torsdag, mai 08, 2008

Av det litt klaustrofobiske slaget

Boka heter Tingen og kan minne om en litt dyster tegneserie eller kanskje heller dataspill. I hvert fall er det så mye voldsscener at hadde det vært på et barnebokmøte i 70 - 80 – åra hadde vi vært rystet. Toleransegrensa for vold i ungdomsbøkene er som kjent heva noen hakk siden da.

De som er med er blant annet:
  • Robert, 16 år, fosterbarn, under en operasjon oppdages det at han innvendig ikke akkurat er som folk flest. Hva er han? Hvem er han? Hvor kommer han fra? På sykehuset er det noen
  • mystiske menn med pistoler som viser en ekstrem interesse for Robert. Hvorfor? Hva vil de med ham? Og så har vi
  • Eddie, vakker, kriminell, drikker og røyker hasj i store mengder, og er mer enn normalt datakompetent.
Boka består av en evig flukt og jakt etter egen (Roberts ) identitet. Kan minne litt om Jason Bourne , altså bortsett fra noe uvanlige indre organer.

Så en ***SPOILER*** av verste sort! ADVARSEL! ADVARSEL! Slutten ikke spesielt happy men det spesielle er at vi ikke får vite den egentlig sannheten om Robert. Og da MÅ jeg bare stille meg spørsmålet : er dette fair overfor unge lesere? Men kommer det en fortsettelse, kanskje.

Og selvfølgelig, hadde jeg nær sagt, har forfatteren fått haugevis med priser.
Noen andre av mine om ikke utallige så i hvert fall en del lesere som har lest denne boka?

2 kommentarer:

Thomas Brevik sa...

Nå overrasker du meg Eli! Jeg hadde ikke trodd at du var en tilhenger av lykkelige slutter i barne- og ungdomsbøker. Jeg husker fremdeles best de bøkene som enten sluttet ulykkelig eller så åpne at jeg bare MÅTTE dikte videre for å få en slutt jeg likte selv. Tror det er OK å utfordre leserene på alle nivå med både ulykkelige slutter og vanskelige tema. Litteraturen reflekterer vel verden rundt på godt og vondt, og denne boka er vel et aspekt av den tiden vi lever i. Tror jeg...

elis lesebabbel sa...

Nei men i alle : har jeg vært SÅ uklar! Nei lykkelige slutter i barne- og ungdomsbøker er da noe dritt, haha ! Men problemet var ikke at slutten ikke var lykkelig men at man faktisk ikke fikk vite hva det var som var så spesielt med Robert og da følte i hvert fall jeg meg litt snytt!