søndag, september 30, 2007

Jeg forsvarer Märtha Louise

Det er ikke Märtha Louises ansvar å oppklarere rettighetene til oversettelsene.
Det er det forlaget som skal gjøre.
(Det burde dere da vite, Dagbladet!)

Det er også et forlags ansvar for å oppgi hvem som har oversatt eventyrene.
Men det er ikke første gang dette ikke skjer og antakeligvis heller ikke siste.

Dessuten er det ikke forbudt å samle eventyr.
Eller å skrive dårlige bøker.
Eller å være dum.

PS: Bazar forlag : etter å ha gransket nettsidene deres : vil dere ikke vedkjenne dere denne boka lengre?

mandag, september 24, 2007

Sokrates verden

De som er med :
  • Ben Warner, 15, kjeder seg.
  • Lila har vært død i over 30 år, og er ute på et oppdrag for sjefen sin - Sokrates. Han er president i Ideenes verden, og har inngått et veddemål med erkerivalen sin, Ludwig Wittgenstein
  • Antakelig en drøss andre filosofer!
"Ben får en guidet tur i livets store og små spørsmål og dras gjennom læresetningene i Vestens filosofihistorie på en leken og forståelig måte" Dette i følge forlagsreklamen.
Holder det ikke med Sofies verden?

Jeg kommer antakelig ikke til å like boka. Tjukk er den også!
Mer kommer hvis jeg ikke forgår av kjedsommelighet.

Finsk melankoli

”Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten og den bunnløse apatien. Tungsinnet svever over dette ulykksalige folket…”.
Og den boka jeg sikter til nå er selvfølgelig Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna. Som har fått strålende kritikker både her og der
  • Så hvorfor ble ikke jeg så betatt av boka?
  • Dette er jo litt sånn svart humor som jeg liker?
  • Joa, boka var jo ganske morsom - men var det ikke litt monotont?
  • Blir det ikke litt for mye av det gode liksom?
  • Har jeg rett og slett lest nok av denne forfatteren nå?
  • Eller er det temaet?
  • Selvmord er jo ikke SÅ morro?
  • Så jeg nok finsk fjernsynsteater i ungdommen?
  • (Jeg så alt på fjernsynsteateret)
  • Kan det være været?
  • Dagsformen?
  • Er jeg rett og slett "svært tung til sinns" i dag?
  • Enda Norge gikk videre til semifinalen og alt mulig?
  • Og her kommer jeg muligens til et poeng. Hvor mye kan dagsformen avgjøre hvorvidt man liker en bok eller ikke?
  • Går det an å ikke like en bok selv om gemytt og legning skulle tilsi at man liker den? (Hva nå i svarten jeg mener med det?)
  • Kan alle de mer sofistikerte bøkene av for eksempel Jeanette Winterson ha påvirket min smak i en annen retning?
  • Eller var det det faktum at jeg lurte på om jeg heller skulle ha lest en annen bok?
  • Eller er jeg rett og slett litt lei livstrøtte gamle gubber?
  • Dette kommer jeg antakelig aldri til å finne ut av.
  • Boka skal være en klassiker i Finland, men det må da skrives bedre bøker der borte?
  • Er forresten alle finner slik som Paasilinna og filmbrødrene Kaurismäki skildrer dem?
  • Og ønsker alle finner å bli framstilt slik?
  • ER det slik at alle finner foretrekker finsk tango?
  • Er det ingen finner som liker den argentinske varianten?
PS: Når jeg søker Finsk TV-teater på google får jeg 33 treff
Og når jeg mer korrekt søker på finsk fjernsynsteater får jeg 974 treff. Så at dette er blitt et begrep er det ingen tvil om.

PS 2 Er det apropos finske forfattere noen som husker Rosa Liksom? Hvorfor kan det ikke oversettes flere bøker av denne forfatteren til norsk?

søndag, september 23, 2007

Ungdommens råskap

Eg går rett på rollelista:
  • Susi, 15, vert mobba av dei andre jentene på skulen. Ikkje vert ho invitert på bursdag eller noko.
  • Mora. Susi har eit godt forhold til mora. Sjølv om ho kan vere litt masete nokre gonger. På mødrers vis.
  • Karen, Åse og Ellen trur eg det var. Nokre skikkelege intrigemakarar.
  • Kjærasten til mora, og den valdelege
  • føre dette kjærasten hans.
  • Og nokre gutar i klassen, til dømes
  • Jakob som vert utsett for seksuell trakkasering av de fæle jentene på ein fest, og
  • Peter, som er ein skikkeleg gut. Altså med trykk på skikkeleg! Altså ikkje skikkeleg GUT, men SKIKKELEG gut.
  • Ein hamster som døyr, og må leggjast i frysaren til vårløysningen.
  • Oj! No heldt eg på å gløyme Nazan
Og då kan eg jo like godt byrje med ho Nazan. Susi vert altså utsett for jentemobbing av verste sort, terrortelefonar og anna. Og så – og folkens – dette er ein mogleg ****spoiler**** altså, men då denne jenta byrjar i klassen til Susi løyser det meste seg for ho. Dei vert bestevenner. Litt lettvint kanskje? Men eg tykkjer ikkje det etter å ha tenkt meg litt om.

For denne boka kan liksom ikkje lesast som ein slik pedagogisk temabok om mobbing. Det er litteratur vi snakkar om no. Kanskje forfattaren berre ville ha eit taktskifte. Takt ja, eit piano eller pianospeling speler og ei rolle i boka. (Nei nei! Ikkje dette musikkstykket då!!! )

Denne boka er – slik det brukar vere i Rønnaug Kleivas bøker – knapp i stilen. Med få ord og setningar får ho sagt uendeleg mykje om ungdommens sårbarheit. (Faen og, altså, ”sårbarheit” slo svært dårleg ut på nynorskstavekontrollen min) .

Og no har eg fått ein ny kandidat til ”Giskeprisen”. (Dette vert meir og meir spanande. )

Samlaget, då! Altså denne boka kan ikkje brukast når ungdomsskuleelevane kjem på biblioteka for å låne nynorske bøker i nynorskopplæringa! Ho er jo på under 100 sider. Berre ti sider til!!! Hadde det vore for mykje å be om!

Boka har no ein tøff tittel og, då. Andre sida av Paris. Men enda ei av årets Samlagetbøker har Paris i tittelen. Så Paris er rimeleg hot hjå Samlaget i år!

PS: Denne boka som eg har blogga om før handlar jo og om pianospeling. Dersom det finst enda ei bok med pianospeling i årets barne- og ungdomslitteratur kan ein byrja å snakke om ein trend. Pinanotrenden. Det året det var så mykje pianoar ungdomslitteraturen. Og kva som kunne vere grunnen til det. Kanskje dette er stoff for ein heil bloggpost? Eller ein forskingsoppgåve for dei som driv med slikt.

Snadder, folkens!

Det er slike bøker som gjer at ein overlever enno ein barne- og ungdomsbokhaust!
For tredje gongen møter vi dei to venene våre, han Odd og kameraten hans Per Tore. Det er Odd som er den forsiktige av dei og Per Tore er no ein meir framfusen kar. Og boka handlar altså om .... ja kva er det no boka eigentleg handlar om då!

Jau, altså gutane driv med utpressing, dei vil presse fotballtrenaren for pengar. Dei leikar papparazziar og har knipsa trenaren når han kastar eit gammalt kjøleskåp rett ut i naturen. Og stort meir ytre handling er det no ikkje.
For resten. Boka handlar og litt om gleda ved å slå gras!

Men Odd er no ikkje så heilt komfortabel med situasjonen for
”utpressing var eit ord som høyrte heime i mafiafilmar og torturkjellarar i utlandet, og kanskje i fødestover, men ikkje i livet til ein fjortenåring i Møre og Romsdal. Kanskje på Sunnmøre forresten, men ikkje i Romsdal. Han var heilt sikkert den einaste i bygda, saman med Per Tore som dreiv med slikt.”
No gidd no ikkje eg å sitja her å drive med avskrift heller. Eller forresten, eg tek med den der instruksen for munnbruk på fotballbana:
”Dei næraste naboane har i det siste klaga over mykje stygg munnbruk frå bana. Som kjent blir det banna mest i samband med dårleg spel. Styret vil derfor be alle brukarane om å spele betre”
Og her kjem eit par av reglane for kva ord som er forbodne:
”2. Ræva og rasshølet og alt som kjem ut av ræva og rasshølet i form av møkk og drit og bæsj og skit og lort.

3. Mannlege og kvinnelege kjønnsorgan, også dyra sine, for eksempel hesten sin, eller beveren sin, eller snigelen sin” .
(Ja, det er no slikt eg ler godt av!)

Det fine med denne boka er no nett dette språket då, med alle ordspela og bokstavleikane. Og dei herlege replikkvekslingane. Å, kor eg kosa meg med denne boka!
Få til dømes med dykk den herlege sekvensen då Odd og foreldra gjer sine tankar om menyen på ein restaurant som nokre tyrkarar driv. Og om språk. Det er til dømes ikkje så lett å finne ord med dobbel v, q, x eller z. Eller dobbel j heller for den delen. Har for resten nokon smakt Åndalsnes spesial eller Veblungsnes spesial? Eller kva med ein pizza som ... nei for resten, les boka sjølv!

Og veit dykk til dømes kvifor skyene på Austlandet gjer at ungane der er betre til å skrive stil enn ungane vest på?

Då er det berre å avslutte med ein FAQ att. Eller på nynorsk : MSS.

1)Var dei no ikkje litt barnslege desse to gutane. Dei var no trass i alt ein 14 – 15 år?
Jo, men det er no kanskje slik dei er på denne staden?

2) Ein kan jo ikkje nett seie at det er så mykje action i denne boka. Det skjer jo eigentleg svært lite. Korleis trur du ungdomane vil like denne boka?
Nei kanskje ikkje, men det er vel eigentleg deira problem

3) Og det der kapitlet med han naboen som driv å grunnar over boka Familien på Gilje av Jonas Lie. Det gjekk no med nokre sider. Trur du at ungdomane får noko særleg ut av det?
Nei, ikkje så mykje kanskje ...

4) Men kva skal vi gjere då. For å få ungdomane til å lese boka.
Nei det vert no vel ei tørn, det ja...

5) Og trur du vaksne gidd å lese ei ungdomsbok?
Nei, det er vel så det, ja. Men dei kan no godt lese ho for omslaget er no heller ikkje sånn typisk ungdomsbok. Så dei kjem ikkje til å skjemme seg ut på T-banen til dømes.

6) Men er boka verdt alle K-fond-pengane då. Dersom ingen vil lese ho?
Ja. God litteratur er verdt kvar einaste krone. Dei som ikkje vil lese denne boka har seg sjølv å takke.

7) Då kunne du kanskje til slutt fortelje kva bok dette handlar om?
Ja, orsak! No er det Zoomarferien av Arnfinn Kolerud eg skriv om. (Nokon lyt oppdatere sida på wikipedia.

9) Denne forfattaren har jo fått ein rekke prisar for bøkene sine. Det er vel kanskje ein pris i vente for denne boka og?
Ja eg hadde no vorte forundra elles.

10) Ein pris til ein bok som berre nokre få kjem til å lese altså?
Nei no altså! Du er no heilt FrP og då! Dessutan er dette KULT, og kultbøker skal altså ikkje ha så mange lesarar! For då vert det nemlig inga kultbok!

Ein PS kan vi no og koste på oss:
Er det nokre av denne bloggens lesarar kjem på nokre andre ord med dobbel j enn nett hasjjævel. Ja bortsett frå tjejjogging då, men det er svensk. Det var no norske ord eg meinte. (Eller dobbel v, q, x eller z.)

Ingen premie denne gongen men ein gylden moglegheit til å imponere!

Mørk, morsom, full av magi.

«Mørk, morsom, full av magi. Det er lenge siden jeg har vært så oppslukt av en historie, og så spent på neste bok.»
sier Artemis Cooper om boka Midnatt for Charlie Bone. Dette i følge forlagsreklamen.

Og den handler altså om en farløs gutt (men ER nå far død, hørrm, hørrm ?), gutten har spesielle magiske evner, og må begynne på en slags internatskole. (Blaars akademi). Her er det både snillinger og slemminger både blant lærere og elever.

Ja du får sikkert de samme assosiasjonene som meg, men hvorvidt forfatteren er enslig mor vites ikke. Dette er første bind i en serie. Boka kunne ha vært utgitt på Damm men er en Gyldendal-bok. Heller ingen overraskelse.

Men nå overlater jeg rett og slett ordet til disse to jentene som her gir oss utførlig informasjon på YouTube. Billedkvaliteten er litt dårlig men ingen skal si noe på jentenes samvittighetsfulle og helhjertede innsats. Dog litt preget av alvoret.

Så litt googling:
Et søk på google skulle bevise at dette er en rimelig populær bok. (Omlag 260 000 som inneheldt "Charlie Bone".) I går fikk jeg på samme søket omlag 255 000 som inneheldt "Charlie Bone". Så dette er en bokserie som stadig stiger i popularitet.

Artemis Cooper, som altså er så spent på neste bok er forresten gift med Antony Beevor som skriver diverse populære faghistoriske mursteiner.

Og Wikipedia kan også fortelle meg at Jenny Nimmo ikke er enslig mor likevel, men gift med .... jaja samme kan det nå være.

PS : Nei det har ingen ting med saken å gjøre at Artemis Cooper er gift med Antony Beevor. Hvis man ikke finner på noe mer interssant å si om boka på klassebesøket får man la være å si noe! Kanskje det holder å bare vise fram omslaget, for det er jo rimelig spektakulært.

torsdag, september 20, 2007

Hasjjævel

Veit dykk i kva for ein bok eg har funne dette ordet? Og - kva som no er så spesielt med det? Haha det kan dykk no grunne på ei stund!

onsdag, september 19, 2007

Ny meningsmåling

Som den oppmerksomme leser har fått med seg, har jeg laget nok en meningsmåling.
Og denne gangen er det nobelprisen i litteratur som gjelder! Hvem får prisen denne gangen?
Også DU kan være med å si din mening. Og HVIS noen i Den svinske, nei unnskyld (haha morsom stavefeil) Den svenske akademien skulle snuble over denne bloggen, så skal man ikke se helt bort fra at resultatet kan være tunga på vektskålen.

(Nei da, sjansene er mikroskopiske, men en meningsmåling lyser alltid opp nå når vi går mot mørkere tider.)

For å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker på når prisen kunngjøres i år, men det blir vel omtrent på samme tid som de andre nobelprisene. Beslutningsvegring Akademin?

PS: De som måtte falle for fristelsen til å bestikke junkies til å stemme, 50 spenn er for knølent! (Gjerrigpomper!)

PS 2 : Ja, du kan ombestemme deg så mange ganger du vil. Men hvis du driver å klikker på denne meningsmålinga i tide og utide så skyld ikke på meg hvis du utvikler musesyke!

mandag, september 17, 2007

Ein nynorskpause

Å nei kor det skin i lauv og li!
Her sit eg med to av dei aller beste nynorskforfattarane for born og unge. Nei ikkje sjølve forfattarane, då, men bøkene deira.
Folkens: berre sjå her:
Arnfinn Kolerud og Rønnaug Kleiva.
Siste barneboka til Rannaug Kleiva kom ut for to år sidan og det var ei billetbok. Ellers er det nokre år sidan det kom ut ei barne- og ungdomsbok frå denne gode forfattaren. Og Arnfinn Kolerud har no berre skrive 4 bøker sidan 1996. Medan andre forfattarar som eg ikkje skal nemne her skriv opptil fleire bøker kvart einaste år så er det kvalitet og ikkje kvantitet som gjeld for desse forfattarane.

Og tenkjer eg byrjar med ein Zoomarferie eg. Og så går ferda til andre sida av Paris etterpå. Så den amerikanske fjortischicklitten får vente.

Eg hugsar godt då ”Berre ikkje brøyteplogen kjem” kom ut. Den boka fekk no og kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur i 1996.

Meir kjem om både Zoomarferien og Andre sida av Paris.
PS: Samlaget : Denne websida dykkar altså!

søndag, september 16, 2007

Ungpike-chicklit

Etter to bøker av det litt triste slaget kan det være på tide med en morsom bok.
I BH-er og besvergelser forteller en 14-åring om sitt liv i New York.
Hun har de vanlige problemene, å tilhøre (eller nærmere bestemt ikke ) tilhøre den rette gjengen, ha de rette klærne (og skoene) , bli invitert på de rette festene, små pupper, etc.

Så får hun vite at mor og lillesøster er hekser. Dette er forklaringen til at vår heltinne oppdager noen dritfine (og ditto dyre) sko på føttene sine. Boka er morsomt skrevet, jeg har kommet til side 30 og det er 242 sider igjen. Nå må det skje en utvikling snart.
Gjett hvilket forlag dette er

Mer kommer

PS: dette er muligens siste gangen jeg bruker etiketten ungpikebøker. Men man kan jo aldri vite.

Charlotte leverer varene!

Den dama kan skrive!

Men se nå her da, folkens:
  • Psykiatrisk syk mor
  • Faren travelt opptatt
  • Bestevenninna får seg en kjæreste så hovedpersonen blir til overs.
  • En del fuktige fester på ungdommens vis.
  • Dessuten lider hovedpersonen av migrene og forsyner seg ganske flittig av moras medisinskap.
  • Skyldfølelser på grunn av moren
  • Lest noe sånt før, ja!
  • Ganske trivielle greier egentlig.
Men se; denne boka fenger og hever seg langt over den vanlige "mølja". Kresent språk, personene troverdige, og mange spennende litterære high lights. Rett og slett.

Lengden på boka var også sympatisk, akkurat passe lang til å være en ungdomsbok.

Og jo, lett å få til å gå på klassebesøket! Bør nok sikre seg noen ekstra eksemplarer. Og – uten å røpe for mye; med en happy-åpen slutt

Gjerne litteraturprisen for meg, altså. Giske : begynn å øv deg på navnet med en gang! (Du husker vel hvordan det gikk sist!)

Da har jeg i hvert fall lest en bra bok i helga.
Herregud så glad man blir når man oppdager en god norsk barne eller ungdomsbok. Yeeeaaahhh!!!

Et lite stykke Norge

Ekle forfylla gamle gubber som ser på pornovideoer mens de drikker øl rett fra boksen og gumler potetgull
Utrivelige kafeer der servitrisa aldri har gått på smilekurs, og neppe kunne tenke seg det heller
Kriminelle slemminger
Lugubre pensjonater med en standard som ikke ville ha blitt godkjent av helserådet.
Skumle pensjonatvertinner
Egentlig ingen som er særlig trivelige i det hele tatt
Man kan jo bli deprimert av mindre.

Vi følger våre to venner på en ”mørk road movie”, igjen å sitere fra forlagsreklamen. ”Vil du lese en film, les Game Over.”

Det er forholdet mellom den litt veike Are og den udetonerte bomben Gard som driver handlingen. Boka er ikke munter og det går som det må. Boka kommer også inn på Ares forhold til den døde faren.

Forfatteren er kjent for sine nitriste bøker men sier at hun gjerne ville ha skrevet en morsom bok før hun dør. Hun bør legge seg i hardtrening!

PS: Nei, det er ikke noe gæernt med å skrive triste bøker. Ikke nitriste heller.
Og før jeg setter over fårikålen : det er alltid noen som har det verre!

lørdag, september 15, 2007

The same old story

To jenter, denne gangen 16, bestevenninner. Soul sisters. Mai er den peneste men Benedikte ikke fullt så pen. Så får altså Mai en kjæreste, dette i følge vaskeseddelen.

Jeg har lest to kapitler, i det første en skildring av et begynnende migreneanfall, det andre våre to sjelesøstre som sminker hverandre før de skal på fest. (Der den utvalgte også dukker opp). Mai veit (sorry : vet, forfatteren har jo fått riksmålprisen) ikke om hun tør, og Benedikte som kunne tenke seg å ha Mai for seg selv resten av kvelden veit at Mai vil overtales. Og resten kan vi jo tenke oss.
Ikke særlig originalt nei, lest det før noen ganger hva, men her var det noe... Jeg har visse forventninger og ser lyst på å bruke litt av helga på denne boka

Ikke skuff meg nå da, fr. Glaser Munch!
Mer kommer...

PS: jeg gir meg ikke med etiketten "Ungpikebøker"! Hvorfor ikke? Begynner å gå i barndommen??

PS 2 : nei, det er ikke noe gæernt (galt) med å motta riksmålprisen. Selv om det ikke er mitt favorittmål, så er det altså helt greit at andre bruker det. Lenge leve den språklige fridommen. (Friheten) Dessuten har også denne karen mottat riksmålprisen, en av de to fantastiske Skriveleir 2 -forfatterne.

torsdag, september 13, 2007

To triste typer

Gard ungdomskriminell, Are mistet faren for ikke lenge siden i en trafikkulykke. Gard raner en gammel mann med Are som skrekkslagen tilskuer. Snart befinner de seg i en stjålet bil, ”på vei inn i noe som mest av alt minner om en mørk road movie” for å sitere forlagsreklamen.

Den samme gamle historien, altså

Mer kommer...

Ung og lesbisk

Vi møter:
  • Ursula, 16 år, usedvanlig talentfull makeupartist, har også andre kunstneriske talenter,
  • Venninnen Nadja, som Ursula også føler seg seksuelt tiltrukket av, men akkurat slike følelser har ikke Nadja overfor henne,
  • Lotte og John, noe eldre enn vår heltinne, innehavere av Body Effex, lager filmrekvisitter i tillegg til make-up-greiene, og hos hvem Ursula tilbringer så mye tid at det går utover leksene, derav tidsklemma,
  • Den kære familie,
  • Liselotte Kronhøj, som blir overfalt i skogen under et rollespill, og blir kuttet opp i ansiktet og antakelig ødelagt for livet, dette av samme person som like før prøvde seg på Ursula. Ursula får stygge mistanker om hvem dette kan være. Er det noen hun kjenner?
  • Og Cecilie...
Boka ble til tider litt omstendelig og pratsom, og forfatteren smører kanskje litt tjukt på med dramatikk, og man kan jo lure på hvorfor ikke Lotte og John ikke har andre enn 16-åringene Ursula og Nadja å ty til når Lotte blir alvorlog syk, derimot kan jeg godt godta at (og her kommer jeg til en mulig ***spoiler***) Ursula blir sendt til London for å forsvare firmaets (altså Body Effex) ære og .... ja dere kan vel tenke dere sjæl hvordan det går. Det handler om drømmer som oppfylles og det kan vi jammen unne de unge leserne.

Og så står det jo veeeeeldig mye om klær og merker og sminke, men målgruppa har sikkert ingen innvendinger.

Og var nå egentlig den der krimhistorien helt nødvendig, men skitt au.

Bokas klare styrke er skildringa av hvordan Ursula strever med å finne seg selv, akseptere sin seksualitet, hvordan hun søker på nettet, både danske, norske og svenske nettsteder for å finne svar, og jippie jippie boka får en (mulig spoiler igjen???) happy ending etter litt missforståelser og kjærlighetstrøbbel.

Halve boka handler om turen til London hvor blant annet besøket på lesbestedet Vespa Longue og møtet med to litt eldre homofile gutter får sjelsettende betydning for Ursula.

Boka kom ut på dansk i oktober 2006. Håper inderlig at dette blir en ny serie. Eller vad siger du så, Bente Clod?

Som det kommer fram fra tidligere poster er det skrikende mangel på ungdomsbøker med lesbiske i hovedrollen, kanskje noen norske forlag kunne vurdere Lotte Inuks bøker?

Ellers så trenger man jo bare å sjekke dagens aviser for å konstatere at enda er det et langt stykke å gå før fullstendig likestilling mellom de seksuelle legninger. Hvem skulle tro at det skulle ta så lang tid da den homofile frigjøringa for alvor tok fart i 70-åra.

Eller for å si det med Bakunin : Ingen er fri før alle er fri!

onsdag, september 12, 2007

Ung lesbe i tidsklemma

Barne- og ungdomsbokhøsten er i høyeste grad over oss igjen og det begynner sterkt : endelig en ungdomsbok med en lesbisk jente i hovedrollen. Boka heter Body Effex og er skrevet av Bente Clod. Den gode serien om sangtalentet Tilde fra København ble avslutta i fjor (på norsk) og derfor var det grunn til å ha store forventninger til denne boka. Som kjent er det ganske langt mellom drammene når det gjelder ungdomsbøker om lesbiske jenter. (Joa joa unge jenter kan også lese voksenbøker, bøkene til Mia Lodalen for eksempel, og denne boka som jeg nettopp har blogget om og "Kvinnefrukt" og noen mener til og med Stekte grønne tomater er et godt alternativ (herregud!) og kan jo ta med denne boka også som jeg blogget om i fjor) men nå var det altså ungdomsbøker jeg snakker om.

Innfrir forfatteren?
Mer kommer...

Lesbiske ungpiker del 2

I den forrige bloggposten tenkte jeg at jeg skulle utfordre min hukommelse på ungdomsbøker med lesbiske (i hvert fall mer eller mindre) i hovedrollen. Fant noen til etter å sjekket litt mer.

Skyggene lever sitt liv av Anne Grete Hollup men hvor homofilien kom inn husker jeg ikke (har jeg for resten lest boka?) og om vedkommende var lesbisk husker jeg nå i hvert fall ikke.

Kunsten å innhalera av Ingelin Røssland har også homofili og sterke jenter som emneord så der må det vel være en eller flere lesbiske tenker jeg.

Og det var det. Ikke mye å skryte av. Nei da det er ikke mange ungdomsbøker med homofile (gutter) i ledende roller heller, det går liksom i rykk og napp, men lesbiske jenter er det altså skandaløst lite om. Nå ser jeg hva skeivbok sier:
Skyggen lever sitt liv har tydeligvis ett eller annet med lesbiske å gjøre. Hva Kadefors bok har å gjøre på denne lista skjønner jeg derimot ikke!

Og så tar Kari Folvik i sitt ellers utmerkede nettsted med Isslottet av Tarjei Vesaas. Ja vel?

Skeivbok tar også med den danske forfatteren Lotte Inuks sine bøker. Ikke dumt. Disse bøkene er dessverre ikke oversatt til norsk.

Kom forresten på en bok til : i novellesamlingen Kino av Marit Kaldhol (som jeg har blogget om før) er det også en ”lesbisk” novelle.

Body Effex av Bente Clod
kommer jeg altså tilbake til.

PS:
Deichman; hvorfor ikke bruke lesbisk som emneord også?

PS 2 : Ungpiker? Litt gammeldags kanskje?

Lesbiske ungpiker

Siden jeg nettopp har lest Body Effex av Bente Clod begynte jeg å lure på hvilke ungdomsbøker med lesbiske i ledende roller som egentlig er kommet ut på norsk i nyere tid. Nå skal jeg jammen utfordre meg selv. Hrmmm hrmmm:
Biter av en historie av Hans Petter Laberg. (Første boka i sjangeren av en norsk forfatter). Cappelen.
Okkupert Kjærleik av Ragnfrid Trohaug. Samlaget.
(Begge disse bøkene var debutbøker)
Og så har vi jo en bok av Gerd Eva Lillo som heter (ja her må jeg sjekke Deichman, det står helt stille) men dessverre var boka ganske dårlig, både intrigen (jaja pytt) men heller ikke personsskildringene var særlig overbevisende for å si det mildt. Kjærlighetshistorien funka bare ikke. Dumt!

Ja og så får jeg vel ta med en bok av hrrrm krmmt Blomquist som var et bind i en planlagt tetralogi som bare ble en triologi, ettellerannet med Hekser eller noe, her var hovedpersonen lesbisk men heller ikke denne boka briljerte akkurat...

Og det var det? Har en sterk fornemmelse av at det må være noen flere. Bare vent til jeg har spurt Deichman og skeivbok.
Kom for resten på en skrekkens bok som kom ut i 70-åra som het Kom deg unna Shelley der lesbiske jenter nærmest blir framstilt som en trussel. (Dette var en Ung i dag – bok og forfatteren var Amerikansk).

Og noen trakk jo også i desperasjon fram boka Min Rufse, min Anna av hvavardetnohunhetigjenda Wallin. Også fra 70-åra. Men det er vel heller tvilsomt, selv om det var en del fysisk kontakt.

Mer kommer når jeg har sjekket Deichman og Skeivbok som dessverre begynner å bli noe foreldet.

søndag, september 09, 2007

LIDENSKAPELIG besatt!

Boka tar oss med til krigens redsler i Napoleon Bonapartes hærtog, og videre til et Russland i frostvinter der alle gårder er brent for å sulte ut fienden, den franske hær, og til Venezia, med alle sine kanaler og all sin mystikk. Labyrintenes by hvor kart ikke er til noen hjelp. ”I denne forheksede byen hvor alt er mulig”.

Hovedpersoner er
  • den unge Henri som utropes til Napoleons betrodde kyllingkokk, og som beundrer hærføreren nesegrus. (Som ikke er særlig flatterende beskrevet i boka, da får kona Josephine bedre skussmål)
  • Og altså den vakre og frie Villanelle, som tjener penger på kasinoet og har salg av brukte pengepunger som biinntekt. (Som hun selv har tømt for penger).
Og temaet er altså lidenskap, besettelse, kjærlighet og vennskap.
Handlingen er grusom, tragisk, men med humor, og poetisk uten å bli affektert. Og altså lidenskapelig. Og en liten smule på siden av virkeligheten. Kall det magisk realisme eller hva du vil.

Boka var vanskelig å legge fra seg, men heldigvis har det vært søndag og fint verandalesevær attpå til.

PS:
1) Nei, Gwyneth Paltrow passer absolutt ikke i rollen som Villanelle. Og Juliette Binoche skal altså spille hennes noe eldre elskerinne. Lurer nå på hva forfatteren kommer til å mene om resultatet.

2) Jeg har aldri vært i Venezia men bedre reklame enn denne boka kunne ikke byen ha fått.

3) Det ser ut som at det er kommet 7 bøker av forfatteren på norsk.

Jeg avslutter meningsmålingen

43 dager før tida men nok er nok. De som ikke har fått somla seg til å avgi sin stemme kan ha det så godt. Beslutningsvegring lønner seg aldri.

Resultatet av meningsmålingen ble altså som følger:
  • 2 (7%) mener man blir dum av å spise spinat, mens
  • 7 (25%) mener nei.
  • RV! Dere er i hvert fall sikra 12 stemmer. (42%). (Hvis denne bloggens lesere tilsvarer gjennomsnittet av befolkningen skulle dere ligge bra an i morgen. )
  • 7 (25%) foretrekker å stemme gitaren,
  • mens 4 (14%) mener at dette var den dummeste spørreundersøkelsen de har deltatt i.
Summen er altså 28 stemmer. Jeg regner med at de fleste som har vært innom bloggen har klikka på skjemaet. Det betyr at 42% av mine lesere er godt forankra på venstresida og 25% er svært sunne, mens 7 % ennå ikke har forstått spinatens velsignelser, enten fordi de ikke liker spinat eller fordi de har fordommer mot denne sunne grønnsaken. Eller de rett og slett tror at man blir grønnsak av å spise grønnsaker.

En ny spørreundersøkelse kommer så snart jeg har klart å finne ut noe ordentlig glupt.

Hvis det tar sin tid – er det IKKE fordi jeg spiser for mye spinat!

lørdag, september 08, 2007

Besatt av denne forfatteren!

Så jeg fortsetter med Lidenskapen. Den boka er kommet ut to ganger på norsk, sist gang i 2007 men kom også ut i 1989. Egentlig skulle jeg ha lest et par ungdomsbøker i helga, men utsetter pliktlesningen noen dager til.

Lidenskapen skal visstnok filmes med både denne dama og denne i ledende roller. Men boka er vel som vanlig best, tenker jeg.

Dævendøtte som jeg gleder meg! Så hva venter jeg på?
Mer kommer...

Endelig : en god fantasybok!

Av de medvirkende:
  • Silver, 11 år, har samme navn som hovedpersonen i Fyrvokteren som jeg har blogget om før og i begge bøkene gjøres det et poeng av at sølv er det eneste metall som reflekterer 95 % av sitt lys. Hun er altså
  • barnet med det Gyldne ansikt.
  • Mrs. Rokabye, svært slem tante som ”tar seg av” Silver.
  • Bigamisten, en ond kanin,
  • Abel Darkwater, har ondt i sinne, tror Silver vet hvor en verdifull klokke, Tidsvokteren er. En litt morsom ting, i Fyrvokteren forekommer det en person med nesten samme navn; Babel Dark, som også er en ganske mørk fyr. Abel Darkwater bor i et hus som kalles Tempus Fugit (Tiden flyr),
  • Attslengfolket, noen sjarmerende og snurrige typer, bor under jorda (London altså). Tvers igjennom gode og snille. Derav
  • Gabriel
  • og faren Mika som de mest fremtredende i boka.
  • Mammuten Goliat, husdyret deres.
  • John Harrison, berømt urmaker fra 1700-tallet.
  • Diverse vitenskapsmenn (og kvinner) fra vår tid; Martin Rees, hoffastronom, Stephen Hawking, kvantefysikeren Roger Penrose, Susan Greenfield,
  • Regalia Mason, også ute etter Tidsvokteren, litt av ei dame,
  • Alkymister og diverse andre vitenskapsmenn (og kvinner) fra fortida, blant annet Isaac Newton (altså her gidder jeg ikke å legge ut noen link, alle veit jo hvem denne karen er, og det der med eplet og alle de greiene der):
  • Maria Prophetessa.
  • Og magikeren John Dee, haha nå lurte jeg dere godt nå, her kommer den riktige linken
  • Schrödingers katt
  • GregorXIII, pave, forøvrig en skikkelig kødd, som heller ikke gikk av veien for tortur. Så er han da verken saligkåret eller helligkåret. Slemmingen.
  • Den engelske statsministeren (æsj drit i linken!)
  • Den litt bråkjekke med godhjertede Toby og de andre ungene som ble tatt av en tidstornado på en London-Buss i begynnelsen av boka.
  • Med flere men de kan du jo lese om sjæl.
Og handlingen foregår blant annet i
  • London,
  • Tower Bridge,
  • Tower of London,
  • Tanglewreck, et (svært) gammelt hus,
  • Bedlam, et galehus,
  • Vatikanet,
  • Tidens sand,
  • Einsteinlinjen,
  • Stjerneveien,
  • i verdensrommet,
  • i diverse tider, fortid, nåtid og framtid.
Tema er tid; knapphet på tid, tiden som ikke strekker til, parallelle tidssoner, kvantefysikk, tidstornadoer, å gå tilbake til fortida for å påvirke vår tid, avsløre tidens hemmelighet og skaffe seg herredømme over universet. Og ondskap kontra godhet. Og en ***mulig SPOILER???*** : det gode seirer. Ikke la dere skremme av all den der vitenskapen, jeg skjønte ikke bæra jeg heller.

Grunnen til at jeg likte denne boka, jeg som altså ikke er noen fantasyfantast, er at her finner du en god historie, interessante og levende personskildringer og humor. Og : ingen sverd, ingen alver, ingen drager, ingen konger, dronninger; ingenting av de derre middelaldergreiene. Det fantastiske foregår hele tiden parallellt med "virkeligheten". Akkurat som for eksempel denne serien av Philip Pullman.

En bra ting til; det ser ikke ut som at det forefinnes noen filmplaner for boka. Det kunne lett ha blitt noen heseblesende dataanimasjonsgreier!

På omslaget står det at boka som altså heter Tidsvokteren på norsk er for alderen 8 – 14 år. Jeg tror nok uten å være for tantete at boka kanskje er litt avansert for de fleste 8-åringer men den kan godt leses av eldre enn 14-åringer. Hvor er det forlaget tar det fra???

PS
  1. Og apropos film; noen som har sett denne filmen som var en morsom lek med tidreiser. Helten er amatørmusiker, reiser tilbake til 50-åra og spiller noen Chuck Berry-riff på gitaren. Fetteren til CB blir så begeistra at han ringer til den omtalte musiker og holder røret slik at Berry kan høre. Ganske kult, hva. God på rullebrett var han også. Nei ikke Chuck Berry, men Michael J. Fox. Jeg har forresten hørt Chuck Berry på konsert i Oslo på Chateau Neuf i 1977 eller var det 76. Jøss, 30 år sida altså, hehe apropos tid, men nå får jeg ro meg tilbake til bøkene igjen.
  2. Når det gjelder Philip Pullman : Rubinen i Røyken som er den første boka i en annen serie av forfatteren; er oversatt to ganger, siste gang av Cecilie Winger på Tun forlag i 2006. Den første utgaven (Blodrød rubin) er oversatt av Liv Margareth Alver på Eide forlag i 1988. Eide ga også ut fortsettelsen samme år; Iskaldt spill men ingen av disse bøkene ble noen suksess i Norge. Det er i alt kommet ut 4 bøker i denne serien som ble skrevet før forfatteren for alvor slo igjennom. Kommer resten på norsk? Eller ble det bråstopp?
  3. Folkens : Susan Greenfield finnes ikke i norske wikipedia. Er det fordi hun er kvinne det kanskje?!

torsdag, september 06, 2007

Jålebakke!

Arkitektkonkurransen er avsluttet og vinneren er kåret; "Nye Holmenkollen Fyr - Extending Tradition". Fint skal det være sa kjerringa, hun snøt seg i damaskduken.

Tegnet av en arkitekt som etter eget utsagn aldri har vært på et hopprenn!?
  • Et teaterscene tegnet av en arkitekt som aldri har vært i teater?
  • En konsertscene tegnet av en arkitekt som aldri har vært på konsert,
  • en kinosal tegnet av en arkitekt som aldri har vært på kino?
  • Et hus tegnet av en arkitekt som aldri.... jaja du skjønner poenget.

søndag, september 02, 2007

Eg tek ei krinsepause

Eg har kome eit godt stykke i denne boka, men no lyt eg ta ei lita pause. Det vart reint for mykje.
Tida er altså mellomkrigs, staden den lille bygda Årdal der dei krinsar i kring seg sjølve.
"At me mest har det for lunt og varmt her inne under skodda til å bry oss om anna. At me ikkje kjenner smerte slik som andre, fordi knausane våre er for runde”
Og store forandringar toler dei ikkje, berre det at ein ny kaffisort kjem til bygds lagar store vanskar for innbyggarane. Og bygdesladderen er og hard å bere, og ein skal altså halde sin plass i krinsen og krinsa etter reglane.

Dei som er med;
  • Eg, han som fortel, som lid av varmgong på innsida av panna,
  • Dei tre brør hass
  • Og han Far.
  • Gamle Lendsmannen, som har mykje makt,
  • Himagarden, som og har mykje å seie,
  • Frøken Halbakke, lærarinna
  • Maskinist Larsen som det gjekk så gale med, han fekk stempelet gjennom fjeset, og fekk ”endeleg oppfylt draumen sin om et maskindrive liv” .
  • Kyrkhus-folket som freistar å bryte ut av krinsane, og lage eit treskjeverk , og sprette litt opp i pyramiden, og ”endre alle reglar for korleis dei ulike gardane høyrer til i rangeringa”,
  • Ola Korthus, som og har opplevd verda utanfor
  • Med fleire.
Alle treskemaskinana spelar og ei ganske viktig rolle i handlinga. Og så lyt vi no ikkje gløyme alle dei flotte orda då, gladreferanse, himlaleitet, (”Noko var sett i omgjenge her i dalen som dei handlande ikkje heilt såg himlaleitet av”) kveldsaurebordet, skinngrunnar, vedaskuten, hekkanskap, vasskadl, nyhende til dømes. For ikkje å snakke om desse orda : kringsyndritar, trippeldritar.

Handlinga er altså frå Ryfylke og for alt eg veit er det uttrykk frå denne staden. Om folk snakkar slik i dag veit no ikkje eg, men boka har eit framifrå gildt språk. Det skal forfattaren ha.

Når det er sagt : eg er einig med ho Leselama i at dette er ei bok som krev tid. Ikkje ei krevjande bok men tidkrevjande. Og – handlinga står liksom litt stille nokre gonger. Eg tek meg i å sakne litt framdrift innimellom all krinsinga. Det vert no ein og annan longør. Langøyre? Langdrøyge?

Eg fekk altså så hekkande lyst til å lese denne boka no, så derfor legg eg frå meg denne ei stund, ellers vil denne andre boka berre øydeleggje for leseopplevinga. Men eg har no planar om å komme att til denne boka ein gong. Og lese resten og.

Og så ein liten FAQ :
Er denne boka høveleg for alle som likar bygderomanar.
Nei

Kan eg tilrå denne boka åt dei som likar å lese bøker med eit særs kreativt språk?
Ja

Og litt sånn ”odde” bøker?
Ja

PS: no kom eg plutseleg på ein annan nynorskforfattar, Arnfinn Kolerud heiter han og han er ein spenstig forfattar. Han er og litt sånn ”sær”, og har skrive tre bøker. Det må vere ein orsak til at eg kom på bøkene til denne forfattaren no, i kvart fall er det ein forfattar eg kan rå dykk til å lese!

PS 2 : ”Eg fekk slik hekkande lyst” . Eg veit ikkje om det var rett bruk av ordet, eg trur kanskje ikkje...

Dilla på denne forfatteren!!

Jeg har fått fullstendig dilla på Jeanette Winterson. Tidsvokteren er forfatterens første barnebok og i følge The Times en bok som ”Må leses! ” Dette er en fantasy-bok og jeg har jo før blogget om mitt forhold til fantasy, men etter å ha lest to andre bøker av JW, og aller sist Ikke bare appelsiner, som jeg nettopp har blogget om er dette en bok som bare trengte seg fram.

Som alle veit trenger det ikke bety at du er en god barnebokforfatter fordi du er en god voksenbokforfatter, men noen ganger klaffer det. Har en følelse av at dette er en av de gangene.

Hovedpersonen i denne boka heter Silver, akkurat som hovedpersonen i Fyrvakt som jeg har blogget om før. Hun bor sammen men en grisk tante i følge vaskeseddelen. Betyr det at hun også er adoptivbarn slik som hovedpersonene i de andre bøkene jeg har lest? Og forfatteren selv?

En annen fantasybok av en svært kjent forfattere som også handler om tid er jo Momo av Michael Ende. Hva er det med tid som er så fascinerende og hvordan vinkler JW dette inn? Mer kommer ...

PS: I følge omslaget er denne boka for lesere mellom 8 og 14 år. Det må bety at den ikke er altfor krevende, så vi får håpe at ikke disse tidsgreiene er for kompliserte å følge med i.

Mer kommer...

lørdag, september 01, 2007

Skal man le eller gråte?

Ikke noe å ta alvorlig?

(Det samme sa vi jo da partiet ble opprettet i 1973 av denne tullebukken...)

PS: For noen år siden ville det daværende Høyrebyrådet med denne herremannen i spissen at Deichman skulle ta betalt for utlån av musikkassetter og LP-er. (Før CD-ene kom for alvor). Siden biblioteklovens gratisprinsipp forbød dette måtte musikkavdelinga stoppe utlån av musikk helt til byen fikk et nytt byråd.

PS2 : hvorfor tillater ikke blogspot "!" i etikettruta? Er det noe gæernt med utropstegn?