Så litt magi igjen

De som er med:

• Martha Overgård, ypperstemagiker. Med svakhet for lekre sko, helst av krokodilleskinn.
• Tante Zelda Heap, legekyndig, ingen spesielt god kokk, men med hjartet på rette staden, de to sterke damene klinsjer litt sammen til leserens stor fornøyelse,
• resten av den brokige Heap – familien;
• først far sjøl i stua, Silas, også han magiker, dog ikke fullt så dyktig som Martha, som han oppfatter som litt strebersk, litt fordi han er misunnelig kanskje men ellers en grei og likanes kar,
• kona Sara, og barna;
• Simon, som roter det litt til, akkurat det burde kanskje ha vært fulgt litt mer opp fra forfatterens side, blir litt lettvindt behandlet, men pytt,
• Nico, en trivelig gutt og så har vi jo søstra,
• Jenna som egentlig er en forbyttet prinsesse, ingen spoiler dette, det skjønner vi ganske raskt, hun er i fare fordi onde krefter, med
• Svartmagikeren DomDaniel i spissen, og
• den stakkars lærlingen hans,
• Og så gutt nummer 412, barnesoldat, hvem av disse to sistnevnte er den forbyttede sønnen til Heapfamilien, det VAR vel meningen at leseren skal skjønne dette før løsningen går opp for Heapfamilen???, (hvis ikke har forfatteren undervurdert leseren altså)
• Gjenferdet Alfred, en fredelig kar, tidligere ypperstemagiker, og så en masse zoologiske skapninger, deriblant
• den godmodige Tustetassen,
• budrotta Sylvester, en artig skrue,
• panserbiller,
• for ikke å snakke om de ekle ja hva var det nå de het da, men skitt au,
• med flere.

Det får holde. Ja denne boka skal visst også filmes, kan vi ikke klare oss med bøkene, hva skal vi med alle de halvgode og heseblesende filmene i kjølvannet?

Boka ja! For de som ikke har fått det med seg, den heter Septimus Heap; Magi og oppfølgeren heter Skyggen og en tredje bok er også mer eller mindre underveis.

Og folkens! Denne fantasyboka likte jeg, her er humor men ikke så heseblesende som Artemis Fowl, varme, et herlig persongalleri, gode personskildringer med barna i sentrum og sterke kvinner som leseren får sympati med. Reineste matriarkatet faktisk, siden det er Dronningen ( riktignok død) som ruler. Godt språk og i det hele tatt. Og altså ikke så spekka med action hele tida, men med rolige partier. Ja da, her er Magi, drager, gjenferd, magiske ringer, besvergelser, trolldom, barn som er spesielt utvalgte og hele pakka men boka er herlig jordnær. Og intrigen ikke verre enn at til og med jeg klarte å følge med.

Mine damer og herrer : årets beste fantasy!

Men nå kommer jeg ikke til å lese flere barne- og ungdomsbøker på denne sida av nyttår! Neste år derimot...

PS: hva skal vi med alle de derre fancy websidene basert på bøkene? Er det ikke bra nok med boka?