lørdag, desember 30, 2006

Et skikkelig nyttårsforsett

Nei, jeg skal ikke trene mer enn før.
Nei, jeg skulle ikke ha sluttet å røyke hvis jeg hadde røykt.
Nei, jeg skal ikke slutte med noen av mine uvaner, bortsett fra ett unntak:

JEG SKAL SLUTTE Å BRUKE ORDET ”SKIKKELIG” - SOM ADVERBIAL!
(I følge denne boka heter det adverbial. S 431. )

En bekjennelse:
denne bloggen har jeg – siden starten - brukt ordet 25 ganger, og kun en gang riktig i forhold til ordets egentlige betydning. (Av til nå 164 bloggposter.) Jeg har brukt ordet i 20 bloggposter, det betyr at "skikkelig" forekommer mer enn en gang i enkelte poster. Jeg rødmer...

Men NÅ skal jeg endelig få skikk på språket mitt, i alle fall med hensyn til misbruk av dette ordet...

Men aller først skal jeg se på det første rennet i den Den tysk-østerrikske hoppuka og har store forventninger til denne karen. Jeg er skikkelig – NEI! Hva SIER jeg! – fryktelig spent!

fredag, desember 29, 2006

Hvem har bursdag i daaaag?

Nemlig, ja! Marianne Faithfull!!! Hun er 60 år i dag! Den andre 60-åringen noensinne på denne bloggen. Absolutt ingen sammenlikninger forøvrig! Marianne Faithfull slo gjennom i de sagnomsuste 60-åra. Mer om livet hennes her. Hun har levd et hardt liv, og som discografien viser var hun musikalsk uvirksom i 10 år. Det nye store gjennombruddet kom med Broken English. Her en fantastisk hjemmeside for en fantastisk sangerinne! Og her finner du smakebiter fra hele karrieren. Som dokumenterer hvordan stemmen har utviklet seg. Det er nok mange som kan misunne henne den stemmen hun har i dag men neppe så mange som ville ha betalt prisen den har kostet.

Akkurat som Pia Degermark (omtalt i denne bloggposten) viser MF at det går an å reise seg igjen. Begge var svært vakre i sin ungdom, og faktisk liknet de litt på hverandre (Bilder av Pia her og Marianne her) og Marianne ser fremdeles ikke så verst ut mens Pia er nok forfalt litt mer. (Herregud, akkurat som ikke all skjønnhet er forgjengelig nå får jeg jammen gi meg!) Og hvis vi nå skal fortsette å sammenlikne de to damene er talentet større hos dagens jubilant.

Fredag 3.mai 2002 var Marianne Faithfull gjest i Først & sist. Sammen med Joe Cocker. De var blide. De var opplagte. Og fulle av fortellerglede. Men tror dere ikke den ego programlederen (ja alle veit jo hva han heter) klarte å kødde det til! Denne begivenheten er også notert på IMDb. Kanskje like greit at norsk ikke er et verdensspråk.

Da er det bare å ønske Marianne Faitfull en skikkelig trivelig bursdag!

tirsdag, desember 26, 2006

Nok en julegavebok

Lørdag av Ian McEwan handler om en nevrokirurg, flink og effektiv og med stor arbeidskapasitet. Lykkelig gift og med to talentfulle og vellykkede barn. En lørdag han våkner litt tidlig ser han et fly på avstand som styrter og han lurer på om det er terrorisme som står bak, noe han siden får vite at det ikke er og at alt ender bra – denne gangen. Dagen er 15 februar 2003, da ”hele verden” gikk ut i gatene og demonstrerte mot Bush invasjon i Irak. (Deriblant i all beskjedenhet jeg). Jeg har kommet til side 59 (2 kapittel) og jeg skjønner jo at det kommer til å skje noe som truer idyllen. Noe også vaskeseddelen – ganske overflødig – gir bud om. Boka kom ut på norsk i 2005 og jeg sitter med pocketutgaven. Hva skjer...

Hva er det heeeer for no’a ???

Det fine med å få bøker i gave er at da får du bøker som du kanskje ikke ville ha valgt selv. Fordelen er jo at giveren kjenner deg. Jeg leser jo ikke HVA som helst heller. Bare nesten...

Jeg har lest to kapitler, hovedpersonen er en ung mann som skal tilbringe ett år på en øde øy og gjøre værobservasjoner. Handlingen noe tilbake i tid. Vel framme etter en lengre båtreise skjønner vi at her er slettes ikke alt som det skal være. Fyrvokteren på denne lille øya virker ikke helt god og hvor er den observatøren som vår mann skal avløse? Burde han oppgi hele oppdraget slik kapteinen foreslår? Det andre kapitlet forklarer hvordan denne svært så oppegående unge mann har havnet der han nå er.

Av blant annet vaskeseddelen forstår vi at
1. Dette er en grøsser
2. Boka sammenliknes med Fluenes herre og Salamanderkrigen
3. Romanen er en bestselger i Europa, og har fått to prestisjetunge priser.
4. Boka er oversatt til 24 språk og filmselskapene sloss om boka
5. Dette er første del i en triologi, og alle skal handle om monstre; a til vanns; b til lands og c i lufta.

På Deichman har boka foreløpig ikke tatt helt av. Litt mer om forfatteren og boka her. (Han ser forresten riktig søt ut, uten at det selvfølgelig trenger å bety noe som helst for den litterære kvaliteten!)

Min utgave er en billigutgave fra 2007 (!) Cathrine Krøger (Dagbladet) "føler seg nær filleristet" og Norunn Ottersen (Fredrikstad blad) skriver: ”Forfatteren selv har en urokkelig tro på at frykt er menneskets sterkeste drivkraft. Av slik tro blir det åpenbart gode bøker!” Og med disse vise ord på veien setter jeg meg i godstolen, finner fram yndlingspleddet og lesebriller og stenger meg inne i skrekkens territorium. Sjøormen Ruffens stygge fetter går til angrep! Jeg har store forventninger! OG skal IKKE forstyrres!

Noen timer seinere:
Nei en grøsser var det jo ikke akkurat. Selv om disse vesenene som opererte i store mengder neppe er å finne i noen zoologibok. Noe av spenningen finner man også i forholdet mellom de to svært så forskjellige mennene på denne øya utenfor alt. Fascinerende lesning med litt sånn barsk humor. Og mye action! Og mening. Blant annet at man ikke bør kødde med naturen. Kultur kontra natur. Etc. Og med sine 225 sider ikke sa lang som landsmannen Carlos Ruiz Zafón som skrev Vindens skygge. (Støøønnn!)
Apropos Vindens skygge ; mesteparten av sommerferien i 2005 gikk med til lesning av denne boka. Nå finner du billigutgaven i et sommerhus på Nordskjælland. Og der er det jo atskillig mere fredelige forhold enn i dagens bok!

En ung forfatter ved navn Unge

Mirja Unge er en litt sånn sær og ung svensk forfatter. To av bøkene hennes er oversatt til norsk. Den siste Motsols kom ut i år og i fjor på svensk. Jeg har lest den svenske utgaven.

Mirja Unge skriver om unge jenter litt sånn på siden, ikke særlig handlekraftige akkurat og som ofte lar seg styre av tilfeldighetene (eller av andre mennesker).

De som er med i Motsols:
Hanna, 25 (?) som selvfølgelig lar seg prege av at
venninnen Thora, som hadde et ambivalent forhold til Hanna drukner på en reise jentene gjør sammen til Fillipinene. Forstår Hanna helt at venninnen er død?
Moren, Marika. Post hippie? Antroposof? I alle fall veldig alternativ. Autoritær. Hanna har forståelig nok et komplisert forhold til sin mor, og også til sine
to eldre søstre. Hun foretrekker å bo hos
Oma, mormoren, glemsk og surrete.
Og så den eldre naboen som skriver en halv side hver dag hvis han er heldig. (Har forfatteren skrevet litt av seg selv i boka siden hun ifølge dette intervjuet strevde en del før boka ble ferdig?)

Slutten er åpen. Det fascinerende med M U’s bøker er språket, det krever litt konsentrasjon og man bør lese en del i strekk. Ikke en helt velegnet T-banebok, altså. Men det går det også. Ellers kunne i alle fall jeg tenkt meg å bedt Hanna om å ta seg litt sammen og ta litt ansvar for seg selv. Men det er faktisk også noe av spenninga i teksten. Hovedpersonens mangel på initiativ og handling, og det at det er det som skjer rundt henne som driver handlinga framover. Og det litt sære persongalleriet. Og de sære replikkvekslingene.

Boka begynner med et par sider fra Thora og Hannas reise, og i neste kapittel er vi i Sverige igjen hvor Hannas mor møter Hanna og ene søstera som har måttet hente den handlingslammede Hanna på Filippinene og det er da retrospektivt vi får vite mer og mer hva som har skjedd med jentene. Alle disse tidshoppene fram og tilbake fungerer fint!

Mirjam Kristensen liker også sin (nesten) navnesøsters bøker. Ja da, B! Jeg SKAL lese Mirjam Kristensens siste bok så fort jeg får tak på den!

Men først skal jeg spasere opp til Røa bokhandel i romjula og ta ut gavekortet jeg fikk av M - og nåde dem hvis de ikke har Hovlands siste inne, som jeg MER enn hinta at jeg ønsket meg til jul! Jeg skal i alle fall gjøre mitt for å holde liv i de kjedeløse lokale bokhandlerne! Vi trenger da ikke to bokhandlere på Røa! Aldri skal nå jeg sette mine ben inn i nyåpnede ARK på Røa! (Ikke gidder jeg å legge ut noen link heller!) Folkens! Det er ikke langt fra Polet til Røa bokhandel.

Jeg kan forresten også anbefale den andre boka som er oversatt til norsk, Järnnätter. Men drit nå for all del i den derre karaktergreia!

fredag, desember 22, 2006

Naboens katt ga seg ikke!

Nok en gang stemte den i med den kjente og kjære julesangen!
Men jammen dukket ikke det lokale bandet Boydogs opp! Med en løssluppen gris som vokalist. Heisann! Det var andre rytmer det, sa katta!

Og med disse iherdige forsøk på å lage litt julestemning ønsker jeg alle bloggens lesere en riktig god jul.

onsdag, desember 20, 2006

Bellman

var en trivelig kar. I alle fall i følge denne boka. Dessuten var han (svært) glad i det sterke. Fukta din aska kom ut første gang i 2002 på svensk og i 2003 på norsk. Dette intervjuet i Aftenposten viser at forfatteren identifiserer seg veldig med denne svenske nasjonaldikteren.

Bellman ble født fattig, levde på krita og døde fattig. Han vant stor anerkjennelse og ble berømt (og beryktet) allerede i sin samtid. Altså uten at dette hjalp på økonomien. Han hadde et stort komisk talent allerede fra barndommen og ble kongens hoffpoet (og narr). Kongen var Gustav III, svaklig, dekadent og grådig. Forfatteren skildrer Bellman helt fra fødselen og til hans sjel forlater denne verdens jammerdal. Vi kommer nær inn på personen, antakelig fordi det er Bellman selv som forteller.

Vi får også en detaljert skildring av livet i Stockholm på 1700-tallet, gater, branner, stank, pest, kolera, sjørbuk og andre sykdommer, offentlige henrettelser, fattighus og bordeller. For de som har et forhold til Stockholm må boka være ekstra interessant.

Det er nok også en fordel å kjenne tekstene hans godt, her treffer man både Fredmann og Ulla Winblad og andre personer og vi får bakgrunnsstoff.

Boka er laaaang og detaljert, og godt skrevet- det er ikke det – men kanskje litt lang hvis du ikke er helt hekta på Bellman og på denne perioden. (1740 – 1795). Bellman ble altså 55 år gammel. Jeg hoppet litt her og litt der –i alt ca 200 sider kan jeg tenke meg av over 480. Det gikk kjempefint.

Her har du en supert nettsted om Bellman og hans tid. Og der finner du to midifiler fra Fredmans epistlar. Nemlig nr 72 og nr 21. Skikkelig generøst! Tolket av Thord Lindé som også har laget websiden. Dessuten video!

I Sverige forteller ungene Bellmanhistorier. I følge svenske wikipedia har ikke disse vitsene noe med Bellmans liv å gjøre men etter å ha lest boka lurer jeg nå litt. Her har du noen eksempler på Bellmanhistorier.

På norsk finnes det to bøker av Ernst Brunner for voksne. Den andre er om Edith Södergran.

PS: (Sorry, klarte ikke å unngå å Pese denne gangen heller). For en gave det må være å kunne få andre mennesker til å le! Bellmann kunne få folk til å le på seg kolikk! Ernst Brunner har også lært seg noen av Bellmans kunster.

mandag, desember 18, 2006

Klassebesøk

Ikke særlig hipt! Temmelig traurige greier! Klassebesøk! Hæ hææ! For en heading! Der falt vel minst 50% av mine mer eller mindre trofaste lesere fra.

Innimellom Ari Behner og Svingenarner fant jeg denne artikkelen i lørdagens Aftenposten. Deichman på Torshov har 20 klassebesøk i måneden, og så vidt jeg kjenner forholdene er det én bibliotekar som gjør denne jobben. Nemlig Ranveig Gjerde. Hun leser 8 – 10 nye bøker i måneden som forberedelse. (Herreguuud. Jeg håper ikke hun gjør dette på fritida si!)

Flere klasser får altså tilbud om å komme en gang i måneden. Det kalles adoptivklasser. Enkelte klasser har hun fulgt gjennom hele barneskolen. Nei da, nei da! Dette er ikke noe nytt. Men neppe mange bibliotekarer som har hatt flere klasser enn Ranveig eller har holdt på like lenge. Det geniale med denne metoden er at det er enkelt, og det er gratis Og som det kommer fram av artikkelen: det gir fantastiske resultater! Det handler også om noe så elementært som å gi unga tid til å lese.

PS : Ranveig er omtrent like gammel som meg, og vært barnebibliotekar like lenge. Det gir trøst til en bibliotekar som lurer på om hun begynner å bli for gammel for yrket. (Nemlig meg).

PS 2: Nei da! Vi oldiser er ikke så hippe men vi er utrolig greie. (Prøver i hvertfall!)

PS 3: Jammen skal jeg tipse NBU om Ranveig som neste prisvinner av NBU-prisen. Jeg antar at vi prisvinnere har en ekstra tyngde som forslagstillere. Hvis ikke NBU-juryen leser dette skal jeg nok sende en mail!

PS 4: Deichman Torshov er en fantastisk filial. De er blitt kåret til årets bibliotek og de har vært tungt inne i prosjektet Det tilgjengelige bibliotek. Og de har jobbet med jentegrupper bestående av innvandrerjenter. Det var det Marit Hallen som drev med. Med mere! De gir seg aldri!

PS 5: Da jeg begynte å jobbe på Deichman for over 20 år siden måtte alle barnebibliotekarer ha klassebesøk. Enten vi ville eller ikke. Det var i det hele tatt ikke noe spørsmål. Og det lærte vi fantastisk mye av. Alle klasser skulle bli invitert to ganger i løpet av skoletida.

PS 6: Jeg regner med at jeg har hatt sånn ca 1000 klassebesøk. De aller fleste engangsbesøk, men også adoptivklasser. Min påstand er at ett klassebesøk uten oppfølging er ganske bortkasta. Skal det gi resultater må man gjøre slik som Ranveig gjør på Torshov.

PS 7: Nå tror dere kanskje at jeg var dårlig på klassebesøk, men jeg fikk faktisk ganske gode tilbakemeldinger. Men altså med liten effekt.

PS 8: Holmliaprosjektet som noen av oss fremdeles husker fra midten av 80-åra viste også at det kun var de gjentagende besøk som virket. Noe også undersøkelser i kjølvannet av dette prosjektet bekreftet. Holmliaprosjektet foregikk lenge før ”all den derre internetten”, likefullt gir et søk på google 11 treff.

PS 9: Litteraturformidling i skoleregi har lav kulhetsfaktor men det er nå engang der man treffer alle barn og unge. Og der er unga store deler av dagen enten de vil eller ikke.

PS 10: Det var på grunn av alle klassebesøkene vi ble pådytta enten vi ville eller ikke at barne- og ungdomsbibliotekarer tilegnet seg bokkunnskap. Hakk’e koste offentligheten 5 øre.

PS 11: Er forresten enig med Arne Svingen og Widar Aspeli om at man må bruke forfattere på en ordentlig måte i forbindelse med forfatterbesøk. Lærere! Ikke hardstapp hele gymsalen for å få mest mulig ut av penga. Heller mye til noen enn et misslykka besøk til alle. Og SØRG for å være forberedt! (Aftenposten hadde virkelig slått på stortromma med hensyn til formidling for barn i lørdagsnummeret)

PS 12: I gamle dager var Torshov filial i Soria Moria-bygningen. Og der befinner seg nå en annen filial;nå under Nationaltheateret, nemlig Torshovteateret. Og jeg har faktisk bodd i en av høyblokkene ved Sandakersenteret der Torshov filial ligger nå. Men før filialen ble flytta. Men nå begynner jeg å bli mer enn lovlig selvopptatt!

PS 13: Jeg tror jeg gjør ny bloggrekord på denne bloggen når det gjelder PS-er.

PS 14: Men det siste PS-et skal være : SI ETTER MEG ALLE SAMMEN : NBU-PRISEN TIL RANVEIG NÅ! (OK, til neste år da!) Ellers gir jeg tilbake prisen til NBU. Haha, det var vel litt av en trussel det! Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste! Har forresten et forslag til NBU-prisen 2008 og! Det skal jeg jammen komme tilbake til....

søndag, desember 17, 2006

Så litt sport igjen

Da gasellen brakk vingen satte amazonene opp turboen enda en omdreiing! Og jeg har mista stemmen! Svovellukta ligger tjukkt over stua etter all bannskapen! Med mine sist krefter setter jeg meg til macen! Kjære naboer! Det var bare en håndballkamp!

PS: Går’e an å slippe de derre vikinghjelmene med horn og flagg? OG kubjellene? OG herrer med flagg på brøstet? Og We are the champions? OG Seier’n er vår? GÅR det ikke AN å vinne en håndballkamp uten? MÅ vi oppføre oss som vi kommer rett fra skauen? ER jeg en grinebiter? ER det bare slik jeg er?

Ny serie!

I min nye serie Første setningen har jeg valgt å åpne med denne:

Kjell Albert Nilsson hade bestämt sig för att ta livet av sig på julaftons morgon.

(Tatt fra Viveca Lärn ; En fröjdefull jul. Wahlström & Widstrand 2001. Norsk tittel Julehelg).

PS : Og denne karen har jo allerede har sagt sitt siste ord!

lørdag, desember 16, 2006

Siste farvel til en ekte hottentott

ADVARSEL : denne bloggposten kan inneholde plagsomt mye nostalgi. Så kom ikke etterpå og klag!
Da er det bestemt, vesle Hoa blir fjernet fra nyutgivelsen av Egners barnesanger. Inn i magasinet med deg! Der du hører hjemme! Men du var nå en artig kar!

PS : Her kommer én mulig forklaring på hvorfor jeg så opptatt av denne lille krabaten: OBS! OBS! Høy nostalgifaktor!!! På barnas dag i 1958 var hele nabobarnehagen utkledd som hottentotter. Alle var innsmurt med skokrem og alle hadde bastskjørt. Og alle hadde bolle på spidd. Vi i VÅR barnehage derimot var utkledd som malerspann med lokk på hodet og med spannet hengende fra skulderstropper. (Sterkt sponset av Malern til Bjerke.) . Dette var en tid da mor var hjemme og hadde tid til å sitte og sy bastskjørt og malerspann. (!)

PS 2: Egner var en vennlig mann så da han ble bedt om å gjøre de nødvendige revideringer av sine lesebøker (som kom ut på nytt til langt ut i 80-åra) for at også mor skulle få slange seg litt med avisa mens far tok oppvasken, gjorde han det så gjerne for ikke å støte noen. Det er helt i denne ånden familien nå har bestemt seg for å kutte ut den omtalte sangen i nyutgaven.

PS 3: Nei Thorbjørn Egner var ingen rasist. Ikke Astrid Lindgren heller.

PS 4: Og vi som var barn i 50-åra og hadde negerdukke som høyeste julegaveønske har også gjennomgått noen mentale forandringer siden den gang.

PS 5: Hvis noen tror at forrige PS er en forsvarstale så er svaret nei. Jeg har bare vært på julebord. (Ja det VAR nok å drikke på!) (NEI! Jeg havna ikke under bordet denne gangen heller). Men ER kanskje litt preget av gårsdagens begivenheter...

Et aller siste PS med et desperat forsøk på å beholde et SKINN av salighet (glemte ”k”- en, morsom stavefeil): Andre klassikere som kan vurderes for bibliotekenes magasiner er : Doktor Dyregod (Sist utkommet i 1986 på Cappelen.) Kong Salomos miner (sist utkommet på Gyldendal 1993) Håkon Håkonsson av Falck Ytter (Sist utkommet i 1990) og Onkel Toms hytte (Sist utkommet på Gyldendal i 2003).

Dette er ikke noe PS siden det forrige var det siste men : I promise: Siste gang jeg blogger om hottentotter! Slutt! Finito!

mandag, desember 11, 2006

Forslag til løsning på Negerkongeproblemet.

Pippi Langstrømpe skrives om. La Pippi bli afrikaner! Rett-ut-flettene skiftes ut med rastafletter. Følgen av det er jo at Pippis far også blir afrikaner, og altså ikke hvit lenger. Nå åpner flere muligheter seg og det uten å støte en eneste en. Han kan for eksempel bli president? Gjerne på en sydhavsøy. Alle er glade. Men... stopp en halv! En liten jente med afrikansk opprinnelse uten voksenkontakt? Omsorgssvikt altså! Stigmatisere en hel folkegruppe?? Flere justeringer må til.

Pippi (må vel døpes om?) kan ha kommet bort fra sin far, for eksempel ved borgerkrig eller naturkatastrofe. Hun blir tatt hånd om av en familie og i nabohuset bor Tommy og Annika. Eller så er Pippi ganske enkelt skilsmissebarn, og har reist til Sverige sammen med sin mor. Alt vel. Hurra! Det siste alternativet KAN skape litt problemer, Pippi (i omdøpt tilstand) er jo en unge fullstendig uten grenser, og hvis moren har for lite kontroll kan dette være stigmatiserende for en hel folkegruppe. Dette kan løses ved å gi Pippi (altså med nytt navn, Fathima eller hva med Fiffi?) diagnosen AHDH. Dette kan også bidra til å gi AHDH-barna litt hardt tiltrengt kred.

Å nei! Jeg glemte jo hesten og apen. Dyrevernerne må også føle seg bekvemme. Hesten må bo i en romslig stall. Etter EU-standard. Apen blir et atskillig større problem! Det er nemlig forbudt å ha aper som kjæledyr i Norge og hvis det samme er tilfelle i Sverige får den voksne formidler et forklaringsproblem. En kanin gjør neppe samme nytten.

Hadde ikke den dattera til Astrid Lindgren blitt forkjøla den gangen så hadde vi ikke måttet bale med disse problemene nå! Sånn går det når foreldrene ikke passer bedre på unga sine. Var ikke godt nok kledd altså! Svensker!

søndag, desember 10, 2006

Kulturarven er truet!

Folkesjela lider! Snart er det slutt på å snøre sin sekk og spenne sine ski fra november til langt uti påskefjellheimen. Og Kvikklunsjen er ikke norsk lenger. Og kongehuset er blitt
sosialdemokrater! Og på toppen av alt blir vi fratatt vår eneste hottentott!

lørdag, desember 09, 2006

"som virkelig kan sies å passe for alle aldre"

”det finnes noen ganske få bøker som virkelig kan sies å passe for alle aldre. Hannu, Hannu er en av dem”. Står det på baksideteksten på denne boka. Skal jeg la meg irritere som barnebokkritikk.no? Nei, jeg tar det heller som en utfordring jeg. Nå skal jeg sette meg ned et kvarter og skrive ned alle de bøkene som kan passe inn i sjangeren ” bøker som virkelig kan sies å passe for alle aldre.” Jeg setter på varseluret; ett kvarter og fyrer løs! Klar ferdig gå!

Tove Jansson; jo lengre ut i serien om Mummidalen man kommer jo mer ”voksne” blir bøkene
Det suser i Sivet av Kenneth Grahame
Ole Brumm-bøkene også, men Ikke Hakkebakkeskogen. Den er mer barnebok enn voksenbok.
Flere av Astrid Lindgrens bøker, for eksempel Emil fra Lønneberget
Det blåser på månen av Eric Linklater.
Peter Pan, spesielt den første. (Uten Wendy, Kaptein Krok og resten av gjengen) Drit kjedelig spør du meg...
Hjelp, nå blei jeg skikkelig stressa...
Dustefjert-bøkene av Rune Belsvik?
Ragnar Hovland, egentlig flere, blant annet Motorsykkel om natta og den om de som forlet pappkartongen. Årets også.
Arnfinn Kolerud sine bøker, både Berre ikkje brøyteplogen kjem og den som kom ut i fjor, hva nå den het igjen
Derimot ikke Samson og Roberto av Ambjørnsen selv om det også er mye her som frir til voksne
Men kanskje Erling Loes Kurt-bøker, var i alle fall skikkelig kult-bøker da jag jobba på Deichman
H C Andersen selvfølgelig
Jungelboka (Kipling) Og eventyrene hans
Nei nå sto jeg bom fast, skal jeg driste meg til å si
Lus av SS Bjugn? Og Bill og ei til kanskje
Alice i underland
Arild Nyquist; flere for eksempel Slemme-Lars
Jeg mener det må være flere engelske, nei jeg har jo allerede nevnt noen
Svenske da?
Eller danske, nå har jeg ikke mer enn 6 minutter igjen
Ojojoj : Hans Sande holdt jeg jo helt på å glemme
Den derre krøllalfaboka om kuer for eksempel
Jeg burde vel tatt med noen billedbøker også men de driter jeg i, jobber ikke med bilder lengre
Janosh må med forresten
Eddie-bøkene av Viveca Lärn kunne jeg tenkt meg men de tipper nok litt for mye over mot barn selv om det er en fornøyelse å lese for voksne,
Mai Darling av Mats Wahl kunne jeg kanskje tenke meg forresten,
og så har du jo Lars Amund Vaages bøker og der.....

PS: der gikk tida ut , ja
Einar Økland glemte jeg jo
Er for resten ikke sikker på Lars Amund Vaages barnebøker. Tror det er barnebøker for voksne. Det samme vil jeg si om Hundemanuskripta av Jon Fosse. Problemstillingene og temaene er veldig voksne, selv om de er morsomme nok. Eneste måten å finne det ut : grabb et barn, sett det i fanget og LES! (Akkurat som man kan stole på unger! )

Brødre

Fra markedsavdelingen:
Neimen hva er det her forno’a? En barnebok? Nei den er da alt for vanskelig for barn! En ungdomsbok? Nei er det noen ungdommer som gidder å lese denne boka, da? En voksenbok, da? Hæ! Om to barn? Ja men hva skal vi gjøøøre med denne boka da. Nei, kan vi ikke skrive ett eller annet på vaskeseddelen, da. God ide, vi skriver noe sånt som at ”det finnes noen ganske få bøker som virkelig kan sies å passe for alle aldre” Hannu, Hannu er en av dem”. Jo, men vi MÅ jo plassere boka ett eller annet sted, eller blir jo bokhandlerne gærne asså! Pytt! Vi kaller det en ungdomsbok, vi. Sånn midt i mellom. Og så var det over til neste bok, Harald Rosenløw Eeg, ja...

Fra bokhandelen:
Du! Hvor skal vi gjøre av denne boka, da. På ungdomsavdelinga??? ? Ja men se på det omslaget, da. Ikke akkurat noe som selger liksom! Du vi tar inn en bok om gangen vi så kan vi jo bestille flere hvis noen spør liksom... Og du! Husk å fylle opp med flere Pitbull-terje-bøker, nå begynner jo julerushet for alvor og da... ja, også han derre Eliassen og... å bare vent til neste år du, da kommer den nye Harry Potter-boka ut!
Hannu, Hannu sa du. Av Geir Gulliksen? Nei vi skal ha et eksemplar inne... (hvor var det nå den julevikaren gjorde av den, da, fanken og at det aldri skal væææære mulig å få tak på skikkelig julehjelp... )

Fra fisefine ARK i Valkyriegata:
Å guuud så RÅLEKKERT omslag, da du! Vi fyller hele vestvinduet med den boka altså, og så setter vi deeee lekre Marikmekkoserviettene ved siden av. Men skulle vi ikke ta med eeeen bok til da, noen Pitbull-Terje bøker matcher jo heeelt fint altså! Eller du, skal vi ikke heller plassere Eli Hagen-bøkene sammen med Løvekvinnen, da. De matcher jo heeelt nydelig altså, alt det håret liksom og så stirrer de sånn rett på deg begge to. Nei Halloween er jo over, ja . Søren og det hadde jo vært driiitlekkert med litt gresskar og sånn og ....

På biblioteket 1 (På en ikke helt god dag)
Nei, faen. Enda en sånn typisk K-fond, altså. Hvor skal vi gjøøøøre av dem, da! Hvordan kan vi bruke denne boka, da? På klassebesøk, liksom. Den ser jo skikkelig smal ut, da. Jaja vi får vel ha et loppis igjen, snart...

På biblioteket 2 (På hugget!)
Jippie jippie! En litt sånn derre sær bok! For en sterk tekst! Og for et fantastisk språk. Du blir bare helt sugd inn altså! Og det sobre omslaget. Ingen gratishjelp der nei. Kult! En skikkelig utfordring. Vi tar den på første klassebesøket! Ikke nok med K-fondeksemplaret herigården. Vi kjøper ti eksemplarer til, vi. Denna boka skal ut til folket, banna bein!

Aftenposten synes også at boka var god, men enstrenget og tungt. Og så gråt hovedpersonen i meste laget. Og Barnebokkritikk.no lurer på om det er ”Norsk Kulturråds ”éi-bok-regel” som spøker i valg av kategori?”. Og da ble jo Aschehoug litt sure.

PS : Boka er blitt sammenliknet med Brødrene Løvehjerte. Og nå kom jeg jammen på en bok til som den kan sammenliknes med; nemlig denne boka. Den er ikke oversatt til norsk men den har gått som serie på NRK. Og muligens Synnøve Solbakken. Hun gråt også mye. Tre ”noe som likner bøker” sånn på rappen!

Lydfiler

Som den observante leser av denne bloggen umulig kan ha unngått å få med seg. Jeg har oppdaget Wav-filene. Når andre bruker bilder illustrerer jeg med lydfiler. Jeg har etter hvert ervervet meg en god del nettesteder men også gjort noen oppdagelser. For eksempel har alle wav-filene skiftet adresse på favorittnettstedet mitt. Derfor er det en god del råtne linker på bloggen. Men thats life: en blogg er en blogg!

Her har du en pålitelig lydarkiv. (Håper jeg...) Og; alle lydfilene ordnet etter et alfabetisk klassedelt system! Yabbadabbadooo!
Her finner du fuglelyder; med fuglens latinske, norske og franske navn. Samt esperanto. Og her har du fugler i Hordaland. Hva som er så spesielt med fuglene i Hordaland vites ikke. Opp til flere av dem har for resten lurt seg hit til Østlandet.
For de religiøse kan jeg anbefale dette nettstedet. Med denne sangen som et mulig høydepunkt. Originalen her så kan du sammenlikne!

Ellers kan jeg anbefale dette latterarkivet. Med denne lydfila som mulig høydepunkt.

En mer bedriten oppdagelse jeg har gjort er at noen lydfiler slettes ikke lar seg linke til. Man kommer da bare på hovedwebstedet. En gang la jeg ut sekkepipeversjonen av Amasing grace og kort tid etterpå var den borte. Jaja, kanskje ingen stor tragdie. Og på ett nettsted poppet det opp en advarsel mot å legge ut lydlinker på egne nettsteder. Du store. Lufta er vel for alle og lyden og skulle man tro! Kjipinger! Nok om Wavfiler for i dag!

PS: Jeg hadde store planer om å oppføre et hørespill basert på wav-filer. Forestillingen er utsatt på ubestemt tid! Kanskje like bra...

Siste PS: med en gang jeg publiserte denne bloggposten sjekket jeg alle linkene, og alle virka! Så får vi se hvor lenge den moroa varer! Må alle gode krefter stå meg bi!

Siste: 19/12: Nok om Wavfiler for i dag! har forsvunnet. ("This is the end" Jim Morrison og Må alle gode krefter stå meg bi! (May the force be with you) er der ikke mere. Man kommer til helt andre websteder. Blant annet www.amazon.com.
Merkelige greier!

torsdag, desember 07, 2006

Himla høyt?

Haha! Jeg hadde rett! Jeg har nå vært hos Språkrådet, jeg løp opp 5 etasjer, rev opp døra og hylte så det ljomet i korridoren! JEG ELSKER DEG SÅ HIMLA HØYT!!!! Hvorpå hele språkrådet spratt ut av sine kontorer og skrek unisont: HVA er dette for en UFYSELIG sveske! OK OK OK, da. En MILD overdrivelse, det var ikke mer enn 4 personer i nærheten men med landets høyeste utdannelse på språk, sikkert ikke enkelt å få jobb på det stedet! Og ALLE var helt enige med meg! Man KAN ikke skrive Jeg elsker deg så himla høyt på norsk! Jeg hadde rett!
OK, da. Gjennomsnittalderen var høy blant de fire. Så hvis noen under 30 mener at det går an å si jeg elsker deg himla høyt så skal jeg gi meg! Kanskje...

PS: Det gjelder ikke de som holder til nord for polarsirkelen, for der er språket mer influert av Sverige, tenk bare på Kirunabanen mellom Narvik og Kiruna for eksempel!

PS2: Ok, da. Jeg innrømmer det. Jeg TOK heisen...

tirsdag, desember 05, 2006

En liten bok med en laaaang tittel.

Jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt. Forfatteren er Gunnar Ardelius. Aftenposten har anmeldt den her.
De som er med
Kjærlighetsparet Morris og Betty
Morris' manisk depressive far
Og Morris' mor, som har et nytt forhold.

Det er lite tekst på sidene men forfatteren får likevel sagt svært mye! Lite daukjøtt for å si det slik. Så kan man jo lure litt på hva Morris’ manisk depressive far har med handlinga å gjøre men pytt, er’e så nøye! Fyren kan jo skrive!

PS: Når skal oversettere fra svensk til norsk lære at manchesterbukser heter cordfløyelsbukser på norsk, det svenske ordet trøye er genser, samhälle kan ikke oversettes direkte med samfunn, men heller bygd eller tettsted, det svenske ordet villa er ikke helt det samme som det norske ordet villa, den ”svenske villaen” er ikke så stor og flott og det heter da ikke markeringspenn på norsk? Si meg; bruker ikke Aschehoug manusvaskere på ungdomsbøker?

Ikke Gyldendal heller forresten. Gry Brenna klarte å oversette det svenske ordet utväxten med utveksten i denne boka. Akkurat som ikke etterveksten er ille nok, om man ikke skal få UTVEKSTER ved hårfestet også!

Her kommer noen gjengangere blant oversetterfeil fra svensk:
Chokladkaka heter ikke sjokoladekake på norsk. Det heter sjokoladeplate. Når man kjøper sjokoladekake i en liten kjosk er det grunn til å bli mistenksom.
Karamell er ikke karamell på norsk. Det er sukkertøy!
Man kan ikke sitte ikke i sin mors kne (i sin mammas knä), det er jo helt absurd, man sitter da PÅ sin mors fang.
Og bokmärkeängel er ikke bokmerkeengel. Det er glansbildeengel. (Aprilheksen av Majgull Axelson, oversatt av Kari Bolstad). Noe av meningen forsvinner faktisk hvis man skriver bokmerkeengel. Det er forresten ikke bare Kari Bostad som synder her.
Hva med å lage en liten manual; forlagene kan jo samarbeide for å unngå de mest elementære oversettelsestabber. Eller spleise på en manusvakser!

Den største oversettertabben fra et nordisk språk er det Jón Sveinbjørn Jónsson som står for, i Karl Kluge og ondskapen av Louis Jensen (Damm 1996). Jón Sveinbjørn: Det var ikke melkebøttene de løp over; det var løvetenner. (Mælkebøtte = løvetann på norsk!) (Louis Jensens bøker er da spesielle nok som de er om ikke oversetteren skal kødde det til!)

Dette er noe som har irritert meg lenge og endelig har jeg funnet et sted jeg kan få det ut!

PS2 Ja egentlig heter det kjærestepar men syntes plutselig det passet bedre med kjærlighetspar.

PS3 Og så LURER jeg nå litt på om ”himla” er så godt norsk? Vi er nabo med språkrådet og neste gang jeg treffer Sylfest så skal jeg jammen spørre ham. Han er forresten en hyggelig kar, selv om han tabbet seg litt ut for en stund tilbake. Jeg lover å holde denne bloggens lesere orientert så fort jeg har kommet til klarhet i dette språkspørsmålet. (Altså om ikke "himla" er en "svekse" eller om ordet nå er blitt integrert i det norske språket!)

Dagens siste PS: Fremdeles er det mulig å delta i debatten om håpløshet og livsmot eller ikke i ungdomsboka!

søndag, desember 03, 2006

Ibsen ned fra sokkelen

Og da er det selvfølgelig Gjengangeren av Simon Stranger vi snakker om.
Mer om handlinga her. Moro for unga med (eller mest???) eller uten pedagogisk veiledning! (Og for voksne og!) Og tøffe kapitteloverskrifter: Samfunnets føtter; Et sjuskehjem, De utstøttes forbund, Når vi våkne sovner som høydepunkter. Ibsen som en handlingens mann, med en morsom vri på dukkehjemmet!

PS:Damm: Se å forandre på forfatteromtalen. Simon har flytta!
PS2: Ikke for å skryte men sist jeg så Peer Gynt sovna jeg under knappestøperen! På denne forestillingen. I Simons bok er Peer Gynt oppført som dukketeater på Egertorget. Hadde nok passa bedre for meg.
PS3: Nå var det ikke meningen fra Ibsens side at man skulle fremstille Peer Gynt i sin helhet på teater, altså. Det var et lesestykke!
PS4: Den forestillingen hadde skikkelig kul scenografi men det ble etterhvert litt monoton. Mon det ble jobbet litt lite med selve teksten?
PS5: Hvis Ibsen har snudd seg i sin grav noen gang er det i tilfelle her.
PS6: Simon er en av forfatterne på Skriveleir 2. Og det skal jeg ha : jeg er en kløpper til å skaffe gode skriveleirforfattere!
PS7: Illustratøren Eivind Gulliksen fortjener også kred, men etter at jeg begynte på NLB jobber jeg bare med tekst.
PS8: Hvis du er rask! Så kjøp siste =Oslo der du får et intervju med Simon, og dessuten en orientering om Ibsens forhold til nød og fattigdom.
PS9: Boka har fått mange gode omtaler, blant annet i Aftenposten. Og nå også av meg!

Siste: 9 desember: Simon får språkpris for denne boka!

lørdag, desember 02, 2006

Jeg gir meg ikke!

I den forrige bloggposten diskuterer jeg om ikke ”ungdomsboka bør ha NOE positivt å si til leserne, og altså vise at det er i alle fall noe håp”.
Nå skal jeg diskutere om det i 2006 hele tatt GÅR an å diskutere om ungdomsboka bør ”ha NOE positivt å si til leserne, og altså vise at det er i alle fall noe håp”. Er problemstillingen helt avlegs, på linje med om hvorvidt jorda er flat eller rund? Er jeg den siste generasjon bibliotekarer som i det hele tatt stiller spørsmålet? Bør jeg stoppes ut og stilles ut på Norsk bibliotekmuseum sammen med katalogkorta og all den dritten. Med en innebygd høyttaler som sier
"bør ungdomsboka ha NOE positivt å si til leserne, og altså vise at det er i alle fall er noe håp, bør ungdomsboka ha NOE positivt å si til leserne, og altså vise at det er i alle fall er noe håp, bør ungdomsboka ha NOE positivt å si til leserne, og altså vise at det er i alle fall er noe håp”
(Ja, det holder kanskje...) Jeg har et mindre makabert forslag : lag en 1-1 skala pappfigur. (Besøkstallet vil i tilfelle reduseres noe).

Nei, da. Problemstillingen er jo ikke så ny akkurat. I begynnelsen av 80-åra utlyste et svensk forlag en konkurranse hvor de etterlyste bøker som skulle gi ungdommen humor og livsmot. (Selvfølgelig som en reaksjon på 70-åras ”sosialrealisme”) Ulf Stark vant prisen med boka Dårfinkar och Dönickar. (1984) Norsk tittel : Jeg tar sjansen (1985). Det var i 80-åra det... Ja det var tider det.... Et par år seinere var jeg på en konferanse i Gävle med tema Humor och livsmot i barn- och ungdomsböckerna. Hallo programansvarlige for Den nordiske barne- og ungdomsbokkonferansen i Stavanger 2007 : hva sier dere til et sånt tema? Redd for å bli ledd ut da, ja! (Forrige konferanse der hadde Ondskapen i b&u-litteraturen som tema, tøyd ut til det parodiske.)

Jeg har vridd mitt hode halvveis ut av ledd og scannet gjennom alt jeg husker av alt jeg har lest i hele min karriere som b&u-bibliotekar og sorry: jeg finner svært få ungdomsbøker uten i det minste en strime av håp.

Kvifor i all verda kan det ikkje berre få vere håplaust? Må det vere happy ending spør bibliotekaren frå helvete. Nix! Noen ganger er det ikke all right i det hele tatt, bare dritt og dritt og gi meg et reip! Og det er greit det er greit bare boka er god! Men ALLE bøker trenger da ikke være slik! Noen ganger kan det jo være all right. Skjønt denne karen er vel neppe enig. Ikke en gang feelgoodboka Heldiggrisen Babe kan nok trøste ham i disse tider!

PS. En av årets aller beste ungdomsbøker har en lykkelig slutt. Så den litterære kvaliteten er i alle fall ikke avhengig av håp eller ikke håp med eller uten happy ending. Og det er vel til syvende og sist det det dreier seg om! God litteratur. (Bortsett fra bøker for gutter som ikke vil lese osv da... Vær så god, ta drittboka di og hold kjeft og vær fornøyd og takknemlig og... HÆ! ER du ikke takknemlig en gang!!)

PS2. Apropos den konferansen i Sverige; når svenskene lager konferanser slipper man unna skolesjefer, ordførere og andre høytstående politikere som bare prater piss og piss. Hva er det med oss herpåberget?

PS3. Apropos 70-åras sosialrealistiske bøker, sosialrealisme meg her og ditto meg der. Her var det mye happy ending, og relativt enkle problemstillinger. Skrevet av middelklassen, lest av middelklassens barn. Husker noen Peters baby? Herreguuud!

onsdag, november 29, 2006

Det er håpløst

og vi gir oss ikke, sa Jan Erik Vold. (Dikt og sak. Universitetsforlaget, 1967). Å nei du! Det er håpløst og verre skal det bli!

Endelig er Harald Rosenløw Eegs siste kommet i en bokhandel/bibliotek nær deg. Handlinga finner du andre steder, for eksempel her. Miljøet er en drabantby utenfor Oslo. Alle er litt skrudde. Ingen er til å stole på. Ingen vil deg noe godt. Redderen i rugen (Catcher in the Rye) ”springer rett mot stupet. Det er ingen der som kan redde meg” (s 256). (Det leses mye i denne boka i boka).

Bør ikke en ungdomsbok ha NOE positivt å si til leserne, og altså vise at det er i alle fall noe håp. Uppsan! Plutselig begynner jeg å diskutere med meg selv! (Jeg har ikke SÅ mange andre å diskutere ungdomslitteratur med i det daglige, kan det være grunnen?) Jasså, vil jeg tilbake til guvernantehistoriene nå? Er jeg blitt helt 70-talls eller?

Kan man skrive en ungdomsbok uten håp spurte noen da Vi kaller ham Anna av Peter Pohl kom ut i 1989. Jegpersonen konkluderer jo i denne boka med at det bare er vold som nyttet. Men da glemte man at boka også har et sterkt moralsk budskap (som riktig nok var vanskelig å følge). Ingenting av Jane Teller (2005) er også en knallhard bok som bryter de fleste tabuer. Men budskapet i denne boka er klinkeklart : det ER noe som betyr noe.

Et annet eksempel er Ingvar Ambjørnsens ungdomsbøker. Fjorårets Drapene i Barkvik er svartere enn 80-tallets Pelle og Proffenbøker men også denne boka viser at det er lys i tunellen.

Derimot er Uten filter av Jon Ewo (1998) en helsvart bok (en av denne forfatterens beste, kanskje den aller beste). Noen glade gutter skal feire de siste dagene av sommerferien før siste året på videregående med øl, børst, dop og damer og så dukker psykopaten opp ødelegger moroa. Og så går alt ad helvedet hen.

Jeg gjentar spørsmålet: ”Bør ikke en god ungdomsbok vise at det er i alle fall noe håp?" Jo ville jeg ha sagt før. (Jada, jeg innrømmer at ”Før” er en noe unøyaktig tidsangivelse.) Nei den trenger vel ikke det strekker jeg meg til å si nå. Nei slettes ikke! Absolutt ikke! (Merk hvordan jeg tenker så det knaker og sakte men sikkert forandrer standpunkt.)

Nå klikker jeg meg inn på IBBYNorges webside. Øverst på siden finner du lister over årets barne- og ungdomsbøker. Lista over Ungdomsbøker viser at de aller fleste ungdomsbøkene sier at det er mye som gjør livet verdt å leve selv om det ikke er enkelt. (Uansett bokas litterære kvalitet forøvrig.)

Hvorfor er jeg i det hele tatt opptatt av denne problemstillinga? Er det egentlig en aktuell problemstilling? Er det ikke nok bare å si at det er en god bok. Ferdig med det. Begynner jeg å bli gammel? Skjønner jeg ikke min tid? Skjønner jeg ikke boka? (Selv om dette skal være en av de mest lettleste av forfatteren.)

Glemte forresten å si at boka har et fantastisk språk! En lise å lese for den har lest hele denne lista siden 1 august. Denne boka fortjener de leserne som fortjener boka.

PS: En litt morsom ting. På ARK ved Solli Plass har de til hver tid en eller toppen to eksemplarer av boka inne. Så som regel må man bestille den. Kundene må altså ha bestemt seg på forhånd. ”Fælt å si det men selv om det er Rosenløw Eeg selger ikke boka”. Akkurat da jeg satt og skrev dette fikk jeg telefon av en bekjent som sa at Tanum bokhandel på CC Vest i Oslo har alltid minst 10 eksemplarer av boka inne og den blir stadig kjøpt. Av både voksne og ungdom. Høna og egget? Frogner mot opplyst middelklasse?
PS 2: De derre labelsene er jammen smarte, hvis jeg får tid en gang skal jeg labbelere hele bloggen min! De oppsto også etter den tidligere omtalte switshingen, et stort skritt for meg men et relativt lite for menneskeheten.

søndag, november 26, 2006

Navnesøstre

Nei, jeg skal heller ikke lese boka til Eli Hagen
Nei, jeg stemmer heller ikke på FrP
Nei, jeg synes heller ikke at Eli Hagen er noe fin på håret
Men Eli, en ting skal du ha!
Det stuntet du gjorde på slottsbakken under kongemiddagen for fem år sida er det få som gjør etter deg!
Jan Sigurd Østberg! Minneplakett på slottsbakken nå!

PS: Nå skal jeg gjøre noen navnestatistiske undersøkelser vedrørende min navnesøster og meg. (Takk til Ragnfrid som satte meg på ideen.) I følge statistisk sentralbyrå er det 8804 kvinner som har Eli som første fornavn og 4766 kvinner som har Eli som eneste fornavn. Det er 26 kvinner som har Eli som første fornavn, og Hagen som etternavn og 15 kvinner som har Eli som eneste fornavn, og Hagen som etternavn.
Videre er det 3, 2, 1 eller 0 kvinner som har Eli som første fornavn, og Frisvold som etternavn. Og : hvis det er flere enn en har de i tilfelle ikke telefon. Men man kan jo ikke utelukke at det kan finnes noen bortgjemt i vår grisgrente land eller for alt jeg veit kan det jo finnes en ekte navnesøster i en bortgjemt stamme i Amazonas. Eller hva med en aborginerstamme i Australia? Eli! HVIS det skulle være flere av oss der ute! Oppfør deg pent ellers kan noen tro det er meg! Jeg skal på min side love å gjøre MITT beste!

PS 2 : Tilbake til dagens tema. Ja jeg ER missunnelig for slottbakkestuntet.
PS 3 : Nei, jeg har ikke lappen. (Dessverre)
PS 4 : Jeg fikk en fantastisk ide! Hva med å lage et årlig slottbakkerace. Fra slottinngangen til Egertorget.
PS 5 : For mye slitasje på trappa?
PS 6: OK, da. Men hva hvis vi begrenset deltakerantallet?
PS 7 : Du gjettet riktig : mitt forslag er bare de med Eli som fornavn!
PS 8 : Hvor mange kjøretimer trenges for å kjøre ned slottsbakken. (Og treffe trappa?)
PS 9 : På tide å gå søndagstur!

fredag, november 24, 2006

Worldcupstart

Hæ!? Sier du
Hopp! Sier jeg
Hopp? Sier du
Ja, SKIHOPPING! Sier jeg (Stønn!!)
Harald Sverdrup var også begeistret for skihopp, og her kommer utdrag (sorry for det, men diktet er litt langt) av dette diktet:

Skihopp

Tilegnet Toralf Engan

----
Jeg blir i balanse, jeg løper til sats på signal.Først mykhet og avslappet rytme, hver feil blir fatal:
Hver nøling og uventet motstand i tilløpets stund,

slår ut i en saks, i en skjevhet i fluktens sekund.

Et øyeblikks svakhet, det glimt jeg er ukonsentrert,

kan utløse fallet. Jeg taper hvis svevet er forut-levert.


Så endelig satsen, en eksplosiv, lykkelig snert,
en rytmisk forløsning fra tilløp til alt som har vært.

Jeg kaster meg ut i en jublende styrtflukt med ett.

Den tyngste er over. Mitt liv kjennes plutselig lett.


Umåtelig dristig er flukten. Men likner på hvil.

Jeg lander til sist i ett kjærtegn langs bakkens profil.

Jeg kaster meg inn i manesjen, en hvirvlende sving,

jeg frir meg fra handling og sanser en tilskuer-ring


(Jeg hopper over de to første versene. Dette diktet finner du i denne boka: Sang til solen. Aschehoug 1964). Hæ! Finnes i tre (3) eksemplarer på Deichman! Til gjengjeld er alle inne. Du finner selvfølgelig diktet i Samlede dikt også.

På tide å google litt igjen: søket Toralf Engan gir omlag 768 treff.
Norske Wikipedia har dette å fortelle om denne fantastiske hopperen. Her har du tysk wikipedia, og der står det faktisk mer. Vi tar med den finske også, vi.

Nei, da! Jeg skal IKKE mimre om den gang det bare var skihopping på radio og hvor god stemningen var i stua da og at det var like spennende før TV-en ble oppfunnet for ikke å si farge-TV-en og om tida lenge før bokløvstilen som jo er atskillig mindre elegant enn den gangen da jeg var ung og før de derre dustedressene som hopperne har i dag med alle de dustereglene og da hopperne bare hadde lue på hodet og knapt nok det og ikke trengte hjelm og før spiseregulering og vektregler ble innført og hopperne kunne være så tynne de bare ville og jeg skal ikke skrive om da man brukte plastpose med aviser som underlag på Holmenkolldagen det var da like bra det og før hopperne hadde disse maskene man får jo ikke sett de kjekke gutta en gang og det er jo halve underholdningen og Bjørn Wirkola og Espen Bredesen og Matti Nykänen for ikke å snakke om Janne Ahonen som kanskje er den beste gjennom alle tider eller kanskje ikke men en stor idrettsmann og kjekk å se på er han også men i morgen er det Word cup-start og gjett hvem som skal benke seg foran TV- en ja du gjettet nok riktig lurer på hvem som vinner jeg tipper Ahonen for han er alltid stabil og hvis han får dårlige plasseringer noe som en sjelden gang skjer er han likevel den beste hvis du vil vedde i mot så bare si fra. Og til slutt bare minner jeg om denne boka!

PS: Lurer på om Mika Kojonkoski kjenner diktet om Toralf Engan. Mika! Jeg foreslår at dette diktet blir pensum i landslagstroppen. Klar! Ferdig! Pugg!

torsdag, november 23, 2006

Vev av hendelser

I Den veven av hendelser som kalles verden følger vi det samme hydrogenatomet fra Grønland i 736 til Stillehavet i 1998. Og atomet beveger seg via dyr, mennesker og planter. Ganske innfløkt hva? Og boka viser hvordan hendelser henger sammen. Eller veven av hendelser som forfatteren selv sier. Et slag i en dørkarm kan forandre livet til en gutt 30 år seinere. Altså hvis ikke noen hadde slått i dørkarmen så hadde det ikke skjedd det som skjedde, hvis du skjønner. Sammenhenger og hydrogenatomer. Det kan jo svimle for noen og enhver, men gjett om du finner mange gode fortellinger i denne boka!

Og nå ble jeg jammen inspirert til å lage en vev av hendelser selv. Hvis IBBYNorge ikke hadde blitt opprettet det året det ble opprettet hadde ikke IBBYNorge hatt 50-årsjubileum den 15 september i år. Og da hadde ikke den festen hvor jeg traff forfatteren Kari Sverdrup funnet sted. Og hvis noen annen enn Kari Sverdrup hadde blitt valgt som leder for NBU den gangen hun ble valgt (det kan jo ha vært harde kampvoteringer for alt jeg veit) så hadde neppe hun vært på festen. Og hvis jeg ikke hadde blitt spurt om å være kasserer i IBBY Norge for mange år siden så hadde kanskje ikke jeg vært medlem av IBBY nå så da hadde ikke jeg vært på festen heller. Og hvis ikke jeg hadde snakket med Kari Sverdrup om at jeg var ute etter forfattere til Skriveleir for synshemmet ungdom så hadde ikke hun tipset meg om Simon Stranger. Og hvis hun ikke hadde truffet Simon den gangen hun traff ham (husker ikke omstendighetene rundt) og hvis for eksempel Simon hadde hatt influensa da og hvis ikke en bakterievirus heller hadde rammet en annen enn ham så hadde han i alle fall ikke vært der han traff Kari Sverdrup eller Kari Sverdrup kunne jo også ha blitt rammet eller jeg den 15 september i år for den delen og da hadde hun i alle fall ikke kunnet anbefale Simon som skriveleirforfatter på Skriveleir 2. Og hvis det ikke hadde ligget et søknadskjema til NORDBOK (nå nedlagt) på pulten min den 15 mars 2004 hadde det ikke blitt noen Skriveleir 1 i 2005 heller og dette viser at alt har en sammenheng. Hvis ikke andre verdenskrig hadde brutt ut så hadde ikke min mor og min far ... Nei, nå får det være nok men du skjønner tegninga!

Skikkelig kult, hva!

Hest

Trigger
baserer seg på filmen med samme navn, og forfatter og manusforfatter er identiske. Hmm hmm...
De som er med:
Hovedperson (jente 12) egentlig redd for hester
Venninne fra Chile, modigere og tøffere
En hardt skadet hest og
dens eier som vil sende hesten til slakteriet
Syk bestefar som ikke vil på gamlehjemmet og som har god greie på ... nettopp! Hester!
Riktig stygge slemme gutter.
Overlegne jenter i stallen.
(HELT realistisk, husker sorten fra min egen MEGET kortvarige rytterkarriære, bare la dem få gjennomgå! I hver ENESTE hestebok! Ta rotta på dem en gang for alle!)

Handling:
Hvordan skal nå dette gå og noen moralske spørsmål om løgn og tyveri
Helt grei hestebok. Raudalsfuksen er enig og barnebokkritikk.no bifaller! Rømedalsmerra mener å ha lest det før men det får da være måte på å være sofistikert! Jekk deg ned og spis havren din!

Gyldendal kaster seg også på hestebokgalloppen. Farlig sommer er starten på serien Stall Nova. Illustrasjonene (Hvor FÅR forlagene illustratørene fra! ) er like stive som teksten.
De som er med:
Fire stalljenter og en lillebror.
Et svensk søskenpar, jente og gutt ( svært kjekk), med hver sin praktfulle hest.
Og skurker, kidnappere må vite.
Stopp Gyldendal! Ingen skam å snu!

søndag, november 19, 2006

En ny tid!

JEG har fått googlekonto! Jeg bare går inn på google og så klikker jeg på Min konto og så er jeg i gang! Yippie! (Ja du TRODDE vel ikke jeg hadde lagt ut LINKEN til min googlekonto???)

Og yezzz : jeg har ”switscha” bloggen min. Med hjertet i halsgropen og moralsk og utålmodig støtte fra kidsa. Det gikk fort og greit :bortsett fra at æ, ø og å forsvant på linkene under headingen Finn fram på bloggen. Fort gjort å rette opp!

No more ”Publishing in progress”. No more ”files published 0 %”. Og slutt på trekanten med utropstegnet og de der strekene som sirkla rundt. Og jeg som trodde blogspot var sponsa av blodtrykkmedisinfabrikantene. Det eneste jeg savner er det lille extrem-kicket- som nå er blitt kraftig redusert.

Og nå kan jeg boltre meg i farger og fonter! Men jeg tror nok jeg har funnet min farge og min form. Selv om det ikke vises : endelig har jeg switscha!

lørdag, november 18, 2006

Ein funderundig forfattar

Som du sikkert skjønar er det no eg skal skrive om Ragnar Hovlands siste ungdomsbok. Denne forfattaren er som ketsjupflaska, fyrst kjem det ingenting og så kjem det ingenting og så kjem det både ei ungdomsbok og ei bok for vaksne. (Ja ja som dykk sikkert skjønar er dette billedleg tala, aldri har no eg opplevd at det har kome bøker ut av ketsjupflaska – berre nok raudt kliss!)

Det er slike bøker som gjer livet ljosare for barne- og ungdomsbibliotekarar. Det er ikkje i desse bøkene ein berre hoppar over sider og jamvel heile kapitlar. Eg seier det med ein gong : eg er nasegrus for denne forfattaren! Ingen bokslakt i denne bloggposten!

Dei som er med:
”Eg” 14, som forlet familien når foreldra fortel at dei skal skiljast og finn seg eit gammalt hus i skogen.
Dobbel-Aksel, ein mann som hengde seg
Hilmar, ein skogens mann med ei fortid
Tomas, venen
Katrin, som han er forelska i
Systrene hans som no må greie seg utan storebror
Og profeten Lasarus
Og sjøvsagt : nokre bipersonar som og gjestar handlinga.

PS 1 )Diverre lærarar! Heller ikkje denne boka kan brukast i skulens ANT-undervisning. I denne boka røyker mindreårige gutar uhemma og jamvel drikk dei øl og. Banning er heller ikkje framandt for dei. Forfattarane gjer visst blanke i oppsedinga av ungdommen dei!

PS 2) Eg veit jo at det ikkje er noko som heiter ”funderundig”. Det heiter underfundig. Og på nynorsk. (Har fått det stadfesta i denne boka.) Eg veit ikkje heilt kvifor men eg likar ikkje dette ordet. Så det er fyrste og siste gongen du finn dette ordet på bloggen min!

PS 3) På nett-sida for vaksenboka finn du linkar til fleire avisintervjuer. Eg har lese eit intervju i Dagsavisen, men DET intervjuet er ikkje lagt ut på nettet. (Dei
gjerrigpompane!) Her var og eit bilete av forfattaren med ei T-skjorte med logoen til The Legendary Sun-studio. (Dette er ein gild webstad!). Hovland! Eg har fleire antologi-CD-ar med musikk frå dette studioet. Berre sei i frå så kan eg brenne dei for deg, men du har vel nokre sjølv tenkjer eg.

PS 4) Eigenleg kunne eg godt tenkt meg å konvertere til nynorsk. Dersom sidemålet forsvinn gjer eg det! Banna bein! Eg skulle gjere mitt for å halde ved like denne målformen. EG skulle bli den ivrigaste av alle nynorskforkjemparar. Eg skulle ikkje sky nokre vapen. Eg skulle ... nei no får eg vel roe meg ned litt.

PS 5) Nei og NEI! No heldt eg jo på å gløyme tittelen på boka att ; Fredlaus. Eg er no ikkje så sikker på om omslaget gjer boka så freistande for ungdommen, men skit og. Då får vi vaksne ha boka for oss sjølve. Haha!

Ps 6) Frå og med no kjem alle mine bloggpostar på nynorsk. Eller i det minste dei som omhandlar nynorske bøker. (Eg er skikkeleg nøgd med meg sjølv, men denne karen hadde nok snudd seg i grava si!)

tirsdag, november 14, 2006

En ekte bademester

Aslak Sira Myhre er ingen ekte bademester
Eva Bratholm var ingen ekte bademester
Anne Grosvold var ingen ekte bademester

Det var derimot hybelvertinnen til Einar Økland i novellen om Per Sivle i boka Ingenting meir. ”Og nå skal eg fortelje deg noko som dei vaksne ikkje likar å fortelje til barn: Ein gong Per Sivle hadde hatt motgang og var så trist som det går an, tok han en revolver og skaut seg. Det gjorde han på Torggata bad i Oslo.” Og så skriver Einar Økland at hvis Per Sivle hadde møtt hybelvertinna hans på Torggata bad så hadde han kanskje latt være å skyte seg.

Og resten av denne bloggposten er en trist historie om Torggata Bad. Før alle bokbadene. Da det var ordentlige bademestere. Jeg har også vært innflytter i Oslo. Akkurat som Einar Økland og Per Sivle. Og da gikk jeg ofte på Torggata Bad. Huset ble bygget i 1931 – 32 i nyklassisk stil men det har vært bad her helt siden 1861 før badet ble nedlagt og akkurat nå går fingrene veeeeldig sakte over tastaturet for nå ble jeg usiiiiigelig trist men heldigvis ikke så ille som Per Sivle... men altså : Torggata bad ble nedlagt i 1980. Av Oslo kommune.

Torggata bad var et vakker bad med gammelrosa fliser. Og så måtte vi som hadde langt hår den gangen og det hadde man jo i 70-åra ha på en slags hette som dekket håret. Og håndkleleie og en liten badesvamp og såpe var inkludert i prisen. Og bastu og et lite iskaldt basseng og massører. For dem som ville bli massert. Og ikke var det dyrt heller. Og så hadde badet dusjer i kjelleren for dem som bare skulle ta seg en dusj. De første åra jeg bodde i Oslo hadde jeg ikke alltid dusj eller badekar, så da var jeg mye på Torggata. Eller Vestkantbadet. Eller Sagene bad. Eller Bislet bad. Som ble solgt til Olav Thon.

Bislet bad var også et nydelig bad som ble åpnet i 1920. Bassenget var 16 2/3 meter. Det betyr at hvis du svømte fram og tilbake seks ganger hadde du svømt 100 meter. (Ja du kjenner klorlukta nå du også, ja!) Så det ble mye telling.
Det står dårlig til med badene i Oslo i dag. Helt elendig! Bare se her du!

PS: Hvis du vil lese Ingenting meir så finnes den i 6 eksemplarer på Deichman. Alle inne. Boka kom ut på Pax forlag i 1976. Og er en av de få norske sosialistiske barnebøker. Men det er i alle fall ei til.

PS2: Er bading KULTUR? Tjaa KULTUR meg her og ULLTUR meg der...

søndag, november 12, 2006

En ekte fjortisbok

Det er sommer, det er sol, det er sørland.
Kjærlighet, forelskelse, sjalusi, foreldre i skilsmisse, foreldre med alkoholproblemer og litt krim (spritsmugling) .
Oslofolk møter lokalbefolkning, Holmenkollåsen møter resten av folket.
Det er brukt flere fiktive stednavn men de som er kjent på Sørlandet gjør seg nok noen tanker. Forfatteren er godt kjent med både fisking og båtføring. Det er definitivt ingen landkrabbe vi har med å gjøre!

Fra persongalleriet:
Sandra, fra Røa, forlatt av far som har funnet en annen, forelsket i
Jim, fra stedet, også forelsket i Sandra, bror til
Sirianna, kjæreste med
Johnny (også av lokalbefolkningen) som er sjalu på
Lars Erik, fra Holmenkollåsen, grei gutt men litt preget av sin opprinnelse, bror til
Isabella, skikkelig sosseberte og noe intrigant.
Og den mystiske mr X.

Ja herregud boka ja:
Sommer og sønnavind av Kjersti Scheen. Det er en forfatter som skriver mye om kjærlighet og kan sitt håndverk. Sikker vinner for målgruppa!

Kjersti Scheen er som det her kommer fram 10 år eldre enn meg, men håret er fremdeles flammende rødt! Og hun er rå på klassebesøk for alle aldre : BUbibbliser : merk dere tipset. Da snakker hun ofte om kjærlighet. Og sier mange kloke ord om både dette temaet og andre ting.

PS: Gyldendal : se å få oppdatert forfattersida! Og Wikipedia kunne godt ha spandert et bilde!
PS 2: Dessuten Gyldendal: skjerp dere. Også denne boka er koblet til 10 : 12-serien på websida deres. Skal dere da aldri høre!

fredag, november 10, 2006

Fritidslesning

Leser du barne- og ungdomsbøker på fritida, spør du
Ja, når skulle jeg ellers få tid, svarer jeg.
Men hvordan kan du være SÅ dum, spør du sikkert nå
Og det er akkurat det jeg (endelig) skal prøve å svare på.

Med følgende retoriske spørsmål:
• Hvordan skal jeg kunne gjøre en jobb som formidler av barnelitteratur uten å kjenne bøkene?
• Hvordan skal jeg ellers med glød og innlevelse anbefale bøker for barn og ungdom?
• Og foreldre og lærere som også forventer at jeg har lest bøkene?
• Hvordan skulle jeg ellers ha grunnlag til å vurdere barne- og ungdomslitteratur?
”Nei, jeg har dessverre ikke lest noen av disse bøkene men denne forfatteren skal være god. Har ikke hørt noe annet i hvert fall.”
”Nei Gyldendal gir da bare ut gode bøker de kan du skjønne”
”Jasså sønnen deres har problemer med lesning, men denne boka ser da lettlest ut og den ser jo riktig spennende ut også”
”Nei, jeg har ikke tid til å lese bøker jeg og kan da ikke lese bøker på min fritid men du kan jo bare lese vaskeseddelen.”


Ja du tok poenget, ja!

BUF har også vært engasjert i spørsmålet. ”Vi sliter med et mindreverdstempel som blant annet tilkjennegir seg ved at lesning på jobben nærmest er noe uansvarlig og frivolt”. Skriver Ove Sundby i BUF-nytt 1985. Thomas Brevik skriver i BUF-nytt i 1999 at han finner ingen annen løsning enn ”generell heving av lønna og anseelse for alle bibliotekarer”. (Tatt fra denne boka.) Saken ble tatt opp på BFs landsmøte i 1999. Da spratt jeg selv opp og ned fra talerstolen som den reneste duracellkanin men det eneste jeg oppnådde var å få bilde av meg i fagbladet Bibliotekaren. Det endte bare opp i et ullent kompromissforslag som ingen skjønte noen ting av. Da ble jeg så deprimert at jeg vurderte å hoppe over banketten og gå dra rett hjem og legge meg, men i stedet ble jeg med på Justisen og tok noen øl.

Ting jeg har hørt gjennom åra :
Nei, man må nok ta natta til hjelp. (Dobbeltarbeidende barnebibliotekar i begynnelsen av 80-åra)
To ekstra lønnstrinn og pålagt å lese i fritida. (Fast pålagt overtid, altså???)
Du kan få lese to timer i uka i arbeidstida. Men ikke mer for det har du ikke tid til!
”Jeg kan jo ikke pålegge mine medarbeidere å lese på fritida men det må de for å kunne gjøre jobben sin her”.
”Vi får vår lønn i himmelen”

Etter at jeg begynte på NLB kan jeg ta en lesedag i måneden og akkurat den dagen gjør jeg alt annet enn å lese barne- og ungdomsbøker! For eksempel vaske vinduene. Eller bedre; ta en markatur. Eller en skitur. (Alle denne bloggens lesere er hermed invitert).
Nei, det dekker ikke for all lesinga men det hjelper på humøret!

PS: Jeg finner stadig nye kule wav-filer. Men jeg blir nok lei det en gang.

torsdag, november 09, 2006

Tid for litt bok igjen

Mangschou forlag er et lite forlag som gir ut gode oversettelser. Blant annet denne geniale billedboka. Når de store forlagene ikke tør(?) tar mangschou saken!

Forfølgeren av Magnus Nordin
er en skikkelig spennende ungdomskrim. Tre jenter blir borte vekk og hvem er morderen? (Nei nei ikke noe nytt akkurat det da!) Og vi får historien fra forskjellige synsvinkler. En mystisk fyr på motorsykkel er også med. Personskildringene er gode og miljøet er et lite sted langt ute nei jeg mener inne i de svenske skoger. En skikkelig bladvändare.

Boka kan minne om / noe som likner er vel mer korrekt å si på bibliotekarspråker:
Solstorm ( Et lite sted i Sverige)
Hevnen ( Ungdomsbok / lite sted i Sverige (Ellers må jeg vel legge til at MW går noe dypere i stoffet))
Drapene i Barkvik ( Et lite sted)

Dessuten lurer jeg på om ungdomskrim som nestekunnehavært en voksenbok er en ny genre?

En ting til: Oversetteren står ikke på forlagets webside! Er ikke forlaget redde for kjeft fra oversetterforeningen? Men jeg kan røpe at bokas oversetter er Kari Sverdrup. Jeg prøvde å følge godt med men fant ikke en eneste brøler. Svært uvanlig når det gjelder svenske bøker!

Denne helga har jeg fått tak på denne boka. Jeg har STORE forventninger. Denne skal jeg jammenmeg også få tak på. Kanskje jeg skulle ønske meg den til jul. Hvis jeg hinter tilstrekkelig mange ganger kan det jo hende at det glir inn. Skjønt med den sløvingen jeg bor sammen med må jeg nok bruke andre metoder...

PS: Heter det bevegar på nynorsk??? Det gjorde det ikke da jeg var ung! (Og jeg er bare ett år yngre enn forfatteren!)

mandag, november 06, 2006

Ikke for å skryte

Men jeg har faktisk fått en pris. Det burde vel nevnes. Nemlig NBU-prisen 2006!
HAR jeg fortjent prisen?
ER det virkelig ingen barne- og ungdomsbibliotekar i dette landet som fortjener den bedre?
Joa! Helt sikkert! Men det var jeg som fikk den!

Fra selskapslivet

I serien Fra selskapslivet har vi nå kommet til NBUs høstfest! Kødda!!! Jeg mente selvfølgelig denne organisasjonen!! Begivenheten fant sted siste fredag i oktober. Og. Altså:
JEG har fått en priiiis! Og premien var et bilde! Av illustratøren Kristin Roskifte. Min medpristaker NRK fikk også et bilde men jeg fikk det fineste!

Og så var det talen. Da takket jeg min mor og min far og min familie og alle som har trodd på meg og alle som har støtta meg og alle... Nei da. Jeg dumma meg da ikke ut heller! Jeg brukte selvfølgelig mesteparten av taletida til å informere om skriveleiren. Først den første og så den neste. (Vær du trygg : mere skriveleirinfo kommer nok på denne bloggen etter hvert).

Og etterpå var det mat og drikke i sjenerøse mengder. Og jeg møtte mange hyggelige folk, både etablerte forfattere og medlemmer fra barne- og ungdomsbokforfatterutdanninga.

Og da festen var slutt tok vi drosjebil hjem
og sjåfføren spurte hvor vi skulle hen
Da stemte vi i det alle som én
Vi vet det men vi vi'kke si det!

(Bare tulla, man er da dannet i dannet selskap! Julebordsesongen har da ikke starta riktig ennå! )

PS 1: Det som er bra med en talerstol er at man slipper å tenke på å holde inn magen. Lurte på om jeg skulle dra den vitsen, men lot det (heldigvis) være.

PS 2: da jeg sto der og så utover forsamlinga tenkte jeg : Fy søren så mange GODE barne- og ungdomsbokforfattere vi har her i landet!

PS 3: Glemte å fortelle at Skriveleiren 2007 er støttet av Norsk kulturråd, Scheiblers legat og Norges Blindeforbund (Utdannings- og opplæringslegatet). Derimot fikk vi ingen støtte fra denne organisasjonen i år heller.

PS 4: NLBs hjemmeside er tilpasset blant annet for leselist og syntetisk tale. Ja da, designen kunne ha vært bedre! Nei da! Den derre dama på headingen er ikke spesielt pen! Ja da! Headingen er rotete! JAjajaja! Men det VAR altså ikke det som var poenget nå!

PS 5: Last but not least!
Kjære NBU! TAKK FOR PRISEN!

lørdag, november 04, 2006

Hvor mye fantasy KAN man fordøye?

Men det hjelper jo med litt humor, da! Og nå snakker vi om første bind i serien Lampeåndens barn av P.B.Kerr. Oj! Jøss og jøss : her finner du også en spektakulær webpage! Antakelig burde jeg snart mene noe om spektakulære websider basert på bøker! Det formelig flommer over av dem på nettet. Er det bra? Er det dumt? Eller hva? Kommer tilbake til saken når ( bare et tidsspørsmål) jeg har dannet meg en klinkeklar mening om dette nymotens fenomenet.

Boka er helt OK men Philip Pullmans bøker er jo bedre, da.

PS: Boka er på 359 sider. Egentlig 360 men i følge de katalogiseringsregler jeg husker fra 70-åra regner man bare paginerte sider. Og det er da også det eneste jeg husker av Arnesens katalogiseringsregler. Og nå skal jeg slutte slutte slutte før jeg begynner å jabbe om alle de korta jeg har toppet og støpt ned i kortkatalogen. (Som vanlige dødelige kalte kartoteket, herregud for en uvitenhet!) Og nei ! Jeg skal IKKE snakke om ”store grå” som sto midt på gulvet i hovedutlånet på Deichman. Den besto av 400 katalogskuffer, og alle de gangene man bladde gjennom korta i den katalogen og alltid alltid var det noen som brukte den skuffen man selv skulle bruke! Nok om dette! Nok! Men det KUNNE jo ha blitt opptakten til en kjærlighetsroman?? Vi møttes ved A til AB-skuffen? Nei vel, ikke det, nei... Ja ikke for det; på bibliotekskolen skjedde jo det at en hel KATALOGSKUFF bare forsvant! Den ble borte vekk! Opptakt til en krimroman, kanskje? Nei, ikke det heller nei!

Og mus var det bare i kjelleren. Og web var jo bare edderkoppnett på engelsk. Og datamaskin var det bare i SF-romanene. Og resten kommer når jeg blogger fra gamlehjemmet...

Seriestart!

I min nye serie om kjente bibliotekarer starter jeg med Laura Bush som fyller 60 år i dag!!! Hun ble født i 1946 og er 7 år eldre enn meg! Og det viser at bibliotekarer er like forskjellige som folk flest. Noen er for eksempel kortere i huet enn andre når det gjelder menn. (Skal forresten hilse fra sjimpansene som synes at denne web-sida er diskriminerende!)

Her finner du flere verdensberømte bibliotekarer med Casanova som den mest spektakulære. Og hans liv ble filmet i 1976 av Federico Fellini med Donald Sutherland i hovedrollen. Men svært lite om hans bibliotekargjerning i denne filmen. Det ble lagt vekt på HELT andre ting! Typisk Fellini!!!

Tilbake til DAGENS jubilant som har lagt bibliotekarkarrieren på hylla : hun er neppe med i denne organisasjonen.

tirsdag, oktober 31, 2006

Enda en norsk fantasy!

Hun er debutant.
Hun er norsk.
Og hun er (pur) ung.
(Har Gyldendal gjort den samme (den gang trippel-)tabben som de gjorde for noen år siden?)

Og boka heter Skjelkaagenten.
Handlingen her. Ganske innfløkte saker, hva!

De som er med:
To skjelkaagenter, en kvinnelig og en mannlig. Den mannlige munter og uansvarlig, den kvinnelige helt motsatt. (Mutt, sur og pessimistisk). De er en ikkeorganisk rase (som heter Den’Dn og Degilnide Mym’Hag )skapt av gudedronningen. Deres oppgave er å bestemme om et menneske skal få evig liv eller tvert i mot elimineres på sin 16-års-dag.) (Enten eller!)
En Halv-Fande (menneske med horn)
En fande til
3 ungdommer. (mennesker)
Diverse guder
En hund
Rekvisitter : diverse IT-utstyr

Boka er slettes ikke dum, den. Lett språk, humor er det jammen også. Individuelle personskildringer. Handlingen ikke for innfløkt, men slutten kanskje litt enkel? En absolutt hederlig debut, som det er grunn å ha forventninger til.

Haha: Gyldendal har gjort en tabbe på nettsia si. Kobla boka sammen med 10 - 12-serien. Bare se sjæl!

Sommertida er over

Sturm und schnee

mandag, oktober 30, 2006

Sykkelsesongen går mot slutten

Bare sjekk denne værmeldinga, du! Så snart plinger klokka for siste gang før sykkelen (bare at min er rød og en litt eldre modell) går i vinterdvale.

Sov du vesle sykkel ung... Nei, nå får jeg gi meg! Her får du i stedet et dikt av Harald Sverdrup.

På sykkel
Hun sykler i en deilig dypgrønn bukse.
Kålhoder runder seg til høyre og til venstre
Hennes gule genser tar opp i seg
ettermiddagssolen og en avlang kornåker.
Jeg misunner hennes glatte sykkelsete
og det elegant dreide styret som setter horn på meg.
Påstår du at det går rundt for meg,
så kan jeg svare at også mine hjul går rundt
og måler opp kilometer på kilometer
av drømt kjærlighet.

(Kjærlighet Aschehoug 1973)

Men Arild Nyquist er også opptatt av sykler. Et søk i Deichmans diktbase gir disse treffene. Og så dette diktet som jeg legger ut til våren når sykkelsesongen starter igjen. (Hvis ikke blogspot skulle ha gått nedenom innen den tid, man vet jo aldri med slike gratistjenester!) Arild var visst svært opptatt av sykling, han. Her en biografi om den norske syklisten Jostein Wilman (Født 1954) .

Nok om sykler for i dag! Hvis jeg ikke skulle dra det gamle feministslagordet til slutt, da! En kvinne uten en mann er som en fisk uten en sykkel. Å være en kvinne uten sykkel hadde i alle fall ikke vært så greit.

fredag, oktober 27, 2006

Kunstens tornefulle vei

De som er med:
Fortelleren : en ung norsk jente som går på prestisjefyllt balletthøyskole i Moskva.
Venninnen Ludmila. Flinkere enn hovedpersonen men ingen god venninne. Overfladisk.
Kjæresten Victor. Flinkere enn hovedpersonen og en god og snill kjæreste men kjærligheten ikke gjengjeldt.
Jimmy. Afroamerikaner (som er den korrekte definisjonen), Flinkere enn hovedpersonen. Kjæreste med Ludmilla men også interessert i hovedpersonen. Har en stor ”negerpikk” som det refereres til flere ganger. (Giiiid, sånn skikkelig herlig politisk ukorrekt altså! )
Den strenge (gamle) (kvinnelige) rektoren på ballettskolen, sur og sint og streng men egentlig med et hjerte av gull viser det seg.

Boka handler om:
Forholdet mor datter. (Dårlig/ kjølig/ datter dårlig samvittighet).
Vennskap og forhold til kjæreste.
Litt om landet og Moskva (reiseskildring)
Livet som ballettelev på verdens hardeste ballettakademi
Kunstens tornefulle vei. Skal hun velge dette livet, ER det egentlig dette hun vil. HVA er det egentlig hun vil?
Den historien som dro meg gjennom boka var livet som elev på ballettskolen, VIL hun klare årsprøven på skolen etc. Og det skal jeg si deg: livet som ballettdanser er knallhardt! Og her har du målgruppa : ballettinteresserte unge jenter.
De andre temaene er i grunnen grundigere behandlet i andre bøker. Hvilke bøker??? Nei hør nå her da! Jeg er jo trass alt SYYYYK!

PS : For å få et lite inntrykk av (musikk)livet i Moskva i dag klikk her og skru opp volumet på full guffe
PS 2: Apropos kulturutveksling: noen som har sett denne filmen? Her kommer altså Russland til Helsinki, nærmere bestemt hele Alexandrov Red Army Chorus and Dance Ensemble og spiller amerikanske rockeklassikere med Sweet Home Alabama som det absolutt høydepunkt. Jada : jeg har sett denne filmen også!
PS 3: Ja jeg veit at jeg er på viddene nå! (Har ikke fått ansatt noen redaktør ennå og min indre er nede for telling.)
PS 4: Ja boka, ja! Den heter altså Vinterdansen av Mariangella Johansen Cacace.
PS 5: I går kveld/natt lå jammen de fleste blogspot-bloggene nede! Var det en virus, forårsaket av denne stygge tørrhosten??? Jeg beklager! Jeg beklager! Jeg legger meg flat!
PS 6: Lurer forresten litt på om jeg er i ferd med å pådra meg en lungebetennelse. Et søk på google gir meg 209.000 treff på frasen ”lungebetennelse”. Vær forberedt på en lengre pause på denne bloggen til jeg har funnet mer ut av denne foreløpig usikre diagnosen.