Sorgeliga saker hända, än i våra dar minsann

”Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke.”

Slik starter Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtvedt, og straks blir man fenget. Jeg kan ikke huske sist jeg leste en bok hvor jegpersonen forteller etter sin død! Jeg skal ikke si at ingen har gjort dette før, men det skjer ikke ofte. Og som ikke det er nok, hendelsene er fortalt fra en allvitende synsvinkel. I sannhet et interessant litterært grep! Men det er dyktig utført, jeg synes ikke at det på noen måte skurrer.

Boka hopper litt fram og tilbake i tid, vi får vite hva som skjedde fram mot ( det dobbelte) selvmordet, om begravelsene (!) og også om hvordan livet er for de etterlatte etter tragedien. Alt fortalt fra 17 år gamle Louises synsvinkel.

De som er med:

• Louise, altså bokas forteller, fra middelklassen,
• Louises foreldre, som sliter med å finne fram til hverandre i sorgen,
• kjæresten, Liam,19,
• dennes yngre bror Johannes, og
• faren Ian, som opprinnelig kommer fra Irland. Faren er en temmelig røff type, og fra et annet samfunnslag enn Louises foreldre.
• Louises venninne Cille ( som Louise mistet kontakten med etter at hun ble sammen med Liam),
• Jeppe, Liams bestevenn som Liam viser stor omsorg for, og sist men ikke minst noen skikkelig tøffe typer, og da snakker vi virkelig hard core; 
• Greven, dennes venn 
• Mawi, også en ufyselig fyr, og en 
• slange, ikke mindre ufyselig den.

Vi får vite Louise og Liam møtes og blir kjærester, og hvordan Liam begynner å selge dop for de allerede omtalte skurkene. I starten lever paret i sus og dus men etter hvert strammes det til, og de kommer oppi et uføre de ikke finner noen løsning på.

Jeg har aldri i noen ungdomsbok – og jeg har jo lest en del – funnet voldsscener så grusomme og brutale som i denne. Og man KAN jo spørre seg hvor nødvendig dette er i en ungdomsbok. (Det er faktisk så fælt at jeg NEKTER å gjenfortelle det, verken skriftlig eller muntlig.) Boka har også en særdeles brutal voldtektscene, men her overlates noe til leseren. (Kanskje ikke noe bedre det.) Jeg anser meg selv som en temmelig herdet leser, men faktisk gikk dette litt utover nattesøvnen. (No hard feelings Ringtvedt og Munk Jensen, jeg tåler det nok.) Mulig jeg begynner å bli farlig tantete, men klarer ikke å dy meg for å lure på hvordan en ung følsom person vil reagere på denne brutaliteten. Det er nesten så jeg spør meg om man kan ha denne boka på åpen hylle i ungdomsavdelinga.

Boka er usedvanlig godt skrevet. Her finnes passasjer med stor skjønnhet, for å si det litt svulstig. Jegpersonens rørende omtanke og ømhet for de gjenlevende står i en påfallende kontrast til brutaliteten.

Et stikkord i boka må være forsoning, og faktisk  (burde jeg legge ut en SPOILER**** - varsel nå ? )  kommer alle de etterlatte styrket gjennom krisa. Og hovedpersonene får fred i det hinsidige. (Herregud  for noe møl kunne ikke dette ha blitt,  hvis ikke boka hadde holdt så høy litterær kvalitet. ) Å jo da, det er ALL grunn til å stille spørsmål ved selvmord som løsning, dette er en bok som krever modne lesere.


Lenke til Youtube-videoen

Boka lanseres som en moderne Romeo og Julie-historie, men den minner også i høy grad om den tragiske historien om Victor Sparre og Elvira Madigan. Også de valgte døden for å komme ut av en litt lei knipe, så da kan vi jo avslutte med å spille denne gamle skillingsvisa om dette tragiske paret.

PS: Litt tilbake til mitt spørsmål om man kan ha boka i åpen hylle. Selvfølgelig kan vi ikke innføre en ordning med å ha bøker i magasin på grunn av et sterkt innhold. Det skulle virkelig tatt seg ut. I 2014! Men jeg synes at alle barne- og ungdomsbibliotekarer burde lese denne boka slik at de veit hva de har i samlinga.

Fotball for gutta og hester for jentene

Mens det for noen år siden var fullstendig tørke flommer det for tida over med heste- og fotballbøker. Hvert forlag sin heste- og fotballserie! Jo flere jo bedre! Og da skulle jo 50% av primærbehovene i barneavdelinga være dekket. Iiih hiii! Gi de lesevegrende gutta en heste... ha ha nei jeg mener jo en FOTBALLBOK og klassebesøket er redda!

Men hesteboka først. Berit Bertling debuterer som barnebokforfatter i serien om Milla og vennene hennes i stallen. Forfatteren er selv ridelærer og har før skrevet fagstoff mens det ser ut som at dette er forfatterens første skjønnlitterære forsøk. Språklig sett kan man ikke si at det tar av, men regner med at det ”hestefaglige” er etterrettelig. En del spenningsmomenter;

• En vanskjøttet hest,
• Og dens stygge, uflidde og slemme eier,
• ting som forsvinner i stallen, hvem er tyven
• hva er det med den lite velkledde Eline, hva slags hemmeligheter skjuler mon hun?
• og hva er det med Oda, fortsettelse følger i neste bok.
• Det er til nå kommet ut to bøker i denne serien og mer er det vel egentlig ikke å si.

For den første boka i serien Dreamteam (om fotballgutter i 12-årsalderen) ble forfatteren nominert til den danske ORLA-prisen i 2007. Det må ha vært et særdeles dårlig år for dansk barne- og ungdmslitteratur. Jeg kan ikke se annet enn at dette er ganske ordinære greier. Hovedpersonen er fotballtalent (spiss) men så kødder det seg altså litt til.

Myriam H Bjerkli er med Mickel i mål ute med sin andre barne- og ungdomsbok, en helt grei fotballbok. Her er helten 14, keepertalent (sikkert bra at keeperne får litt oppmerksomhet, kan ikke huske å ha lest om keepere som hovedpersoner før, men kan jo huske feil). I tillegg til stoff relatert til fotball er det også litt kjærlighet, vennskap, dessuten en moralsk historie; Mickel skammer seg over stemora si som er helt OK men svært overvektig. Et annet budskap er at det er helt greit å være homofil (bestekameraten) og det er det jo ikke vanskelig å være enig i.

Så endelig en bok om fotballjenter. Det ER ikke første gangen vi møter jenter som spiller fotball i barnelitteraturen men dette er utrolig nok første fotballboka hvor jenter spiller alene og ikke sammen med gutter! Nå snakker jeg om Taklinger av den svenske forfatteren Mikael Törnqvist. Den svenske tittelen er litt mer "jentete"; Fotboll och kyssar.
Hovedpersonen, Emma, er 11-12 år, har nettopp begynt med fotball. Boka har en lun humor med en trygg grunntone, treneren er helt OK, foreldrene er greie, det samme er lærerne, litt venninneintriger er ikke til å unngå, men til å leve med. I tillegg til fotball litt kjærestehistorier, klassefester etc. En bihistorie er om en klassevenninne som den voksne leser fort skjønner er utsatt for grov omsorgssvikt. Muligens tatt med for å gi handlinga litt ”edge”. Heller ikke denne forfatteren briljerer med den store litterære spensten, innimellom BLIR det mye trivialiteter, men boka har også partier som det svinger litt mer av. Som scenen der Emma oppdager blåmerkene på klassevenninnens legger. Og skildringa av første kampen hvor Emma er livredd for ballen er ganske morsom og tatt på kornet. Det virker også på meg – med forbehold om noe begrensede fotballkunnskaper – at forfatteren har litt peiling på hva han skriver om. Det ser ut som at dette er første bok i en serie.

Til slutt kan man jo i det vide og det breie lure på hvorfor hestesporten fremdeles er forbeholdt jenter mens jentene forlengst har erobret fotballbanen. (Om enn med noe mindre oppmerksomhet enn gutta, i hvert fall på elitenivå!) Og DETTE skulle kanskje oppfordre til å fortsatt holde gutta vekk fra stallen.

PS: Om ALLE gutter liker fotballbøker? Nei. Kanskje til og med færre enn noen tror. ER det noe gæernt med dem som ikke gjør det? Nei.