En prompebok

Og da er det sikkert flere som har skjønt at det er Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø jeg snakker om. Forfatterens første barnebok. Noe det er blitt gjort en del poenger av. Og til ære for forfatteren med stor F er utstyret fremragende og illustrasjonene prima.

Promping og bærsjing etc er temaer som gjerne går litt i bølger i barnelitteraturen. Om det er en ny trend på gang igjen nå vil tida vise.

Som alle veit trenger ikke det at en forfatter er god på voksenbøker bety at forfatteren også kan skrive barnebøker. At forfatteren har skrevet boka sammen med sin datter er i hvert fall ingen kvalitetsgaranti. Er dette en bok med bare påfunn eller har forfatteren kvaliteter som barnebokforfatter? Etter å ha lest de 4 første kapitlene av til sammen 22 kan jeg i hvert fall si følgende:
Boka har humor og språket er sprelsk. Likner litt på Kim Fupz Aakeson men når ikke helt opp. Det skal da også en del til! (Så vidt jeg husker skrev Fupz Aakeson litt morsomt om promping i Sallies historier. )
Musikkorps spiller også en rolle i handlingen ser det ut som, og som tidligere korpsmamma trekker jo dette opp.

Begynte plutselig å lure på om Jo Nesbø er korpspappa? I tilfelle regner jeg med at er han er av dem som stiller opp på dugnader og loppemarkeder og ikke sluntrer unna? Men som alle veit, det er ingen samsvar mellom en forfatters moralske kvaliteter og de litterære. Så dette er helt uvesentlig for denne boka.

Holder dette hele veien til siste promp?
ER dette en”dyptfølt og gjennomtenkt fortelling” eller er det mest påfunn?

Kan nesten vedde huet mitt på at boka blir nominert til Brageprisen!

Mer kommer...