Stig Claeson ska vi inte glömma!

Jeg må dessverre ta farvel med Stig Claesson for en stund, siden andre bøker trenger seg på. Henrietta ska du också glömma (fra 1977) er den tredje boka i en triologi om Sverige. Den første er Vem älskar Yngve Frej (blogget om før) og den andre er På palmblad och rosor som jeg (ennå) ikke har lest.

Boka gir meg av en eller annen grunn assosiasjoner til Det suser i Sivet:

• Oversvømmelsen
• Greven (Tilsvarer Grevlingen i Det suser i sivet) er av det folkelige og sjenerøse slaget, samtidig som han har pondus.
• Den deprimerte Gotthard som flytter inn til
• hovedpersonen, Gustav Rune Petterson; innehaver av en porrshow men akkurat det har jo ingen relevans til nevnte barnebokklassiker. Derimot flytter Vann Rotte hjem til Mold Varp i Grahames bok og husker jeg ikke feil var det en oversvømmelse også. Og begge bøkene starter med våropprydning, i Gustav Rune Pettersons tilfelle går det hardt utover pinnsoffan.

  ”I går slog jag sönder den förbannade gamla pinnsoffan”

  Henrietta ska du också glömma handler også om å gå og lengte etter våren. Og tvilen om den i det hele tatt kommer. Så dette er en fin bok å lese akkurat nå

Det er i det hele tatt en sann fryd å lese ”Slas” bøker;

• De har en sympatisk lengde; under 200 sider,
• Enkelt språk men med dybde og mye å finne ”mellom linjene”,
• En kresen stil (Virker som hver setning er skrevet med omhu)
• uten å bli kvasiintellektuelt eller affektert.
• En fin og lun stemning
• Trivelige personer med egenart. Personene i alle de bøkene har mye til felles; de fleste litt utenom det vanlige, flere litt forsofne og mange sliter med sitt. Og forfatteren viser stor sympati med dem alle.

Men nå tar vi farvel med den svenska landsbygden för ett tag, og hva skulle passe bedre som avskjedssang en Frödings vakre bondsång : Det är dans borti vägen om lördagsnatten. Også fra en svunnen tid. Her framført av den legendariske Zarah Leander i duett med Sven - Erik Magnusson! Sistnevnte med litt lengre hår enn da han slo gjennom med denne gruppa!

Nå er vel ikke svenskenes store diva den som først og fremst blir forbundet med gårdsdrift, men hvordan man enn snur og vender på det stammer vi jo alle fra bønder. Også i Norge er den gamle bondekulturen på retrett minsann, her en aldri så liten billedreportasje fra en fjellbygd i Ottadalen som jeg i all beskjedenhet har laget selv.

PS:

• Denne boka ble skrevet før tekstbehandlingen ble oppfunnet
• Det betyr at forfatteren måtte forholde seg til teksten på en helt annen måte.
• Jeg antar at når en forfatter må renskrive manuset på en klapremaskin får han/ hun et nærmere forhold til teksten og blir mer bevisst på hva som var verdt bryderiet å ta med i det endelige manuset.
• Og forfatteren oppdager at det ikke det er nødvendig å tvære ut påfunn og bagateller over flerfoldige sider som hvordan man skal forflytte seg på et furugolv for eksempel.

PS 2:
Leste nettopp i et intervju med Ismail Kadare at han skriver bøkene sine for hånd! Og hans bøker er jo heller ikke så omfangsrike. HVIS en forfatter MÅ breie seg utover hundrevis av sider bør det kunne forsvares litterært!