Livet er begredelig men en god bok hjelper på humøret

Jeg er så jævla easy going av Jenny Jägerfeld er et fyrverkeri av en bok. Hun skriver med en temperatur som jeg skulle ønske det fantes mer av i dagens ungdomslitteratur. (Hadde det vært for mye forlangt lizzm!) Som i den forrige boka jeg nettopp blogget om er det også her en kvinnelig jeg-person, men i motsetning til den boka er Jägerfeldts virkelig morsom. Heller ikke i Jeg er så jævla easy going mangler det på tragedier; moren er mislykket forfatter, som i stedet for å jobbe skriver det ene refuserte bokmanuset etter det andre, søker på stipender som hun ikke får, og faren er deprimert, så langt nede at han bare sitter foran TV-en og ser på spørreprogrammer. Familien er lut fattige, og nå har de ikke en gang råd til medisiner til datteren som har ADHD. Herregud hvor nitrist kunne ikke dette ha blitt!

Men hovedpersonen Joanna, 18 år, er street wise og stayer! Hun er impulsiv og dumdristig, og som hovedpersonen i den forrige boka av Jägerfeld, roter også hun seg opp i de mest usannsynlige situasjoner. I årets bok også på den farlige sida av loven. Måten hun løser problemene sine på er ofte hinsidig en hver fornuft.

Storyen fortelles med trøkk og temperament. Språket er kreativt og sprelsk, krydret med slang, banning, runde ord og engelske uttrykk. Her finner vi desperasjon og dyp fortvilelse og samtidig massevis med humor. Det er flere aldeles helsprøe scener, men også passasjer med vemod og tristesse. Som da Joanna og kjæresten Audrey ( heller ikke hun akkurat A 4) høye på gress får fniseanfall og den deprimerte faren plutselig kommer inn og ( i hvert fall for Joanna) overraskende spør jentene om de vil ha kaffe.

”Og det var første gang på et halvt år at han spurte meg om jeg ville ha noe, spurte meg om noe overhodet. Og det var første gang på inderlig mange måneder at han så på meg med det blikket og jeg holdt opp å le som om noen trykket på off.

Og det eneste som var igjen av latteren var tårene i øynene, tårene som glitret og sved” s 217

Boka forteller mye – og troverdig - om hvordan det føles å leve med ADHD og hvor livsviktig medisiner kan være for å leve et normalt liv.

”Jeg fisket et av glassene opp av posen. Skrudde av lokket og kastet en hvit, rund tablett i munnen. Sånn, ja. Tilbake på banen. Nå kunne jeg vende tilbake til et verdigere liv. Ja, livet ville faen meg bli en orgie i verdighet!” s 221.

Boka har om ikke akkurat 100 % happy ending en absolutt positiv slutt. Og kjærligheten ruler! Endelig har det – etter flere års tørke – kommet et par gode ungdomsbøker om lesbisk kjærlighet.


Link til Youtube-videoen

Litt musikk igjen kanskje? Siden ”Snön faller och vi med den” av Ulf Lundell, en mann som også har hatt sitt å slite med, er en av sangene som er omtalt i boka kan vi jo høre litt på den.

En gang i en ikke alt for fjern fortid var det Peter Pohl, Mats Wahl og Ulf Nilson som var de store svenske ungdomsbokforfatterene. For ikke å forglemme Ulf Stark. Nå ser det ut som at tjejerna har overtatt; Katarina von Bredow, Joanna Thydell og altså Jenny Jägerfeld.

EDIT 1 november:  Noen vil kanskje stusse over etiketten "homselitteratur" på denne boka. Eller "lesbisk" for den delen. For hva ER egentlig homslitteratur/ skeiv litteratur eller kall det hva du vil.  Jeg pleier å hvile meg på Karis nettetsted skeivbok, som favner ganske bredt. Det er jo ikke hver dag man kommer over bøker med homofile eller lesbiske i ledende roller, derfor synes jeg det er greit å få disse litt fram i lyset.

Under etiketten "homofobi" har jeg blogget om bøker med mer eller mindre homofobt innhold, eller hvor homofile/ lesbiske behandles på en måte jeg finner  problematisk. 

Klara + Sofie = sant

I følge vaskeseddelen er ”Hvis du lyver” av Thomas Marco Blatt skrevet med en ”glassklar, poetisk stemme”. (Herregud hvor tar de det fra?) I hvert fall er dette en fin liten bok – godt over middels - om ei jente i førpubertet som prøver å finne ut av kjærligheten. Vi møter Klara, 12, som er bestevenn med Matias på samme alder. Han vil noe mer, kanskje mer på grunn av et sosialt press enn egentlig genuin forelskelse. Men Klara er forelsket i Sofie, som er to år eldre, og som nettopp har flyttet inn i blokka.

”Sofie veiver ikke med hendene eller tar seg til håret når hun snakker, sånn som jentene i Klaras klasse. Sofie sitter med beina i kors.”

Og dette er jo vanskelig å fortelle noen, enten det gjelder den utkårede selv eller andre i omgivelsene. Klare lever i trygge omgivelser i en trygg familie, men dette tør hun altså ikke snakke om med moren sin.

”Klara kjenner ingen jenter som er forelsket i jenter. Det går vel an, mamma? Klara ser opp på moren og spør i stedet: ”Hva er klokka?”.

På skolen blir det etter hvert ganske trøblete, men boka har en optimistisk slutt. Blant annet fordi Klara holder på sitt og ikke lar seg dupere. Forfatteren gir et fint portrett av en både tøff ( også fysisk, Klara er en habil både svømmer og fotballspiller) og sårbar 12-åring, i ferd med å forlate barndommen. Blant annet vil hun ikke lenger at moren skal lese høyt for henne på senga. Et sidetema i boka er at besteforeldrenes hund – som Klara er veldig glad i - er blitt så gammel og skrøpelig at den må avlives. Kanskje også dette er tatt med for å vise at Klara er i en overgangsperiode, på vei til et videre stadium i livet.

Forfatteren har tidligere gitt ut tre diktsamlinger, og mottatt Tarjei Vesaas debutantpris, så det er ikke noen hvemsomhelst vi har med å gjøre. Dette er forfatterens første barnebok. Man kan godt merke at boka er skrevet av en poet, uten at det går over i det affekterte - slik jeg har sett hos enkelte andre poeter som skriver for barn.

Homofile/ lesbiske barn i barnelitteraturen er - som kjent - en mangelvare. Eneste barneboka - altså i tillegg til de ”homoeventyrene” jeg blogget om for en stund siden - jeg kommer på i farta er "Hilsen en som elsker deg av Per Knutsen", hvor en 11 år gammel homofil gutt opptrer som biperson. I denne boka er homofilien mer ”tematisert” med hovedpersonens ( ei jente på samme alder som den omtalte gutten) noe eldre bror som forfatterens talerør. Knutsens bok fikk siden to oppfølgere, men her var det så vidt jeg husker fokus på det heterofile unge paret.

Her et foto tatt i nærmiljøet og som jeg synes passer fint inn. La oss håpe at kjærligheten fremdeles blomstrer mellom Mille + Bella.

PS: Til emneordet ”homselitteratur”:  Jeg veit ikke helt om dette kan kalles ”homselitteratur” men siden homofile og lesbiske er såpass underrepresentert i barne- og ungdomslitteraturen tar jeg det med. "Lesbisk litteratur" blir kanskje heller ikke helst korrekt, siden forfatteren er en mann.

Påskelesning

PÅ BUNNEN -
Som vanlig dro vi til Göteborg i førpåska, og som lesestoff underveis hadde jeg med meg ungdomsboka Trash av Andy Mulligan. I denne boka møter vi noen gutter som vokser opp på en søppelplass og lever av det de finner der. Forfatteren besøkte en tilsvarende søppelplass da han arbeidet i Manila og ble inspirert til å skrive denne boka. Det er flere fortellere, både ”søppelguttene” selv og voksne rundt dem, blant annet Fader Juilliard som driver en skole på søppelplassen og ei ung jente som jobber som frivillig. Sikkert et lurt grep, siden forfatteren ( naturlig nok )har en helt annen bakgrunn enn de som er vokst opp i slummen. Hva skal til for å få barn fra Norge og land det er naturlig å sammenlikne med etc etc til å ta inn over seg en virkelighet så fjern fra deres egen? Boka er spennende og fremragende fortalt med tydelige personer som huker fast i leseren. Det er en hard virkelighet som beskrives, en av hovedpersonene blir for eksempel utsatt for harde torturmetoder av politiet. Det er en fortelling om korrupsjon og urett men forfatteren ønsker at det skal gå bra med våre unge helter. Ser også at filmrettighetene er solgt så da er det bare å håpe at ikke filmen kødder det altfor mye til.

Vi ankom Göteborg på en søndag og tok oss en tur til botaniska trädgården, så da kan jeg jo legge ut
et fotografi jeg tok fra en høyde der med utsikt over byen, selv om dette ikke har noen ting med litteratur å gjøre men litt bilder gjør seg jo alltid. Kan forresten anbefale Restaurant Botaniska paviljongen hvor vi tok en lunsj. Mandagen var shoppingdagen, så da tok vi som vanlig en tur i bokhandlerene for å bunkre litt svenske billigbøker.

- OG BLAKK
Yarden av Kristian Lundberg er intet mindre og noe utypisk for vår tid en arbeiderfortelling. Boka er også kalt en omvendt klassereise, forfatteren befant seg midt i smørøyet av det litterære parnasset før noe skjedde slik at han kom i pengenød og måtte ta seg jobb som timesansatt på Yarden i Malmø havn. De timeansatte blir behandlet som en pariakaste - også av de andre ansatte - fordi de indirekte, for å gjøre det mer lønnsomt for bedriften, er med på å forhindre flere faste ansettelser. Noen ganger fikk de ikke en gang lov til å sitte i kantina sammen med de andre. De har ingen – ingen - faglige rettigheter og kan ofte – uten grunn eller på grunn av en løs mistanke - oppleve å miste jobben. Lundberg jobber sammen med mange utlendinger og samholdet og solidariteten dem imellom er glimrende skildret. Dette er en særdeles melankolsk fortelling hvor vi også får lese en del om forfatterens egen vanskelige barndom. I følge en anmeldelse i Aftenposten er dette boka alle snakker om og nå altså også jeg. Forfatteren fikk dessuten Ivar Lo-Johanssons personlige pris for boka og det sier jo ikke så lite i Sverige. Det søte og særdeles hjelpsomme bokhandlerbiträdet klarte også å prakke på meg fortsettelsen, som ennå ikke er kommet ut i pocket, og den skal være atskillig muntrere så jeg får vel lese den også etter hvert.

UNG OG LESBISK ANNO 1978
Jeg kjøpte også Tiger av Mian Lodalen som er en frittstående fortsettelse av Dårens dotter som jeg også har men foreløpig IKKE har lest. Vi møter Connie, hvis jeg ikke husker helt gæernt 13 i begynnelsen av boka. Som jegpersonen i den forrige boka kommer også hun fra en s.k. dysfunksjonell familie, i denne boka bor hun sammen med et ektepar som egentlig gir fullstendig blanke i henne. Hun har faktisk INGEN voksenpersoner rundt seg som bryr seg. Hun blir snart med i en jentegjeng som hun utfordrer grenser sammen med. Beskrivelsen av det sterke samholdet mellom disse jentene er en av bokas sterke sider. Så oppdager hun – dette er i siste halvdelen i 70 – åra, at hun er ”annerledes” og forelsker seg også i ei jente. Og det var jo ikke bare bare på denne tida ( og knapt nok nå heller - som kjent) men jeg ble faktisk litt overraska over at det var så ille også i Sverige. Jeg kan absolutt anbefale også denne boka, den har – typisk for Lodalen – mye humor men som dere skjønner også sårhet. Forfatteren får fint fram Connies sårbarhet bak den steintøffe fasaden.

For dem som har lest Dårens dotter; vi får også vite hvordan det går med vennen Lasse. Det er mange musikkreferanser i boka, blant annet sangen Så E livet med the Factory om Sussi och Lena som är kära i varann. Teksten kan nok virke litt stakkarsliggjørende og den er vel litt sånn Benny Borg-aktig (også en person mange elsket å forakte den gangen på grunn av særdeles banale sangtekster) men det er ikke tvil om at hensikten er god, og i den atmosfære av homofobi som Anna og Connie utsettes for er det ikke vanskelig å skjønnet at den er til stor trøst. Jeg burde vel også tatt med noe av Eva Dahlgren som fikk så stor betydning for Connie men dessverre fant jeg ikke noe av de gamle sangene hennes på YouTube. I stedet kan det jo passe å ta med Barn av vår tid med göteborgruppa Nationalteatern. En viktig bok som kan anbefales og burde leses av mange.

ANTIKKENS ROMA
Vel hjemme igjen kastet jeg meg over Vågen av Harald Voetman. Dette var et av de to danske bidragene til Nordisk råds litteraturpris. Denne boka blei ikke vel mottatt av ”Knirkegjengen” og nå må jeg før jeg går videre benytte anledningen til å gjøre forsamlingen oppmerksom på bloggerens Knirks prisverdige initiativ hvor hun inviterte medbloggere til å blogge om årets kandidater til denne prestisjetunge prisen som altså Beate Grimsrud ikke fikk men det regner jeg jo med at alle har fått med seg nå og at prisen i stedet gikk til islenderen Gyrðir Elíasson, forhåpentlig fortjent, så da er det bare å glede seg til boka blir oversatt til et forståelig skandinavisk språk. Litt tilbake til Knirks Samlesning. Jeg meldte meg ikke til tjeneste selv men vil bare bifalle – slik flere andre har gjort, blant annet Nordisk råd selv på deres nettside - et slikt prima tiltak. Jeg har jo tidligere gått sterkt ut mot forlagenes forsøk på å styre den litterære bloggosfæren fordi jeg synes at denne bloggosfæren selv skal bestemme hvilke bøker det skal blogges om.

Og hva syntes jeg om Vågen? (Dansk for våken? Eller en stor bølge? ) En bok som ble så unisont mislikt blir man jo litt nysgjerrig på. Først prøvde jeg å få tak i boka på Deichman, fikk ordna med nytt


nasjonalt lånekort og greier så dermed kan jeg jo også benytte anledningen til legge ut


dette oversiktsbildet over Hovedutlånet eller hva Deichman nå for tida kaller det igjen, for å sprite opp denne etter hvert ganske esende lange bloggposten. Boka var jo dessverre ikke tilgjengelig akkurat da siden den bare finnes i ett eksemplar på Deichman, landets største folkebibliotek (!) Men de skal jo som kjent for de fleste nå kvitte nå seg med hundre tusenvis av bøker mens de venter på E-boka så da gjelder det vel ikke å samle i lader. (Boka er forresten inne akkurat nå.)

Men så oppdaget jeg jo plutselig at den befant seg innafor hjemmets fire vegger! Bokas eier mente at den kanskje egnet seg best for menn på grunn av den noe groteske stilen og da blei jeg i hvert fall nysgjerrig. Vågen bygger på forfatterens oversettelser av Plinius den eldre (som altså skrev et verk om naturhistorien i flere bind) og i tillegg er det tre stemmer som komme til ordet, Plinius den eldre, Plinius den yngre (nevøen) og slaven Diokles som skriver etter diktat. Dette er en særdeles brutal tid, ikke minst gjenspeiler det seg jo i behandlinga av akkurat slavene. Romertida er jo skildret til gangs både i skjønnlitteraturen, i film og spektakulære serier. Men jeg har aldri følt meg så nær romerne – som i tanke og sinn må ha vært svært annerledes enn mennesker fra vår tid - som i Voetmans bok. Plinius den eldre er særdeles arbeidsom men kanskje ikke spesielt sympatisk for å si det slik. Han strever for å få en slags makt over naturen men akkurat noen naturkjærlighet er det ikke som formidles. Dette kom kanskje ikke før på 1700-tallet? (Dette tok jeg litt ut av lufta, mangelfullt utrusta på idéhistoriske kunnskaper som jeg er.) Uansett hvilken målgruppe boka nå skulle sikte seg inn på likte jeg den knappe og konsise stilen uten ett overflødig ord og ble imponert over hvor mye forfatteren fikk formidlet om en såpass fjern tid på så få sider.

GAY GJENNOM TIDENE
Når jeg nå først er i det historiske hjørnet kan jo også fortelle at på den sedvanlige besøket til Göteborgs konstmuseum (et fantastisk museum som jeg anbefaler alle) fikk med meg noen kilo Gayhistorie fra antikken til vår tid til den nette sum av rundet 150 svenske kroner. Boka heter Gay; en världshistoria. Det ser ut til å være et solid verk med flere faglig tunge bidragsytere, hver presentert bak i boka. Det fine med den boka er at den kan leses litt hulter til bulter og ikke nødvendigvis fra perm til perm. Kanskje vi skal unne oss nok en illustrasjon. Da kan vi jo ta med


dette bildet av en antikk vase som jeg fotograferte på Altes museum i Berlin for et par år siden og som viser en erotisk scene mellom to menn, før vi endelig tar avskjed med antikken og beveger oss nærmere til vår tid, eller rettere sagt via Koreakrigen i 1950 til noen dager i 1959 i Winfield i West Virginia.

FAMILIESKJEBNER OG SØSKENKJÆRLIGHET
Og da er det Lark & Termite av Jayne Anne Phillips vi snakker om. En trist bok men trass i det triste med mye varme. Kanskje jeg kommer tilbake til denne boka en gang siden men kan foreløpig si at jeg anbefaler den varmt. Boka er ikke oversatt til norsk.

Siden vi har hatt en slik usedvanlig fin påske i år fikk jeg dyrket verandalesningens edle kunst i stor grad. Mens andre har avsluttet skisesongen til fjells og noen har starta badesesongen på Huk og noen har bekymret seg over at påska har vært for varm.

”Jeg er ikke sånn”

Historien om Trine og Vilde i boka ”Det farlige kysset” av Kjetil Johnsen (del to i serien 3 venner nettopp blogget om her) er – typisk for en såpeserie - kryssklippet inn i resten av storyen og handler altså om gryende lesbisk kjærlighet, et tema det som kjent ikke finnes for mye ungdomsbøker om.

Johnsen er som kjent (?) ikke den første mannlige forfatteren som skriver om lesbisk kjærlighet.
Hans Petter Laberg var den første NORSKE forfatteren overhode som skrev om en lesbisk hovedperson i boka ”Biter av en historie” i 1996. (Noen råtne linker på nettsida) I grevens tid da det til da knapt fantes ungdomsbøker med lesbiske jenter i hovedrollen.

Et annet eksempel vi kan ta med på menn som skriver om lesbiske er tegneserien Ugler av Martin Ernstsen (omtalt av JB i denne fransk/tysk/norske bloggen).

Omvent skrev Eivor Bergum i boka Fløtepus ( Tiden 1996) om et forhold mellom to homofile 17 år gamle gutter. (Dessverre en ikke helt vellykket bok, men antakelig godt ment).

Blei også frista til å ta med den homofile forfatteren Per Knutsens bok Hilsen en som elsker deg (Cappelen 2003). Dette er en bok om kjærlighet og forelskelse blant 11 – 12-åringer, hvor altså en av personene er en homofil gutt på 11. Hovedpersonen Maria er derimot forelsket i Torbjørn og i de to påfølgende bøkene i serien er det Maria vi følger. Per Knutsen har også skrevet flere andre bøker om heterofil kjærlighet. Det samme gjelder forøvrig også Tor Fretheim.

Hvorvidt det er homofile/ lesbiske forfattere som er de beste til å skrive om homofil eller lesbisk kjærlighet kan sikkert diskuteres ( skulle tro at den litterære kvaliteten også spiller en rolle) men regner med at det i hvert fall kan ha betydning for unge lesere.

Så litt om den noe homofobe tittelen ”Det farlige kysset”. Jeg mener likevel at tittelen kan forsvares :

• Hvis du står i nærheten av en ungdomsgjeng tar det ikke lang tid før du hører uttrykk som ”homo” omtalt i ikke altfor flatterende vendinger.
• Også forskning viser at det er alt annet enn uproblematisk å stå fram som homofil på ungdomsskolen.

Så at Trine og Vilde blir skremt av sine nyoppdagete lesbiske følelser kan sett på bakgrunn av ovenstående være realistisk. Deres følelser for hverandre er forøvrig helt OK skildret, faktisk med en varme som ellers savnes i bøkene. Om enn noe tamt og forsiktig. Siden får spesielt sportsjenta Trine kalde føtter :

”Jeg klarer ikke å late som ingenting. Alle kommer til å oppdage det! Vi må slutte! ” (S 132.)

Side 180 :

- Jeg er ikke sånn!
- Sånn! Er du ikke sånn!
- Jeg er ikke lesbisk!
- Tror du JEG er lesbisk, da? Tror du jeg flyr rundt og er kåt på alle jenter jeg ser?

(Og fortsettelse følger muligens i neste bok. )

Jeg får problemer når en lesbisk kjærlighetshistorie må utvikle seg til noe såpass negativt ladet i en populær ungdomsserie. (Og det i en bok som kom ut i 2007!) Og unødvendig og i det hele tatt uforståelig etter filmer som Fucking Åmål, serien Sugar Rush og det faktum at stadig flere lesbiske idrettsutøvere med Gro Hammerseng i spissen ikke ser noen grunn til å skjule sin legning.

Nei, da anbefaler jeg heller Body Effex (Omnipax 2007) av Bente Clod som selv deltok aktivt i den lesbiske kampen i 70 – åra. (Blogget om her). Bind to i denne serien er kommet ut på dansk men dessverre er den ikke oversatt.

PS : Denne boka kommer vel vel strengt tatt ikke under kategorien "Lesbisk litteratur" eller "Homselitteratur" men da får jeg i hvert fall samlet bøker med homofile/ lesbiske i hovedrollen(e).

Flere slemme piker

De som er med er

• Kim, 15, sexy, vakker men skoleflink jente, går på finere privatskole, men må begynne på offentlig skole, dette til sin store fortvilelse, møter
• Maria Sweet, også kalt Sugar. Utagerende, eksperimenterer med ulike rusmidler, ingen spesielt sunne. Også noe ”frivol” på det seksuelle området, og der har vi antakelig forklaringen på den lille ”buttonen” på omslaget : ADVARSEL: Eksplisitt innhold. (Kanskje litt dårlig norsk? På den engelske utgaven står det ”warning : explicit content” ). For unge lesere som fikk store forventninger nå; kan hende du blir litt skuffa, har lest verre ting. Snart utvikles et vennskap, etter hvert også med et erotisk innhold, mellom jentene. Andre medvirkende er
• Zoe, forhenværende venninne, men ikke nå lengre,
• Kims mor, umoden, forlater familien, slik faktisk også forfatteren selv forlot sin,
• Faren som tar ansvar, det skal han ha, og
• lillebroren, stakkars liten.

Boka heter Sugar rush, kan minne en god del om denne boka som jeg nettopp har blogget om , men går ikke tilsvarende i dybden. Tvert i mot, riktig heseblesende greier og temmelig overfladisk. Men akkurat den historien med morens svik (og sårheten) kommer ganske godt fram.

Som sikkert alle - bortsett fra meg - for lengst har fått med seg er boka gått som serie på NRK 3. Mer om serien her. Kan jo ta med dette klippet fra YouTube i tilfelle noen nå lurer på om de gikk glipp av noe.

Boka BLE skrevet før TV-serien selv om man kan få misstanker om det motsatte, men muligens ble den skrevet med tanke på en etterfølgende TV-serie. Hva veit jeg. Kan også røpe at boka – og serien - får happy ending, i boka kommer dette temmelig brått på, men kanskje fungerer det bedre i serien.

Som sagt før, ungdomsbøker om lesbiske jenter vokser ikke på trær, men antar at noen blir skuffa, her er ingen erotiske skildringer, bare litt kyssing. Det går mest på Kims kvaler og sjalusi på grunn av Marias sidesprang med diverse gutter. Boka forteller også om Kim som strever med sin lesbiske identitet men her kunne man jo ønske at boka gikk litt mer i dybden.

Forfatteren er ikke et ubeskrevet blad, hun skrev blant annet i New Musical Express i hine hårde dager. Her ”a completely unofficial but not at all scurrilous site dedicated to the queen of english journalism, Ms Julie Burchill”.

NRK har selv gitt ut boka, de ville vel ha fortjenesten sjæl. Boka er populær i hvert fall i Oslo-området, noe Deichman viser her. Barneavdelingen burde kanskje supplere litt. Om vi skal ha boka på NLB? Yes sure! Men da uten det lekre rosa omslaget med de taktile små hjertene!

Her en anmeldelse fra nettestedet ”yeye” som mener at det er ”en god lesbebok”. Og Fredrikstad blad mener den er ”perfekt for jenterommet”.

PS : 20. november 2006 ble serien tildelt den 34. internasjonale Emmy-prisen, i kategorien «Barn og ungdom», i konkurranse med blant annet de norske seriene Gutta boys og Den lille redningsskøyta Elias. Antakelig bare jeg som ikke har fått med meg det heller.

Ung og lesbisk

Vi møter:

• Ursula, 16 år, usedvanlig talentfull makeupartist, har også andre kunstneriske talenter,
• Venninnen Nadja, som Ursula også føler seg seksuelt tiltrukket av, men akkurat slike følelser har ikke Nadja overfor henne,
• Lotte og John, noe eldre enn vår heltinne, innehavere av Body Effex, lager filmrekvisitter i tillegg til make-up-greiene, og hos hvem Ursula tilbringer så mye tid at det går utover leksene, derav tidsklemma,
• Den kære familie,
• Liselotte Kronhøj, som blir overfalt i skogen under et rollespill, og blir kuttet opp i ansiktet og antakelig ødelagt for livet, dette av samme person som like før prøvde seg på Ursula. Ursula får stygge mistanker om hvem dette kan være. Er det noen hun kjenner?
• Og Cecilie...

Boka ble til tider litt omstendelig og pratsom, og forfatteren smører kanskje litt tjukt på med dramatikk, og man kan jo lure på hvorfor ikke Lotte og John ikke har andre enn 16-åringene Ursula og Nadja å ty til når Lotte blir alvorlog syk, derimot kan jeg godt godta at (og her kommer jeg til en mulig ***spoiler***) Ursula blir sendt til London for å forsvare firmaets (altså Body Effex) ære og .... ja dere kan vel tenke dere sjæl hvordan det går. Det handler om drømmer som oppfylles og det kan vi jammen unne de unge leserne.

Og så står det jo veeeeeldig mye om klær og merker og sminke, men målgruppa har sikkert ingen innvendinger.

Og var nå egentlig den der krimhistorien helt nødvendig, men skitt au.

Bokas klare styrke er skildringa av hvordan Ursula strever med å finne seg selv, akseptere sin seksualitet, hvordan hun søker på nettet, både danske, norske og svenske nettsteder for å finne svar, og jippie jippie boka får en (mulig spoiler igjen???) happy ending etter litt missforståelser og kjærlighetstrøbbel.

Halve boka handler om turen til London hvor blant annet besøket på lesbestedet Vespa Longue og møtet med to litt eldre homofile gutter får sjelsettende betydning for Ursula.

Boka kom ut på dansk i oktober 2006. Håper inderlig at dette blir en ny serie. Eller vad siger du så, Bente Clod?

Som det kommer fram fra tidligere poster er det skrikende mangel på ungdomsbøker med lesbiske i hovedrollen, kanskje noen norske forlag kunne vurdere Lotte Inuks bøker?

Ellers så trenger man jo bare å sjekke dagens aviser for å konstatere at enda er det et langt stykke å gå før fullstendig likestilling mellom de seksuelle legninger. Hvem skulle tro at det skulle ta så lang tid da den homofile frigjøringa for alvor tok fart i 70-åra.

Eller for å si det med Bakunin : Ingen er fri før alle er fri!

Ung lesbe i tidsklemma

Barne- og ungdomsbokhøsten er i høyeste grad over oss igjen og det begynner sterkt : endelig en ungdomsbok med en lesbisk jente i hovedrollen. Boka heter Body Effex og er skrevet av Bente Clod. Den gode serien om sangtalentet Tilde fra København ble avslutta i fjor (på norsk) og derfor var det grunn til å ha store forventninger til denne boka. Som kjent er det ganske langt mellom drammene når det gjelder ungdomsbøker om lesbiske jenter. (Joa joa unge jenter kan også lese voksenbøker, bøkene til Mia Lodalen for eksempel, og denne boka som jeg nettopp har blogget om og "Kvinnefrukt" og noen mener til og med Stekte grønne tomater er et godt alternativ (herregud!) og kan jo ta med denne boka også som jeg blogget om i fjor) men nå var det altså ungdomsbøker jeg snakker om.

Innfrir forfatteren?
Mer kommer...

Lesbiske ungpiker del 2

I den forrige bloggposten tenkte jeg at jeg skulle utfordre min hukommelse på ungdomsbøker med lesbiske (i hvert fall mer eller mindre) i hovedrollen. Fant noen til etter å sjekket litt mer.

Skyggene lever sitt liv av Anne Grete Hollup men hvor homofilien kom inn husker jeg ikke (har jeg for resten lest boka?) og om vedkommende var lesbisk husker jeg nå i hvert fall ikke.

Kunsten å innhalera av Ingelin Røssland har også homofili og sterke jenter som emneord så der må det vel være en eller flere lesbiske tenker jeg.

Og det var det. Ikke mye å skryte av. Nei da det er ikke mange ungdomsbøker med homofile (gutter) i ledende roller heller, det går liksom i rykk og napp, men lesbiske jenter er det altså skandaløst lite om. Nå ser jeg hva skeivbok sier:
Skyggen lever sitt liv har tydeligvis ett eller annet med lesbiske å gjøre. Hva Kadefors bok har å gjøre på denne lista skjønner jeg derimot ikke!

Og så tar Kari Folvik i sitt ellers utmerkede nettsted med Isslottet av Tarjei Vesaas. Ja vel?

Skeivbok tar også med den danske forfatteren Lotte Inuks sine bøker. Ikke dumt. Disse bøkene er dessverre ikke oversatt til norsk.

Kom forresten på en bok til : i novellesamlingen Kino av Marit Kaldhol (som jeg har blogget om før) er det også en ”lesbisk” novelle.

Body Effex av Bente Clod kommer jeg altså tilbake til.

PS:
Deichman; hvorfor ikke bruke lesbisk som emneord også?

PS 2 : Ungpiker? Litt gammeldags kanskje?

Lesbiske ungpiker

Siden jeg nettopp har lest Body Effex av Bente Clod begynte jeg å lure på hvilke ungdomsbøker med lesbiske i ledende roller som egentlig er kommet ut på norsk i nyere tid. Nå skal jeg jammen utfordre meg selv. Hrmmm hrmmm:
Biter av en historie av Hans Petter Laberg. (Første boka i sjangeren av en norsk forfatter). Cappelen.
Okkupert Kjærleik av Ragnfrid Trohaug. Samlaget.
(Begge disse bøkene var debutbøker)
Og så har vi jo en bok av Gerd Eva Lillo som heter (ja her må jeg sjekke Deichman, det står helt stille) men dessverre var boka ganske dårlig, både intrigen (jaja pytt) men heller ikke personsskildringene var særlig overbevisende for å si det mildt. Kjærlighetshistorien funka bare ikke. Dumt!

Ja og så får jeg vel ta med en bok av hrrrm krmmt Blomquist som var et bind i en planlagt tetralogi som bare ble en triologi, ettellerannet med Hekser eller noe, her var hovedpersonen lesbisk men heller ikke denne boka briljerte akkurat...

Og det var det? Har en sterk fornemmelse av at det må være noen flere. Bare vent til jeg har spurt Deichman og skeivbok.
Kom for resten på en skrekkens bok som kom ut i 70-åra som het Kom deg unna Shelley der lesbiske jenter nærmest blir framstilt som en trussel. (Dette var en Ung i dag – bok og forfatteren var Amerikansk).

Og noen trakk jo også i desperasjon fram boka Min Rufse, min Anna av hvavardetnohunhetigjenda Wallin. Også fra 70-åra. Men det er vel heller tvilsomt, selv om det var en del fysisk kontakt.

Mer kommer når jeg har sjekket Deichman og Skeivbok som dessverre begynner å bli noe foreldet.

En ny favorittforfatter

Jeg har flere favorittforfattere men det er alltid plass til en ny. Ikke bare appelsiner av Jeanette Winterson er i følge denne web-sida en delvis selvbiografisk roman ( Eller i det minste inspirert av forfatterinnens eget liv).

Av de medvirkende:

• Jeanette (nemlig : samme fornavn som forfatteren!) foreldreløs, blir adoptert og vokser opp i en religiøs sekt. Hun blir mobbet på skolen, får en sentral rolle i sekten og hun ”oppdager uortodokse sider ved sin seksualitet” for å sitere vaskeseddelen.
• Adoptivmoren, elsket men egentlig temmelig gæern,
• Faren, mer anonym,
• Elsie, en eldre dame som får stor betydning for henne,
• Melanie, hennes første kjærlighet,
• med flere, blant annet pastor Finch som har laget denne sangteksten,
• og en del andre snurrige personer.

Boka kunne etter ovenstående vært ganske nitrist men det er den ikke.
Her får du noen smakebiter fra teksten:

Snegler er underlige og beroligende. De har ingen forestillinger om noe sosialt fellesskap, og de yngler ganske stille. Men de har en sterk følelse av personlig verdighet. Selv på trynet i et fat med eddik er det noe fornemt ved en snegle.

Og så denne tiraden fra en servitrise som har fått knust brillene sine:

”Det er Mona, hun la den nye hamburgerforsyningen oppå dem”...”De fryser dem harde som murstein nå for tiden”...”Akkurat som murstein. Det er unaturlig”...”Ikke at jeg har noe imot kjøleskap. Men det får være grenser”

Og altså den morsomme sangteksten. (Var det virkelig bare Elin som greide å gjette riktig svar? Kanskje ikke så mange som kjenner denne forfatterinnen så godt - ennå? Eller er det tvert imot bare meg hun har vært relativt uoppdaget for? Sitter jeg her og skjemmer meg ut for åpen scene? Slike går det når man er i barne – og ungdomsbokørska. Dårlig unnskyldning, ja! )

Forfatteren bruker også eventyr og sagn, blant annet Artussagnene og tradisjonelle barnevers. Men gjenfortalt på hennes egen måte. I følge denne web-sida var boka Le Morte d’Arthur en av de (svært) få bøkene – ved siden av Bibelen – som fantes i barndomshjemmet.
Hva! Var forfatteren bare 26 år da hun skrev denne debutromanen!?

PS:
1:
Det ser ut som at det er kommet seks bøker av denne forfatterinnen på norsk, fordelt på flere forlag. I hvert fall i to av bøkene heter hovedpersonen Silver, nemlig i denne boka som jeg har blogget om før og Tidsvokteren som er en barnebok. Og attpå til fantasy. Denne burde jeg prøve å lese, jeg som ikke er fanatasyfantast en gang. Lurer på hvorfor? (Altså ikke hvorfor jeg ikke er fantasyfantast men hvorfor forfatterinnen ved to anledninger bruker navnet Silver på hovedpersonen)

2:
Hvorfor jeg har brukt etiketten "lesbisk litteratur"? Er dette en lesbebok? Som forfatteren selv svarer på spørsmålet:

"No. It's for anyone interested in what happens at the frontiers of common-sense. Do you stay safe or do you follow your heart? I've never understood why straight fiction is supposed to be for everyone, but anything with a gay character or that includes gay experience is only for queers. That said, I'm really glad the book has made a difference to so many young women"

3:
Men siden det er så lite litteratur med lesbiske og homofile i ledende roller slenger jeg på denne etiketten. JW får ha meg unnskyldt. Til mitt forsvar : boka er i hvert fall tatt med på denne gilde nettstaden! (Kanskje på tide med ei oppdatering att, Kari?)

4 :
”That said, I'm really glad the book has made a difference to so many young women” Det KAN muligens tenkes at *** spoiler???*** noen av de unge leserinnene ville ha likt å vite litt mer om hvordan det gikk med heltinnen like etter at hun brøt opp og forlot heimen.

5:
Noen snakker om at Jeanette Winterson er ”den beste nålevende engelske forfatteren.

"Om inte Jeanette Winterson får Nobelpriset någon gång är världen ännu orättvisare än jag trodde."

Sier den svenske forfatteren og litteraturkritikeren Nina Lekander. Og gjerne for meg! Hör ni grabbar! (Haha akkurat som om de "aderton" bryr seg om hva jeg mener. Eller Nina Lekander for den delen.)

6;
Omslaget til den norske utgaven er kanskje litt affektert, det var liksom ikke slik jeg oppfattet boka.

Smaken av fløyel

er Sara Waters debutroman. Hvis Jane Austens bøker mangler erotiske skildringer er Smaken av fløyel til gjengjeld spekket av erotikk. (Gjett hva tittelen sikter til, eller les boka sjæl)!

Denne fine hjemmesiden kan anbefales. Waters romaner handler om tida ca 100 år etter Austens bøker, altså slutten av 1800-tallet. Fra victoriatida. I følge intervjuet gjør hun alltid grundig resarch og hun sier også at hun er inspirert av Charles Dickens. (Men hans figurer er mer ekstreme). Og hun sier at Zadie Smith er vår tids Dickens. (Nå må jeg se å få lest noen av hennes bøker).

Litt morsomt : i det samme intervjuet blir hun spurt hvilken bok som er mest overvurdert i vår tid og svarer Bibelen. Spenstig!

Det eneste boka har til felles med bibelen må være tykkelsen; 400 sider. Boka er en kjærlighetsroman og modningsroman. Og endelig (yippie!!!) en bok om lesbisk kjærlighet som passer for unge jenter. Her er det er som kjent langt mellom drammmene!

Vi følger Østerspiken Nancy som reiser fra sitt hjem i Whitstable, frister tilværelsen på varieteteater, innleder et kjærlighetsforhold til en annen jente, som vil holde forholdet skjult, etter et brudd fortesetter hun som prostituert forkledd som gutt, blir elskerinne til en overklassekvinne og lever over et år i ekstrem dekadanse og siden innleder hun et forhold til en jente fra arbeiderbevegelsen.

Forfatteren lar Nancy selv fortelle direkte til leseren: "Har du noensinne smakt østers fra Whitstable?"

Skildringene fra det lesbiske overklassemiljøet og utnyttelsen hun blir utsatt for er egentlig ganske grusom; å nei tenkte jeg som da for lengst hadde begynt å lese boka med tanke på unge lesber, ikke enda en bok med lesbiske som "busedamer" men heldigvis puuhh oh lettelse: siden får vi en skidring av en lesbisk klubb i en arbeiderbydel i London. Antakelig bevisst brukt som kontrast. Idyllisering av arbeiderklasse kontra overklasse er jo ikke noe nytt,og kanskje litt banalt?, men so what! Boka er i en anmeldelse kritisert for å slutte litt for bra, men med tanke på målgruppa unner vi både dem og Nancy en lykkelig slutt. Denne boka inviterer i alle fall ikke meg til å ta på meg de intelektuelle brillene!

Det har til nå kommet fire bøker av forfatteren på norsk. Og vi tar gjerne i mot flere!
Høy underholdningsverdi!
Kjærlighet og romantikk. Forfatteren legger ikke fingeren (eller hele hånda for den delen) i mellom.
Solide historiske miljøskildringe.
Direkte og usentimentalt

Noen spørsmål reiser seg:
Brukte man ordet "lesber" den gangen?
Var virkelig forholdene så liberale overfor lesbiske i arbeiderstrøkene i London rundt 1800 som det påståes i boka?

Jeg har lest ett eller annet sted at lebiske (eller saphfister) på 1800-tallet ble betraktet som kvinner med abnorm sexualdrift. Ikke så rart; den gangen var jo ikke kvinner forventet å ha seksulle følelser i det hele tatt!

Apropos:
Når kommer den norske homohistoriske boka ut?

Til slutt: min utgave er en paperback med grå typer. Når skal forlagene begynne å tenke på lesbarhet, små typer er nå en ting men la dem i det minste være svarte for svarte!