Før og nåfortida

Her følger en kort og konsis ungdomslitteraturhistorie:
I 70 åra åpna verden seg, og tidligere tabuer kunne brytes! Yeaahhh! Klassekamp, kvinnekamp, homokamp etc. Ungdomslitteraturen har i stor grad siden vært en gjenspeiling av det samfunnet vi lever i.
Før var mor og far og kjernefamilien uangripelige. Dårlige voksenpersoner var bare bipersoner.
Noen kalte 70-åras litteratur for ”skilmisselitteratur” (Litt misvisende : Et søk på Deichman viser at det i perioden 1970 til 1980 kom ut tre norske bøker om skilsmisse som kan kalles ungdomsbøker).
Andre temaer som ble tillatt var alkoholiserte foreldre, psyksisk syke foreldre, narkotika, sex, homofili, arbeidsløshet, uønskede svangerskap blant unge, etc etc. I dagens ungdomslitteratur er skilsmissene unnagjort og problematikken dreier seg mer om nye familierelasjoner, steforeldre etc.
Første ungdomsboka om incest kom for resten ut i 1987. (Abby min elskede)
Når sosialrealismen ble forslitt, og gikk på tomgang kom fantasybølgen og den har som kjent rulla litt fram og tilbake til den reneste tusmanien. (Kanskje på tide å ta en pause igjen mens vi venter på neste Harry Potter-bok).

Temaene er ikke så annerledes i dagens ungdomslitteratur, fremdeles er ungdomsbøkene en gjenspeiling av det samfunnet vi lever i. Og har stort sett en sosialrealistisk ramme. Forskjellene er blant annet disse:
Bøkene er blitt lengre
Bøkene er mer komplekse, ikke alltid like klare skiller mellom ungdomsbok/ voksenbok
Slutten er blitt mer åpen, problemløsninga er ikke alltid like åpenbar
Men en god forfatter er alltid en god forfatter!
70-åras beste ungdomsbokforfattere er
Max Lundgren
Harry Kullman
Jeg kommer i alle fall ikke på noen flere...Om de tåler en nyutgivelse er et HELT annet spørsmål..