Barnevernsbarn og skrekk

Forfatteren Ally Kennen er tydeligvis en allsidig dame, i og med at hun også lager sanger. Ikke helt min smak men boka var ikke så dum. De som er med:

• Stephen 17 år, altså med en vond barndom, men i forhold til sin bakgrunn en forbausende rettskaffen gutt,
• Beistet, et udyr han ufrivillig har hatt ansvar for siden barndommen, bortgjemt i et basseng og som han føler ansvar for å holde ved live, ingen enkel oppgave, og hva skal han gjøre med dyret som bare vokser og vokser,
• Fosterfamilen, ikke av de verste han kunne fått, kanskje, skjønt fosterfaren er nå litt veik, og dattera
• Carol er ikke god.
• Eric, en litt eldre fyr som får en viss betydning for ham, og
• den biologiske faren som bare er ekkel og ufyselig.
• Mindy, fra barnevernet, ikke den beste i bransjen.
• Med noen flere.

Litt vel mye action etter min smak på slutten, sikkert en bok som kunne blitt filmmanus. (Forfatteren har kanskje forhåpninger?) Jegfortelling, hovedpersonen henvender seg til en ”du” (broren) . (Mulig at dette kalles ett eller annet i litteraturteorien. )

Språket har absolutt trøkk. Slutten er åpen men med håp. Boka kan minne litt om denne forfatterens bøker, litt eventyr fra vår tid med en sosialrealistisk ramme men Beist er krassere.

Boka begynner med en liste (over de verste ting jeg-personen har gjort). Lister er lettleste og kan være et smart knep for å dra leseren inn i handlingen.

Hvorfor kombinasjonen skrekk/ grøss og barnevernsbarn? Nei hvorfor ikke kan man jo litt sånn nebbete si, men begge temaene kan jo være fengende, håndtert på riktig måte.

• Beistet er outsider og Stephen outsider.
• Beistet grotesk og Stephens oppvekst grotesk.
• Beistet symbol på en fight Stephen må ta for å bli ”gangs menneske”.
• (Og slik kan man jo fortsette å spekulere etter noen glass hvitvin på dette utestedet.)

Forresten et hyggelig sted, vi satt jo ute i det fine været. Ylajali restaurant finner du jo i det samme komplekset, du veit vel hva det ordet komme fra? Vissnok var det her hun bodde den kvinnen hovedpersonen i Knut Hamsuns bok Sult plaget livet av. (Det er forresten litt små porsjoner her så sørg for å være mett på forhånd. Den var god hva! Du fikk med deg det litt fiffige poenget?)

Boka (altså Beist) kan forresten minne litt om denne boka. Alle på hylla på Deichman i dag men fortjener fremdeles å bli lest. Her er det sosialrealisme med gruvearbeidere og streiker som bakgrunn. Og et Udyr. Som underbygger uhyggen og elendigheta.

Boka har relativt store typer. ”Storskriftselvmålt” så det holder! Men til gjengjeld blir jo boka da ganske tykk. Hvis man tenker tilgjengelighet og guttelesning og den greia der.