Kan dykk gisse kva slags bok eg les no?

Neppe...

Lampa er tent

Heromdagen fikk jeg en nett liten sak fra NBU i postkassa. Det var intet mindre enn førsteutgaven av en skriftserie om barne- og ungdomslitteratur med tittelen BU1201. Utstyr og layout er så stilig at selv ikke jeg fikk meg til å lage eselører. Det er da heller ikke nødvendig siden omslaget har klaffer hvis det er behov for å bokmerke. Heftet er illustrert av Øyvind Torseter.

Det er tre bidragsytere;

• Gro Dahle skriver om barnediktpoetikk,
• Ragnar Hovland bidrar med et dikt, men spesielt glad ble jeg for bidraget av
• Tor Eystein Øverås, hvor han skriver svært personlig om Sissel Solbjørg Bjugn og hennes tolv bøker for barn.

Tittelen på artikkelen er Lampa er tent, dette sikter til at en god del av Sissel Solbjørg Bjugns litterære produksjon er viet gruvedrift. Artikkelen begynner med at Tor Eystein Øverås nettopp har tatt avskjed med forfatteren som døde på regionssykehuset i Tromsø i sommer.

Øverås innrømmer at han ikke hadde lest alle barnebøkene hennes, før han skriver denne artikkelen. Han konkluderer blant annet med at bøkene har gitt ham forståelse for de dagligdagse ting i hverdagen. Jeg kommer etter hvert tilbake til noen bøker av Sissel Solbjørg Bjugn, siden jeg ble så inspirert at jeg nok en gang tok heisen opp til barnebokinstituttet før alle bøkene der blir flytta... eller glem det. Det er bare FOR trist! (Fri og bevaremeg for no' vrøvl!) )

Tilbake til SSB. Og nå - TAAARATTTATAAA - er det endelig på tide å avsløre... De som har fulgt med på bloggen en stund veit jo hvor nysgjerrig jeg ble på hvem som sto bak den fantastiske boka ”Foten veit” som kom ut for et par år siden. Jeg gjettet jo både på den ene og den andre. (OK, nå HAR jeg visst det en stund, i starten med streng beskjed om å holde kjeft. Nei, jeg røper ikke kilden.) Men det har vært offisielt en stund nå, og i Øverås artikkel står det svart på hvitt. Det var altså Sissel Solbjørg Bjugn. Øverås skriver også at dette er den eneste barneboka hun skriver i jeg – person. Hvorfor hun ville være anonym? Nei, DET gidder jeg ikke å spekulere over.

Til slutt må jeg jo bare gratulere NBU med denne nysatsningen! Dette første heftet lover i hvert fall godt for framtida. Og så må jeg jo benytte anledningen til nok en gang å takke fordi jeg var en av de utvalgte – på grunn av den prisen som faenveithvorforjegfikk – som fikk denne uhyre delikate publikasjonen i postkassa!

PS: For dem som ble grønne av misunnelse nå: heftet kan bestilles av sekretariatet@nbuforfattere.no Prisen er 120 kroner. Hefte er også til salgs på Tronsmo bokhandel i Oslo og Norli i Bergen.

Det har vore stilt

rundt Sissel Solbjørg Bjugn ei stund og no vert det heilt stilt. Favorittboka mi må vere Bill og ei til. Som det kjem fram har denne boka to forteljingar, den eine om ein norsk gruvearbeidar som møter ein mykje yngre gruvearbeidar frå ei anna tid. Og så ei lita forteljing til om ein engelsk gruvearbeidar i streik som lyt stele ei gåve til dottera si som har bursdag fordi han ikkje har pengar. Dette er og ei av dei få barnebøker vi har her i landet med eit klart sosialistisk bodskap.
Boka kom ut i 1985 men den kan og lesast i dag.

Som alle veit skreiv Sissel Solbjørg Bjugn mykje om gruvearbeidarar. Så då kan vi jo høyre litt på denne songen.

Eg synest og at dette diktet kan passe fint.

Dø ein dag diverre må
Grete Waitz og Lille Graah.
Lille, lille Graah.

Kristensen og Kyrkjebø.
Alle damer må jo dø.
Må jo, må jo dø.

Kauffman, Dickinson, Curie
måtte dø. Ta mère aussi.
Mère au, mère aussi.

Princess, Princess Di.

(Depp, Samlaget, 1999)

Edit 20 juli: KAN kanskje legge til at boka finnes på NBdigital

Lus og ei til

Mer om dyrelivet på verandaen. Det er ikke bare vepsen som plager oss! I sommer oppdaget jeg lus på en nydelig hengeplante! Da heiv jeg meg på sykkelen til nærmeste hagesenter og kjøpte lusemiddel. Nå har jeg snart brukt halve boksen men luseplagen blir bare verre og verre. Og lusene større og større. Og de kryr! Æsj!

Dette får meg til tenke på boka Lus av forfatteren Sissel Solbjørg Bjugn. Denne boka kom ut i 1996 på Samlaget.

Den handler om noe så trivielt som ei jente som får lus. Men faren som er reder (tankbåtreder???) sier at nei da, ingen har lus i deres hjem! Mora er så kua så hun tør ikke å si noe. For en triviell lidelseshistorie kunne ikke dette ha blitt, men forfatteren unngår det behendig. En genial og effektivt skrevet bok med mange undertoner og jentungen overlister far på en elegant måte.

Dette er en dame som kan skrive barnelitteratur som svinger. En annen bok hun har skrevet er Bill og ei til som kom ut i 1985. Dette er en av de få sosialistiske norske barnebøker noensinne. (Er faktisk ikke sikker på om det er blitt skrevet flere politiske barnebøker her i landet - i alle fall ikke seinere). Den handler om en gruvearbeider fra Sulitjelma som tenker at samholdet mellom arbeidere er sterkere enn døden. Og så dukker det opp en merkelig fremtoning av en gutt som siden viser seg å være et spøkelse(!) og som døde i en gruveulykke i England for ca 100 år siden. Gutten ber gruvearbeideren å holde seg hjemme denne dagen og slik unngår han dermed å bli tatt i et ras. Men boka har enda flere lag og mye å finne mellom linjene som det heter.

Det er en liten fortelling til (Ei til) som handler om en engelsk gruvearbeider som er i streik og må stjele en bursdagsgave til sin datter i en gavebutikk.
Det året var det Stig Holmås som fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for første bind i indianerserien Tordensønnen. Men egentlig burde Sissel Solbjørg Bjugn ha fått den, men det turde de vel ikke, feigingene!(Endelig fikk jeg sagt det, over 20 år etter riktignok).

Forfatteren har ikke skrevet noe siden 2002. Hvor har hun blitt av?