søndag, juli 30, 2006

De problematiske barnebøkene...

Utfordringen med å skrive barnebøker er at man da må tenke mer målgruppe, og at man må tenke pedagogisk. Noen som driter i det er Arnfinn Kolerud. Den som ikkje har gjøymt seg no. (Kun et ex utlånt på Deichman akkurat nå). En fremragende god bok men hvem skal man formidle den til? Eller hvordan? (Erlend Loes barnebøker går jo som hakka møkk også blant voksen ungdom.)
(Nå mener jo ikke jeg at man alltid skal tenke pedagogisk når man skriver barnebøker. Og selvfølgelig er det tillatt å skrive ”smale” barnebøker. Ikke misforstå meg, nå da! Og, ja, jeg vet at det er noe som heter dobbelt fortellerstemme).

Hvorfor er det som regel ungdomsbøker som får barne- og ungdomsbokpriser? For eksempel Brageprisen? Eller Kirke og undervisningsdepartementets årlige prisutdelinger? Selvfølgelig fordi det er lettere å finne en god ungdomsbok enn en god barnebok.

Jeg synes ikke at Arne Svingen fortjente noen Brageprisen 2005 for Svart Elfenben, selv om dette var den beste boka i Arne Svingens forfatterskap. Jeg synes heller at Maria Parr skulle fått den for Vaffelhjarte. Den tredje nominerte var Vigdis Lian. Men hvorfor ble ikke Tor Fretheims Ingenting sa Sebastian nominert? (Ellers er hele Brageprisen bare juks og fanteri, spør du meg!)

De beste norske barnebokforfattere som skriver for barn i ”nyere tid” hva jeg nå mener med det, er:

Grete Haagenrud med Sofie og Katrine bøkene. En gammel dame over 60 som skriver fra sin egen barndom under krigen! (Gudhjelpeogtrøste meg hva kunne ikke det ha endt opp med! Men hun fisker det!) Forøvrig en fantastisk dame, jeg har truffet henne live!!

Svein og Rotta-bøkene svinger det bra av. Skal sjekke neste bok om forfatteren fremdeles holder stilen.

Vidar Sandbeck (1980-åra). Bøkene om Påsan som var delvis selvbiografiske har en fantastisk blanding av humor og sosial harme.

Anne Cath Vestly
fornyet barnelitteraturen i 50-åra. Det synes jeg bør nevnes, i rettferdighetens navn.

Jostein Gaarder (nei, da bare kødda). Men han foreslo en gang at man kunne kalle barneboka for en sjanger hvorav noen passet best for voksne... Egentlig ingen dum ide.
Beste barnebøker forever som unga dine (eller du selv) bare MÅ få med seg kommer jeg tilbake til en annen gang! Promise!
Jasså, du savner noen på lista. Vær så god! Kommentarfeltet er ditt!

Her kommer noe mer om småbarnsbøkene, for alderen førskole +


Og her kommer en liste over de 25 beste i følge meg selv. (Hvem ellers).

Her en liten debatt om Hottentotten Hoa, og min mening om Hottentottspørsmålet! Og her prøver jeg å vri meg unna negerkongespørsmålet. En gang må en klassiker bli forelda på grunn av utdaterte holdninger. Nå snakker jeg selvfølgelig om barnelitteratur. Markens grøde ham Knut Hamsun kommer selvfølgelig i et helt annet lys!

PS: denne bloggposten er revidert litt i tidas løp, dette skriver jeg 2 søndag i advent i 2007. (Husker ikke datoen akkurat nå)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Må bare si meg enig med at "Den som ikkje har gjøymt seg no" av Arnfinn Kolerud er ei svært god og fascinerende bok. Det er synd at det ofte er kommersielle hensyn som avgjør hvem som får 'pressedekning' og bokanmeldeser. Har du forrsten lest de andre bøkene til Kolerud? Den korte boka "Berre ikkje brøyteplogen kjem" og ikkje minst "Langt frå bambus"? Den sistnevnte er original og herlig filosoferende over livet og språket. Kan absolutt anbefales!

elis babbel sa...

Oppdaga plutselig kommentaren nå da jeg skulle legge ut en link til denne tankevekkende artikkelen. Nå ble jeg skikkelig nysgjerrig: hvem er du og er det noen jeg kjenner? SJØLSAGT har eg lest Berre ikkje brøyteplogen kjem. Boka fikk kirke- og undervisningsdepartementets debutanpris det året - heldigvis