge har til felles at de ikke reagerer på en medisin som skal få folk til å miste evnen til å drømme,
  • Ezekiel Semiramis, den farlige fangen som er låst inne på Asylet, han skjuler en hemmelighet og får stor betydning for Dante og Bea.
Vi befinner oss i en verden ”der det ikke finnes noe privatliv, der det å drømme er en forbrytelse, og de som styrer samfunnet kan se inn i sjelen din og avsløre dine innerste tanker og hemmeligheter”

Lest noe liknende før ja?

Boka er overforklarende og omstendelig. Og mangler altså magi. Og personskildringene var jo heller ikke så spenstige at det gjør noe.

Boka heter Den glemte byen og er skrevet av Brian Keaney og hvorfor Aschehoug gir ut dette er en gåte for meg. Dette er første bind i en serie som heter Doktor Sigmundus’ testamente.

Nei jeg har jo sagt før at fantasy ikke er helt min greie, men hvor mange dårlige bøker inne sjangeren skal forlagene gi ut før markedet er metta?

PS:
  1. Nei, jeg sier ikke at fantasy er dårlig litteratur men det er mye dårlig fantasy!
  2. Nei, jeg var ikke forutinntatt!

4 kommentarer:

Elin sa...

GOD fantasy: Skammarserien og Alvetegnet-serien. Personlig liker jeg Phenomena også, men jeg er veldig glad i fantasy. ;)

elis lesebabbel sa...

Skammarserien er helt toppers! Virkelig gode peronskildringer.
(Har lest de to første). ikke så ille den Kataroniaserien eller hva den het heller.

Anonym sa...

Jeg synes det var grei tenåringsfantasy, selvsagt helt etter mønster av klassiske dystopier, parret med Jedi-kraft. Det har (pnlig nok) faktisk ikke slått meg før nå, etter denne og Ildvind-trilogien, hvordan redningen i moderne rebellionhistorier alltid ligger i at helten er en "innviet".

Mvh Morten H

elis lesebabbel sa...

Hei Morten H. Pinlig nok ikke meg heller - før nå! Og det er neppe siste gang. Dessverre.