Dette bibliotekbesøket glemmer jeg aldri

Sist mandag dristet jeg meg til å ta buss 401 over bygrensa for endelig å besøke Lørenskog bibliotek som for ikke lenge siden har fått nye fræshe lokaler.

Her plassen foran kulturhuset hvor biblioteket holder til i de tre nederste etasjene. Legg merke til den litt stilige plaskedammen til venstre.

Og her er inngangspartiet med glassvegger. På skjermen over døra ser vi at selveste Finn Kalvik skal opptre denne aftenen. (Tida med de amatøraktige håndlagete plakatene er for lengst forbi! Og bra er vel det...) 

Her viser Heidi stolt fram lesetreet hvor unga kan kroe seg med bøker, mens

foreldrene er henvist til  V.I.P - avdelinga hvor de kan lese voksenbøker. For eksempel om barneoppdragelse og andre emner foreldre med respekt for seg sjæl burde sette seg inn i.

Her en gløtt inn i ungdomsavdelinga med publikums-PC-er i forgrunnen. Hva de merkelige greiene i forgrunnen er? Følg med, følg med...

Her ungdomshylla.  (Legg merke til én ting her, folkens. Men dette kommer vi også tilbake til!) 

Men FØRST bokrobotene som sorterer bøkene så personalet slipper, og kan bruke tida til noe annet. Når trallene er fulle tar de heisen opp i riktig etasje! Du store alpakka! Fortsettelse følger...

Men først kan vi jo roe oss ned med en bok med utsikt over motorveien i denne elegante lenestolen. Ikke noe furumøbler herihuset, nei!

Dette liker jeg! Åpent magasin for publikum som liker bøker med lav omløpshastighet og andre rariteter. Ja, dere leser riktig! Personalet på Lørenskog bibliotek er så dristige at de tør å slippe lånera inn i magasinet  - helt på egen hånd!!!!

Nei, la oss roe oss ned men litt hyller igjen. Runde delikate seksjoner. Legg også merke til de store hyllemarkørene. Selv den mest nærsynte skulle med letthet finne krim-hylla!

Nå er vi kommet til "robot-rommet" i 3. etasje med de bøkene  som hører til her, og

her demonsterer Heidi hvordan man kan

vippe trallen opp, slik at personalet enkelt kan sette de sorterte bøkene på riktig hylle.

Og så mine damer og herrer, det beste av alt (lekker arkitektur og glassvegger til tross) : TAAAAA RAAAA: en av mine kjepphester: hyller med BOKFORSIDENE ut!!!!!!! Heidi demonsterer her hvordan man finner fram på hylla. HØRER jeg innvendingene hagle? Tenk om en bok ikke står HELT riktig etter alfabetet og Dewey!!!  ÅÅÅÅÅ,  LA meg få slippe!!!

Og til slutt var det konsert med Finn Kalvik. (Kanskje ikke det beste fotografiet av denne folkekjære trubaduren men til gjengjeld har jeg tatt det sjæl!). Temaet var Inger Hagerups diktning med vekt på Finn Kalviks tonesetting. Og er det noen som får fram de bedre sider hos denne artisten er det vel nettopp Inger Hagerup. Og Kalvik var et oppkomme av fortellerglede. En fin opplevelse. Takk til Kalvik og takk til Lørenskog bibliotek og ikke minst Heidi Arrangementsansvarlig.

Jeg husker for resten en konsert med Hagerup og Kalvik på Clup 7 i de glade 70 - åra. Stinn brakke! Tar jeg ikke helt feil i min presenile tilstand ble begivenheten tatt opp på NRK, men dessverre fant jeg ingenting på YouTube. Hadde det vært for mye forlangt!  Vi får trøste oss med dette opptaket av Hagerups barnesanger.

På vei til bussen etter et mildest talt vellykket  bibliotekbesøk tok jeg dette fotografiet av Lørenskogs nye kulturhus som lyste som et fyrtårn i høstmørkret.

PS: klikk på bildene hvis dere vil forstørre dem.

Fremdeles stappa!

Prisutdelinga er over og all spenninga er utløst! Dessverre ingen skandaler eller juicy sladder å formidle denne gangen heller. Hvem som fikk prisene kan dere jo se her.

Nok en gang var det en ungdomsbok som fikk prisen. I fjor HÅPTE jeg og REGNET med at Maria Parr skulle få den for Tonje Glimmerdal men også da var det en ungdomsbok som gikk av med seieren. Marit Kaldhol har sikkert fortjent prisen, men jeg skulle ønske at en barnebok snart kunne få den igjen, siden dette er en på mange måter mer krevende sjanger enn ungdomsbøker. Dette har jeg skrevet om noen ganger før og gidder derfor ikke å gjenta meg.

Siste gangen litteraturprisen gikk til en barnebok var i 2004, da Rune Belsvik fikk den for Dustefjerten og den store sommarferieturen (Cappelen 2003.) Det er 7 år siden.
Og hermed lanserer jeg en idé; hva med to priser, en for beste barnebok og en for den beste ungdomsboka. Ingen dårlig idé om jeg skal si det sjæl, da dette på mange måter er to forskjellige sjangere.

Tilbake til dagens evenement. Anniken glimret med sitt nærvær som vanlig, sa det man kunne forvente men ha ha GREIDE jo ikke å uttale tittelen på prisvinnerboka! Men scenevant som hun er tok hun en spansk en og påsto at hun HADDE jo øvd. Ha ha. En liten tabbe til ( men heller ikke på skandalenivå, når sant skal sies) klarte hun å annonsere fagprisvinneren to ganger (!) Ha ha igjen, men hun greide nok en gang å vri seg unna. Og alle prisvinnerne fikk klemmer som vanlig.

”Fingermaten” var god, både det salte og det søte, og det var ( mer enn ) nok vin. Nå også rødvin. Faktisk blei det så mye igjen at kantinepersonalet måtte ... eller glem det, det er jo bare FOR trist. Dessverre var det ingen sånn derre hva er det nå det heter igjen da ... bankettklype??? så det bød på en del praktiske problemer å holde BÅDE tallerkenen og vinglasset. Selv løste jeg det på den måten at jeg droppet tallerkenen, og bare spiste fra hånd til munnen. Ikke så dannet kanskje, men så slapp jeg da heller ingen vinglass i gulvet. (Utrolig nok var det bare ett vinglass som gikk den veien!)

Oversiktsbilde av "fingermaten", litt utplukka på bildet men mer enn nok igjen.

Her fyllte rødvinsglass, og i bakgrunnen ett av slottbibliotekets stilfulle bokskap.

Til slutt vil jeg atter en gang rette en takk til Mette Helfjord som for noen år siden fikk trumfet igjennom at også formidlerne ( det vil si vi) skulle få oss et glass vin eller tre etter dette arrangementet.

Heller ikke denne gangen merket vi til noen mobiltelefoner, bortsett fra den vanlige hektiske aktiviteten da fr. Ørjasæter mildt og formanende ba oss slå den av!

PS: det er vel første gang jeg har vært på en prisutdeling hvor jeg har lest SÅ få av årets nominerte bøker. Faktisk ingen av de nominerte til selveste litteraturprisen. Det har seg slik at ... eller i den grad jeg trenger noen forsvarstale: min gode kollega I. leste denne boka som selv ikke selveste kulturministeren klarte å uttale tittelen på og siden begge våre eksemplarer for tida er opptatt for innlesning har jeg altså ennå ikke fått lest den. De to andre (Pitbullterje bind ett eller annet og Dr Proktor bind 3
) var jo bare å sette rett i produksjon siden vi allerede har de første bøkene i serien.

PS 2: det plager meg litt at jeg ikke kommer på hva den kjekke dingsen heter som brukes til å feste vinglasset til tallerkenen med.

SISTE SISTE!
"Dingsen" kalles partyclip! Takk til Heidi Andreassen, en av de fantastiske bibliotekarene på Lørenskog bibliotek som hjalp meg med dette problemet! Dermed har også HUN gjort seg fortjent til et emneord på denne bloggposten!!! Det samme har vel Marit Kaldhol som fikk den gjeveste prisen, men som måtte oppleve den frustrasjonen at kulturministerern snubla på bokas tittel. Om Anniken selv har gjort seg fortjent til noe emneord kan derimot diskuteres.