Biblioteket er for alle – som har penger

I går var jeg på min lokale filial av Deichman for å hente to reserverte bøker. Jeg hadde printa ut hentenumrene så jeg var på alle måter godt forberedt. Bare å gå på reserveringshylla og hente dem.

Men da jeg kom til den utmerkede utlånsautomaten som jeg nå behersker til fulle fant jeg ikke lånekortet mitt. Pokker og! Jeg ringte til gubben og ba ham om å sjekke i en kåpelomme hjemme og der var det selvfølgelig i en liten plastmappe sammen med #ruter-kort, kinokort etc. (Note to self: ha alltid kortene i lommeboka!)

OK, så får jeg vel betale et gebyr, da, tenkte jeg, og gikk til skranken. Der var det en hyggelig mann som kunne opplyse om at jeg måtte opprett nytt lånekort- til den nette sum av kr 100!!! Nå er heldigvis jeg i den situasjon at jeg kunne ha kjøpt meg et nytt kort uten at det hadde kostet meg annet enn ergrelsen. Slik er det ikke for alle. For noen er et uventet beløp på kr 100 ganske mye, og kan få ubehagelige konsekvenser.

Da jeg kom hjem, uten bøker og nytt lånekort (for herregud da), blei jeg litt nysgjerrig og sjekket de nye gebyrene på Deichman. Det som er enda verre er at barn må ut med 50 kroner hvis de har glemt eller somla bort kortet. En gang ( i en stadig fjerne fortid dessverre) var det slik at unga bare kunne ramle innom bibbern og få med seg en bok eller to, enten de nå hadde huska lånekortet eller ikke.

Jeg sjekka også gebyrene for ”tapt materiale”. En gang i the golden seventees var parolen at hvis en bok blir borte gjør den forhåpentlig mer nytte for seg der den havner. ”Menes levert” – terskelen var lav.

Nå er gebyrene for en voksenbok kr. 400,- og en barnebok kr. 250,-. ( Ikke akkurat antikvariatpriser ha ha.) I tillegg et omkostningsgebyr på 100,- . (Herregud hvor lang tid TAR det å utstyre boka med bibliotekutstyr og legge til et ekstra eksemplar samt klistre på en strekkode?)

Det som bekymrer meg mest med disse høye gebyrene er selvfølgelig hensynet til unga. 

De fleste foreldre vil nok gladelig punge ut en 50 - lapp eller ( kanskje noe mindre gladelig) 250 for en bokerstatning + "omkostningsgebyr" for at avkommet igjen skal komme inn i Deichmanvarmen, men som alle veit er det mange barn som faller utenfor i dag. Enda flere enn da jeg startet min karriere helt i begynnelsen av 80 – tallet. Hvilke muligheter har de til å låne bøker, hvis de er så uheldige å ha somla bort det fancy nye plastkortet?

Hvor høy skal bibliotektrappa være? Det er vel ikke på biblioteket at gapet mellom de rike og fattige skal manifestere seg!

Hvem har bestemt dette? I hvert fall ikke de som står i skranken. Dette er en beslutning som er tatt langt unna dem som skal håndheve reglementet. Jeg jobbet på Deichman i 22 år, før jeg sluttet i 2002. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke jobber her lenger. Jeg ELSKER min gamle arbeidsplass Deichman, men ikke gebyrene!

Lokale lønnsforhandlinger

Og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger IGJEN!

Og nå skal vi gjøre oss lekre for ledelsen igjen, og nå skal vi gjøre oss lekre for ledelsen igjen, og nå skal vi gjøre oss lekre for ledelsen igjen, og nå skal vi gjøre oss lekre for ledelsen igjen, og nå skal vi gjøre oss lekre for ledelsen IGJEN!

Og nå skal vi skryte av oss sjæl igjen, og nå skal vi skryte av oss sjæl igjen, og nå skal vi skryte av oss sjæl igjen, og nå skal vi skryte av oss sjæl igjen, og nå skal vi skryte av oss sjæl IGJEN!

Og nå skal vi fortelle hvor innovative vi er, og nå skal vi fortelle hvor tilpasningsdyktige vi er, og nå skal vi fortelle hvor prektige vi er, og nå skal vi fortelle hvor flinke vi er, og nå skal vi fortelle hvor kjekke og greie vi er IGJEN!

Og da får jeg kanskje et lønnstrinn mer enn deg, og da får jeg kanskje et lønnstrinn mer enn deg, fordi jeg er mye flinkere til å gjøre meg lekker for ledelsen enn deg, tjo hei!

Og da får jeg kanskje et lønnstrinn mer enn deg, og da får jeg kanskje et lønnstrinn mer enn deg, enten jeg nå fortjener det eller ei tjo heii!

Og da får jeg kanskje et lønnstrinn mer enn deg, for seff er jeg er mer konkurransedyktig enn deg, og seff er jeg mer uunnværlig enn deg, og seff er jeg mye mere allright enn deg, tjohei!

Og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger igjen, og nå er det lønnsforhandlinger IGJEN!

I anledning dagen

spiller vi i dag en god gammel klassiker. 

"Hvis dere legger ned bua, legger dere ned en stor del av norsk ungdoms fremtid"

Av all verdens forjævligseringer som finner sted på kulturfronten for tida har vi i dag kommet til Skrivebua, som nok en gang trues av nedleggelse. Dette er et nettested som har betydd svært mye for så mange barn og unge siden 1997, ikke minst for synshemmede da Skrivebua selvfølgelig er tilrettelagt også for dem. Derfor er det ikke rart at også Norges blindeforbund på på sin facebookside legger ut linken til dette innlegget av Mira Ceti Andreassen(17)  & co  fra Aftenpostens Si:D -side.

Dette vil jeg oppfordre alle til å lese, da den sier mye om hva litteratur egentlig handler om.

«I det siste har jeg hatt en depresjonsperiode hvor angst og sinne kom på toppen. Da ingen andre kunne hjelpe meg, ikke psykolog, ikke foreldre, ikke søsken og ikke venner, det var da Skrivebua og vennene fra Skrivebua var der for meg ... Jeg delte tekstene mine på Skrivebua, og jeg fikk støttende og oppmuntrende tilbakemeldinger. Jeg begynte sakte å få selvtilliten og smilet tilbake, og nå går det lettere, alt takket være Skrivebua.no.» Ida (14)

Ikke legg ned Skrivebua!

Now or never!

Og så har Carl I Hagen begynt å rasle med sablene igjen. Skal bygginga av Deichmanske utsettes enda en gang? Neste år har Deichman vært i den samme bygningen i 80 år! Det burde fankernmeg være nok!

Siden jeg regner med at alle mine lesere er svorne bibliotekvenner, anbefaler jeg alle om å
skrive under på denne lista. Dette uansett hvor man bor!



Det er nå eller aldri!

Og så er man blitt intervjuet i Aftenposten

Heldigvis kom jeg bare i papiravisa og ikke på nettet. Mens jeg var på ferie og venta på min røkte makrell med potetsalat og øl, ringte mobiltelefonen og jeg ble bedt om å uttale meg om rosa litteratur og kjønnsroller etc etc. (Litt pussig det der at barnelitteratur alltid er sommerferiestoff. Skal vi være glade til bare slikt stoff i det hele tatt kommer i avisa og TIL OG MED på forsida eller skal vi være sure for at det som regel er i ferietida når de fleste abonnentene er på sommerferie avisene viser interesse for barnelitteratur? Og når det først skrives om barnelitteratur; HADDE det vært for mye forlangt å ønske seg en litt annen vinkling enn det vi allerede veit eller er jeg til overmål gretten nå! )

Tilbake til det ulykksalige intervjuet: Litt sånn i ferieørska prøvde jeg å si noe glupt og resultatet ser dere her. (Takk til NBU som har vært så vennlige å legge ut hele teksten på sine nettsider slik at jeg slapp å skrive av selv! Bør kanskje legge til at parentesten er min egen) :

”En av Norges mest erfarne (ha ha) barne- og ungdomsbibliotekarer, Eli Frisvold, gjenkjenner beskrivelsen av bokhyllen.
- Det er overraskende mye rosa og lyseblått nå. Mye mer enn det var da jeg begynte som barne- og ungdomsbibliotekar for 30 år siden, sier Frisvold.
Hun er ikke i tvil om at barnebokmarkedet er langt mer kjønnsdelt nå enn for noen år tilbake.
- Serier presenteres som for enten jenter eller gutter, adresserer spesifikt kjønn, sier hun, og uten å ha noen formening om hvorfor. Men hun mener det er veldig viktig å finne ut av nettopp det.
Frivold presiserer dessuten at det også finnes hederlige unntak.
- Som bøkene til Maria Parr. Det er noe av bibliotekarenes ansvar å formidle den litteraturen. Og vi er absolutt bevisst dette ansvaret og den problematikken, sier Frisvold.”

(Jøss var det det jeg sa? )
I Aftenpostens papirutgave står det altså at jeg ”ikke har noen formeninger hvorfor” men at ”hun mener at det er veldig viktig å finne ut av nettopp det”. Temmelig pinlig når man samtidig blir presentert som ”en av Norges mest erfarne barne- og ungdomsbibliotekarer” men så var jeg vel kanskje litt uklar også da, men mener i hvert fall å huske at jeg sa noe om en pendel og kjønnsrollemønstre etc etc. (No hard feelings Sandra! Jeg kan skylde meg sjæl! Påminnelse til meg selv : aldri mer la meg smigre til å intervjues på telefon i sommerferieørska! )

Årsaken kan vel enklest formuleres slik:

• Som alle veit : i løpet av de siste 30 åra har den politiske pendelen svinget mot høyre.
• Kjønnsrollemønstrene er blitt stadig mer tradisjonelle.
• Den rosa dritten selger mens kvalitetslitteraturen ikke gjør det.
• Kort sagt; det er penga som rår!
• Kan kanskje legge til : Lenge leve innkjøpsordningen!

Hjelp! Dessertgenerasjonen er blitt voksen!

Og så er loppesesongen over for i år! Av de siste korpsene som arrangerte loppemarked denne sesongen var Voksen skolekorps. (VAR det så smart å arrangere loppis samme dag som Holmenkollstafetten, Voksen? )

Jeg siterer fra årets løpeseddel:

”Vi kan dessverre ikke ta imot hvitevarer, demonterte møbler av sponplater, madrasser, bildekk/felger, utstyr som ikke virker eller lar seg reparere.”

"Ønsket sortering : 1) Klær; 2) bøker/musikk 3)leker 4 sport/fritid 5) servise/glass/ kjøkken; 6)pynt/messing/bilder/potter 7) elektrisk; 8) duker/stoffer; 9)vesker: 10)sko. Demonterte møbler buntes sammen, skruer festes godt til møbelet. Fjernkontroller tapes fast."

Loppemarkedet kan hente men ”oppfordrer folk til å levere lopper selv på Voksen skole - på de angitte dager.”

For 13 år siden var jeg selv i bransjen i DETTE korpset og konstaterer at mye har hendt siden da. (Og det er ikke bare at vi den gangen ennå ikke hadde fått hjemmeside.)

Vi var villige til å henta nær sagt anytime. Også hvitevarer, komfyrer OG demonterte møbler av sponplater. Dessuten sorterte vi loppene sjæl! Vi LOT i hvert fall som at vi var takknemlige for de loppene vi fikk! Dessertgenerasjonen har overtatt!

Og - når curlinggenerasjonen overtar må vi vel selv møte opp i skolegården og SELGE loppene for dem!

Et selsomt skuespill

Og så har man hatt lokale lønnsforhandlinger igjen! Og så gjør vi så når vi gjør oss lekre for ledelsen. Og tjo og hei jeg burde ha flere lønnstrinn en deg fordi jeg er så kjekk og grei! Og ansvar og ansvar og konkurransedyktig og konkurransedyktig og samarbeidsvillig og samarbeidsvillig og påskjønning og påskjønning og nye arbeidsoppgaver (og uups kanskje ikke nye nok, nei, for andre gjør jo en viktigere jobb en deg) og løfte og løfte og bla bla bla trallalala! Og hurra hurra vi øker potten fordi det går så bra så bra og alle er glade og hei og hurra men dessverre jenta mi og dessverre gutten min det ER jo noen som fortjener lønna si bedre enn deg! Og blablabla og kra kra kra! Og alle var enige om at resultatet ble bra og noen var enigere enn andre og alle var glade hurra hurra! Kanskje bortsett fra de som ikke får noenting. Kanskje er det din tur neste gang eller i hvert fall i ditt neste liv! Eller i himmelen halleluja!! Tra lalla laaa!

Lovløse tilstander

I serien "Dum, dummere, dummest" er turen kommet til byråd for byutvikling, Merete Agerbak-Jensen (H). I forbindelse med rivingen av Brakkebygrenda i Gamlebyen i Oslo, som er eller jeg mener var det nærmeste byen vår kom fristaden Christiania, sier hun:

"De fleste betaler dyrt for å bo i Oslo, de jobber og sliter. Det kan ikke være sånn at bare man finner på et argument om byøkologi, så skal man få lov til å flytte inn hvor man vil. Da får vi lovløse tilstander."

Fordi boligprisene her i byen er så høye at folk må jobbe ræva av seg for å betjene gjelda skal det ikke være tillatt for noen å prøve ut alternative måter å leve på?

Oslo trenger flere Brakkbygrender!
Oslo trenger ikke derimot ikke flere byråder som byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen.

Min båt er så liten

Men politikernes hjerner er enda mindre. Og nå skjønner vel alle at det er nedlegging av den tradisjonsrike bokbåten Epos jeg snakker om. Thomas Brevik har startet en underskriftskampanje.

Mer om dette på bloggen hans.

Sørgemarsj for en rusten eike

Gården skal selges til markedspris og Sykkelverkstedet Den Rustne Eike må gi seg etter 25 år.
Hele det syklende Oslo sørger!
Skal hilse fra min Diamant damesykkel som protesterer vilt!

Skal man le eller gråte?

Ikke noe å ta alvorlig?

(Det samme sa vi jo da partiet ble opprettet i 1973 av denne tullebukken...)

PS: For noen år siden ville det daværende Høyrebyrådet med denne herremannen i spissen at Deichman skulle ta betalt for utlån av musikkassetter og LP-er. (Før CD-ene kom for alvor). Siden biblioteklovens gratisprinsipp forbød dette måtte musikkavdelinga stoppe utlån av musikk helt til byen fikk et nytt byråd.

PS2 : hvorfor tillater ikke blogspot "!" i etikettruta? Er det noe gæernt med utropstegn?