Og så har man vært på barnebokkonferanse igjen

Den litt snedige tittelen på konferansen denne gangen var Undergang – eller overgang? (MED spørsmålstegn.) For alle som har drevet litt med barne- og ungdomslitteratur de siste åra skulle det vel da komme klart fram at det var dystopier det skulle handle om. For det skrives jo knapt om noe annet enn verdens undergang for tida. Og med "overgang" menes det – så vidt jeg har skjønt – overgang fra den tradisjonelle papirboka til det digitale. Men så opplagt  er det ikke, bare vent.

Her en aldri så liten selfie av tre forventningsfulle konferansedeltakere.

For som nasjonalbibliotekaren Aslak Sira Myhre sa i avslutningsdebatten ( som var den morsomste og mest temperamentsfulle i sitt slag i noen barnebokkonferanse noensinne) :

- Konseptet "bok" har aldri stått sterkare i Norge enn i dag. Talet på folk som les bøker er sterkt aukande, og ganske særleg blant unge i alderen ni til 16 år. "Krisen" i bokbransjen er knytt til forretningsmodellen, ikkje til boka, sa mannen som ikkje ser ut som ein nasjonalbibliotekar, men som er det, Aslak Sira Myhre, då den store, nordiske barnebokkonferansen som har gått av stabelen i Stavanger dei siste dagane blei avslutta onsdag ettermiddag.” (Sakset fra en artikkel i Stavanger Aftenblad)

Her et fotografi av de glade debattanter, fra venstre Liv Gulbrandsen som gjorde en utmerket jobb som ordstyrer, "mannen som ikkje ser ut som ein nasjonalbibliotekar, men som er det", Ragnfrid Trohaug og Aslak Borgersrud.

Den første kvelden var viet den analoge billedboka, eller de muligheter papirboka gir som ikke lar seg overføre digitalt, for eksempel til APP. (Akkurat som filmen som kunstart etter hvert presset teateret til å prøve ut nye former – men nå beveger jeg meg på litt tynn is siden jeg ikke har noen kompetanse å skryte av når det gjelder teatervitenskap. Ikke film heller for den delen.) Dessverre glemte jeg å fotografere noen av disse artige billedbøkene, men kan heller anbefale denne artikkelen fra Barnebokkritikk.no

På konferansen var det selvfølgelig også en seanse om billedbokapper. Per Gustavsson, kjent for sine bøker om prinsesser hadde en ustyrtelig morsom presentasjon av en app basert på en av hans billedbøker, hvor han nærmest latterliggjorde hele greia. Andre medvirkende var Kari Stai og sist men ikke minst Kamila Slocinska, som viste en app som IKKE tok utgangspunkt i allerede eksisterende billedbok. Og det er kanskje like greit! 

Nå kan jeg ikke gjennomgå hele det rikholdige programmet fra en konferanse som var av typen ”the best konference ever” men vi tar noen høydepunkter.

Illustratør Øyvind Torseter viser skisser fta boka.

Over et bilde fra seansen om Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, hvor som kjent boka Brune av Håkon Øvreås ( som dessverre måtte melde frafall) og Øyvind Torseter fikk prisen i fjor. Her ble det  gjort et poeng av hvor dumt det er at ikke alle de nominerte bøkene blir oversatt til alle nordiske språk, og det er det jo bare å tilslutte seg 100% til. Den første prisvinneren, finske Seita Vuorelas roman Karikko er for eksempel ennå ikke oversatt til norsk. Skjerpings forlag!

Bilde av forfattere med bokomslag. Til venstre programlederen. 

Heller ikke det islandske og færøyske bidraget til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014 finnes på norsk, og da var det jo fint med en presentasjon av henholdsvis Lani Yamamoto ( fra Island) og Bárdur Oskarsson (fra Færøyene). Dessverre var programlederen Oscar K. mer opptatt av å vise fram seg sjæl.

Og da kan vi jo bare nok en gang minne om hvor viktig jobben programlederen gjør for at et forfattermøte skal være vellykket.

Som sikkert alle veit, Svein Nyhus, Lilian Brøgger, Kaia og til slutt Anna Höglund.

Derfor ros til Svein Nyhus som på sitt vanlige underfundige vis ledet innslaget om å illustrere mørke og vanskelige tema for barn, med gigantene Lilian Brøgger og Anna Höglund og unge lovende Kaia Linnea Dahle Nyhus. Han klarte å gjøre et personlig preg på programposten uten å fremheve seg sjæl, dette trass i at han  også selv er en profilert billedbokillustratør.

Nina Aalbu gjorde også en fremragende jobb da hun presenterte Sanne Munk Jensen
som har skrevet den i Danmark kritikerroste boka Du og jeg ved daggry som nettopp er kommet ut på norsk og som jeg tidligere har blogget om.  Munk Jensen sa blant annet at det allvitende utgangspunktet til jegpersonen var befriende og ga henne mange litterære muligheter. Hun la også vekt på forholdet mellom barn og foreldre i boka, og hvordan barn oppfatter sine foreldre i motsetning til hvordan de i virkeligheten er. Hun fortalte at boka var brukt i skoleklasser som utgangspunkt for samtaler. (Skikkelig sprekt de brutale voldsskildringer tatt i betraktning! )

Og ellers?
Herregud liksom, hvor morsomt er det å lese om konferanser man selv ikke har hatt anledning til å delta på, men tror jeg vil si litt om å mixe ungdom og voksne i ett og samme panel. Innslaget Panelsamtale: Undergang? Hva sier alle dystopiene om samfunnet vi lever i, og hva gjør de med unge lesere? ledet av Jon Ewo med dystopiforfatter Terje Torkildsen, forsker Maria Nilsson og en ungdomsskoleelev var ikke vellykket. Uten at ungdomsskoleeleven skal lastes for dette. Når man har ungdom i et panel bør dette i hovedsak bestå av ungdommer og i hvert fall ikke la dem være i mindretall. Mens denne samtalen spriket i alle retninger fikk jeg mer ut av Maria Nilssons (lektor i litteraturvitenskap ved Linnéuniversitetet og forfatter av boka Teen Noir ) presentasjoner av sine teorier om dystopitrenden.

Bilde av Maria Nilsson

Hun kom blant annet inn på det ensidig heteronormative i kjærlighetsfortellingene i denne litteraturen, og om at opprøret er mer individuelt enn kollektivt i den amerikanske dystopien. Som for eksempel Hunger Games.

Og aprops dystopier så er jeg jo litt spent på om Per Nilssons Otopia kommer ut på norsk. Her er et intervju med forfatteren lagt ut på det utmerkede nettstedet NUBB som er drevet av nordiske ungdomsbokbloggere. Med den utrettelige Nina i spissen.

Bilde av Nina og resten av NUBB-gjengen - m. fl. 

Et litt artig innslag var også Rasmus Bregnhøi som innledet konferansens siste dag med en parodi på den nordiske barneboka.

Bilde av Barbro Lindgren og Mats Kempe og noe av produksjonen.

Men rosinen i pølsa – konferansens absolutte høydepunkt – var selvfølgelig ALMA-prisvinneren Barbro Lindgren i samtale med Mats Kempe, (som også gjorde en fin jobb).  Jeg kunne ikke unngå å ergre meg over hvor mange av bøkene hennes som ikke er oversatt til norsk. I Norge er hun nok mest kjent for sine billedbøker i samarbeide med blant annet Eva Eriksson. Jeg ser at trilogien Superhemmelig, Topphemmelig og Bladene brenner – basert på hennes egne dagbøker – er kommet ut på nytt i Sverige med nytt utstyr, blant annet med fotografier. Hadde det vært for mye forlangt at i hvert fall disse også ble gitt ut på nytt her?

Så over til den sosiale (og  kulinariske) delen. Det ser ut som at tida for de store festmiddagene hvor man er prisgitt hvem man er så (u)heldig å sitte sammen med er forbi. Nå er det stående buffeer og tapas som gjelder. I motsetning til den litt pinlige seansen fra en tidligere konferanse i oljebyen som jeg ikke trenger å rippe opp i her var det mulig å kjøpe drikkevarer både på glass og karafler. (VAR det kanskje litt knølent med bare ett gratis glass vin ved ankomst?) Dessuten kunne kanskje koldtbordet ha vært litt mer variert. Og noe søtt hadde vel heller ikke vært av veien. Kred for asjetter med partklype.

Lunsjen hadde en skikkelig original vri i år. Dessverre glemte jeg å fotografere de litt artige posene – som ga assosiasjoner til godteposene på fordums juletrefester – og som inneholdt en liten ( kanskje i minste laget for de storspiste? ) bagett,  men med en desto mer innholdsrik youghurt. Dessuten et rikelig glass eplemost, forsvarlig forseglet for å unngå søl. Og Sølvberget har jo nok sitteplasser å by på i sine nye lokaler i 1. etasje.

Bilde av de stilige kombinerte sitteplassene  OG bokhyllene ved inngangspartiet. Her uvanlig tomt for folk. Som det skulle framgå er alle forskjellige, inspirert av rogalandske trehus - som altså også er innbyrdes ulike.

Pausebevertningen holdt også et noe mer beskjedent nivå enn på fjorårets konferanse i Bergen, men herregudda, man drar da ikke på konferanse for matens skyld.

Nytt av året er at konferansen ikke finner sted på noe konferansehotell, men på lokaler i Sølvberget og på Kinoen like ved. En rask spasertur etter frokost har alle bare godt av, og lokalene var glimrende. Bortsett fra at temperaturen på Kinoen godt kunne ha vært varmere. Kan forresten anbefale både frokosten og baren på Victoria hotell.

Forøvrig var det lurt å starte konferansen første dag om ettermiddagen. Da slapp man å stå opp ”før fanden hadde fått på sine sko”. Men kanskje det kunne ha vært noen flere programposter denne dagen.

Her programrådet som høstet velfortjent applaus: Lillemor Torstensson, Jens Raahauge, Nina aalstad og Birgitte Ek. Og helt til høyre Siri Odfjell Risdal.

Til slutt et bilde av et fornøyd publikum med NLB-ere i front. Og så får vi håpe at det blir konferanse igjen om to år og er vi riktig heldige blir det kanskje i Bergen allerede til neste år. Que sera sera.

Vel blåst Bergen!

Og så har man vært på barne- og ungdomslitteraturkonferanse igjen. Like før man holdt på å gå inn i en dyp depresjon fordi det var hele tre år siden forrige og ingenting tydet på at det skulle bli flere konferanser i Stavanger slår jammenmeg bergenserne til!  Og da kan i hvert fall vi statsansatte fluksens hive oss over påmeldingsskjemaet og bestille flybilletter på SAS.no og bare glede oss. Verre er det jo med mange av våre kolleger i den kommunale sektoren, og hvis de er så heldige å i det hele tatt få komme gjennom nåløyet er det jo ikke en gang sikkert at de kan få være med på hele konferansen! Asså hør her: her leser folk på sin fritid barne- og ungdomsbøker opp og i mente for å drive med litteraturformidling for de søte små, og så skal man ikke en gang få komme seg på en skarve barne- og ungdomsbokkonferanse når det endelig blir arrangert noen!

Men fortvil ikke kjære søstre og brødre i lauget: tro det eller ei så har også rogalendingene våknet fra dvalen og bebudet at det blir konferanse igjen i Stavanger om temmelig nøyaktig ett år! Så: bedre lykke neste gang. Kanskje en gang før du går av med pensjon er det din tur! Jeg skal ikke her og nå spekulere i om det i et lite land som Norge, og tatt i betraktning hvor relativt smalt barne- og ungdomslitteraturfaget er og kommuneøkonomien er jo allerede nevnt etc etc ER så smart med ÅRLIGE konferanser, men kanskje annethvert år og vekselvis Rogaland og Bergen kunne ha vært en god modell.

Mens konferansene i Stavanger har vært nordiske ( med noen ganger enkelte utenomnordiske innslag) var Se og Les heilnorsk.

Som vanlig kommer her noen korte glimt fra konferansen, highlightsene kan man kanskje si (sett fra min synsvinkel, men akkurat det sier seg vel selv).

Vi kunne jo heller ikke denne gangen unngå en gubbe... unnskyld ...  en kjerringåpning,  for anledningen ved ordfører Trude Drevland (H), og alle som har fulgt litte grann med på denne bloggen veit jo hva jeg mener om ordføreråpninger, men Drevland tok forsamlingen ( inkludert undertegnede) med storm. Hun ironiserte over bergenspatriotismen ( så er hun da også nordlending) og snakket så varmt om konferansens innhold og viktigheten av litteratur for barn, at man nesten kunne tro at hun mente det. Det trekker jo heller ikke ned at dama har gått sterkt ut mot sitt eget parti og  reservasjonsretten.

Trude Drevland på talerstolen.  Siden vi kom akkurat like før konferansestart ble fotografen sittende helt bak i salen, så da ble det som det ble.

Så er det Bjørn Sortland og Marit Eikemos tur til å fortelle den lydhøre forsamlingen om sin barndoms lesning. Ingen hadde vokst opp i spesielt velutstyrte hjem hva bokhyller angår, og dermed ble det nok en gang bevist at oppvekst blant bøker ikke er nødvendig verken for å bli gode lesere eller forfattere.

Programmet hadde mange høydepunkter,  jeg var faktisk ikke misfornøyd med et eneste innslag, og at Boel Christensen Scheels foredrag om barnelitteratur og samtidskunst gikk fullstendig over hodet på undertegnede kan jo strengt tatt ikke hun bebreides for. (Om jeg kan bruke som unnskyldning at jeg måtte stå opp før fanden fikk på sine sko er vel heller tvilsomt.)

Da fikk jeg atskillig mer ut av  Hilde Kramers innlegg "Bildebokpoetikk - illustratørens blikk, panikk og metodikk", med spesiell vekt på boka Oi-oi! med handling fra favelaen i Brasil,  som hun har laget i samarbeid med Bjørn Sortland. En fin seanse!

Kåre Kverndokken snakket ( som det forhåpentlig framgår av fotografiet) engasjert om gutters lesehistorier. At han gikk hardt ut mot skolens leseaksjoner som vektlegger kvantitet ( antall leste bøker) foran det kvalitative var jo manna for mine ører. Det BURDE være unødvendig å si, men at lærere ikke kan  skape en lesemotivasjon som ikke allerede er tilstede hos ungene kan tydeligvis ikke gjentas nok.

Dag to åpnet med en fin og meditativ seanse med Stian Hole og Synne Lea som har laget billedboka Nattevakt sammen. Å la publikum få ta del i mailkorrespondansen de hadde i forbindelse med samarbeidet om boka var en glimrende idé!

Et annet høydepunkt ble  Atle Knutsen som fortalte om hvordan det var å lage TV-serien basert på boka på Vaffelhjarte av Maria Parr.  Man kan vel trygt si at intet øye var tørt.

Regissør og forfatterinnen herself.

Og her et foto av møtet mellom  forfatteren Alf Kjetil Walgermo og to av hans oversettere, hvorav den ene har oversatt Mitt bankande hjarte til fransk og den andre til tysk. (Som det skulle framgå av de siste bildene klarte  bloggeren etter hvert å  kapre seg en bedre plass i salen.)

Vi kan jo også ta med et fotografi av den franske oversetteren som leser sin egen oversettelse ( ja hvems ellers liksom). Legg merke til hvordan forfatteren selv følger andektig med.

Konferansens siste dag var viet fagboka for barn. Flere la vekt på den muligheten barneboka gir forfatteren til å til å leke seg med faget.

Den produktive forfatteren Bjørn Arild Ersland, som blant annet har skrevet den sjarmerende boka om Kjell Otto og fyret. Han fremhevet blant annet den triste ( og omdebatterte) boka Det første barnet på månen, som han mente var en vesentlig del av forfatterskapet.

Et annet høydepunkt var Bjørn Ousland som snakket om  å illustrere fagbøker. (Som vel de fleste vet har han blant annet illustrert Jon Ewos bøker. ) Han fortalte blant annet om hvor krevende det er å illustrere faktabøker med krav om at alt må være mest mulig korrekt. Unødvendig å si for dem som kjenner illustrasjonene hans, men å få inn litt humor i bildene er også noe han legger vekt på.

Og ellers?

• Som seg hør og bør på slike konferanser må deltakerne lide valgets kvaler mellom de parallelle innslagene, men slik er det jo alltid. Det ser derimot ut som at tida med endeløs løping og søking etter møterom er forbi. Med 15 minutters pause mellom hvert innslag ble stressfaktoren betydelig redusert. 

• De lengste innslagene var på 45 minutter men som regel varte programinnslagene i 30. Det kan være i korteste laget. Når aktørene endelig er kommet i gang og det begynner å svinge er hele greia slutt, liksom.

• Men lengre programinnslag vil jo da gå utover antall programposter, i hvert fall når programmet ikke starter før kl 09.30. Og det er jo greit å ta høyde for alle som reiser grytidlig med fly fra Oslo i stedet for å belaste budsjettet med enda en hotellovernatting ( slik som undertegnede pliktskyldig som hun er), men hver dag?

• KUNNE man holdt på en time til? Eller fryktet arrangørene at deltakernes iver etter å kaste seg ut i bylivets gleder da ville ta overhånd, og ødelegge konsentrasjonen?

• Er debatt og spørsmål fra salen helt ute?

• Det var ellers en glimrende idé å ha den sosiale festaftenen på Bergen Offentlige Bibliotek. Dessverre glemte jeg å ta bilder, men tapasen var god, biblioteket var flott og programmet prima. Og rødvinen var billig. Atmosfæren var uformell, vi slapp unna den sedvanlige stolleken med påfølgende lange og trøttende bordsettinger.

Og det kulinariske?

Ingenting å klage på. Glemte å fotografere godsakene, men pausebufeen hadde alt. Sunn frukt, andre sunne godsaker og flust med de helt usunne. Mmmm...

Unge NLB som tester Bergenske skillingsboller. Fotograf: Anne-Kristin Lande

Og et av de få konferansehotell som tilbyr BÅDE bacon og speilegg til frokost. Det pleier å borge for god kvalitet for resten av frokosten også. Kanskje like greit at konferansen var over kl 13.30 tredje dag. (Riktig nok med påfølgende lunsj) .

Og alle var der, da bortsett fra de tidligere nevnte ulykksalige som ikke fikk lov til å reise på konferanse denne gangen heller.

Forsøstringsselfie med intet mindre enn fire deltakare ( og gjett hvem som er fotografen) mellom Unge NLB og representanter fra Unge Deichman. (Helle Thorning-Schmidt kan bare gå og legge seg!) Kan jo legge til at det er et helvete å fotografere fire damer helt til alle blir fornøyd. 

2 mannsselfie sammen med vår alles Thomas Brevik.

 Men nå får det holde med selvopptatte selfies.

Portrett av en av landets få barne- og ungdomslitteraturbloggere, Synne, som endelig også kom seg på barne- og ungdomslitteraturkonferanse. (Hadde forundra meg om det ikke  kommer en reportasje på hennes blogg også!)

Denne glade gjengen har derimot klippekort på konferanser, fra venstre rådgiver på Skedsmo bibliotek, og to representanter fra Buskerud. Kan legge til at de gjorde det skarpt på qvisen på Litteraturhuset i Bergen, og slo biblioteklag både fra Akershus og ett sted til som jeg ærlig talt ikke husker.

Og for at ikke Anne-Kristin skal føle seg tilsidesatt bør jeg vel ta med det eneste bildet jeg tok av henne på konferansen. ( Selfie eller ikke.) Helt til venstre nok en gang et bilde av den eminente illustratøren Bjørn Ousland. 

Kanskje jeg også SKULLE ta med et myldrebilde så kan jo en hver lete etter eventuelle kjente!(Klikk på bildet så blir det større!)

Til slutt et fotografi av programkommiteen som mottok en mer enn velfortjent applaus. Helt til høyre The Leader of the Pack og biblioteksjef, vår alles Leikny Haga Indergaard. Uten henne hadde denne barne- og ungdomslitteraturkonferansen neppe blitt noe av. Hun var også med på å dra i gang den første i Stavanger en gang i en stadig fjernere fortid. Takk og takk alle som en!

Og så sees vi altså i Stavanger til neste år, dessverre i noens tilfeller under forutsetning at kommuneøkonomien tillater det. Eller la oss heller si: hvis sjefen din skjønner at du fortjener det.

EDIT 11 februar: og så har endelig Synne også fått somla seg til  skrive et blogginnlegg!

Burde kanskje blogge litt om det 73 norske bibliotekmøtet

som denne gangen var i Stavanger, men siden alle presentasjoner etter hvert blir lagt ut på NBFs websider kan dere heller gå inn her. Ingen ting er da heller mer frustrerende enn å høre om interessante møter man ikke har vært på, eller fester man ikke har deltatt på.

Av høydepunktene kan nevnes den særdeles optimistiske åpningstalen til Aslak Sira Myhre som med knyttet neve ildnet oss opp alle som en.

Ingen grunn til å være pessimistiske på bibliotekets vegne. Dette gjorde godt for alle bibliotekarsjeler og hele forsamlinga fikk et løft – etter å ha lidd seg gjennom en statssekretær hvanåhunhetigjensammapokkerkandetvære som på kort varsel måtte vikariere for Kristin Halvorsen. Tips til en annen gang: aldri bruk statssekretærer som erstatningsforedragsholdere. Vi veit jo hvordan det går. Den samme elendigheten hver gang!

Og ellers, da? Det gikk selvfølgelig i E-bøker, jeg kan jo gjøre forsamlingen oppmerksom på Ryfylkebibliotekenes E-boksatsning. Så fort Biblioteksentralen får ut fingern blir de Norges første interkommunale E-bibliotek. Dette står det respekt av. Og selvfølgelig hadde danskene kommet mye lengre enn oss på E-bokfronten i bibliotekene men slik har det jo alltid vært med de danske.

Ellers kunne vi nær sagt som vanlig høre om gutters lesning, som ikke var blitt verre enn før men heller ikke bedre, og så ble av alle ting foreldrene fremhevet som viktige inspiratorer (!) Stig Elvis Furset slo et slag for de litt sære litteraturnerdene.

BUF, spesialgruppen for bibliotekvirksomhet blant barn og unge hadde ansvaret for et seminar med den noe lange tittelen

”Folkebibliotekets barneavdelinger - fra å ha en plass i barnebibliotekarens hjerte til også å få en plass i bibliotekets strategiske tenkning og ledelse.”

Her snakket Trude Hoel om viktigheten av å lese for barnehagebarn, egentlig en selvfølge kanskje, men en god sak kan jo ikke gjentas for ofte. Spesielt ikke i en tid hvor all verdens apper og annet faenskap truer den tradisjonelle høytlesningen i en travel småbarnsforeldretid.

Hanne Dahll-Larssøn snakket på det samme seminaret om Inn i teksten, hvordan man jobber med bøker for skolebarn, et opplegg som Barnebokinstituttet i sin tid satte i gang og som til min store glede fremdeles er going strong.

Riktig interessante foredrag begge to, så får jo heller en hver som måtte føle behov for det surmule så mye de vil for at ingen av foredragene og det som ellers ble sagt helt var i samsvar med seminartittelen, men ærlig talt da, det GÅR da an å tenke litt sjæl også?

Selvfølgelig var jeg også på Årsmøte i BUF, og her hadde frammøtet økt fra 5 for to år siden til i år 6 deltakere. Med 2 nye styremedlemmer på plass og en ikke helt ubetydelig pengesum på bok er det all grunn til å se optimistisk på BUFs framtid. Og de som mener at alt var så mye bedre før den gang de satt i BUFstyret og før styret ble desentralisert og før ditten og datten men likevel etc etc kan bare holde tåta på seg! Riktig trivelig møte var det. Til den evige diskusjonen om i tilknytning til hvilke evenementer årsmøtene bør finne sted sett på bakgrunn av at barne- og ungdomsbibliotekarene sjelden kommer seg på Bibliotekmøtet har man nå kommet fram til at Sigrid Undsetdagene kan være et godt alternativ. Og til slutt vil jeg anbefale alle bibliotekansatte å sporenstreks melde seg inn i denne tradisjonsrike organisasjonen.

Bibliotekmøtet ble avsluttet med blant andre Erling Fossen av alle, men da hadde jeg for lengst takket for meg og dratt sammen med mine kjære kolleger for å leske våre ganer og muntre våre sinn med en halvliter i marssola. Etter hva jeg har forstått var det et klokt valg.

Det materielle utbyttet var - også her svært fritt etter hukommelsen:

• Et utall penner
• paraply (NB)
• en kjekk liten leselampe (BF)
• et skikkelig stilig stoffnett (BF igjen)
• en kombinert bagasjevekt OG termometer frahvemnådetvarigjen ( hvordan HAR jeg klart meg uten så lenge)
• en myk signalfarget plastbil, som man kan klemme på i litt stressende stunder (Proquest (hva nå søren det var for et firma igjen))
• da jeg pakka ut oppdaget jeg også en liten orange plastfisk, hva nå den kan brukes til,

• for ikke å forglemme dette riktig kledelige hodeplagget fra Ryfylkebibliotekene. (Foto: Wenche Andresen)
• Ellers var det som vanlig godterier av ymse slag men her tror jeg bare at jeg skal fremheve Fagforbundets knallgode karameller.
• Om det nå er noen firmaer som nå føler seg forbigått er det bare å beklage.
• Glemte forresten en artig liten button fra click.no

Til slutt over til det kulturelle. Før jeg dro til oljebyen etterlyste jeg typisk Stavangermusikk men da hadde jeg jo helt glemt Mia Gundersen som underholdt oss på festmiddagen. Og nå burde jeg kanskje slik jeg pleier finne ett eller annet fra YouTubes rikholdige musikkutvalg... hmmm.... krrrrmt... hva skal jeg velge her da mon tro? Eller kanskje jeg skal la være av hensyn til eventuelle følsomme sjeler som måtte lese denne bloggen.

Kanskje vi også kan unne oss noen bilder av denne vakre byen:

Først fra Gamle Stavanger. Her med litt mer patina enn vanlig for denne hvitmalte og velstrigla bydelen.

Utsikt over Vågen og Valbergtårnet.


Her fire av alle byens utallige svaner.

Allerede mandag kom evalueringsskjemaet og selv om det var anonymt ga jeg full score til det meste. Bortsett fra at ingen ting kommer opp mot den uformelle gjestfriheten som ble vist på det forrige bibliotekmøtet i Hamar, og at det ikke bare var jeg som fikk bakoversveis da det ble forventet ”pent antrekk” på mottakelsen (hallo: for BIBLIOTEKARER!) , og sikkert heller ikke bare mine kolleger og jeg som da dreit i hele mottakelsen, gratis børst eller ikke, så var det 73 norske Bibliotekmøtet The best library meeting ever. Og jeg har vært med på noen.

Her undertegnede som skåler for nok et vellykket bibliotekmøte. (Foto: husker ikke)

PS: Kan varmt anbefale Thomas gjesteopptreden på NRK-bloggen og Bente som har skrevet hele to blogginlegg.

Og så samles vi på hvalen

Og av dette litt flaue ordspillet skjønner muligens de mest opplyste av mine lesere at jeg har vært på Ung 3.0 konferanse igjen, denne gangen i Sandefjord, selveste hvalfangstbyen. Alle referatene kan man jo finne her så da er det ingen vits at jeg prøver å gjengi noen av foredragene med de mulige feiltolkninger det måtte innebære. Det finnes da heller ingen ting som er kjedeligere enn å få referat fra de festene man selv ikke har vært på. Og apropos fester, så kan jeg jo starte med den fantastiske vokalgruppa Basix som kom helt fra Danmark for å underholde oss under middagen. Blant annet framførte de denne låta på utmerket vis. Unødvendig å si, stemninga var på topp.

Og stemninga steg jo noen ekstra hakk då Bibliotekaren Frå Helvete ein gong for alle reformerte takk for maten-talen, den mest håpløse sjanger som finnes. Og sjølvsagt; he did it his way! Ellers kan jeg varmt anbefale Rica Park Hotell i Sandefjord. Lokalene er elegante (gudene veit hvor mange hvaler om har måttet bøte med livet ... nei herregud nå FÅR jeg gi meg, dette er da ingen Green Peace-blogg- her er det sosiale medier og dess like for alle penga... ) og maten var fantastisk. Til frokost var det BÅDE bacon med speilegg og ( en helt fantastisk luftig) eggerøre og alskens sunne og mindre sunne lekkerheter! Men: dette er jo heller ingen matspalte, så igjen et forsøk på å komme seg tilbake til temaet, ungdommens mediebruk. Vil forresten bare legge til at flere hoteller har kuttet ut speilegg til frokost til fordel for en ofte særdeles vassen eggerøre og det er en forbannet uskikk.

Det som slo meg første dag er at ungdommen er aldeles rørende uvitende om hvor mye vi gamlinger egentlig veit om facebook, twitter og annen digital moro! Til og med YouTube veit vi jo hva er. OG blogger. (Tenk det, Hedda! Eller glem Hedda, Ibsen er kanskje ikke så inn blant ungdommen lengre. Selv ikke da jeg var ung var ”de fire store” av det aller hotteste når jeg tenker meg om. ) Men jammen er ungdommen søte når de setter av 20 minutter for å gi oss oldiser innblikk i twitter.coms muligheter!

Ellers så kom det fram at ungdom (og da mener jeg ungdom i alderen videregående skole) pr. i dag foretrekker facebook som kommunikasjonsmiddel. Og det i den grad at jeg faktisk blei ganske sjokkert ... men akkurat det kommer jeg heller tilbake til i en egen bloggpost. (Edit noen dager etter: HER) Ellers blei flere enn meg imponerte over hvor flinke dagens ungdom er til å snakke for store forsamlinger. Mens jeg selv knapt turte å holde et fordrag fra manus foran klassen står dagens ungdom bramfrie fram som om de ikke har gjort annet i hele sitt liv. Hvilket de muligens heller ikke har. Første innslag siste dagen var et forrykende sceneshow av elever fra musikklinja på Sandefjord videregående. Det må ha skjedd noen mutasjoner de siste 40 åra!

Her et bilde av deltakerne i Parksalen minus alle de som hadde tatt seg en kaffe og kake-pause. Og - ja du gjetter riktig - frukt. I forgrunnen Bibliotekaren Frå helvete Him Self!

Og så blei vi jo nok en gang beroliget med at mediebruk og dataspill ( ei heller Word of Warcraft) er så farlige som vi tror. Vi fikk også et grundig innblikk i det samme spillets finurligheter. Hvis jeg skulle framheve noen foredrag så måtte det kanskje være Arne Ola Nygaards fordrag om læringsprosesser i det digitale rommet. Enda så kjedelig tittelen høres ut. Et annet spenstig innslag var Åke Nygrens orientering om Kista Idea Lab, selv om det sant og si var litt begrensa hva jeg fikk med meg. Han startet med å be folk vise fram mobilene sine for å vise den teknologiske utviklinga de siste åra og
her har dere et bilde av min kjære NOKIA mobil-telefon innkjøpt i 2004 og det sier vel det meste.

Etter dag 1 gikk
min kjære kollega og undertegnede en tur ut i det fine været - uten verken GPS, geocoaching eller andre nymotens digitale herligheter. Vi tok oss en tur opp Preståsen og fotografen tok

også dette oversiktsbildet over den fordums hvalfangstbyen.


Vi kan jo også ta med dette veggmaleri av to hvaler i ( muligens?) naturlig størrelse, dessverre hadde ikke fotografen vidvinkel.

Og her en hval til av en noe mindre størrelse enn originalen. Tatt i Parken.

Og til slutt foran hotellet de sørgelige rester av en død hval. I bakgrunnen havna og strandpromenaden.

Til slutt vil jeg nok en gang takke arrangementskomiteen ( ingen nevnt ingen glemt) og håper inderlig at de får i stand et nytt ung 3.0 om et par år igjen.

Og helt til slutt en passende sang. Dere gjetter nok hvilken. I hvert fall alle som regner seg i alderen ”digitale innvandrere”.

Fordi vi fortjener det

Og så har jeg vært på konferanse igjen. Nemlig på Maktens Plutifikasjon. Hva det betyr? Nei, herregud! Skit samma kan det da også være for konferanser er artige greier! Blant annet fordi man treffer en masse folk i samme bransje. Maten var god bortsett fra ... ja det gidder jeg vel egentlig ikke å rippe opp i nå men det var nå litt stusselig å bare få vann til den derre tapasen. Og attpå til måtte enhver selv tappe vannet fra en kran! (Herregud hva måtte ikke alle utlendingene tro!) Ellers kan jeg absolutt anbefale Clarion som konferansehotell siden de som et av de få gjenværende hoteller har speilegg til baconet og ikke bare den derre gørrkjedelige eggerøra.

Jeg burde vel også si noe om det reint faglige når jeg første er i gang.

• VAR den forrige konferansen bedre, eller var denne den beste noensinne?
• VAR M. Nicolajevas åpingsforedrag for søvndyssende eller hadde noen sittet for lenge i baren kvelden før?
• VAR innslagene for lange eller for korte eller var de komplett uinteressante?
• VAR det for mye program, for lite program og var det for mange kollisjoner?
• VAR valget av forfattere og illustratører det riktige, eller burde de ha invitert noen helt andre?
• VAR det for mange av de etablerte forfatterne/ illustratørene og har noen av dem vært på konferansen litt mange ganger nå?
• Og noe KUNNE vel ha vært organisert med litt mer stålkontroll, og det blei jo noen litt sure for, og det kan de jo ha grunn til.
• Og for min egen del– hvorfor er det aldri sjokolade til kaffen mer.

Dette kan sikkert diskuteres i det vide og det breie, men for min del vil jeg helt subjektivt og etter innfallsmetoden fremheve følgende innslag:

• Stefan Casta som snakket om sin nye bok. (Siden oppdaget jeg at boka nærmest er blitt slaktet i Opsis Kalopsis, men foredraget var fint.)
• Intervjuet med den unge forfatteren Fatima AlZahahra’a Alatraktchi, som bare var 14 år da hun skrev sin debutroman.
• Skal vi aldri bli ferdige med Albert Åberg? Men Gunilla Bergström i samtale med Jan Hansson var overraskende interessant.
• Innslaget med den noe lange tittelen ”Skråblikk utenfra” - oversettere av norsk barne- og ungdomslitteratur vil reflektere over barnebokkritikken og responsen på norske bøker i Tyskland, Nederland og Belgia” KUNNE blitt interessant, Gabriele Haefs, Christel Hildebrandt, og Bernadette Custers var alle frodige damer og Dina Roll-Hansen (NORLA) gjorde det beste ut av situasjonen , men 30 minutter på så mange aktører blei for kort. Sverre Henmo var forresten også med og sa noen velvalgt ord, uten at jeg husker akkurat hva.
• Siste dags paneldebatt om ”Ulike nyanser av makt”; En samtale om maktforholdet mellom forfattere og illustratører, forlag og kunstner, forlag, marked og media, samt om hvordan makt formes i barne- og ungdomslitteraturen” var morsomt, ikke minst takket være Gunna Grähs. Denne illustratøren hadde også et eget innslag seinere på dagen. Herlig dame, som er like sprek i snakketøyet som i sin strek, men nå kom jeg plutselig på at det kanskje ikke er så festlig å sitte å lese om ting man har gått glipp av. Det er vel omtrent som å høre om fester man ikke har deltatt i sjæl.
• Kim Fupz Aakeson var forresten også med. Og det har han jo vært noen ganger før.
• Dessuten kom den prisbelønte franske illustratøren Blexbolex ( Bilder av folk og Årstidene) som faktisk så ut akkurat slik jeg hadde forventa. Han snakket på en sjarmerende engelsk.
• Nytt av året var at ulike småforlag, som blant annet LEO og Magikon fikk anledning til å holde litt reklame for seg sjæl. Noe jeg som er en ivrig forsvarer for alle de små forlagene selvfølgelig bifaller.

Ellers blei vi busset til KinoKino i Sandnes og der så vi blant annet følgende filmer:

• The Lost Thing av Shaun Tan.
• Kaos i landsbyen av Stéphane Aubier.(Som jeg ærlig talt aldri hadde hørt om.)

The Lost Thing var ikke uventa en nydelig film og Kaos i landsbyen var virkelig morsom, men kanskje litt lang. Grepet med å dubbe replikkene med forskjellige norske dialekter kan sikkert diskuteres, og litt pussig kanskje at så mange som bor på det samme stedet ikke snakker likt, men synes ikke at det ødela.

En god idé som er gjentatt fra sist er å la unge ”superlesere” fra videregående snakke om utvalgte bøker. Ikke mindre enn 6 ungdomsbøker om selvmord ( hvorav alle kom ut i fjor! ) og diverse billedbøker ble behandla. Egentlig er det litt pussig hvor konservative unge mennesker er når det gjelder vurdering av billedbøker.

Og så er jeg skikkelig spent på om følgende bøker;

• Dømt til frihed av Renée Toft Simonsen
• Den gröna cirkeln av Stefan Casta
• Da 3. verdenskrig brød ud av Fatima AlZahahra’a Alatraktchi

blir oversatt til norsk

Kanskje det også kan være en idé å på forhånd finne ut hvem som faktisk KAN opptre for egen maskin ( med eller uten powerpoint eller overhead (!) som Gunna Grähs brukte med bravour) og hvem som bør ha ”støtte” av en intervjuer etc.

Her et bilde av en overhead, som Gunna Grähs foretrekker når hun er ute og holder foredrag! Kanskje litt gammeldags men driftsikker. Og så unngår man en del pinlige situasjoner.
En fin ting er at de 3 parallelle seansene er i saler like ved siden av hverandre, og timet slik at enhver lett kan surfe litt uten å heseblese fra rom til rom.

Og ellers synes jeg at konferansen har noe å gå på når det gjelder behandling av foredragsholderne. Det hører faktisk med til alminnelig høflighet å introdusere foredragsholderen, være tilstede hele tida, eventuelt assistere ved spørsmål fra salen og etterpå takke pent. Bør vel legge til at arrangementene i Barnebokinstituttets regi var forbilledlige. Og – er det blitt helt passé å hente ”de opptredende” på flyplassen, slik pionerene for denne konferansen gjorde på 90 – tallet?

Innser nå at det kunne ha vært fint med noen bilder av noen av innslagene, men paparazzia – fotografering er ikke helt min sterke side, og alle veit jo hvordan et konferansehotell, med fruktfatet og alt henhørende ser ut. I stedet får dere trøste dere med noen bilder fra det vakre Stavanger, hvor livet gikk sin gang helt upåvirket av omtalte konferanse.

Og kan jo til slutt nevne at jammen kommer man fort inn i den sedvanlige tralten igjen. Men – for de som bekymrer seg for skattepenga sine nå – faglig inspirert og styrket. Dessuten har vi slitere i barne- og ungdomslitteraturens tjeneste fortjent det! Og folkens – denne gangen greide jeg (nesten) å fylle ut reiseregninga mi også, det var bare den %$#&/ printinga som streika. Heldigvis holdt tastaturet denne gangen også.

PS: Hvis du er nysgjerrig på hele programmet finner du - etter intens klikking - i hvert fall foreløpig fram til det på dette nettstedet!

EDIT dagen etter: glemte jo å takke alle som om ikke fra tidenes morgen men fra en stadig fjernere fortid har gjort det mulig for oss å oppleve dette fantastiske tilbudet. Ingen nevnt ingen glemt!

Gratuler meg med ny tittel

Som så mange andre har også jeg vært på barne- og ungdomsbokkonferansen Maktens Pluttifikasjon. Da jeg satt i baren etter den første begivenhetsrike dagen fant jeg ut at skulle ta en titt på navneskiltet mitt!
Gratuler meg med ny tittel som lys- og blinkeskriftbibliotekar!

PS: jeg burde kanskje ha sagt litt om konferansen ellers også men min plutselige nye og banebrytende tittel overskygger jo det meste annet.

Og så har jeg vært på fetekur...

...unnskyld jeg mener konferanse igjen. For nye lesere på denne bloggen: det 72. norske bibliotekmøtet noensinne! Denne gangen i Hamar. Nei da, jeg kom ikke tilbake som slakt (håper inderlig dere fikk med dere den!), trass i festmiddagen med påfølgende barbesøk. (Fankern heller! Skal jeg ALDRI lære!) Og la oss begynne der; på vegne av min kjære snusende kollega, det er jævla (unnskyld uttrykket) ufint å sitte under hele den fordømte festmiddagen å moralisere overfor voksne mennesker om de uheldige sider ved snusing eller andre laster vedkommende måtte ha. Spesielt når bordsettinga varer i 4 timer. Ellers gikk festmiddagen greit unna, og heldigvis uten flere taler enn de høyst nødvendige. Vi slapp også unna alle de flaue "påkantenvitsene" jeg husker fra ett eller annet tidligere NBF-møte når og hvor det var igjen. At middagen varte og rakk kan neppe skyldes toastmasteren, det tar sin tid å servere 800 personer. Og maten var god, hva nå det var igjen, samme kan det være, dette er virkelig ingen restaurantspalte.

Ellers skal vertsskapet ha all ære av et vel gjennomført og særdeles gjestfritt arrangement med mottakelser både på Høyskolen og historiske bygninger på Domkirkeodden. Ingen som har vært på konferansen kan etter dette være det minste i tvil om at Hedemark er verdens sentrum! Ingen grunn til å sitte på hotellrommet og sture, her var det arrangementer til den sene kveld. Et av høydepunktene var muligens da hele gjengen sto på isen paa Mjøsen, som heldigvis holdt denne gangen også, akkurat som i Christian Kroghs dager. Og at marskulda trengte seg gjennom lag etter lag kan neppe arrangøren lastes for! Jeg kan varmt anbefale et besøk på Domkirkeodden, både sommer og vinter. Ellers hadde deltakerne flere valgets kvaler mellom arrangementer som pubrunder, kriminell rundvandring med selveste Faldbakken som guide og historiske tablåer mellom bokhyllene på biblioteket. ( Ja, Hamar bibliotek er altså fremdeles så gammeldags at det har BØKER i HYLLER herreguuuuuudasså! (håper dere fikk med dere ironien men det gjorde dere nok ) men et særdeles trivelig bibliotek!) Man kan bare tenke seg hvor mye jobb som har stått bak alle disse arrangementene, takk og takk og takk! Hvitvinen var god og den lokale cateringen laget solid tapas! Nam nam nam! Ikke til forkleinelse av det artige mannskoret som avsluttet festmiddagen, men vil gjerne slå et slag for det eminente koret Damenes Aften som forhøyet mottakelsen på Høgskolen.

Isen på Mjøsen. Det skulle vise seg at det ikke var så farlig som det ser ut på bildet.

Her et bilde av nok en uhyre letta "Mjøsturist" som kunne konstatere at isen holdt denne gangen også! (Fotograf : ukjent representant av lokalbefolkningen som sørget for at en fredet funkisvilla også kom med på bildet. )

For dem som vil ha mer saklige og utførlige referater kan jeg henvise til både denne sida og denne så her kommer som vanlig noen mer subjektive... hmmm... betraktninger. (Sikkert helt unødvendig å si.) Jeg startet sterkt, sto opp tidligere enn jeg liker men var framme i god behold den første dag for å delta på årsmøtet, nei jeg mener jo medlemsmøtet, i BUF. Her hadde det møtt opp 5 deltakere så man kan trygt si at møtet gikk raskt unna. (Det ER faktisk noe i SIKTs forslag om å bruke cyberspace som møtelokale for spesialgruppene.) Og så var det jo bare å fortsette med medlemsmøtet i NBF, med noen flere frammøtte og noe lengre tidsramme. Møtelederne klarte med imponerende ferdigheter å lose forsamlingen gjennom sakslista og taklet fint alle mer eller mindre intrikate endringsforslag fra diverse forslagstillere, ingen nevnt ingen glemt. Selv valgte jeg en særdeles passiv rolle og det var nok like greit. Ellers var det en hyggelig - ja rett og slett hyggelig - atmosfære helt annerledes enn det første landsmøtet jeg deltok på som må ha vært i begynnelsen av 80 - åra en gang. Da var vi på Olerud hotell og det var Else Granheim som rulte. Vi i BUF følte oss som et hår i suppa, og da vi skulle fremme et forslag som jeg ærlig talt ikke husker nå men som likevel ble betraktet som særdeles kontroversielt ble forslagstilleren introdusert som "en som heter...". No hard feelings salige fr. Granheim, det begynner å bli noen år siden.

Til og med gubbeåpninger får de til i Hamar. Egentlig hadde jeg som republikaner tenkt å drite i hele greia siden kronprinsen skulle åpne, men så ville jeg altså ha med Knut Olav Åmås foredrag og siden jeg likevel våkna før vekkeklokka ringte og kort sagt for å unngå at en lang historie blir enda lengre oppførte jeg meg pent og reiste meg de to obligatoriske gangene akkurat som alle de andre. HKH begynte med å lese høyt fra Victor Hugo og sjarmerte ellers hele gjengen, skam å bekjenne - og denne sitter langt inne folkens - inkludert meg sjæl. Så kom fr Huitfelt og hun sjarmerte ingen. Det gjorde derimot ordføreren, som var både morsom og dessuten hadde vett til å slutte i tide. De fleste ordførere skulle ha noe å lære her. Og Åmås leverte også, sikkert unødvendig å si.

Og ellers gikk det jo i Leseår og Ebøker. Siden jeg - som vanlig - så kjekt har overlatt til andre å komme med de detaljerte referatene vil jeg bare vie litt oppmerksomhet til Nye Deichmans seminar, som ikke uventa var særdeles godt besøkt. Liv Sæteren åpnet i kjent stil med vyer og visjoner over en lav sko så det rent svimlet for undertegnede. Jeg sier det med en gang. Biblioteket blir DRIT stilig! Så får vi bare håpe på at det ikke blir noen ny finanskrise innen 2017 eller helst 2015 slik at Nye Deichman er i stand til å fylle biblioteket med personale og alt det andre nymotens stæsjet i Sæteren vyer. Regner også med at rullestolbrukere greit skal kunne manøvrere seg oppover etasjene på jakt etter nye opplevelser slik Sæteren så levende beskrev det for oss. Og at man ikke gjør den samme tabben som Operaen har gjort med hensyn til synshemmede. Typisk meg altså, alltid skal jeg nå henge meg opp i disse trivielle tinga, og apropos det så konstaterer jeg også at Deichman skal ha enda mindre oppbevaringsplass til bøker enn de har i dag. Og som Sæteren selv nevner, sikkert er det mye plass å hente i kasseringer (ikke for å skryte men jeg har bidratt med atskillige tusen bind sjæl også, og flere hadde det blitt hvis jeg ikke hadde blitt holdt igjen, men la oss ikke rippe oppi det nå, sikkert en kjent konflikt i ethvert bibliotek, og her fant man enda en fordel ved E-boka) men likevel; skal Deichman som også er fylkesbibliotek bli et ikkevoksende bibliotek? Eller regner man glatt med at det er slutt på papirbøker i 2017? Hvorom alt er for å si det slik, la oss endelig håpe, av hensyn til Oslo bys befolkning, alle unga opp til 9 (mens 10 – 12-åringene skal så uttafor med store øyne, fru Sæteren????) som skal ha sin egen spennende avdeling som vil få ethvert lekeland til å miste glansen og ikke minst av hensyn til det prøvede Deichmanske folk; la oss endelig håpe at bygningen er klar innen helst 2015 eller i hvert fall ikke en dag seinere enn 2017, med uteservering og vannspeil OG det hele!

Og problemene rundt E-boka? Burde jeg ikke ha skrevet noe om dem også. De mest optimistiske finner ingen problemer overhode, Tone Moseid frykter at bibliotekene med stadig synkende mediabudsjetter ikke har råd til E-bøker, og Morten Harry Olsen frykter at inntektene til forfatterne som tross alt PRODUSERER tekstene blir så lave at de må finne seg noe annet å gjøre. Selv er jeg SELVFØLGELIG positiv som bare rakkern mens jeg innerst inne gleder meg for hver dag det fremdeles finnes papirbøker.

På tide å ta en joggetur for å forbrenne noen kalorier etter eting fra morgen til kveld!

PS: Det eneste dumme jeg kom på var at etter å ha lest den omfattende deltakerlista ( ga opp en eller gang mellom H-en og I-en) var det flere bloggere jeg hadde håpt å treffe ”live”. Men fankern heller, med SÅ mange deltakere og et SÅ solid program blir det jo som å lete etter den berømmelige nåla. Og høystakker skulle det vel være nok av på Hedemarken.

PS 2: For dem som ennå ikke har fått den med seg; her en liten billedreportasje om absolutt helt uvesentlige ting som ikke vil få noen betydning for den framtidige utviklinga av biblioteksektoren her i landet.

Til slutt et bilde av den flotte bokbussen. Grunnen til at teksten på bussen er speilvent er at fotografen fikk et anfall av kunstneriske ambisjoner! (Ja jeg veit at det finnes mer elegante måter å redigere bilder på bloggpostene, men pokker heller!)

Og så har man vært på ungtrenullkonferanse igjen

Denne gangen i Drammen. Her kommer som vanlig litt om de mer uvesentlige tingene ved konferansen. For de som måtte foretekker et mer fyldig referat anbefaler jeg heller den utmerkede bloggen Asvbib.
Først på programmet var det som vanlig ”gubbeåpningen”, denne gangen ved fylkesordfører i Buskerud.

• Er det for mye forlangt av en ordfører at han skal greie å føre sine ord innafor den tildelte taletida?
• Hvorfor MÅ vi i det hele tatt HA disse gubbeåpningene på konferansene?
• Og : HVIS man MÅ ha gubbeåpninger foreslår jeg at man gir litt mindre taletid, for eksempel 5 minutter, og håpe at den totale talen da ikke blir på mer enn et kvarter. (Det er i hvert fall lov å være optimist)
• En annen idé kan være å utløse brannalarmen.
• Eller plugge inn I-poden. Du er jo for pokker meg på UNG3.0-konferanse!
• Men det kunne ha vært verre. En ordfører i en kommune i Rogaland holdt en gang en tale på tre kvarter mellom middagen og desserten, og avsluttet med å fortelle om alle kloakkrennene bøndene hadde gravd på dugnad.
• En bra ting med gubbeåpninger for deg som er B-menneske er for resten at du kan ta det litt mer med ro om morran. Til gjengjeld bør du da finne deg en diskré plass bak i salen slik at du ikke forstyrrer oss som pliktskyldig har møtt opp til riktig tid.

Jeg har allerede – altså dagen etter konferansens avslutning – svart på to spørreundersøkelser. Den ene fra arrangørene, den andre fra Bok og Bibliotek. For en ære! I tilfelle noen lurer : jeg ga ganske høy score.

Her noen subjektive notater fritt etter hukommelsen:
Da Eli Neiburger skulle fortelle oss om alle dataspillenes fordeler kunne han også referere til en undersøkelse som viste at kirurger som spiller dataspill var bedre kirurger enn andre kirurger. Nå er det vel også før dataspillene ble vanlige blitt utført vellykkede operasjoner på sykehusene, men etter at dataspillgenerasjonen vokser seg til kan vi altså føle oss enda sikrere. Og for dem som ennå ikke skulle ha fått med seg at dataspill er bra saker; etter to 3.0-konferanser begynner til og med jeg å skjønne at dataspill HAR sin plass i biblioteket. Og det gjelder ikke IKKE bare nyttige og lærerike dataspill! Eller forresten; IKKE lærerike dataspill; fordi de er så dårlige.

Et av de morsomste foredragene var av bloggeren og læreren Liza Greczanik som fortale hvordan hun brukte blogging i svenskopplæringa i 7 klasse. Og jammen har ikke hun også laget et referat av konferansen.

Vi fikk nok en gang høre at det er et mindretall av middelaldrende fra middelklassen som leser skjønnlitteratur, og at det ikke gjør noe at ikke alle leser romaner. Nå gidder jeg ikke sitte her og forsvare at jeg leser skjønnlitteratur og velger jo å skjønne at dette muligens er satt litt på spissen men vil likevel hevde at litteratur er bra saker og at man i hvert fall må prøve å få unga til å lese uansett kjønn og at det er bedre å ha prøvd enn ikke å ha gjort noe (uansett om Eirik Newth hevder at lesekampanjer er uten effekt) og at et folk uten litteratur er et fattig folk.

Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt med levende ungdommer som fortalte om hvordan det er å være levende ungdom i dag, noe som er ganske annerledes da de fleste deltakerne var unge. Et liv uten mobiltelefon er umulig, de vil ha facebook for seg sjæl og sofa i biblioteket. Et mer utførlig referat her. (Håper det er greit at jeg linker til bloggen din, Eva!)

Dessuten : E-boka kommer!!!!!!! Enten vi vil eller ikke!!!!! Og vi vil ikke!!!!! Men vi må!!!!! Det er ingen vei utenom!!!! Papirboka er ute!!!!! Kanskje alt i morra!!!! Og hvis lesebrettet panger under ferien og vi sitter på den sibirske jernbanen, langt inni fjellheimen eller andre steder hvor du ikke får fiksa denne førdømte .... unnskyld fantastiske oppfinnelsen så får du bruke tida på å ramse opp alle fordelene med E-boka og glede deg til ferien er slutt.

Ellers da?

• Også på denne ungtrenullkonferansen kunne jeg puste letta ut, jeg var ikke den eneste ”gamlingen”.
• Det var ikke vanskeligere enn at jeg skjønte det meste og kan ikke huske at jeg dumma meg ut en eneste gang.
• Twitter.com er det nyeste men tror ikke dette er noe for meg. Ser ut som at det kan likne mest på det vi kalte telegram i gamle dager. Kanskje jeg likevel skal teste det ut en dag. Lover i tilfelle å komme tilbake til saken. Da kan jeg jo også blogge om den gangen i de glade 70 – åra da jeg sendte telegram til .... men ikke i dag.
• Og ellers er det jo ikke til å komme forbi at man drar på konferanse for å treffe folk. Og det er heller ikke til å komme forbi at det som regel er like kjekt å treffe folk i den virkelige verden som i den digitale verden.
• Jeg pleier for eksempel å treffe flere bloggere men dessverre traff jeg ikke denne bloggeren selv om hun altså må ha vært på konferansen.
• Neste gang kanskje?
• Og maten? Helt grei. Men selvfølgelig var det også på denne konferansen frukt stedet for kaker og sjokolade, noe som vel strengt tatt ikke passer så godt til kaffe. MÅ vi være så fryktelig sunne alltid?
• Helt til slutt : jeg har ikke har vært i Drammen på over 30 år! Her en billedreportasje.

PS: en gang skal jeg kanskje blogge om telefonen. Og om telegrafen. Med tittelen Skrekkhistorier fra fortida.

PS 2: da jeg gikk til stasjonen etter konferansen kom jeg i snakk med en ung mannlig barne- og ungdomsbibliotekaren som strevde med å overbevise sine kolleger om at dataspill i biblioteket ikke på død og liv må være nyttige. Da videoen kom var det en generell oppfatning om at vi kun skulle ha videoer som var nyttige eller som baserte seg på en bok. På Deichman i gamle dager ( til og med før min tid) måtte man låne minst to fagbøker for hver skjønnlitterær bok. Plutselig begynte jeg å lure på om dette kravet til nytteverdien kommer av at vår kultur baserer seg på Lutherianismen. Men nå er i hvert fall jeg blitt omvendt! (Nei ikke til den Lutherske tro men den digitale.)

PS 3 : Prøvde å finne den kjente og kjære sangen Hanan i Drammen på YouTube men uten hell. Noen burde ta ansvar. Et lite utdrag finner du her.

PS 4 : nei pokker heller, jammen måtte jeg ta med et PS til. Jeg skrev jo omtrent akkurat det samme på den forrige ungtrenullkonferansen!

PS 5 : EDIT PÅ EN SØNDAG : Og så glemte jeg selvfølgelig å takke arrangørene for et godt gjennomført opplegg. Jeg håper at jeg oppførte meg såpass pent at jeg får komme igjen neste gang også. Hvis da ikke hele greia kommer til å foregå i den virtuelle verden!

En mangfoldig stemningsrapport

Som den oppmerksomme leser av denne bloggen MÅ ha fått med seg har jeg altså vært på
denne konferansen. Her noen notater om de mindre vesentlige tingene nedtegnet fritt fra hukommelsen.

Håper at bøkene av den danske forfatteren Manu Sareen kommer ut på norsk. (Det var han ikke helt sikker på selv da jeg spurte). (Ja han ER like kjekk i virkeligheten. (Ja, akkurat det ER selvfølgelig også av de uvesentlige ting.))

Sanne Munk Jensen fikk meg til å innse at jeg ikke er så flink til å skjønne dansk som jeg trodde.

Katarina von Bredow viste seg å være en riktig frodig og raus dame, helt annerledes enn jeg trodde på forhånd. Man skal altså ikke skue hunden etter etternavnet.

Ingelin Røssland er skikkelig rå, og slett ikke så ”ungjenteven” som forlaget har prøvd å fremstille henne på omslagsbilder. Men noe ”monster” er hun jo (heldigvis) ikke.

Peter Lidbeck er en riktig trevlig kille. Og mer ”guttaktig” enn jeg trodde. Selv om han skriver mest om jenter. Så der fikk jeg satt en stopper for noen fordommer!

Islandske forfattere er bare ualminnelige trivelige! Og ikke spesielt opptatte av hotte firehjulstrekkere. Slik som mange andre islendinger er.

Og så konstaterer vi at Torben Weinreich fremdeles er i live. Og antakeligvis for lengst kanonisert. Så han slipper vi nok aldri unna!

Det finnes fremdeles illustratører som ikke har gått over til digitale metoder. Deriblant Svein Nyhus. Og det er i hvert fall jeg litt letta over.

En av dem er Stina Wirsén som er en spennende illustratør. Jøss! I følge Deichman er det kommet ut haugevis på norsk! Og det skulle jo vise en gang for alle hvor utafor jeg er blitt når det gjelder billedbøker.

Etter konferansens første dag valgte jeg heller i gå ut med en innflytta ikkeforfatter enn å møte en innfødt Rogalandsforfatter på den ”Litterære kveldsmaten”. Ikke ett ondt ord om Rogalandsforfattere men tror det var et smart valg.

På konferansens siste dag logget jeg meg mentalt ut kl 14.00 og gikk ut og tok en øl sammen med barne- og ungdomsbibliotekaren fra et bibliotek i en landbrukskommune ikke langt unna Oslo. Og kunne konstatere ved selvsyn at også i oljebyen finnes det tilnærmelsesvis brune steder.

Det ER mulig å gå seg bort i Stavanger men byen har hyggelige og greie drosjesjåfører.

Ellers kan det sikkert i det vide og breie diskuteres om

• hvorfor noen forfattere kommer hvert år, og andre kommer bare en gang og noen ikke kommer i det hele tatt og hvorfor ikke det?
• Om det burde vært flere norske forfattere, flere nynorskforfattere, flere kvinnelige forfattere, flere utlendinger, og hvorfor er det aldri noen samiske forfattere?
• Om det var
• for mange forfattere.
• For få forfattere.
• For mange foredrag.
• For få foredrag.
• For korte foredrag.
• For lange foredrag.
• Burde det vært flere illustratører?
• Færre illustratører?
• For mye program?
• For lite program?
• For få parallelle programposter?
• For mange parallelle programposter?
• Og hvorfor var det ikke kånjakk til kaffen under festmiddagen?

Og da er det vel på tide å komme til konklusjonen:
Jeg kan absolutt anbefale å dra til Stavanger annet hvert år. Selv om været ikke er det beste. Verre vær finnes det vel knapt noe sted. (Ikke så farlig, du har uansett ikke noe særlig tid til å gå ut). Og da er det ikke mer å si enn vel blåst!

PS: Et av konferansens høydepunkter var Sile Hernæs Linharts foredrag om Kjønnoverskridelser i ungdomslitteraturen. Hvis du ikke fikk det med deg kan du høre foredraget på nytt her. Og hvis du ikke skal på det 71. Norske bibliotekmøtet i Bergen i mars kan du kjøpe Årboka. (Finnes også på ethvert velassortert bibliotek).

PS 2 : for de som NÅ ikke skulle ha fått det med seg : her en aldri så liten billedreportasje.