Og så har jeg lest noen barnebøker igjen

Først Verdens verste lærer av Petter Lidbeck. En ganske lettlest og ”veldreid” sak om en kontaktlærer som hater barn. Regner med at de fleste elever i løpet av sin skolegang kommer bort i noe liknende. Denne boka – handler om – forhåpentlig uten å røpe for mye nå, mobbeofrenes hevn. Eller de som er litt uttafor og ingen liker. Boka har en god moral, har humor og i det hele tatt en utmerket lettlest bok.

Cornelius Krutt, saken om Hopovic Junior av Kirsten Sonne Harild gadd jeg derimot ikke å lese ut. Er bare
SÅ
FED
UP
med alle småmorsomme, kvikke, liksomspennende, lesestimulerende bøker akkurat nå! Og det skulle pokkermeg ikke forundre meg om det kommer flere bøker om denne gøøøøørrrmorsomme figuren på norsk! Forfatteren er dansk og akkurat noen ny Fupz Aakeson er det jo ikke. Kan vel legge til at illustrasjonene matcher teksten.

Til slutt en norsk debutant. Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald handler om et alvorlig tema, asylsøkerbarn. Hun har altså ikke gjort det spesielt lett for seg med hensyn til temavalg. Når det er sagt som det heter, synes jeg hun kommer godt fra det. Boka er sober, redelig og med et lett og greit språk. Hovedpersonen Albin er 11 år, bosnier, ett år etter at han kom til Norge rømmer han fra mottaket fordi familien ( mor og to små søstre ) ikke får oppholdstillatelse og skal sendes tilbake. Vi får også flere tilbakeblikk på hva som skjedde med familien i Bosnia fra faren ble skutt foran øynene på sønnen, og vi får en liten smak av Bosnoia-krigens redsler. Her kan boka minne litt om en annen bok jeg nettopp har blogget om, nemlig En gang og Så av Morris Gleitzman. Denne når vel ikke helt opp til Gleitzmans nivå men pokker heller! Nå er det jo en stund siden det kom flyktninger akkurat fra Bosnia til Norge, kanskje det hadde gjort seg med et forklarende etterord. Og så KAN man kanskje innvende at boka slutter litt raskt og at løsningen blir litt lettvindt men så skal jo jeg alltid pukke på alt mulig også, da!

Kvalitetsromaner for gutter og jenter

”Ego er en helt ny serie kvalitetsromaner for gutter og jenter mellom 9-14 år”
Etter å ha lest noen ”kvalitetsromaner” : jeg synes nok Damm & sønn strekker begrepet vel langt.

Forfulgt av Guri B. Hagen
har jeg nettopp blogget om.

Innbrudd på skolen av svenske Lena Lilleste
er en helt unødvendig oversettelse. Vi har nok middelmådige norske forfattere som skriver ”spenningsbøker” for barn om vi ikke skal importere enda flere fra Sverige.

Det mystiske huset av Petter Lidbeck
svinger det derimot mer av. Tre jenter på skolens mellomtrinn klarer brasene. Derav to tvillinger, den ene med en del mindre behagelige egenskaper, i kontrast til tvillingsøstra som er mønsterbarn. Det er førstnevnte tvillings spesielle egenskaper som bidrar til at sakene oppklares. Som alle veit : Snälla flickor kommer til himlen, dom andra kommer hur långt som helst. Noe som altså bekreftes i denne boka. En gang skal jeg blogge om temaet tvillinger som detektiver. (Om en 15-20 år kanskje... Blogspot : Hold koken!)

”Hvem skal jeg velge” av Bo R Holmberg
er en søt kjærlighetsfortelling. Noen vil si at det må være et luksusproblem at å ha tre beilere men boka handler jo like mye om kjærlighet og forelskelser i barneskolen og hvordan barn prøver å orientere seg i kjærlighetens irrganger og utganger. (Det begynner jo å bli noen år siden ”Jørgen pluss Anne er sant” kom i midten av 80-åra.) Bo R Holmberg er en habil forfatter, jeg har tidligere blogget ganske ekstatisk om Eddi Bolander og jeg. (Som riktig nok er i en noe annen sjanger) .

Et lite oversetterproblem til slutt:
I det mystiske huset av Petter Lidbeck synges det bruddstykker av svenske slagere. Burde oversetteren Inge Ulrik Gundersen ha funnet noen relevante norske? Eller hadde det blitt litt rart siden location ellers er så tydelig Hälsingborg i Sverige? Ved nærmere ettertanke : ja det hadde det nok. Men oversetteren burde ha reflektert over det. Og det har han sikkert gjort. Og altså tatt et valg, som sagt sikkert riktig.

Et annet klassisk eksempel er jo når hovedpersonen i Mio min Mio i begynnelsen av boka plasseres i Tøyenparken i Oslo. Hvis jeg spør Deichman så ser det ut som at det fremdeles er den samme oversetteren, dermed sitter vår venn sikkert fremdeles på en benk i Tøyenparken i begynnelsen av boka. På tide å se på noen av Lindgrenoversettelsene med argusblikk?

PS: Ta det der med Tøyenparken med en liten klype salt. Det var i hvert fall en park i Oslo - så vidt jeg husker. (Kanskje på tide å lese AL på nytt?)

Ego

Og nå snakker jeg om den nye serien fra Damm; ”kvalitetsromaner for unge lesere.”

”Damm ønsker med denne serien å sette fokus på at de unge skal unne seg litt tid alene med en god bok. La de være egoistiske! La de få tid alene til å drømme seg bort - i en bok de selv har valgt å drømme seg bort i!”

Ja nå MÅ vi voksne la unga få lese bøker!

Serien har fem kategorier og her sitter jeg med to bøker i kategorien Spenning.
Innbrudd på skolen av Lena Lilleste. (En Tommy og Flisakrim)
Det mystiske huset av Petter Lidbeck.

Og en i kategorien Kjærlighet
Bo Holmberg : Hvem skal jeg velge

Mer kommer....