tirsdag, oktober 14, 2008

Kunsten å være inder

Iqbal og den svarte Pierrot av den dansk – indiske forfatteren Manu Sareen er en trivelig stemningsrapport fra Nørrebro. Hvor forfatteren selv har bodd. I fokus en indisk familie, faren en litt komisk figur skildret med overbærenhet og glimt i øye, en litt gammeldags patriarkalsk type som helst ser sin datter tvangs... – unnskyld bortgiftet til en passende ung mann.

Jegpersonen er ”en annengenerasjons-innvandrergutt med ikke-dansk etnisk bakgrunn”, altså sønnen i familien, en stor del av handlingen går ut på at familien drar på campingferie ”for å vise danskene at de er i stand til å dra på campingferie i Danmark” men far har jo litt spesielle oppfatninger om denne nordiske ferieformen. Vi ler med familien og ikke av. Og selvfølgelig har forfatteren også noe på hjertet uten at det blir påtrengende. Og - i tilfelle noen lurer - overføringsverdi til norske forhold.

Gidder ikke å ramse opp noe persongalleri denne gangen men det er mange gode typer og morsomme replikker og situasjoner. Fra alle nasjonaliteter. Handlingen er ellevill, kanskje litt over styr til tider, og – sikkert tilsiktet – helt på sida av det realistiske. Slik kan den minne en god del om Bertrand-serien til landsmannen Bjarne Reuter fra slutten av 70 – åra, men når kanskje ikke helt opp. Det skal da også en del til. Onkelen Rafig , som fikser og trikser på grensa og vel så det av det lovlige kan jo også minne en del om den halvkriminelle onkelen til Anders og brødrene i Reuters serie.

Apropos Bjarne Reuter, den siste boka av denne forfatteren som er oversatt til norsk er ”røverromanen” Prins Faisals Ring, en fantastisk eventyrbok. (På dansk i 2000) Siden har han skrevet 9 bøker til. En av de beste bøkene er muligens den triologien som begynner med Busters verden. Den skal jeg jammen lese på nytt en dag. Serien er også filmet og det samme er Guttene fra Sankt Petri. En fantastisk god film.

Tilbake til Manu Sareen. Han er en engasjert politiker på venstresida , noe denne hjemmesida skulle vise. Det finnes forresten enda en bok om vår venn Iqbal og vi får håpe at vi også den blir oversatt. Og så kan vi jo bare sitte her på Bjerget og vente på den norske ”barne og ungdomsinnvandrerromanen”. Den kommer nok.

Til slutt en youtube-video igjen som viser hvem jeg har stjålet headingen av.

PS :
Si meg Gyldendal, denne web-sida deres er et helvete å søke på. Eller har dere ennå ikke lagt ut denne boka på websida?

PS 2: Aporops Nørrebro ... NB: de som er lei av all mimringa på denne bloggen kan egentlig slutte å lese her , men i 1977 bodde jeg en uke på Titan Sleep in i Tagensvej. (Antakelig nedlagt nå). Ikke langt unna var Den sorte firkant, antakelig revet nå. Jeg var på Kvinnefestival i Fælledparken hvor jeg blant annet hørte den fantastiske Lone Kellermand for første gang. Her et youtubeklipp fra 1982, ser ut som det har vært et reportoirskifte på disse fem åra. Kanskje ikke dansk musikk på sitt aller beste, men sjarmerende nok. Dessverre fant jeg ingen youtube-klipp av den fantastiske teaterrockegruppa Jomfru Ane. Får vel trøste meg med den gamle vinylplata mi.

PS 3 :Det var forresten en Kvinnefestival i Norge også i 1979 (på Kalvøya) men den husker jeg ingen ting fra. Bortsett fra at Savage Rose opptrådte. DETTE er dansk musikk på sitt beste. Den beste nordiske rockegruppa noensinne! Regner med at de blant annet framførte den fantastiske "Solen var også din". Dessverre ikke lagt ut på YouTube.

Et aller siste PS : Danskene var forbilledlige på sleep ins i 70 - åra! Ingen sak å være fattig turist i Danmark den gangen! HVIS noen skulle skrive en bok om sleep ins i København i de hine hårde dage : jeg har noen bilder. I sort hvitt. Men det er det sikkert andre som har også!

Og enda et PS: Fy søren! Nå kom jeg til å tenke på den festen ETTER festivalen i Fælledparken! Det var en morsom fest. For å si det mildt. Kan vel bare konkludere med at Danmark ikke lengre er hva det var og det kan man vel si om det meste. Og med denne kryptiske meldingen er kanskje det smarteste jeg kan gjøre nå å trøkke på "PUBLISER INNLEGG" før jeg blir tvangsinnlagt på gamlehjemmet. Som sagt så gjort!

2 kommentarer:

Kari Folvik sa...

Hei Eli!

Men eg hugsar kvinnefestivalen på Kalvøya i 1979! Eg reiste frå Trondhem i eins ærend for å vera der og er avbilda med bar overkropp og flagrande hår diggande Anisette, Anne Grete Preus og Julie Felix! Eg fekk lov å overnatte på golvet på kvinneverkstaden Sfinxa (i Tordenskjolds gate?)Ja, det var tider... Hedningesamfunnet var forresten sterkt til stades på festivalen i form av ei vandrande kirke ( noko blasfemisk..

elis lesebabbel sa...

Hei Kari! Hyggelig med en hilsen fra deg igjen!
Takk for at du satte mine små grå i gang! Ja jeg husker da Julie Felix. som sang blowing in the wind. (I 1979 (!))

Kvinneverkstedet Sfinxa tror jeg lå i Teatergata på den tida (???) men ble siden fløtta til Rådhusgata 2 (i Kvinnehuset). Før en viss mann satt fyr på hele greia! (Fy skam meg det der burde jeg ikke ha skrevet!)

Jeg husker også at jeg irriterte meg mektig over at det var så mange menn involvert i den norske kvinnefestivalen mens den danske var dominert av kvinner. Og altså var en ordentlig KVINNEfestival!

Men nå husker jeg ikke mer. Har tross alt vært på seminar i helga!

Hehe : det bildet hadde vært morsomt å sett!