Ungdomsskolen er ingen idyll. Akkurat som om noen hadde trodd noe annet. Men kan det være så ille som i "Alt jeg ser er sant"? Ja, det kan det nok. Forfatteren gir konsise portretter av flere elever i en 9. Klasse ”et sted i Norge”. Også læreren får vi en god beskrivelse av og som alle veit : vis meg hvem som er læreren din så veit jeg hvordan klassen din er. En bra debut. Ikke er den så lang heller.
Noen som likner : Hvis det ikke skulle holde med én klassebok, så anbefaler jeg denne boka av denne forfatteren. Som har mer varme men så er jo også forfatteren selv lærer – antakelig av den typen du kan håpe akkurat dine barn får. (Ingen av bøkene er for tida utlånt, bortsett fra de som ligger og slenger i et klassebibliotek da. De fleste føler kanskje at det er nok med den klassen man selv er medlem av?)
Gyldendal : på tide å oppdatere bildet. Dessuten var det litt plundrete å finne fram til forfatteren, men dere klarer ikke å lure meg! Og Cappelen : hvorfor har ikke dere noen bilder av Marit Reiersgård Bredesen. Hun kan da ikke være så stygg?
PS: En gang jobbet jeg på skoleavdelingen på Deichman og plukket klassebiblioteker an mass. Til noen elever jeg aldri hadde møtt. Og uten å ane hvordan bøkene ble brukt. Eller om de i det hele tatt ble brukt. Ble bokpakka fra Deichman åpnet foran tindrende barneøyne eller ble de bare liggende å slenge i ei hylle bakerst i klasserommet? Hendte det noen gang at noen åpna ei bok? Dette veit vi svært lite om. Jeg sier som Leonard Cohen i denne sangen : Alle the useless things my hands have done. (Skjønt han hadde jo helt andre ting enn klassebibliotek i tankene!)
for én dag siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar