HVA SLAGS BØKER VELGER ANMELDEREN/ JOURNALISTEN?
- ”Uff, nei, denne boka er altfor tykk, den har ikke jeg tid til å lese altså”
- ”Gi meg noen billedbøker eller lettlestbøker i stedet, jeg tar 5 billedbøker på samme tid. Så får vi fylt opp et par sider i avisa. Da har vi vel gjort nok for barnebøkene for en stund, hva? ”
- ”Aldri hørt om Rønnaug Kleiva før jeg altså, kan vi ikke ta en bok av Harald Rosenløw Eeg heller, å jasså, han har ikke bok i år?”
- ”Æsj, begynner det ikke å bli litt mange nynorskbøker nå?”
- ”Neimen det der så da rimelig sært ut, er dette noe for unger da?”
- ”Å giiiid så festlig denne kattebilledboka så ut da, jeg tar den med hjem jeg så kan jeg teste den på datteren min altså hun elsker katter!”
- ”Å nei, enda en debutant, nei nå orker jeg ikke flere av de derre debutantene altså”
- Vi forventer at anmeldere av voksenlitteratur kjenner voksenlitteraturen. (I hvert fall bør de late som om de gjør det. ) Hvorfor kan man ikke vente det samme når det gjelder anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur?
- Kjenner ikke avisanmelderne til andre barne- og ungdomsbokforfattere enn Arne Svingen, Harald Rosenløw, Jon Ewo, Ingunn Aamodt eller Marit Nicolaisen?
- Og voksenbokforfattere som Jo Nesbø og Tom Egeland som også skriver for barn?
- Når det gjelder debutanter av voksenbøker blir disse som regel anmeldt. Hvorfor gjelder ikke det samme når det gjelder barne- og ungdomsbokforfattere?
- Spesielt ungdomsbøker skrives det minimalt om i avisene. Det er et stort problem for det kommer ut mye spennende ungdomslitteratur i dag.
- Det er ikke lettere å skrive gode bøker for barn og ungdom enn for voksne. Tvert imot!
- Hvis alle aviser alltid må anmelde den siste boka ar Anne B Ragde, Jo Nesbø, Anne Holt, Unni Lindell osv bør de også kunne avse mer plass til mer barne- og ungdomslitteratur!
- Barnebokkritikk.no har stort sett valgt å bruke anmeldere med formell litteraturkompetanse. Dette ”spesialorganet for seriøs og kvalifisert barnebokkritikk” henvender seg voksne som er interessert i barne- og ungdomslitteratur. Før Barnebokkritikk.no ble oppretta var det bare Årboka som dekket dette behovet.
- Dagsavisene henvender seg til et bredere publikum. Men jeg er møkka lei av velvillige og snille anmeldelser av i beste fall likegyldig barne- og ungdomslitteratur. Vi må kunne forvente at en avisanmelder kan gi klar beskjed hvis noe er dårlig. Samtidig som de altså bør få fram de beste bøkene.
- Alle som skriver om barne- og ungdomslitteratur må bestemme seg for hvem de skriver for. Det går ikke an å skrive både for barn og voksne i en og samme anmeldelse, men det går an å si noe om målgruppa.
- Den skrikende mangelen på anmeldelser av barne- og ungdomsbøker er et stadig tilbakevendende tema, som det til og med har vært hele seminarer om. HER for ca 10 år siden for eksempel. Uten at det hjalp noen ting. Dårlig vær var det også. Det jeg husker best fra det seminaret var da Irja Thorenfeldt uttrykte sin frustrasjon over at Phil Pullmans bok Nordlys ( Nå Det gyldne kompasset) ikke fikk en eneste anmeldelse i norske aviser. Og det hadde hun jo all grunn til.
- Det andre jeg husker var festmiddagen, da en viss ordfører holdt en tale på tre kvarter mellom middagen og desserten og avsluttet med å fortelle om alle kloakkrørene bøndene hadde lagt ned på dugnad. Dessverre husker jeg ikke hva som sto på menyen. Samma søren. Behandlinga av barne- og ungdomslitteratur i mediene er uansett ikke mye fest og moro! Egentlig bare dritten.
PS: Og apropos det, Aftenposten : kommer det ikke ut noen barne- og ungdomsbøker i vår?
PS 2 : nei det er ikke vanskelig å få tak på kvalifiserte anmeldere, jeg kan gjerne anbefale noen.
