I går var jeg på min lokale filial av Deichman for å hente to reserverte bøker. Jeg hadde printa ut hentenumrene så jeg var på alle måter godt forberedt. Bare å gå på reserveringshylla og hente dem.
Men da jeg kom til den utmerkede utlånsautomaten som jeg nå behersker til fulle fant jeg ikke lånekortet mitt. Pokker og! Jeg ringte til gubben og ba ham om å sjekke i en kåpelomme hjemme og der var det selvfølgelig i en liten plastmappe sammen med #ruter-kort, kinokort etc. (Note to self: ha alltid kortene i lommeboka!)
OK, så får jeg vel betale et gebyr, da, tenkte jeg, og gikk til skranken. Der var det en hyggelig mann som kunne opplyse om at jeg måtte opprett nytt lånekort- til den nette sum av kr 100!!! Nå er heldigvis jeg i den situasjon at jeg kunne ha kjøpt meg et nytt kort uten at det hadde kostet meg annet enn ergrelsen. Slik er det ikke for alle. For noen er et uventet beløp på kr 100 ganske mye, og kan få ubehagelige konsekvenser.
Da jeg kom hjem, uten bøker og nytt lånekort (for herregud da), blei jeg litt nysgjerrig og sjekket de nye gebyrene på Deichman. Det som er enda verre er at barn må ut med 50 kroner hvis de har glemt eller somla bort kortet. En gang ( i en stadig fjerne fortid dessverre) var det slik at unga bare kunne ramle innom bibbern og få med seg en bok eller to, enten de nå hadde huska lånekortet eller ikke.
Jeg sjekka også gebyrene for ”tapt materiale”. En gang i the golden seventees var parolen at hvis en bok blir borte gjør den forhåpentlig mer nytte for seg der den havner. ”Menes levert” – terskelen var lav.
Nå er gebyrene for en voksenbok kr. 400,- og en barnebok kr. 250,-. ( Ikke akkurat antikvariatpriser ha ha.) I tillegg et omkostningsgebyr på 100,- . (Herregud hvor lang tid TAR det å utstyre boka med bibliotekutstyr og legge til et ekstra eksemplar samt klistre på en strekkode?) Det som bekymrer meg mest med disse høye gebyrene er selvfølgelig hensynet til unga.
De fleste foreldre vil nok gladelig punge ut en 50 - lapp eller ( kanskje noe mindre gladelig) 250 for en bokerstatning + "omkostningsgebyr" for at avkommet igjen skal komme inn i Deichmanvarmen, men som alle veit er det mange barn som faller utenfor i dag. Enda flere enn da jeg startet min karriere helt i begynnelsen av 80 – tallet. Hvilke muligheter har de til å låne bøker, hvis de er så uheldige å ha somla bort det fancy nye plastkortet?
Hvor høy skal bibliotektrappa være? Det er vel ikke på biblioteket at gapet mellom de rike og fattige skal manifestere seg!
Hvem har bestemt dette? I hvert fall ikke de som står i skranken. Dette er en beslutning som er tatt langt unna dem som skal håndheve reglementet. Jeg jobbet på Deichman i 22 år, før jeg sluttet i 2002. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke jobber her lenger. Jeg ELSKER min gamle arbeidsplass Deichman, men ikke gebyrene!
Da vi var i Padavo i sommer tok vi en dagstur til Bologna. Da hastet jeg som snarest innom Biblioteca Salaborsa på Piazza Nettuno,
hvor de hadde en flott barne- og ungdomsavdeling. La oss gå inn:
Veggdekorasjonene er av høy kunstnerisk kvalitet. En litt annen stil enn de standard ustansede barnebokfigurene fra Biblioteksentralen som preger mange norske barneavdelinger.
Her en fargerik passasje med sånne morsomme forvrengende speil,
og da kunne jo ikke fotografen unnslå seg for å ta et selvportrett.
Utsikt ned til ungdomsavdelinga
og her er vi nede.
Til slutt opp i barneavdelinga igjen, og hva oppdaget jeg der:
Møbler malt i den kjente kunstneren Janosch ånd!
Her den lille tigeren.
Og her skulle det vel være noen tips å hente for en hver kreativ og nevenyttig bibliotekar.
Sist mandag dristet jeg meg til å ta buss 401 over bygrensa for endelig å besøke Lørenskog bibliotek som for ikke lenge siden har fått nye fræshe lokaler.
Her plassen foran kulturhuset hvor biblioteket holder til i de tre nederste etasjene. Legg merke til den litt stilige plaskedammen til venstre.
Og her er inngangspartiet med glassvegger. På skjermen over døra ser vi at selveste Finn Kalvik skal opptre denne aftenen. (Tida med de amatøraktige håndlagete plakatene er for lengst forbi! Og bra er vel det...)
Her viser Heidi stolt fram lesetreet hvor unga kan kroe seg med bøker, mens
foreldrene er henvist til V.I.P - avdelinga hvor de kan lese voksenbøker. For eksempel om barneoppdragelse og andre emner foreldre med respekt for seg sjæl burde sette seg inn i.
Her en gløtt inn i ungdomsavdelinga med publikums-PC-er i forgrunnen. Hva de merkelige greiene i forgrunnen er? Følg med, følg med...
Her ungdomshylla. (Legg merke til én ting her, folkens. Men dette kommer vi også tilbake til!)
Men FØRST bokrobotene som sorterer bøkene så personalet slipper, og kan bruke tida til noe annet. Når trallene er fulle tar de heisen opp i riktig etasje! Du store alpakka! Fortsettelse følger...
Men først kan vi jo roe oss ned med en bok med utsikt over motorveien i denne elegante lenestolen. Ikke noe furumøbler herihuset, nei!
Dette liker jeg! Åpent magasin for publikum som liker bøker med lav omløpshastighet og andre rariteter. Ja, dere leser riktig! Personalet på Lørenskog bibliotek er så dristige at de tør å slippe lånera inn i magasinet - helt på egen hånd!!!!
Nei, la oss roe oss ned men litt hyller igjen. Runde delikate seksjoner. Legg også merke til de store hyllemarkørene. Selv den mest nærsynte skulle med letthet finne krim-hylla!
Nå er vi kommet til "robot-rommet" i 3. etasje med de bøkene som hører til her, og
her demonsterer Heidi hvordan man kan
vippe trallen opp, slik at personalet enkelt kan sette de sorterte bøkene på riktig hylle.
Og så mine damer og herrer, det beste av alt (lekker arkitektur og glassvegger til tross) : TAAAAA RAAAA: en av mine kjepphester: hyller med BOKFORSIDENE ut!!!!!!! Heidi demonsterer her hvordan man finner fram på hylla. HØRER jeg innvendingene hagle? Tenk om en bok ikke står HELT riktig etter alfabetet og Dewey!!! ÅÅÅÅÅ, LA meg få slippe!!!
Og til slutt var det konsert med Finn Kalvik. (Kanskje ikke det beste fotografiet av denne folkekjære trubaduren men til gjengjeld har jeg tatt det sjæl!). Temaet var Inger Hagerups diktning med vekt på Finn Kalviks tonesetting. Og er det noen som får fram de bedre sider hos denne artisten er det vel nettopp Inger Hagerup. Og Kalvik var et oppkomme av fortellerglede. En fin opplevelse. Takk til Kalvik og takk til Lørenskog bibliotek og ikke minst Heidi Arrangementsansvarlig.
Jeg husker for resten en konsert med Hagerup og Kalvik på Clup 7 i de glade 70 - åra. Stinn brakke! Tar jeg ikke helt feil i min presenile tilstand ble begivenheten tatt opp på NRK, men dessverre fant jeg ingenting på YouTube. Hadde det vært for mye forlangt! Vi får trøste oss med dette opptaket av Hagerups barnesanger.
På vei til bussen etter et mildest talt vellykket bibliotekbesøk tok jeg dette fotografiet av Lørenskogs nye kulturhus som lyste som et fyrtårn i høstmørkret.
Scene: To kontorpulter etter hverandre med et skjermbrett i mellom.
To barne- og ungdomsbibliotekarer;
Ingvild ( 40 +, men holder seg uforskammet godt)
Eli ennå ikke fylt 60
- Ingvild: Eli, i morgen er det filmopptak igjen!
- Eli: Ja, faaaen, nå igjen, ja hva skal vi finne på denne gangen da, Ingvild!
- Ingvild: Tjaaa, hva med bøker om fisking, vi har jo fått noen fiskebøker...
- Eli ( taster frenetisk) Ingvild, kom og se litt her du, vi har jo to bøker her da, og så kan vi jo ta denne boka av Mikael Engström kanskje, men hva skal vi ta på ungdomsfilmen DENNE gangen da, Ingvild!
- Ingvild: ( kanskje ikke overvettes entusiastisk) hva med biografier, kanskje....
- Eli: tjaaa, vi kan jo se hva vi har....
- Ingvild: jeg kunne tenke meg å snakke om boka om Coco Chanel, den er ganske fin...
- Eli: da kan jo jeg ta den om Diana, kanskje... og så kan vi jo ta med noen andre i samme slengen for det her ble kanskje litt mye for jenter...
Litt seinere:
Eli: INGVILD! Kan vi ikke kle oss ut som Diana og Coco, vi har vel noe liggende, eller.... ? (Tenker seg om) Jeg tror jeg får spørre Wenche om vi jeg låne noe av henne, hun har sikkert noe som kan passe.
Morgenen etter:
Eli kommer inn på kontorlandskapet bærende med to fulle bæreposer og en fiskestang. Ved siden av skrivebordet står en svær gul trillebag med diverse klær og assesoirer.
Og resultatet kan dere se her.
Ingvild med egne klær, som enhver dannet person har hun selvfølgelig en sort drakt, på hodet en hatt kjøpt på Standard som for anledningen har et skjerf på bremmen. Eli med en lånt lilla draktjakke , det samme er øreklipsene, ringen og den lille vesken. Hælene kunne ha vært høyere men dessverre var W’s sko for små. Dumt for Eli. Nylonstrømpene er kjøpt for kr 23 på Kiwi, og Elis diadem er lånt fra en kollegas datter. Parykken er gjenbrukt og strengt tatt litt for mye krøller, men pytt. Åpningsreplikken er litt stiv, men undertegnede måtte superkonsentrere seg siden vi hadde hatt tre mislykkede opptak grunnet plutselig latterkrampe. Her er forresten "fiskervideoen", med et noe mindre glamorøst antrekk, selv til bibliotekarer å være.
I flere år var jeg den eneste barne- og ungdomsbibliotekaren på NLB. På en medarbeidersamtale med sjefen min ble vi enige om at dette var i minste laget, så i september 2010 begynte min gode kollega Ingvild. Da måtte vi jo få fram på websida vår at vi nå var to barne- og ungdomsbibliotekarer, og det var da jeg kom på den geniale idéen at vi kunne lage en Youtubevideoer, en for barn og en for ungdomssida. (Disse er selvfølgelig den fjernet nå , siden Ingvild ikke er ny lengre. ) Det var vår trofaste kameramann Jørgen som foreslo at vi kunne sitte midt imot hverandre ala Smith and Jones.
Som det skulle komme fram av Youtubevideoen improviserer vi ganske mye her, og det har vi vel egentlig fortsatt med. På dette opptaket begynt vi også å snakke om våre ”favorittbøker”, men da ble filmen litt lang. (En slik youtubevideo bør nok ikke overskride så veldig mye mer enn 2 minutter.
Riktig nok holder Smith and Jones her på i over 8, men tross alt, da! Ser forresten at jeg har hatt en av mine allerverste bad hair days akkurat på dette opptaket men skitt au; om 100 år er allting glemt!) Så Jørgen delte filmen, og la ut bokanbefalingene for seg.
En annen inspirator er Kurt Olssons (eller rettere sagt Lasse Brandebys ) himla roliga intervjuer på taket på IKEA like ved en travel motorvei. Så alle våre seinere opptak er tatt utenfor NLB-bygningen. Nå har neppe vi det lydutstyret som vi må regne med at STV hadde og noen ganger blir bakgrunnstøyen litt høy, men pytt.
Her er det orkanen Berit som spiller oss et lite puss. På denne videoen ser dere også at undertegnede får fullstendig latterkrampe. Dessverre kunne jeg ikke Pepperbakersangen utenat, så Jørgen måtte holde opp teksten, og plutselig så jeg det fullstendig latterlige i å synge med huet ut gjennom en forstørret pepperkake! Etter gjentatte opptak måtte vi bare gi opp. Vi har tross alt litt annet å gjøre på jobben også! (De fine pepperkakene er det forresten Ingvild som har laget.)
Hoffleverandøren hva utstyr angår er Standard, som sant å si har et noe varierende utvalg. Her er det Afrikas dyr som er temaet. Da vi hadde stilt oss opp foran kameraet med bøker og greier kunne Jørgen opplyse om at det ikke finnes tigere i Afrika så vi måtte improvisere aldri så lite grann. (Og er det noe vi barne- og ungdomsbibliotekarer virkeig er gode på så er det vel å ta ting på hælen!) Legg også merke til Jørgens festlige lydeffekter på slutten av filmen!
Min favoritt er kanskje dette opptaket, hvor vi er utkledd som vampyrer med svarte parykker og alt henhørende. Egentlig er vi blitt enige om at vi ikke skal bruke kostymer på ungdomsvideoene ( siden det kanskje kan virke litt barnslig) men da vi skulle snakke om bøker om rap kunne vi heller ikke dy oss. (Regner med at vi har bomma fullstendig på kleskoden her). Som det også skulle framgå har vi her funnet fram klær fra vår egen garderobe.
På dette opptaket fikk vi visse problemer med å plante flagget, noe Jørgen gjør litt moro av på slutten av filmen. Musikkinnslagene Jørgen bruker har kanskje mer referanser til voksne enn barn, men litt moro skal da de også ha det.
Gubbens gamle islender har jeg skam å bekjenne brukt tre ganger nå, så note to self utgår den heretter.
Her et eksempel på at man kan klare seg med enkle midler, og hvor vi agerer vesener fra det ytre rom. Vi har rett og slett brukt aluminiumsfolie i tillegg til grønn sminke (Standard igjen) og noen artige antenner. (Også kjøpt for en billig penge på Standard.) Jørgen Kameramann døpte oss ganske raskt til Cyberbudeier.
Og på dette opptaket er undertegnede utkledd som mumie av remser fra et avlagt laken.
Vi har vært relativt flittige med bruk av løsneser med bart men etter hva jeg skjønner har Ingvild blitt utsatt fra et visst press fra familien så dette er muligens det siste opptaket hvor hun benytter seg av denne artige effekten. Både Ingvilds parykk og vikinghjelmen er gjenbruk fra tidligere filmer.
Noen ganger benytter vi oss av statister. Her et opptak om fotballbøker, hvor direktøren himself mer enn villig slår et slag for favorittlaget sitt. Legg også merke til den litt uheldige flimringa på bildet. Det er rett og slett hår fra en muffe som Jørgen har tredd utenpå mikrofonen. Heretter har han sørget for at den er behørig frisert. (I bakgrunnen noen våryre kolleger som sparker fotball på plenen. )
Og her har Roald velvillig stilt opp som sinnamann. Roalds hatt er den samme som i Diana og Coco-filmen. (Folkens! Hva gjør vi ikke for å få mest mulig effektiv bruk av skattepenga deres. )
Og ellers? Ja, videoene kunne ha vært proffere. Hver film har som regel maks to opptak, hvis da ikke undertegnede bryter sammen i latterkrampe eller kommer til å si et stygt ord. Om det er bra nok det vi gjør må vi nesten overlate til andre å avgjøre.
Noe av vitsen er at det skal være raskt og enkelt å lage. Og å lage Youtubevideoer ER virkelig ikke vanskelig . NLB har et ganske bra kamera, men man kan også lage helt greie filmer med et helt vanlig digitalt kamera. Å opprette konto på Youtube er også gjort i en fei! Så barne- og ungdomsbibliotekarer i det ganske land, sett i gang! Husk: man har ikke mer moro enn man gjør det til sjæl!
Videoene blir lagt ut på NLB-webben, hvor vi supplerer med bibliografiske opplysninger. Siden mange av våre brukere er blinde passer vi på å ha link til videoene siden det ikke er mulig å få fram embeddede videoer på leselist. (Slik også på denne bloggposten.) Og så prøver vi å huske på å beskrive situasjonen, si litt om hva vi har på oss etc. Så vidt jeg har talt riktig så har vi til nå laget i alt 36 videoer.
Og så over til tusenkronerspørsmålet. Hva synes målgruppa om dette? Ærlig talt! Aner ikke! Disse videoen har i hvert fall hatt en viss suksess på facebook, hvor undertegnede i sin PR-kåthet legger dem ut med den fromme forhåpning å øke antall treff på videoene. Kanskje de er morsomst blant andre bibliotekarer, og her har det heller ikke mangla på positive tilbakemeldinger! (Forhåpentlig ikke bare av rein barmhjertighet eller yrkessolidaritet. Og dermed kan jeg jo benytte anledningen til å takke alle kolleger for støtten. Uten dere hadde vi kanskje gitt oss nå! ) Ellers har jeg også hørt at noen har hatt moro med å vise en av videoene våre på et ledermøte for å få opp stemninga. Og kanskje vi kan ha gjort noe for å slå hull på den hardnakkede bibliotekarmyten.
Men: vi er (heldigvis) ikke de eneste som driver med dette, bare se på denne videoen fra Popkults julekalender hvor Stig Elvis himself på forbilledlig vis slår et slag for ”Eldreomsorgen i Kågedalen”. (Du husker vel hvem som anbefalte deg denne boka Stig Elvis!)
Tilbake til starten på dette innlegget. Vi har selvfølgelig alltid de beste ambisjoner om å forberede oss litt tidligere til neste gang, men det blir vel i siste liten da også!
Først travet jeg avgårde til vår lokale filial for å hente den boka jeg med slik brask og bram nettopp fortalte at jeg hadde bestilt. Samtidig benyttet jeg anledningen til å levere tilbake noen bøker. På veien tenkte jeg litt over det faktum at man fremdeles kan bevege seg fysisk til et fysisk bibliotek og låne fysiske bøker. Været var fint, det var litt kuldegrader og litt frost. Da jeg kom fram møtte jeg noen stakkars barnehagebarn som satt UTENFOR inngangsdøra og spiste matpakka si. Her må det da være noe gæernt tenkte jeg, er det virkelig INGEN spiseplasser for unga inne i biblioteket, men kanskje det dreide seg om en misforståelse. Uansett ikke mitt bord.
Vel inne på biblioteket skulle jeg nå gjøre følgende:
Levere bøker
Hente en bok
OG låne den ut til meg selv.
ALT dette på Røas nye fine automatiske lånemaskin. Som jeg nettopp har fortalt hadde jeg allerede fått opplæring i bruken så dette var liksom ildprøven. SKULLE jeg greie dette uten å forstyrre personalet. Herregud ER’E så vanskelig, da!!!
Her en tappert smilende biblioteklåner klar til dyst.
Innleveringa gikk uten problemer. Bøkene i en bunke, uten å tenke på hvilken vei.
Trykk på kvittering: Ja, takk, jeg foretrekker kvittering på mail. Dette gikk jo glimrende.... men hvor skulle jeg GJØRE av bøkene ETTERPÅ? Æsj, da MÅTTE jeg jo spørre personalet likevel, da! Og jeg som ville ”klare selv” for å si det med småungene. Legge dem på hylla sier du? Jammen ... og ja, DER ja! Én hylle for barnebøker og én for voksen. Kanskje ikke helt uventa, men jeg hadde selvfølgelig INGEN problemer med å sortere riktig!
Så skulle jeg finne den boka jeg hadde reservert. Her kom jeg litt til kort IGJEN og måtte nok en gang spørre personalet. Om jeg hadde husker referansenummeret? Nei, da, det hadde jeg selvfølgelig IKKE tenkt på. (I mitt stille sinn slår jeg meg oppgitt på panna). Men – no problem: jeg bare taster status -knappen- og trekker lånekortet.
Her en MEGET instruktivt veiledning. Selv de største idioter må da få til dette!
Her gjelder det å holde tunga rett i munn og ha klart for seg forskjellen på høyre og venstre! (For sikkerhets skyld har personalet laget en egen instruks - strekkoden ned til venstre - i tilfelle noen må det inn med teskje.)
AHA! Her har vi referansenummeret! For sikkerhets skyld printer jeg ut kvitteringen ( sorry miljøet) og går målbevisst til riktig bok.
Og her ser vi den reserverte boka med det magiske nummeret, klar til å hentes.
Så skal jeg låne ut boka til meg selv – selvfølgelig HELT problemfritt. DETTE behersker jeg! Og det med glans!
Mine damer og herrer : neste gang kan jeg HELT uten problemer greie å låne, levere OG hente bøker UTEN å være i kontakt med NOEN av personalet!!!
Etterpå tar jeg banen ned til byen med mål for Hoveddeichman for å låne Store forventninger av Charles Dickens. Dette fordi jeg er drit lei av ikke å få noen poenger for alle de Charles Dickens-bøkene jeg HAR lest på de derre leselistene dere veit, siden det alltid er alle andre bøker av Charles Dickens som står der, altså blant annet Store forventninger. Dessuten skal man heller ikke se bort fra dette er en god bok. (Nei, dette var ikke spesielt tidseffektivt. Jeg kunne ha bestilt alle bøkene på forhånd til en og samme henteavdeling.)
Vel framme finner jeg til min store glede et eksemplar av Store forventninger på hylla i utlånet. Til og med den ønskede utgaven med forord av Henning Hagerup. Nestemann derimot som kommer for å låne den samme boka må da stille seg opp i veiledningskøen, (riktig nok oppdaget jeg at Deichman ENDELIG har fått til det kølappsystemet som ble etterlyst i de alle 22 åra jeg jobbet der, FOR en forbedring! ) bibliotekaren må ned i 1 magasin for å finne en bok de fleste alfabetkyndige strengt talt hadde greid å finne sjæl. (Så fremt vedkommende finner fram til D-en, en bedrift i seg selv i de svære og uoversiktige lokalene på Hovedutlånet.) Deichman til Bjørvika NÅ!
Nå kunne jeg altså ha klart å gjennomføre et helt bibliotekbesøk UTEN kontakt med NOEN av personalet! Men nei da, Hovedbiblioteket har ennå ikke begynt med automatisk utlånssystem. Den hyggelige (UPS: ENDA en forbedring på gamle Deichman! ) mannen i utlånsskranken kunne fortelle at dette hadde blitt forsinket siden biblioteket måtte holde stenge en periode grunnet ødeleggelser den 22/7. Vi kom litt naturlig i prat – blant annet om fordelene med det nye automatiske systemet i tilfelle noen tror jeg mener noe annet, nei da, det er ikke det - og den unge mann ( som var omtrent på samme alder med meg da jeg begynte min karriere på Deichman – nei da - jeg nevnte det IKKE for ham herregudda ett sted får grensa gå) kunne smilende berolige meg med at vi får lov til å snakke med dem også etter automatiseringa.
Hvis jeg ikke hadde stukket innom Barneavdelinga og snakket med kjente, eller hvis ikke vakta hadde kjent meg igjen og slått av en prat så hadde denne korte gemyttlige samtalen vært det hyggeligste ved dagens bibliotekbesøk. Det skal liksom så lite til. Og så kom jeg jo til å tenke på alle gamlingene og unga etc etc på Tveita, Bokbussen, Barneavdelinga og alle andre steder jeg har vært på Deichman og siden på NLB. For noen av dem var denne personlige kontakten faktisk ganske viktig. ( Dette burde jeg kanskje komme tilbake til i en annen bloggpost en dag. )
Og kanskje DET er noe å bruke den tida som frigjøres ved det automatiske utlånet på. Altså å gå rundt og sørge for at publikum trives.
Og helt til slutt kan vi jo slippe til Nina Simone med Have we lost the human touch. (Bare overse det litt banale lysbildeprogrammet!)
(Nei, jeg blogger IKKE om hver gang jeg er på biblioteket. Bare nesten.)
To år etter at jeg sist besøkte stedet tok jeg turen innom igjen. Har det skjedd noe siden sist? Og - i tilfelle hva? Her har vi hylla for "Skønlitteratur". Og under
et nærbilde av flere titler av Tormod Haugen. (!) Jeg blei jo litt rørt, visste ikke at han fremdeles (?) var så populær blant danske børn og unge!
Her formelig strutter hylla for Antologier og digte, betryggende langt unna Buskerudgeriljaens lange klør. En viss Morgenbladjournalist ville nok blitt rørt til tårer!
Fantasy - hylla. Bøkene står pent på geledd, ordnet etter alle alfabetiseringkunstens regler, klare til å gi kidsa litt fantasi i hverdagen.
Hørte jeg noen som gnålte om å få forsidene ut nå?
Her Alex på eventyr; Spejlørkenens gåde fra 2004.
Enda flere forsider
og enda noen flere. Fornøyd nå!?
Så over til Faglitteratur for børn, med tydelige skilt;
Musikk, Sangbøger,
Håndarbeide,
Cykler Biler Knallerter Og til slutt Fortidsdyr. Alle i en typisk biblioteknostalgisk stil.
Star Wars går aldri av moten. Her kan børnene sette seg på den røde benken eller slå seg ned på den røde matta og lese en bok eller beundre den stilige Jedi-figuren.
Og her nærbilde av plakaten av den samme Yoda; Read and the force is with you!
Siden sist er Donaldfiguren i Ungdomsavdelinga skiftet ut med selveste
Edward fra Twilight. Her poserer en norsk barne- og ungdomsbibliotekar sammen med tenåringsidolet, som ikke ser så helt fornøyd ut med situasjonen. (Sikkert unødvendig å si men den populære vampyren er altså i papp i naturlig størrelse.)
Ellers et hyggelig bibliotekbesøk, en riktigt sød bibliotekar i skranken som lot meg gå rundt og ta billeder som en annen industrispion og ellers så publikum ut til å trives riktigt godt. Med andre ord; alle var enige i at det var et hyggelig besøk. Dessuten er det aldri for seint å kassere!
PS: Ja, jeg burde nok ha begrensa billedbruken noe men klarte bare ikke å bestemme meg!
