lørdag, september 30, 2006

Stikk! (2)

Fikk nesten ikke sove i natt fordi stikkene svei slik. Skulle tro en vampyr hadde vært på ferde. Sovna til slutt og våkna av at gubben snorka. Kanskje jeg ikke burde ha kasta vekkerklokka i trynet på’n? Ikke kom avisa heller, kanskje jag var litt i overmål gretten da jeg ringte og klaga?

fredag, september 29, 2006

Og enda en fantasy...

Fra Island denne gang. Ragnheiður Gestdóttir er forfatteren. Og tittelen er Sverdbæreren. En ung jente, Signy spiller rollespill. Hele gjengen tar seg en kjøretur, en ulykke inntreffer og Signy havner på sykehus. I koma. Da ulykken inntreffer kommer hun til en annen verden og får navnet Leda. (Leda og svanen you know, men minus erotikken. Heldigvis kan man vel si skjønt det hadde jo vært litt kult, da, med en svane liksom eller kanskje ikke forresten, nei det hadde nok ikke vært så lurt...)
Her er hun ventet, det er hun som skal overvinne den onde dronningen. I annethvert kapittel er Signy på sykehuset, altså i vår tid. Og hit kommer mor, far, bestemor (kjær), storesøster og storebror som er narkoman. Og medlemmer i gjengen. En viss sammenheng mellom det som skjer i vår tid og det som skjer i fantasyverdenen)
Av ingredienser ellers:
Sykepleiere
Sykehusprest
Leger (skulle bare mangle det er jo et sykehus)
Alver (gode)
Dronning (ond)
Troll (slemme)
Svaner (men altså uten erotikk, som sagt heldigvis).
Ojojoj! : Holdt på å glemme dverger!
Litt kjærlighet
Etc
Og vår stakkars heltinne går turmarsj gjennom fantasylandskaper inspirert av islandsk natur.
Forfatteren fikk Nordisk barnebokpris
(av Nordisk skolebibliotekarforening) i 2005. (Akkurat som lærere har noe greie på litteratur, de skulle spurt meg. De beste barne og ungdomsbøkene som kom ut i 2005 var ... neida, bare kødda. Det er listepause på denne bloggen! )
Kan ha/ må ha/ bør ha i biblioteket deterjosomkjentikkemangebøkeravislandskeforfattere for barn og ungdom? Eller driter du deg helt ut hvis du kjøper denne boka til biblioteket ditt? Nei da! Boka er en stødig kangodthabok!

Stikk!

Siste hilsen fra sommeren; to insektstikk på halsen. Den statlige vampyren ville ikke ha blodet mitt i dag, bare på grunn av disse to små stikkene, så jeg måtte dra hjem med uforrettet sak. Dumt! Jeg hadde trengt en ny paraply. (Ikke rart det er blodmangel i dette landet!)

torsdag, september 28, 2006

Stygge ord og annen bannskap

Noen ganger er det all right å lese faglitteratur om barne- og ungdomsbøker for å få litt perspektiv. Kartet og terrenget er en ny fagbok fra Omnipax.

Sverre Henmo er for tida en av de beste norske forfatterne både når det gjelder barne- og ungdomslitteratur. Men i sin forøvrig interessante artikkel om det realistiske i norske barne- og ungdomsbøker kommer dette litt pussige avsnittet:
”Formidlere av barne- og ungdomsbøker, bibliotekarer og bokhandelansatte, reagerer ofte på banning i bøker. Selv om de alle sammen erkjenner det faktum at ungdom banner, er det en rådende oppfatning om at det ikke skal forekomme i bøkene”. (S 16).

Nei Henmo! Det er ikke oss! Lærerne derimot....

søndag, september 24, 2006

Matens tyranni

Morsomt om fedme
(Mere kommer men nå skal jeg bare gjøre unna linkearbeidet) (Ikke nok med at jeg linker fra en artikkel men jeg linker også tilbake igjen til den samme artikkelen. (Eller posten). Dette var hva vi kalte krysshenvisninger i kortkatalogenes dager, kanskje - sier kanskje- hvis jeg får det store nostaligikikket skal jeg blogge om alfabetisk emneregister og store Alf på Deichman! At disse html-formlene kan trylle på denne måten er en gåte for meg. Men det er vel av disse livets mysterier man bare må godta, og takke og ta i mot! Yeaaahh yeaaahh here we go! (Og så trøkker jeg bare på Publish Post og så kan hele verden lese det!) På tide å legge seg kanskje...

25/9 etter middag. (Hvor mange kalorier aner jeg ikke...)

Herregud! Tenk en ung jente på 19 år som veier 114 kg og bare spiser og spiser.
Dette kunne jo vært en nitrist bok. Men det er det ikke. Her er det masse humor og jentungen er skildret med mye selvironi (selvfølgelig) og dessuten verdighet! Selvfølgelig er det plagsomt å være feit, visst blir hun mobbet men hun tar igjen! Selv om hun innerst inne blir såret. Nei da, hun har ikke mange venner (bare en) og lyver for stemora som vil ha henne med på hytta til St Hans. Hun har kun ett talent; sangen. Forfatteren går ikke i dybden i problemene og det ordner seg jo svært så greit for vår heltinne. Også spisinga blir det mindre av uten at forfatteren går så veldig dypt inn i årsaken til forandringen. Men dette er en trivelig bok og Blenda kommer svært tydelig fram for oss. Boka er en jeg-fortelling og Blenda henvender seg flere ganger direkte til sine lesere. ”Som dere ser, jeg er høflig når det trengs” . ”Har jeg utelatt noe? Nå må jeg skynde meg for jeg skal snart på scenen. Vent litt... ” . Boka er kanskje litt lang men det gjør ingen ting.

Forlaget påstår at dette er forfatterens første bok på norsk. Et raskt søk i Deichmans bokbase viser noe annet. Forfatteren sier blant annet at hun ”vet aldrig hur böckerna ska sluta. Viktigt, annars blir man uttråkad. Jag måste också få en läsupplevelse. För någonstans i historien blir man inte bara den som skriver, man blir också den som läser. Gillar inte jag själv boken gör ingen annan det heller”. Og mere her.

Andre bøker som passer for ”nestenvoksen ungdom” i ”overgangsalderen” er En far av Stein Erik Lunde og Gutten til venstre av Sverre Henmo. Og de siste ungdomskrim-bøkene til Mats Wahl. Egentlig er det kommet ganske mange slike bøker i motsetning til i begynnelsen av min bibliotekarkarriere da dette var en type bøker vi etterlyste. Men det begynner jo å bli en stund siden.

Holdt på å glemme hvilken bok det gjelder: Blendas bekjennelser av Anita Eklund Lykull

Nok en fantasy

Hovedpersonen er en ung jente på ca 12 år. Broren er forsvunnet men mens alle andre har resignert har denne jenta fremdeles ikke gitt opp håpet om å finne ham. Handlingen er fra et fantasiland men det er svært lite som skiller dette landet fra vår egen verden. Så hvorfor? For å finne broren går vår heltinne inn i Fjellåndenes rike. Det går egentlig forbausende greit trass i alle rykter om hvor farlig det skal være der. (I grunnen underlig at ingen har prøvd å dra dit før denne jenta). Hun finner ikke broren i denne boka, men så er dette altså ifølge forlaget første bind i en triologi.

Hvorfor gir forlaget ut dette?
Ikke er det spennende.
(Alle spenningsmomenter faller helt i fisk.)
Ingenting som motiverer til å lese mer.
Ikke spesielt interessante person- eller miljøskildringer.
(Personene i Fjelåndenes rike snakker et gammeldags oppkonstruert språk og har på seg folkedraktliknende klær) .
Ikke er det spesielt underholdende.
Ikke er språket spesielt godt
Fantasi uten litterær magi.
Men : boka er neppe dårligere enn at den med stor sannsynlighet blir kjøpt inn av kulurrådet. (Boka er påmeldt.)
Men må vi ha det?
Er det en menneskerett å gi ut en bok hvert år? (I følge Deichmans base har forfatteren til nå skrevet 17 bøker).

Og boka jeg snakker om er denne boka av Anne Berit Asspås

fredag, september 22, 2006

Kjære Damm& sønn

Jeg viser til forlagskonkurranse, hvor dere etterlyser en god historie fra Norge, med mennesker som føles ekte og levende. Jeg mener å ha et godt konsept med mange utviklingsmuligheter!

Jeg foreslår en serie fra bygdemiljø. Ikke særlig originalt kanskje, men alle kommer jo opprinnelig fra bygda. Enten de vil eller ikke. Egentlig kommer vi jo fra trærne men så langt tilbake trenger vi ikke gå. Jeg tror det holder å begynne i 70-åra. Vi sender noen unge mennesker fra byen til en vestlandsbygd for å starte kollektiv. Dette blir det dramatikk av. Bygdedyret mot ungdommens naive idealisme.

Den kjære gammelprestens unge opprørske datter flytter inn i kollektivet. Og så tror jeg vi lar vi lar en ung og kjekk prest flytte til bygda etter at den kjære gammelpresten har satt et fiskebein i halsen og lidd en pinefull død. Nypresten forfører gammelprestens pur unge opprørske datter (den grabukken!) Sterke saker! For bare hør her: Vi lar jentungen bli gravid, og hun gjennomlider en svært vanskelig hjemmefødsel. Det vakre pikebarnet dør en pinefull død, men ungen overlever. Og denne jenta (akkurat som det kunne vært en gutt, haha jeg er vel ikke dum heller) vokser opp til å bli en skjønnhet, og så blir forsyne meg hun gravid også i svært så ung alder. Og så har vi en generasjonsserie i gang; og cliffhangerne hagler!

Hva skal de leve av på kollektivet? Sauer kanskje, det er jo allrighte dyr. Kollektivet er selvfølgelig sjølberga, de skal jo liksom være antimaterialister, og av sauene får de både tekstiler og mat. Men så får jo noen av disse tross alt ganske bortskjemte kidsa kløe av all ulla og da prøver de seg i stedet på bommullsdyrking. Hæ! Hva gir du meg? På Vestlandet! Men de har selvfølgelig forlest seg på Mao Tse Tung og i Kina er det bomull og ris som gjelder. Jaja – er ideen så dum forresten, det er jo ganske fuktig på Vestlandet og Golfstrømmen er jo ikke langt unna – forholdene kan være ideelle for bomull for alt det jeg veit. Hvis vi sier at dyrkinga går over all forventning - så må vi jo innføre noe intriger og dritt, alt kan jo ikke gå like greit for da er det jo ingen som gidder å lese det. Vi lar disse bakstreverske bøndene som blir skikkelig missunnelige slippe hele kubølingen løs på bomullsmarkene. Og disse urbaniserte grønnskollingene har jo kuskrekk, de er jo vettskremte for disse svære dyra, så de bare står der som passive tilskuere skjelvende av skrekk så da var det eventyret over.

Det neste de prøver på er pottdyrking. (Ganske vanlig på denne tida). De selger alt dopet med stor fortjeneste og investerer alle penga i vinproduksjon. (Slik som i den gørpopulære serien Falcon Crest på 80-tallet). De gir seg rett og slett druedyrkinga i vold.

Jeg tror dette er et spennende konsept, og at disse ideene har et utviklingspotensiale for en serie på opptil 50 bind. Noen ideer for progresjon kan være: nypresten får problemer med troen og ender opp som buddhist. Han danner et buddhistisk kloster finansiert av penger tjent på hasjdyrkinga. Noe han prøver å skjule til sannheten åpenbarer seg i bind 33 for eksempel. Kanskje dukker den nye Dalai Lama opp i bygda som uekte sønn av dattera til meieribestyreren? En utbrytergruppe av kollektivet danner gerilja oppe på fjellet og jobber for væpna revolusjon. Og som de fanatikerne de er sprenger de hele vinproduksjonen lufta, og så må man begynne på ny frisk, for eksempel at en av etterkommerne til gammelprestens vakre datter prøver seg på silkeproduksjon sammen med sønnen til meieribestyreren. (Altså han som hadde selveste Dalai Lama som nevø! Skikkelig fornemt!)

PS:
Kom på en ide til: Alle husker vel den sjarmerende sekten Children of god på 70-tallet. Hva hvis de for eksempel tok seg sesongarbeid under druetråkkeriet, og en av kollektivets mest innbitte ateister ble så lei av den falske salmesangen at han rett og slett kvalte et av medlemmene og puttet liket i vintønna! Og så kunne noen oppdage det da ganske gjennombalsamerte liket en gang på 2000-tallet. Altså en retrospektiv vri.

Oj jeg glemte tittel: Serien kan hete: Tilbake til naturen? Druenes vrede? Brennende kjærlighet? Bygd og by? Prestens datter? Kollektivet? Nei, det passer kanskje best som titler på enkeltbøkene. Jeg tenker vi kaller hele sulamitten for .... Hmmm... Hmmm... Hva med denne : Kugalskap! Nei, kanskje litt prosaisk; enn denne da: Kjærlighetens druer? Kjærlighetens fruktbarhet? Nei, kanskje heller : Gjærende kjærlighet. Eller Kjærligheten gjærer? Nå synes jeg at jeg begynner å nærme meg noe! Forresten dumt at tittelen ”Arvesynd” allerede er opptatt. Eller ”Klosterkrønike”.

(Puuhh jeg rakk fristen!)

torsdag, september 21, 2006

De 25 beste barnebøker

Siden jeg allerede hadde kommentert Dagbladets sommerføljetong; lista over de beste norske voksenbøker de siste 25 år syntes jeg at jeg også måtte kommentere Bokklubbens barnebokliste. Dette er jo tross alt en blogg med vekt på barnelitteratur. Thomas utfordret meg til å lage en egen, og her er den.
(Og stakkars de unga som ikke får tilegnet seg disse bøkene. De står i stor fare for å ende opp som ungdomskriminelle hele gjengen!)

NB: rekkefølgen er i alfabetisk orden, man er da bibliotekar!

1) H.C.Andersens eventyr for barn. Ta Andersen tilbake fra Disney!

2) Rune Belsvik må med: Dustefjerten og den store sommarferieturen.

3) Og denne klassikeren kommer vi ikke utenom: Alice i eventyrland av Lewis Carroll

4) Roald Dahl kommer man heller ikke utenom. Danny og fasanjakten er den beste filmen. Det mente også forfatteren selv. Men som bok velger jeg SVK.

5) Det suser i sivet av Kenneth Grahame

6) Hugo og Josefine av Maria Gripe.

7) Av Ragnar Hovland må jeg velge Hunden Alfred og Bjørnen Samuel forlet pappkartongen.

8) Av Grethe Haagenruds fantastiske selvbiografiske serie velger jeg den siste (5.) boka; Det gror i brent jord. Forbløffende bra av en forfatter som skriver fra sin egen barndom og attpå til fra krigen! Et dypdykk i barnesinnet. Den dama må ha elefanthukommelse.

9) Janosch: siden jeg ikke befatter meg med billedbøker lengre, tar jeg denne boka med tekster som også står på egne bein: (ja det gjør vel egentlig alle tekstene hans) : Dyreliv. God moral uten moral. (Ojoj for en dybde!).

10) Av The queen herself; Tove Jansson velger jeg Farlig midtsommer. Et herlig antiautoritært budskap, Snusmumrikken er en av barnelitteraturens største anarkister.

11) Ole Lund Kirkegaard: Vesle Virgil.

12) Irmelin sandmann Lilius har skrevet en fantastisk serie om Tulavall: Hele serien heter Fru Sola-triologien og første bok heter Gullkronsmuget. Eventyrlig fra fattigdommens dager. Fikk liten oppmerksomhet her til lands da den kom ut slutten av 70-åra. Enten det var det dårlige utstyret eller ”arkaisk” nynorsk!

13) Av Astrid Lindgren velger jeg to bøker : Emil fra Lønneberget

14) og Ronja Røverdatter

15) Det blåser på månen av Eric Linklater. En bok med et sterkt frihetsbudskap. (Bare en barnebok av denne forfatteren er oversatt til norsk! Synd og skam!

16) Eddiebøkene av Viveca Lärn er av nordens beste barnebøker. Jeg kan vel like godt velge den første; Eddie og Maxon Jaxon. Nei forresten, jeg velger Eddies hus som er en fantastisk god skildring av en tilbakesatt gutt. Dessuten skildrer hun den noe forsofne og surrete faren til Eddie og hans kamp mot alkoholen på en fremragende måte uten å løfte pekefingeren!

17) Smultringene av Robert McCloskey. Kom ut på norsk første gang i 1950 og kom ut på Bokklubbens barn i 80-åra.

18) Av Patricia MacLachlan tror jeg faktisk at jeg velger En mor til sommeren. (Fra gamle dager). Om å savne en mor, blant annet. Hvorfor jeg ikke heller valgte Morgendagens trollmann? Ja her var det hårfin konkurranse.

19) Ole Brumm av A A Milne
(Den finnes i flere oversettelser, skal du lese den for ungene dine må du bestemme deg en gang for alle for hvilken. )

20) Per Nilsson: Ikke som alle andre. Om en gutt som har aspergers syndrom. Skildrer også barns redsel for å være annerledes på en prima måte.

21) Arild Nyquist skal med. Ja, det blir kanskje Krokodillesang. Fin blanding av melankoli og humor. Unga liker det melankolske!

22) Sofie og Langemann av Els Pelgrom. Sofie skal faktisk dø. Fantastisk (og usentimental!) bok om livet og døden og hvordan alt henger sammen.

23) OK, da. Jeg tar også med Harry Potter av J R Rowling. Fantasy med humor.

24) Påsanbøkene av Vidar Sandbeck. Jeg tror jeg velger Kjære broder. Om slitet og fattigdommen i 20-åra skrevet både med humor og sosial harme.

25) Hva skal jeg ta av Ulf Starks bøker? Jeg tar sjansen på Min venn Percys magiske gymnastikksko. (Du fikk vel med deg dette fiffige ordspillet?)

Thomas har også laget en liste. Som man ser er det ett sammenfall når det gjelder tittel. Tre når det gjelder forfatter. Av dette kan man trekke den konklusjonen at litteratur ikke er barebare!

mandag, september 18, 2006

Flammeslukerne

David Almond har jeg et litt blandet forhold til. Det betyr at bøkene ikke er helt i min gate. Den første boka som kom ut på norsk het Gåten Skellig som handlet om en fallen engel (!)Han tar ofte utgangspunkt i engelsk virkelighet. Og så fletter han inn fantasi og mystikk og (stygg)romantiske ( nytt ord?) elementer. Men jeg liker som regel begynnelsen i bøkene hans best. Men det er meg. Jeg ser jo at det er bra litteratur. Så nå skal han få en ny sjanse.

Og jeg kan jo ikke bare ha bøker i biblioteket som jeg selv liker. Spesielt ikke siden jeg er den i landet som bestemmer hva blinde og lesehemmede barn og unge skal lese! Disse litt skumle realiteter skal jeg jammen blogge om en gang!

Mer kommer.I mellomtida kan du jo lese forlagsreklamen.

23/09
Og dette var den beste boka av forfatteren til nå.Rett og slett dritbra! (Unnskyld det litt uakademiske uttrykket!) Det historiske bakteppet er Cubakrisen i 1962. Og forfatteren får fram med all ønsket tydelighet redselen i befolkningen når det står på som verst.
Stedet er en liten landsby utenfor Newcastle, Keely Bay. Jeg-personen Bobby er en gutt på 12. Faren er alvorlig syk. Bobby har et godt hode og skal begynne på en autoritær skole i byen. Som en av de få fra arbeiderklassen. Flammeslukeren er en forsoffen fyr som aldri kom seg etter krigen og som livnærer seg på enkle triks og kunster. Og får stor betydning både for Bobby og hans venner. Andre ingredienser er kamp mot urett og undertrykkelse. Kjærlighet og solidaritet. Mykje lys og varme og joa visst er det romantisk men dette gikk rett i fletta på meg! Og det gode seirer. (Dette uttrykket har jeg brukt farlig mange ganger; men et søk i NLBs base viser til min store lettelse at jeg har brukt det bare tre ganger før når jeg har katalogisert b&u-bøker. (Til en orientering for alle i katalogiseringsbransjen: på NLB legger vi innholdsnotene i et søkbart felt, nemlig 520-feltet.))
Keely Bay er et imaginært sted, men forfatteren har vokst opp på et sted som likner og bor selv i Newcastle. Også hans far kjempet i Burma slik som faren til Bobby. Men i motsetning til Bobby hadde Almond en drøss med søsken.

Forfatteren var er selv født i 1951 og under Cubakrisen var han 11 år, ett år yngre enn hovedpersonen. Selv var jeg ni år Cubakrisen, husker ingenting (ble jeg skjermet?) men Kennedy var alltid den store helten og kommunister var noe fæle greier. (Men det ble da folk av meg og, eller hva veit nå jeg om det....)

Nok en dyrefabel fra Damm

Den siste svarte katten av den greske forfatteren Eugene Trivizas. En bok med et klart budskap som det står i forlagsreklamen. Originalspråket er gresk men boka er oversatt fra engelsk. (Tror ikke at det er derfor den blir så kjedelig).

Fortellingen er lagt i munnen på en litt rølpete og småfrekk svart bakgårdskatt, som fører an i kampen mot ondskapen. Landets regjeringen prøver å gjøre svarte katter til syndebukker for alt som er gæernt; arbeidsledighet, inflasjon, utenlandsgjeld you name it. Det er jo naturlig å tenke på jødeforfølgelser og sjefskurken i den norske oversettelsen heter for sikkerhets skyld Vidkun Brisling. (Her tar oversetteren seg litt store friheter spør du meg).

Vår helt er jo en kvikk kar men dette blir kjedelig skjønt intensjonene er de beste. En annen bok som likner og som kom ut på Damm i fjor er Alle fugler små av Clive Woodall. (Lang som et vondt år! )

En som derimot får til å skrive dyrefortellinger med budskap er Mikael Ende. Jeg tenker på Trylledrikken satanarkeolygenialkohodeløse.

(Nå er jo ikke jeg noen utpreget katteelsker, men tror ikke at det hadde hjulpet)
Bør man ha boka i biblioteket siden det finnes så få oversatte greske barnebokforfattere på norsk? Eller er det bare en kanha – bok? Men definitivt ingen ligg unna bok!

Men alle er ikke enige, skjønt Kjell Olav Jensen (barnebokkritikk.no) synes den var for tøff for barn

søndag, september 17, 2006

Så var det oss igjen da, Svingen

Gutten som gikk opp i røyk er en spenningsbok av Arne Svingen.
Rikmannsønnen Storm, ca 12, er ny i klassen. Faren rik, gir ham mye stash men bryr seg egentlig ikke? En lærer tar seg av Storm, de går seg bort i skogen, Storm forstuer foten, men læreren vet en del om overlevelse. Ganske spennende, boka minner litt om the Blair witch. (Minus det overnaturlige viser det seg etterhvert). Hvorfor er det ingen som finner dem, hvorfor vil ikke læreren at de skal tenne bål, hvorfor blir han så lenge borte når han skal slå lens, er det noen andre i nærheten? Hvem eller hva? OBS: MULIGENS EN SPOILER UNDERVEIS!!! Nå har Storm funnet ut at læreren har gitt seg ut for å være en han ikke er og at han har kidnappet Storm. Han har også en medhjelper og nå veit han at Storm veit. Og Storm veit at han veit. Ca 60 sider igjen, hva skjer? Og hvordan kommer forfatteren i land? Nå vert det spanande! Setter meg ut på verandaen og leser videre!

Jo da, boka kom i mål! Og slutten var overraskende nok. Akkurat slik vaskeseddelen lovte. Faren litt til overmål usannsynlig, men vi kjøper det! Og helt ”under huden” på hovedpersonen kommer vi vel heller ikke, men skitt au. En skikkelig spennende guttebok! Og det beste av Svingen til nå når det gjelder b&u! (V-bøkene kan jeg ikke uttale meg om).

Hiiii Hiii Heee heeeestebok!

Ikke mye å si om denne boka! På det jevne sånn i allefall ikke no’mer! Av ingrediensene; mor og far skilt, far ny kone, Sara føler at hun er i veien. Les heller Blå vår av Torill Eide som skriver om dette temaet på en atskillig bedre måte). Sara og mor flytter, ny mann til mor? Ny- litt teit?- venninne.

Men det er jo stallivet som tar mest plass – tross alt det er jo en hestebok. Sara sliter litt i starten, men det viser seg til slutt at hun er et hestetalent og de fæle dumme jentene som er veteraner i stallen kan bare passe seg, altså! Dummingene!

I skalaen skal ha i biblioteket, må ha, bør ha, kan ha, bør ikke ha, ikke utsett unga for dette mølet, vi kan da ikke være bekjente av å ha noe slikt så gir jeg boka karakteren J'oa!

Og boka heter Saras drøm. Forfatteren heter Pia Hagmar. Boka er oversatt av Åse Westberg. Språket litt flatt men er slettes ikke sikker på at det oversetteren. Omslaget selger sikkert. Og boka koster ikke mer enn hva halvliteren koster på Justisen!

En forsinket gratulasjonshilsen

IBBY Norge hadde jubileum på fredag. Dette ble feiret med brask og bram så derfor denne litt forsinka hilsenen på en doven søndag! IBBY har altså vært den gode barnelitteraturens voktere i 50 år, og flere bolde kvinner burde nevnes. (Nei, da, organisasjonen er jo ikke forbudt for menn heller men nå GIDDER jeg altså ikke dra fram de derre greiene der igjen!) Jeg nøyer meg med én kvinne:
Jo Tenfjord! The real queen! Hun kunnne dessverre ikke komme på festen men hun var med oss i ånden. Akkurat som Mummitrollets gode venn Snusmumriken i den store høstfesten i boka Trollmannens hatt. Ja mummitrollene kunne arrangere fester, de. Og mye mer generøse enn denne oppskrytte hagefestarrangøren! Men IBBY-festen var en bra fest! Ikke minst takket være barne- og ungdomsbibliotekaren på Ås folkebibliotek! Men – jeg skal aldri gå på nachspiel igjen – trur eg. (Hvordan fant sykkelen min veien hjem forresten, den sto jo der så fin og rett i sykkelstativet som vanlig den, den trofaste gamle traveren!)

Apropos åndsmennesker i barnebokens tjeneste : noen MÅ jo gjøre grovarbeidet også! Jeg var kasserer i 6 år i IBBY og ikke for å skryte altså : men jeg fikk kredit og debet til å stemme på øret; hver eneste gang! ER jeg god eller!

PS: Grunnet de omtalte begivenheter måtte jeg utsette lørdagsjoggeturen til i dag. På Bogstad gård var det sauens dag i dag. 10 kr for unga og kr. 20 for de voksne. (Men grisene kunne du se på gratis). Hva sier dyrebeskyttelsen? Låse inn alle sauene midt på blanke formiddan i september for å tjene penger på å vise dem fram! Sjefssøya Cruella de Ulla ler foraktelig!

lørdag, september 16, 2006

Dette må jeg mene noe om!

Det er min plikt! Dette er jo en blogg med barnelitteratur i fokus! Hele verden forventer det. I alle fall alle som kan norsk. For alt jeg veit så kan det jo hende at folk er i full gang med norskkurs andre steder i verden også, for å få med seg det siste på Elis lesebabbel. Jeg bare KAN ikke la være å kommentere Bokklubbens 25 beste barnekanon!

FYFAENFORENDUSTELISTEJOSTENGAARDERSATTVELBAREIJURYENFORÅKOMMEMEDPÅLISTA!OGEINARSSONNERVELBAREOPPTATTAVPENGASINEOGÅKJØPESEGENDAENFINEREBIL! OGSTAKKARSDEUNGASOMMÅLESEHEIDIKANDEIKKESLIPPEALLEDEDERREKLASSIKERNE!
OGNASJONALBIBLIOTEKARMOESKARSTENVEITDAVELIKKENOOMBARNELITTERATURMENFINTSKALDETVÆRE!
KUNNEDEIKKETATTMEDMARTHALOUISEELLERDRONNINGSONJAOGSÅFORDENDELENNÅRDETFØRSTSKULLEVÆRE

DESSUTENHARDAASTRIDLINDGRENSKREVETBEDREBØKERENNPIPPISOMVARDENFØRSTEHUNSKREIV!
SELVOMKANSKJEDETTEVARDENBESTEBOKAEINARSSONLIKTEDAHANVARBARNELLERHVAVEITJEG!
OGHVORFOR25BØKEER’EIKKEMENINGENATUNGASKALLESEFLERELELLER?
ELLERKANSKJEIKKEFORELDRASKAFÅLOVÅLESENOEANNETFØRDEHARLESTALLEDISSEBØKENEFORUNGASINE?
DAFÅRDEKANSKJEBARNEVERNETPÅNAKKEN

OGDESSUTEN: Så savner jeg Det blåser på månen av Eric Linclater. På Deichman finnes det bare 9 eksemplarer av denne boka. 3 er utlånt, derav en siden 2001 så den kan man vel bare glemme! Hvilken kødd er det som sitter på den mon tro! Dessuten kan barnebibliotekarene skjerpe seg! Få boka ut til folket!!!!

torsdag, september 14, 2006

Brillebrillebrilleslange

Jippi! Jeg har fått lesebriller! Og dævendøtte; nå kan jeg jo se det jeg leser! Oh shit! Står det så dårlig til med litteraturen nåtildags. Nå blir’ikke greit å værra forfatter asså! Hihihihi!!!

onsdag, september 13, 2006

Heimstaddiktning

Og nå er det Dan Turèll det gjelder. (Jada, jeg veit at jeg heller burde lese nye barne- og ungdomsbøker akkurat nå men INNIMELLOM leser jeg andre ting. Det er vel greit at jeg bevarer vettet og forstanden også).

Vangede billeder
kom ut i 1975. Da var Dan Turèll 29 år. Vangede ligger utenfor København og er et mer proletært strøk enn nabokommunen Gentofte, på andre siden av Gentofte Sø. I boka Onkel Danny fortæller skriver Dan blant annet om da han var mælkebud i Gentofte. Sist jeg bodde på Gentofte hotell hadde jeg tenkt å blogge litt om forfatteren, men siden jeg nå vet hvordan Dan så på sin nabokommune er jeg bare glad til. Dessuten kosta det 10 kr minuttet å bruke internett på hotellet.

Vangede billeder er en bok det svinger av, her bodde (bor?) en særdeles variert befolkning. Dessuten en utmerket innimellom andre bøker-bok siden den er ganske fragmentarisk oppbygd. Kommunen er svært stolt av sitt berømte bysbarn. Bare sjekk denne linken. Og derfra kan du klikke deg til enda mer Turell-stoff.

Og mer om boka kan du finne her.
Mitt eksemplar er en billigutgave fra 2005. Borgen forlag. Ellers er det bare krimbøkene til Dan Turèll som er oversatt til norsk.

Men kanskje passer boka best på dansk.

Har vi noe tilsvarende på norsk? Det nærmeste jeg kommer er Arild Nyqvist. Og han skriver fra Røa. Et kvarters gange fra min heimstad. Men dette kommer jeg tilbake til en gang.

søndag, september 10, 2006

Dritkjedelig fra Schibsted

En bok på billigsalg? Får Schibsted det de andre forlagene vraker? Bendel Sneip og dødskakerlakken av Ian Ogilvy er en bok med litt blanding av humor (ikke spesielt morsom) og skrekk og eventyr (ikke spesielt skummelt). Mer her. Typisk engelsk fortellertradisjon men det finnes altså bedre bøker i denne tradisjonen. (Og ikke bare Roald Dahl). Fort glemt!

Forfatteren er i følge Wikipedia en britisk film og TV-skuespiller. Det var han som erstattet Roger Moore i Helgenen-serien. Så da skal han liksom kunne skrive også? Det ser ut til at han har skrevet flere bøker om denne figuren. (På engelsk heter han Measle). Men dette er den første boka av forfatteren på norsk.

Omslaget er litt spesielt; irrgrønn plast (skulle tro det var en felthåndbok) og den vil antakelig skille seg en del ut fra andre bøker. For eksempel i bokhandelen.

Om ungene vil like det? Jammenforfaendetkandavelhende! Unger!

lørdag, september 09, 2006

9 september

I serien Slik musikk lages ikke lengre fyfaenfornodrittungdommenhørerpånåtildags
davardetnoeannetdajegvarung
har vi kommet til Otis Redding, som døde i en flyulykke 10 desember1967. Han ble født i 1941 og hadde blitt 65 år i dag. Da han døde var han 26 år gammel, altså like gammel som Buddy Holly ble. Klikker du på den offisielle hjemmesida får du høre denne sangen.

Dette er vel ikke akkurat den beste sangen av artisten, men unektelig den mest kjente. Her kan du downloade smakebiter på flere av sangene hans. William Bell laget denne sangen : A Tribute to a King etter at O.R. døde. Du kan høre på sangen her. (Og flere andre av DENNE fantastiske musikeren)

Merkelig forresten. To store musikere som hadde bursdag nesten samtidig og som begge døde i flyulykke bare 26 år gamle. Er september en dårlig måned for gode musikere? (Carola ble forresten 40 i går! Det kan man vel også trekke noen konklusjoner av!)

Nei da, dette er ikke blitt noen musikkblogg. Det er fremdeles en leseblogg med muligheter for sidesprang.

I dag var forresten blogspot utrolig grei. Kanskje jeg skulle benytte anledningen til å skrive livshistoria mi? Kødda....

torsdag, september 07, 2006

Heart beat

Buddy Holly hadde vært 70 år i dag, men han ble ikke eldre enn 26. Det er halvparten så gammel som jeg er nå minus (eller pluss?) ett år. (Her fikk jeg problemer med logikken) Buddy Holly døde i en småflyulykke i februar i 1959 etter et spilleoppdrag. I det samme flyet satt Ritchie Valens. Mer om dette kan du lese her. Ritchie Valens var også en fantastisk musiker og hans liv ble filmet i 1987. Med Lou Diamond Phillips i hovedrollen.

Det var Buddy Holly som skrev sangen Heart Beat. Blant andre. Det er kanskje ikke så mange som hører på Buddy Holly lengre? Verst for dem, for det svinger fremdeles bra av disse sangene. Også ypperlig følge på joggeturen hvis du driver med slike sysler, det spesielle soundet er både ledig og lett. Hvis du ikke tror meg, så hør sjæl! (Sånne download-greier er jammen en fin oppfinnelse!)

onsdag, september 06, 2006

Leseløve-serien

En stor kommersiell suksess! Hele den norske lærerstanden har lagt seg langflate for denne serien. Men det er ikke gull alt som brøler. (Denne formuleringen er jeg skikkelig stolt av altså). Andre alternativer :
Det er ikke løver alt som brøler!
Bedre med en løve i hånda enn ti på savannen!
En skikkelig løvebrøler! (Da mener jeg selvfølgelig en dårlig leseløve)
En god leseløve:
Løven brøler igjen!
Slutt å sløve; les en løve (Nå aspirerer jeg snart til jobb på markedsavdelingen hos Damm&sønn!)

”Leseløvene er lette å lese, med korte linjer og stor skrift. Bøkene passer for barn fra syv år som kan få oppleve gleden ved å lese en hel bok selv” sier forlaget selv. Nå er det ingenting som tilsier at det er lettere å lese store bokstaver, men antakelig er det motiverende. Faren er jo at enkelte siden må gjennom et avvenningsprogram for å kunne lese mindre typer. Hva med å lage en ny overgangsserie. Overgangsløver? Flinktilåleseløver? Flinktilålesemenkanbliendafllinkereløver? Skikkeligflinktilåleseløver?

Nå skal jeg gjøre et eksperiment. Kan disse bøkene brukes på svaksynte? Svaksynte bør ha en skriftstørrelse på rundt arial 22:
5 minutter seinere:
Har printet ut tekster på arial 20, 22 og 24 og fant ut at typene i en leseløve er LITT mindre enn arial 20. Det var dumt... (Dessuten er ikke typene arial men med seriffer).

Den første leseløven så dagens lys i 1987. (I følge Deichmans base). Ideen er adoptert fra Tyskland og noen av de samme bøkene er oversatt fra tyske leseløver. (Lesenløwe). Et søk i samme basen viser at det har kommet ca 250 bøker titler i denne serien. (Noen færre titler grunnet nyutgivelser). Har ikke giddet å fintelle).
Andre avarter eller utarter av serien er:
Klassikerløve (nå utgått, det ble ingen suksess med Tarjei Viken på løvespråket?)
Faktaløver
Fotballøver
Lydløver


Andre mulige varianter:
Høvleløver (Lærebøker i snekring).
Kjøreløver (Nettopp! Lærebøker i bilkjøring).
Sjøløver (Riktig! Lærebøker om svømming).
Seileløver
Danseløver (Sikkert populært!)
Sangløver
Kaninløver, katteløver, undulatløver, hundeløver, hesteløver... (Bøker om kjæledyr, altså)
Kjærlighetsløver


Eller hva med
Sløveløver
Snøvleløver
Støveløver
Støvleløver
Øreløver
(Stavekontrollen godtok alt unntatt ”øreløver” så jeg kan ikke være helt ute på jord... unnskyld savannen)
Hver mann sin løve! (Herreløver)
Og hver dame sin løve! (Dameløver)
OG kjønnsnøytrale løver. (Kjønnsløver)


Damm! Dere får ideene gratis!
Nok digresjoner! Jeg å pense meg inn på det saklige sporet igjen. Forresten, hva med
Sporløver (Yezz, riktig: Orientering - eller kanskje jaktbøker?).

Som jeg innledningsvis skriver noe om: Den litterære kvaliteten er høyst variabel. Men her er en løve som ikke trenger å gå å gjemme seg (i jungelen?) :
Kaptein Kråkes hevn av Eoin Colfer. En ganske spenstig og småmorsom liten sak av Artemis Fowl-forfatteren.
Hadde det bare ikke vært for illustrasjonene. De er rett og slett dårlige. Det er greit å tegne i en naivistisk stil, hvis du KAN tegne, men en naivistisk stil kan ikke skjule dårlige tegneferdigheter! Damm skulle da tjene såpass mye på Harry Potter at forlaget skulle ha råd til bedre illustratører. Eller bedre konsulenter.

En illustratør som behersker den naivistiske stilen er derimot Maria Jönsson som illustrerer Thomas Halling’s bøker. (Også leseløver)

mandag, september 04, 2006

Disneydassney

Pirates of Caribbean i bokform - for barn. Serien Jack Sparrow handler om Johnny Depp, nei unnskyld sjørøveren Jack Sparrow som 14-åring. Fremmelig allerede den gangen. Første bok i serien heter Stille før stormen og er skrevet av Rob Kidd. Boka er oversatt til norsk av .... ja hvor er navnet til oversetteren henne da... aha! Bortgjemt sammen med opplysninger om originaltittel, trykkested og alt det med liten skrift bak tittelbladet. Når Damm koster på seg Øystein Rosse på ”Skrekkens cirkus” – serien kunne de da ha funnet en bedre oversetter på denne serien også. En drittbok. Men en bedre oversetter kunne ha reddet boka. For den er ikke uten humor.

Jeg vil heller skrive litt om Johnny Depp, en gudbenådet skuespiller. Med rollen som Gilbert Grape som et mulig høydepunkt. Der spilte også Leonardo DiCapricio en av sitt livs beste roller, den psykisk utviklingshemmede og overaktive broren.

Johnny Depp har også jobbet sammen med Marlon Brando, en av de aller største. I filmen Don Juan var han både gammel, stygg og feit. Likevel spilte han fletta av selveste Johnny Depp. Det viser at de gamle er eldst og at fedme er ingen hindring. Og at skjønnhet er forgjengelig og at det er de indre verdier som teller.

søndag, september 03, 2006

Livet på SFO

August går i glemmeboka er skrevet av en dansk forfatter ved navn Erik Barfoed. Originalforlaget er Høst & Søn, hvor forfatteren jobbet som forlagsredaktør før han begynte som redaksjonssjef på danske Aschehoug. Boka kom ut på dansk i 2005, altså 4 år etter at han hadde sluttet på forlaget. Trekk hvilke konklusjoner du vil. Illustrasjoner og omslag av norske Thore Hansen, også i originalutgaven. Når et norsk forlag gir ut oversettelser er det grunn til å få forventninger.

• siden forlagene har hele ”verdenslitteraturen” å ta av når det gjelder oversettelser er det da mer å velge mellom.
• fordi en oversettelse er dyrere for forlaget enn originalutgivelse, dette fordi boka da ikke blir innkjøpt av kulturrået. Det betyr forhåpentlig at valget er godt begrunnet


Denne forfatteren lar to småttinger lete etter en kamerat som er gått i glemmeboka. Foreldrene har glemt å hente ham. Lederen av SFO tar det ikke så høytidelig, de har så mange barn at de kan da ikke holde styr på alle. De to guttene gjemmer seg bort under ”hentinga” og overnatter for å lete etter kameraten. Skumle ting skjer... mer kommer. Å skrive spennende bøker for og om alderen 6+ er krevende, jeg griper til boken med beven og forventning!

Er boka fantastisk, ekstatisk god/ tjaaa ikke så verst/ unødvendig oversettelse?

Mer kommer... Antakelig i dag, bare sjekk den værmeldinga

Forfatterens prosjekt er som han selv sier i intervjuet (Klikk på navnet) å skrive om vennskap, hvor viktig det er å stille opp for venner og det å bli glemt. Noe som alle barn frykter. Men det skal mere til enn selv de beste intensjoner for å skrive en god bok.

På beste Narnia-vis går våre to helter gjennom et skap (bøttekott) for å redde kameraten og møter matboksmonstre, skuffeklaprende kommoder og borteherskeren i krokodilleham. Geografien består blant annet av glemselens flod og en sørgeslette befolket av døde. Prosjektet er godt ment men noe overforklarende. Og litt tungt på labben. En ikke helt nødvendig oversettelse med andre ord. Det finnes bedre alternativer. Mio min Mio for eksempel men det var jo litt rått parti, da!

Den vanskelige småbarnsjangeren

Småbarnsbøker (det som i norsk bibliotekspråk kalles b-bøker) er en vanskelig sjanger. Noen av årsakene til dette kan være:
• At forfatteren MÅ forenkle eller adaptere (for å vise at jeg også behersker slike vanskelige ord), slik at små barn skjønner det
• Forfatteren kan ikke bare drite i målgruppa, skrive på med freidig mot og håpe at noen der ute vil like boka.
• Kan det være et poeng at det er vanskeligere for den voksne leser å huske tilbake til barndommen, mens den intense ungdomstida er mye nærmere?
• At småunger ikke nødvendigvis har den handlefriheten som ungdom har. De lever under noe mer kontrollerte former for å si det slik. Det kan derfor være vanskelig å skrive interessant og fengende om en slik hverdag.
• Det er mye kjedelig ”b-bøker” og jeg veit at også enkelte forlagsredaktører har slitt med sjangeren.

Her kommer eksempler på noen som har fått det til:
• Viveca Lärn (før Sundwall) med bøkene om Eddie og Mimmi og alle de andre. Hun kan skrive om alvorlige problemer som omsorgssvikt og alkoholisme uten at det blir pedagogisk og belærende. Og særdeles levende og sjarmerende persongallleri. We love them!
• Tzatsikibøkene av Moni Brännström , men de er ikke så gode som Viveca Lärn’s.
• Kim Fupz Aakeson (Det spenstige språket gjør også bøkene til en lise å lese høyt for foreldrene)
• Ikke glem Ikkje gløym å klappe katten av Rønnaug Kleiva. Skikkelig spenstig om søskensjalusi.
• Hmmm tenke tenke, det var da flere jeg hadde i tankene... JO! NÅ kom jeg på det : Lillebror og Bamse og Lillebror og Betty av Jujja og Thomas Wieslander. (De som også har skrevet Mamma-mø-bøkene). Lillebror er 6 år, hjemmeværende mamma, små hverdagslige hendelser - som dette forfatterparet ved et mirakel klarer å løfte opp fra hverdagstrivialitetene med humor og varme.
• Anne Cath Vestly (før 1970, jeg vil ikke skrive noe om det som har kommet etterpå). Hun ga den norske barnelitteraturen en sårt tiltrengt fornyelse. Hun skriver fra barnets ståsted og ikke ovenfra og ned, og hun tok opp temaer som til da hadde vært tabu; søskensjalusi og sannheten om hvordan barna kom til. Altså ikke med storken.

To norske forfattere som skriver om sin egen barndom kommer her:
• Vidar Sandbeck (Påsanbøkene fra de harde 30 åra i hedemark)
• Grete Haagenruds fem bøker fra andre verdenskrigen. Portrettet av Sofie er særdeles levende
De hadde/ har en forbløffende hukommelse!

Nei da, jeg har ikke glemt Ole Brumm, Det suser i sivet, Kurt-bøkene av Erlend Loe, Dustefjert-bøkene etc men det jeg var mest opptatt av nå var altså bøker om småbarn sånn ca 5 til 9 år.

Jasså! Har jeg glemt noen syns du! Kommentar feltet står til din disposisjon! Du trenger ikke være blogger for å kommentere.

lørdag, september 02, 2006

2 september

og muligens sesongens siste bad. Hvis ingen av denne bloggens lesere utfordrer meg! Begivenheten fant sted ved Østernvann, som er en vakker sjø i Bærumsmarka. Dessverre er det en skytebane i nærheten som ødelegger noe av idyllen.

Høsten er kommet og da kan jeg anbefale den vakre sangen Høst av Bjørn Afzelius. Han ble ikke mer enn 52 år gammel. (1947 – 1999). Det er ett år yngre enn jeg er nå. Teksten er kanskje ikke av hans beste, men prøv å få tak på musikken. Ypperlig til enhver joggetur i høstmørket.

September får meg til å tenke på en sang av Nina Simone. Den heter One september day. Hvis du er nysgjerrig på hvordan den låta høres ut kan den lastes ned her. Her finner du også flere andre av denne fantastiske sangerinnens sanger.

Jeg burde vel ha anbefalt noen høstbøker også men kommer ikke på en eneste en her jeg sitter. Men bare vent til november...
Men et dikt skal du få. Jeg tenker det blir Høst av Arild Nyqyuist:
(Et søk i diktbasen på Deichman viser at det finnes 150 norske dikt med tittelen Høst. Bare se sjæl! I denne basen kan du søke på tittel og førstelinje, men du får jo ikke hele diktet. Var litt frista til å legge ut diktet Høst av Rudolf Nilsen også. Førstelinjen er Rognen staar med røde faner). Men siden jeg er så glad i myrer velger jeg altså Arild’s. (Nå gjør jeg noe ulovlig igjen, lurer på om jeg kommer i fengsel snart? Hvis det blir en lang bloggepause så er DET en mulig årsak).

HØST
På en myr
to gamle strå
holder omkring hverandre
vil ikke dø alene.


Fra Feriehuset i september (1975)

3/09
Sjekka Deichmans diktbase i dag. Den er ikke operativ akkurat nå. Så det er ikke meg...)

fredag, september 01, 2006

En forfatter jeg liker godt

er Hans Sande. Han har nettopp kommet ut med en ny bok på Damm forlag. Svart kalv @ kvit snø.
Dette skulle være det meste av forfatterens utgivelse. Han er en Gyldendalforfatter men har også gitt ut bøker på andre forlag. I det siste på Damm.
Mer om forfatteren her
Han har også fått masse priser (litt ned på denne siden)

Han har vel også skrevet noen ikke fullt så vellykka bøker men skal man score må man også tørre å bomme! Forfatteren har dessuten levert mange gode tekster til billedbøker. Når det gjelder billedbøker er det ofte teksten som er det svakeste leddet. Det er lettere å finne gode illustrasjoner, mens det å skrive en god tekst krever mer presisjon.

Dette er en forfatter som både er blitt priset og riset:

Første bok ut var Lita grøn grasbok (Samlaget 1972) under psovdonymet Rasmus Lie. Kulturrådet ville ikke gi produksjonstøtte til boka, ikke fordi den var dårlig men på grunn av dette diktet:
Lille Fille Sprett
som aldri åt seg mett
Stal seg ei kake
Frå fru Pengerud sitt nett


Lille Fille Sprett
som aldri åt seg mett
blei kasta i fengsel
og fekk gnage på eit spett

Herr Nixon President
Som alltid åt seg mett
Bomba eit land
Han aldri hadde sett


Herr Nixon President
som alltid åt seg mett
fekk tusen digre kaker
Fordi han aldri hadde rett


(Nå gjør jeg noe ulovlig, jeg skriver diktet ned i sin helhet uten å be om tillatelse, jeg burde egentlig ha ventet i 70 år etter utgivelsen; til 2042. Da er jeg 89 år).
Kulturrådets begrunnelse var ”når det gjelder små barn må vi i mange forhold opptre som formyndere” (kilde : Norsk barnelitteraturhistorie, Samlaget, 1997).

Akkurat 10 år seinere kom boka Fiskepuddingen Pim ut. Den ble også så vidt jeg husker nullet. Kanskje ikke så rart. Forfatteren beskriver blant annet et samleie mellom to fiskepuddinger. Dette kan bidra til å gi barn en helt feilaktig naturforståelse. (Det var den firkanta typen og ikke den runde).

Svart kalv@ kvit snø
er en E-postroman mellom en kalv som har rømt fra fjøset fordi han har oppdaget at det skjer skumle ting på garden. Mora er fortvilet, sint og bekymret, men kalven foretrekker friheten foran tryggheten i fjøset (den relative må man vel si). Det er også en roman om forhold mor - sønn og antakelig en oppvekstroman.
Mødre vil kjenne seg igjen i denne boka, og sønner antakelig sine mødre. Og kjenne seg igjen i sitt ambivalente forhold til disse. Boka skriver også om hvordan kyra er blitt frarøvet sitt seksualliv.

Hvordan kuer kan sende E-post? Er det trådløs internett på fjellet? Eller internettcafe? Og hvordan går det når skrivefoten lirker seg mellom R. og T.? Tjaaaa Nå er jo ikke dette en håndbok om kuer akkurat!

Boka slutter som den må. Akkurat slik denne boka slutter.