Hvem skjøt Andy Warhol?

Og da er det Valerie Solanas vi snakker om. Litt på svensk her.

• Hun som skjøt Andy Warhol i 1968. (Så han ble livsvarig skadet)
• Hun som skrev SCUM-manifestet . (Society For Cutting up Men). Originalen her. Og som det kommer fram : menn er egentlig ikke så mye tess. Ganske overflødige skapninger.
• Misbrukt av sin far, forsømt av sin mor, begavet psykologistudent, gateprostituert, feminist, narkoman, forfatter, psykiatrisk pasient, fengselsfange.
• Og endte til slutt sine dager på et nedslitt hotellrom i horestrøket i San Fransisco i 1988.

Og da skjønner sikkert alle at det er denne boka jeg endelig blogger om. Som heter Drömfakulteten og er skrevet av Sara Stridsberg som fikk Nordisk råds litteraturpris for boka.

Sara er jo bare 33 år gammel men ble oppmerksom på Valerie da hun oppdaget SCUM-manifestet i en bokhandel og som hun siden oversatte til svensk.

Hvordan skriver man om en person som det vites så lite om? Altså bortsett SCUM-manifestet og at hun skjøt Andy Warhol? Forfatteren dikter seg inn som ”berättaren” på hotellrommet og har samtaler med den døende Valerie.
(Og andre samtaler mellom Valerie og ”Silkepojken”, Valerie og kjæresten Cosmogirl, Valerie og Andy, Valerie og psykologen, fra rettsalen etc.)
Vi er med Valerie fra barndom til hun dør på hotellrommet i Tenderloin District. Forfatteren holder ingen avstand til hovedpersonen, hun skriver med høy temperatur og innlevelse. Og medfølelse. Ikke gjør det, Valerie! Ikke ødelegg livet ditt!

”Hon sköt Andy Warhol på en gata i New York 1968.– Det är det ögonblicket jag försöker fånga”

sier forfatteren i dette intervjuet i Aftonbladet

Biografiske romaner kan være problematiske. Hva er sant og hva er oppdiktet. I Drömfakulteten kommer det klart fram hva som er diktning.

”Mitt syfte var inte at ge en ny bild av henne. Romanen handlar om andra saker, om vad lögner är, och vad berättande är!”

Intervju i Svenska Dagbladet

Aftenposten skriver at ”det hele er formidlet i et frenetisk, ekspresjonistisk og eksplosivt språk. Denne historien kunne vanskelig ha vært skrevet mer effektivt". (Hvor får du det fra, Stemland? Men det ER ikke enkelt å skrive om litteratur! )
Dagsavisen mener at ”teksten kan til tider også preges av det melodramatiske”. Mens Dagbladet sier at akkurat det melodramatiske ”unngår Stridsberg i denne poetiske fiksjonen”. Og denne leseren slukte altså alt rått og kan ikke huske å ha lest noen bedre romaner på aldri så lenge!

Dette er ingen lineær fortelling, handlinga hopper fram og tilbake i tid men folkens : det er ikke vanskelig å følge med. Vi får også et krast samtidsbilde av USA. At det bare går an å lage så mye poesi av så mye elendighet, og at så mye lidelse kan gi så mye leseglede!

PS : Visste DU at hennes liv og spesielt begivenhetene rundt skuddet er filmet?

PS 2: På dette bildet (samme som i mitt eksemplar av boka) stirrer forfatteren litt grunnende på oss? Nesten litt misbilligende? Ikke akkurat noe som selger boka? ER hun litt Valerie på dette bildet? Slik som jeg selv ble da JEG leste boka? (Intervjuene gir et litt annet bilde av forfatteren.) Frisyren er kanskje litt utrendy(?) med pistrefletter og avhugget lugg men kledelig.

PS til forrige PS (PS 2 b): Altså jeg veit hvordan man legger ut bilder på bloggen men denne bloggen skal holdes billedløs! (Men denne gangen holdt det hardt å være fanatiker!)

PS 3: Valerie er født 9 april og hadde altså vært 71 år akkurat i dag.

PS 4: Deichman : skjerp dere : det er 52 på venteliste på den svenske tittelen (foreløpig ikke oversatt til norsk) og dere har bare bestilt 2 ekstra eksemplarer i tilegg til det ene dere har!